Flere hårnappere her inne? Trikotillomani

[AnonymBruker]

Jeg sliter med en lidelse som kaller trikotillomani, altså jeg napper ut håret mitt på hodet. det er en form for mangel på impulskontroll og er et veldig sårt tema for mange. Jeg vil dermed lage denne tråden slik at vi som sliter med dette kan dele tips og råd og støtte hverandre gjennom denne lidelsen.

Jeg kan jo begynne å snakke om meg selv så kan de som ønsker fortsette med sin historie om denne lidelsen

Jeg har hatt denne lidelsen så lenge jeg kan huske, mamma fant store klaser av hår fra meg over hele huset da jeg var mindre men hun viste ikke at det fantes en diagnose for det. Jeg napper sånn ca midt på hodet, fordi det er sånne tykke og grove hår dær som er deilig å nappe ut. Jeg vet akkurat vilke hår som vil være gode å nappe og vilke som ikke gir meg noe som helst å nappe ut. Jeg vet om flere som spiser håret sitt men jeg bare stryker hårsekken over leppa dersom den kommer med (fordi det kjennes så rart ut) og slipper håret på gulvet. Dette resulterer i at jeg får store hårløse områder på hode og det gir meg bare mer angst for å bevege meg utendørs og da napper jeg enda mer så det er en ond sirkel. Det er utrolig vanskelig å slutte med dette og jeg har slitt i utrolig mange år, jeg måtte i perioder sitte på hendene mine når jeg så på tv fordi jeg nappa så fælt. Men nå er jeg veldig stolt av megselv fordi jeg har klart å la være å nappe så mye så jeg har nå snart et helt fult hode med hår igjen. Etter mange år med extensions , hestehale og parykk kan jeg endelig gå med håret løst på en naturlig måte uten å få spm om at jeg er sjuk siden det ser ut som at jeg har hårtap.

Jeg høres kanskje gal ut for dere som ikke har hørt om dette før, men det er et reelt problem som jeg vil bevistgjøre folk på

Så er det flere en meg som har dette problemet nøl ikke med å dele, jo fler som kommer fram jo bedre er det for oss alle for da har vi noen å dele dette med

Anonym poster: af1940ae0bd087b1229def87150c9a9a

[Gjest navnelapp]

Så bra at du har klart å stoppe nappinga! Eg har aldri høyrt om dette, så no har eg lært noko nytt.

[Gjest Anonym]

Jeg har også en variant av trikotillomani, men jeg napper på innsiden av lårene. Resultatet av dette er at jeg får en del inngrodde hår, noe som bare gjør at jeg får enda mer lyst til å nappe. Har etterhvert fått en del komplekser for dette, siden det ikke ser så pent ut. Klarer heldigvis å holde opp i perioder, dersom jeg vet jeg skal på sydenferie for eksempel.

Har drevet med dette i over ti år, og skulle gjerne klart å stoppe helt. Syns det er vanskelig, for det har på en eller annen måte blitt en metode jeg bruker for å roe meg ned. For meg blir det en form for meditasjon. Elsker å følelsen av å få nappet ut et gjenstridig hår, og å se/kjenne på hårrota etterpå. Om jeg har hår som egner seg for napping kan jeg bli rastløs om jeg lar være. Det høres jo egentlig helt sykt ut, og det er jo en form for tvangshandling. Jeg napper ofte mest i perioder med mye stress...

[AnonymBruker]

TS her. Takk for fine ord Alt godt! Det er en lidelse som er veldig sjult pga at det er flaut for de som lider av det dermed vet ikke så mange om at det finnes

Gjest_anonym: Akkurat likt som meg, jeg slapper skikkelig av når jeg napper ut hårene selv om at jeg vet at det er fryktelig selvdestruerende. Kjenner flere som napper hår fra legger og lår og ei jeg kjenner napper fra kjønnet (noe som er vanlig for trikkere har jeg hørt ) så det finnes flere forskjellige varianter av trikkere

Kjenner til rastløsheten i kroppen når man vil nappe men prøver å la vær, tar meg ofte i å sitte å vurdere hårstrå om de egner seg for et godt napp ved å kjenne på dem, så må jeg konsentrere og beherske meg skikkelig for ikke å nappe det ut, enkelte ganger blir trangen for sterk og jeg napper det ut med velbehag som går over i dårlig samvittighet siden jeg gjør dette mot megselv.

