Avslo jobbtilbud og angrer

[AnonymBruker]

Etter fullførte studier har jeg jobbet to år i en bedrift jeg har trivdes godt i, og har ikke vært på utkikk etter noe annet innen jeg tilfeldigvis kom over en jobbannonse som appelerte spesielt til meg gr. kort reisevei. Etter to intervjurunder ble jeg tilbudt jobben og var i utgangspunktet innstilt på å takke ja. Det jeg imidlertid ikke var forberedt på var den "motstanden" jeg møtte da jeg gikk til min nåværende arbeidsgiver og fortalte at jeg hadde fått et attraktivt tilbud som jeg ville takke ja til. Jeg ble smigret over at min nåværende sjef og direktøren i bedriften både ville gi meg betydelig mer i lønn og hadde planer for min rolle i bedriften fremmover mtp. arbeidsoppgaver, med det forbehold om at jeg satset på å bli i bedriften og helst ikke fortsettet med å søke nye jobber.

Det er på mange måter lettere å takke ja til noe kjent, derfor ble det også sånn. Jeg avslo tilbudet fra jobben jeg hadde søkt på, og gikk med på de nye betingelsene jeg var blitt lovt i min nåværende jobb. Jeg vet jo hvordan jeg har det der jeg er nå, og jeg er jo i bunn og grunn veldig tilfreds med arbeidssituasjonen min. Jeg vurderte det også sånn at jeg kanskje har mer å vinne på å bli der jeg er nå inntil jeg¨får enda mer erfaring og faglig tyngde. Min nåværende jobb er helt unik ift. mulighetene for kompetanseheving. Samtidig var jeg litt redd for å brenne alle bruer hos bedriften jeg hadde søkt jobb hos. Jeg avslo derfor tilbudet på en pen måte, og følte jeg tok initiativ til å ha døra litt "på gløtt". Fikk et svar som bekreftet dette, da de ba meg ta kontakt om jeg skulle bli på utkikk etter ny jobb igjen.

Problemet er at jeg føler veldig, veldig sterk anger. Jeg ser de logiske begrunnelsene for hvorfor jeg gjorde som jeg gjorde, men jeg hadde en god magefølelse for jobben jeg avslo. Det er denne magefølelsen som nå protesterer på valget jeg har gjort. Jeg har også hatt problemer med omstillingene, overgangen fra å være innstilt på å takke ja til en ny og spennende jobb til å likevell skulle forbli i min nåværende jobb, gjorde meg plutselig veldig umotivert. Jeg irriterer meg over ting ved jobben min, som jeg antar at vil være annerledes på jobben jeg fikk tilbud om, og føler kanskje at jeg overfokuserer på den gode kjemien jeg hadde med menneskene jeg møtte hos bedriften jeg takket nei til. Mens jeg pendler til min nåværende jobb tenker jeg på hvor deilig det hadde vært å gå sommeren i møte med 2 timer mindre reising per dag. Undervurderte jeg påkjenningen det er å være pendler?

Jeg er litt redd jeg lurer meg selv, at jeg innbiler meg selv at gresset er grønnere på den andre siden av gjerdet og at jeg aldri vil komme over tilsvarende mulighet igjen. Jeg bruker argumentene som talte for å takke ja til jobben til å bebreide meg selv fordi jeg avslo den. Jeg er redd jeg ville gått igjennom den samme fasen dersom jeg valgte motsatt. Dersom jeg sa opp min nåværende jobb og valgte den andre, kanskje jeg hadde angret da også?

Men jeg føler veldig sterkt at jeg valgte å bli i min nåværende jobb fordi alle de jeg rådførte meg med sa at det var lurt, og fordi jeg fikk et godt tilbud (uten at jeg overfokuserte på akkurat den biten), og ikke minst fordi det føles TRYGT og lite risikabelt å bli der jeg er. Jeg føler jeg valgte som jeg gjorde fordi jeg har sterkere lojalitetsfølelse ovenfor "min jobb" enn for en fremmed jobb. Med den argumentasjonen kan jeg jo risikrere å bli værende hos min nåværende arbeidsgiver for evig og alltid..

Jeg har tenkt at jeg får gi det litt tid. Det er mulig jeg ubevist konstruerer denne angrende og umotiverte følelsen fordi jeg har gjort et valg jeg har vært litt usikker på. Hvis følelsen av anger ikke gir seg, så får jeg vurdere tiltak.

Men når min nåværende arbeidsgiver har satt meg opp i lønn på den "betingelse" at jeg ikke fortsetter jobbsøkingen, så føler jeg at jeg har bundet meg for en stund, men for hvor lenge?

Innen jeg gikk opp i lønn som en følge av denne prosessen hadde jeg ikke gått opp på over ett år, så jeg følte jo samtidig at det var på sin plass at jeg fikk litt bedre betalt. Selv om det ikke var lønnen som var motivasjonen for å søke annen jobb denne gang, kunne den fort blitt det dersom jeg ikke hadde gått opp i lønn...

Etter avslaget kom jeg brått på et annet aspekt ved jobbsøkingen og avslaget jeg gav. Jeg er kvinne, jeg er snart 29 år, jeg har hus og samboer, men ingen barn.

Det er helt uaktuelt å flytte, da vi har overtatt gård og er bosatt for "evig og alltid".

Jeg har heller ingen planer om å få barn de nærmeste årene. På jobben har enkelte medarbeidere forsøkt å overtale meg til å gjøre unna "avlsarbeidet" nå, sånn at jeg kan satse videre på karrieren med alle permisjoner unnagjort. Uansett hvor langt likestillingsarbeidet har kommet er det ingen hemmelighet at det er lite ønskelig å ansette en kvinne i en ansvarsfull stilling, dersom hun med stor sansynlighet vil gå ut i en eller flere permisjoner innen den nærmeste fremtid. Blir jeg i min nåværende jobb i et par år til, og deretter forsøker å søke meg videre feks. til bedriften jeg nettopp avslo, er det faktisk en viss sansynlighet for at jeg stiller med dårligere kort enn akkurat nå.

Kanskje hadde det vært riktig å bytte jobb nå? Så kunne jeg hatt noen fine år, hvor jeg kunne vært ambisiøs og satset fult på jobben i 2-3-4 år i den nye bedriften før jeg fikk barn.

Min nåværende arbeidsgiver er veldig fleksibel og fin ift. barn, men reiseveien trekker ned da jeg reiser tidlig og kommer hjem sent. Sånn sett hadde det passet å bytte til noe nærmere innen jeg står i den situasjonen. Selv om jeg ikke har plan om å få barn de første 2-3 årene så er det jo ikke gitt at det er en situasjon man ikke kommer til å havne i.

Dette var et aspekt jeg totalt utelot å vurdere da jeg var midt i situasjonen der jeg måtte ta et valg om hvor jeg ville jobbe.

Har jeg vært lite taktisk ift. hva slags fase av livet jeg er inne i?

Hvordan er mine muligheter til å ta kontakt med arbeidsgiveren jeg avslo og be om å få et nytt tilbud? Eventuelt når kan jeg melde min interese for et nytt tilbud fra dem, uten at jeg virker ubeslutsom og vinglete?

Hva har jeg egentlig bundet meg til hos min nåværende arbeidsgiver ved å godta bedre betingelser?

Anonym poster: 4dd4e2dbe40f22f7ded49220d493f6ea