Nei huff det skal ikke være enkelt! Men jeg tenker at sammen kan man klare å hjelpe hverandre til å slutte, jeg er jo et levende eksempel på at det går an å beherske seg :D

Anonym poster: af1940ae0bd087b1229def87150c9a9a

[AnonymBruker]

Jeg lider dessverre av dette. Napper også på hodet. Skammer meg kjempemasse, og begynner nå å få hårløse flekker på hodet. Tror det henger sammen med en "angstfylt" personlighet. Angstfylt er kanskje et altfor kraftig ord, for jeg har ikke angst i den forstand, men jeg engster mye for alt mulig. Spesielt selvtilliten er dårlig. Har tidligere hatt spiseforstyrrelser også, noe som bunnet i mye av det samme.

Håper vi får kontroll over denne nappingen!

Anonym poster: 14ae8dec764846faf60f4d4974b155a7

[AnonymBruker]

Jeg lider dessverre av dette. Napper også på hodet. Skammer meg kjempemasse, og begynner nå å få hårløse flekker på hodet. Tror det henger sammen med en "angstfylt" personlighet. Angstfylt er kanskje et altfor kraftig ord, for jeg har ikke angst i den forstand, men jeg engster mye for alt mulig. Spesielt selvtilliten er dårlig. Har tidligere hatt spiseforstyrrelser også, noe som bunnet i mye av det samme.

Håper vi får kontroll over denne nappingen!

Anonym poster: 14ae8dec764846faf60f4d4974b155a7

TS her

Takk for at du deler AB! Jeg skjønner akkurat hva du mener med angstfull, jeg har sosial angst og generell angstlidelse + at jeg er kronisk deperimert på toppen av dette som gjør verdagen ekstra hard.

Dårlig selvtilitt tror jeg også følger med lidelsen, for ingen føler seg jo helt bra med hårløse flekker.

Hva gjør du for å skjule flekkene? jeg har brukt alt fra extensions, hestehale, "hentesveis" og parykk.

Håper også at vi alle får kontroll på nappingen og at vi kan leve normale liv med sunt hår på hode

Anonym poster: af1940ae0bd087b1229def87150c9a9a

[AnonymBruker]

Jeg gjør faktisk dette i perioder ... men ikke så mye som dere beskriver.

Anonym poster: 3d801b2d7a173c13072c430ec2c430d1

[AnonymBruker]

Jeg holdt på med dette da jeg var i tenårene. Jeg nappet de grove og stive hårene øverst på bakhodet. I tillegg så spiste jeg håret. Fikk lite hår på bakhodet noe som frisøren kommenterte. Gikk til fagfolk en gang, men det var ingen hjelp å få. De ante ikke at dette var en lidelse med et navn. Jeg sluttet uten å gjøre noe for å slutte. Det bare gikk over av seg selv. Det som henger igjen er å kjenne på hårbunnen/hårstubber rundt bakhodet. Kan holde på en god stund. Gjør bare dette når jeg er alene. Ser at det går veldig i perioder.

Anonym poster: ea7b50c26298a464669a1042aa4aa2df

[AnonymBruker]

TS her

Takk for at du deler AB! Jeg skjønner akkurat hva du mener med angstfull, jeg har sosial angst og generell angstlidelse + at jeg er kronisk deperimert på toppen av dette som gjør verdagen ekstra hard.

Dårlig selvtilitt tror jeg også følger med lidelsen, for ingen føler seg jo helt bra med hårløse flekker.

Hva gjør du for å skjule flekkene? jeg har brukt alt fra extensions, hestehale, "hentesveis" og parykk.

Håper også at vi alle får kontroll på nappingen og at vi kan leve normale liv med sunt hår på hode

Anonym poster: af1940ae0bd087b1229def87150c9a9a

Jeg napper mest midt oppå hodet/ framover mot pannen, og fram til nå har jeg klart å skjule mye ved å ha lang pannelugg som jeg fester med spenner oppå hodet. Nå går ikke det lenger, så prøver bare å dandere så godt som mulig. Får ikke brukt extensions, da håret er altfor tynt. Går mye med brede pannebånd og lignende for å skjule det verste. Gjennom ungdomstida husker jeg at jeg tenkte at jeg har så tynt hår, men når jeg ser på bilder nå ser jeg jo at det var rene løvemanken i forhold til sånn det er nå. Tør ikke gå til frisør, så det håret som får vokse i fred klipper jeg selv.

Anonym poster: 14ae8dec764846faf60f4d4974b155a7

[kalinka85]

Dette er en tvangslidelse, hva med å oppsøke lege for å få henvisning til psykolog eller psykiater?

[AnonymBruker]

Dette er en tvangslidelse, hva med å oppsøke lege for å få henvisning til psykolog eller psykiater?

Anonym poster: af1940ae0bd087b1229def87150c9a9a

[AnonymBruker]

Dette er en tvangslidelse, hva med å oppsøke lege for å få henvisning til psykolog eller psykiater?

Jeg personlig er gjevnlig hos psykolog, men jeg har full forståelse for at andre ikke har fått seg til det da det er en ufattelig flau lidelse å ha og den innebærer ofte en utrolig skamfølelse. Dersom du ikke er en trikker selv så er det vanskelig for deg å skjønne akkurat hvor flaut det er og dermed enkelt å komme med slike råd . Nå sier jeg ikke at det er galt altså, jeg vil bare forklare grunnen til at dette er en sykdom som mange holder skjult

Mvh TS

Anonym poster: af1940ae0bd087b1229def87150c9a9a

[AnonymBruker]

Jeg napper mest midt oppå hodet/ framover mot pannen, og fram til nå har jeg klart å skjule mye ved å ha lang pannelugg som jeg fester med spenner oppå hodet. Nå går ikke det lenger, så prøver bare å dandere så godt som mulig. Får ikke brukt extensions, da håret er altfor tynt. Går mye med brede pannebånd og lignende for å skjule det verste. Gjennom ungdomstida husker jeg at jeg tenkte at jeg har så tynt hår, men når jeg ser på bilder nå ser jeg jo at det var rene løvemanken i forhold til sånn det er nå. Tør ikke gå til frisør, så det håret som får vokse i fred klipper jeg selv.

Anonym poster: 14ae8dec764846faf60f4d4974b155a7

Jeg hadde også skikkelig tykt og fint hår før dette starta fikk hele tiden ros for å ta så godt vare på det og at det var så tykt og glansfult. Jeg håper å komme dit igjen da

Jeg har ikke vært hos frisør siden jeg var 10 år så det er 12 år siden sist klipper meg også selv, enklest det for da får man ikke så mange rare blikk og man slipper alle spørsmål om hvordan i alle dager man har klart å ødelegge håret slik...

- TS

Anonym poster: af1940ae0bd087b1229def87150c9a9a

[AnonymBruker]

Jeg har hatt denne lidelsen så lenge jeg kan huske, startet vel i 12 års alderen (jeg er snart 40 nå), og tror aldri jeg kommer til å bli kvitt den. Jeg har gode og dårlige perioder, har hatt perioder hvor jeg har klart å la være å nappe i et halvt år og enda mer.

Jeg har jo innsett etterhvert at denne lidelsen og depresjonen går hånd i hånd. Jo mer jeg napper, jo mer deprimert blir jeg, jo lengre jeg klarer å la være, jo bedre har jeg det. Jeg trodde jeg nappa pga. at jeg har det dårlig, men ser nå at det er like mye andre veien. Blir vel kanskje en ond sirkel.

En ting som faktisk har hjulpet meg var å starte å strikke. Dersom jeg har noe å henge fingrene i, så glemmer jeg håret! Kanskje et tips for andre?

Det, og å ikke være alene. For jeg gjør det kun når jeg er alene...

Anonym poster: 3c84de3d8eaffc630d99d0e2dd384edf

[AnonymBruker]

Jeg har i perioder en variant hvor jeg plukker på huden. Leter etter ujevnheter, særlig bakpå beina, og plukker og piller til det blør. Også river jeg opp skorpa på såret utallige ganger etterpå sånn at et sår kan ta ukesvis for å gro. Har masse arr og kvier meg ofte for å gå med shorts om sommeren. Har holdt på med dette så lenge jeg kan huske, og det gir meg definitivt en avslapmingsfølelse. Føles som en slags meditajon, som noen nevnte over her, men denne gode følelsen følges gjerne av skam pg skyldfølelse etterpå. Har i det siste blitt noe bedre, men har det nå med å fikle med øyebryna mine stedetfor. Hvis de ikke er perfekt nappet stryker jeg og tar på stubbene i det uendelige til jeg omsider kommer meg på badet og får nappe ut strået.

Anonym poster: 3fa456dbcb871bacf4b6ff213cfb5b85

[AnonymBruker]

Jeg har i perioder en variant hvor jeg plukker på huden. Leter etter ujevnheter, særlig bakpå beina, og plukker og piller til det blør. Også river jeg opp skorpa på såret utallige ganger etterpå sånn at et sår kan ta ukesvis for å gro. Har masse arr og kvier meg ofte for å gå med shorts om sommeren. Har holdt på med dette så lenge jeg kan huske, og det gir meg definitivt en avslapmingsfølelse. Føles som en slags meditajon, som noen nevnte over her, men denne gode følelsen følges gjerne av skam pg skyldfølelse etterpå. Har i det siste blitt noe bedre, men har det nå med å fikle med øyebryna mine stedetfor. Hvis de ikke er perfekt nappet stryker jeg og tar på stubbene i det uendelige til jeg omsider kommer meg på badet og får nappe ut strået.

Anonym poster: 3fa456dbcb871bacf4b6ff213cfb5b85

Jeg driver også med dette...

Noe annet jeg gjør er å bite på tunga mi/huden inni munnen.

Det er skikkelig ille i perioder, biter av små biter og så blir det ujevnt og så fortsetter jeg å gnage for å "jevne" det ut.

Og så biter jeg av tungepapillene mine (de små prikkene)...

Føler meg som en skikkelig freak, vet ikke om noen andre som gjør sånn.

Aner ikke hvordan jeg skal greie å slutte med dette, jeg kan jo ikke gå hele dagen og spise for å distrahere meg heller. (Tyggegummi bare svelger jeg automatisk etter et minutt eller to....)

Anonym poster: 1ead85252145ec627601600c4b461013

[AnonymBruker]

Napper ikke hår, men jeg peller på sår og skroper og ujevnheter. Har jeg ikke noe av dette så lager jeg det(huff). Og når jeg er nervøs så spiser jeg opp innsida av underleppa mi.

Anonym poster: ffc770a60e7d31491f1146838b9ec3ae

[Anoia]

Dermatotillomani

[Gjest MK]

Jeg river ut øyevipper. Skjer som regler når jeg slapper av på sofaen med en bok eller ser tv. Har hatt det siden ungdomskolen en gang. Vet ikke hva som utløste det. Men har vurdert psykolog, men er det noen som har erfaring på at det hjelper?

[Gjest Anonym]

Det var jeg som skrev lenger oppe her, som napper på innsiden av lårene. Jeg har også vært en del deprimert oppigjennom, og mye ensom. Da har hårnapping tendens til å bli en selvforsterkende greie. Vet jeg klarer å holde det mer under kontroll om jeg er i et forhold - både fordi det da føles viktigere å se bra ut, og fordi trangen ikke er like sterk.

Jeg er avhengig av pinsett for å nappe, og kan jo egentlig bare hive alle pinsettene i søpla... Problemet er vel at jeg har for stor "glede" av det, og er derfor ikke motivert nok. Trenger dessuten å nappe øyenbrynene om jeg ikke skal gro unibrow...

Vurderer nå å starte et regime hvor jeg iallfall gjør pinsettene litt mer utilgjengelig. Kanskje at de ikke skal ligge fast på badet, men at jeg hver gang jeg skal nappe øyenbrynene må gå og hente pinsett i boden? Av naturlige årsaker napper jeg stort sett alltid når jeg er på badet, så jeg bør jo ha gode forutsetninger for å begrense dette om jeg bare VIL!