AnonymBruker Skrevet 6. mars 2013 #41 Skrevet 6. mars 2013 Det kom kanskje veldig uventet på henne, men jeg tror hun kanskje trengte å høre det. Ikke alle innser at man faktisk må gjøre en jobb for å holde seg slank. Kanskje hun har gått i tenkeboksen. Sikkert blitt lei seg, men håper hun innser at du gjør det fordi du vil hennes beste. Jeg hadde sannsynligvis gjort akkurat det samme, nettopp fordi hun klager og syter over det. Hadde hun vært helt ok med det, ville jeg ikke sagt noe. Ts her. Det er nettopp dette som er viktig for meg at både dere og venninnen min forstår at om hun hadde vært vel med den hun er så hadde jeg selvfølgelig ikke sagt fra. Det plager meg jo ikke at hun er tjukk, det er hennes valg. Men siden hun klager så mye til meg samtidig som hun stapper i seg usunn mat så føltes det riktig å si noe der og da. Det plaher meg at hun klager på noe som kan gjøres noe med. Livet er i stor grad ukontrollbart, det er mye man må akseptere som rett og slett ikke kan gjøres noe med. Derfor mener jeg at de faktorene her i livet man faktisk kan kontrollere og forandre til det bedre må man ta tak i og ikke klage. Har for eksempel en annen venninne som er overvektig av medisinske grunner. Hun kan klage så mye hun vil til meg siden hun prøver alt hun kan for å være så sprek og sunn som mulig. Naturen jobber bare mot henne rett og slett. Syntes slike situasjoner er veldig annerledes enn en som klager over noe hun kan kontrollere selv. Anonym poster: 1239c78b27d2f356145320779e2a6238 4
Elanore Skrevet 6. mars 2013 #42 Skrevet 6. mars 2013 Høres ut som en person som konstant tar energi fra deg. Sånne ville ikke jeg ha vært sammen med. Anonym poster: 5e521dd9fc23dc89799432927f62917c Hei ts Nei, jeg syens faktisk ikke at du gikk over streken. Jeg synes derimot at venninnen din gjør det med å la være å imøtekomme det du sa til henne. Enkelte folk klarer rett og slett ikke å ta imot selvkritikk, og hva det gjør med andre rundt dem. Go ts, faen meg på tide at noen sa det til henne!! Anonym poster: c00dbb818753910026f39380ceb9ea2a Er veldig enig i det de over meg skriver. Mange mennesker innser ikke hvordan det er å bli utsatt for den konstante sutringen over venners vekt mens de gjør valg som ikke akkurat bidrar til å løse problemet. Det blir litt som å klage konstant over at du har sår som ikke gror mens du konstant sitter og piller på dem. For JA, det kan i sårenes tilfelle være en tvangslidelse, på samme måte som det kan være genetisk/medisinsk osv. med vekta... Men man irriterer de rundt seg, og man tapper dem for krefter og medfølelse hvis man aldri holder opp. Dere som sier at TS ikke er medfølelde nok og lignende... TENK litt over det. TS trener, spiser sunt og takker nei til fristelser daglig, og likevel må TS vitne venninnen hive innpå med fristelser. Som om ikke dét var nok, sitter venninna og snakker som om TS har fått kroppen sin gratis når sannheten er en helt annen - en sannhet som burde være åpenbar hvis vennskapet går andre veien også. Man ser jo hva ens venner gjør, men det virker ikke som om denne venninnen ser eller bryr seg om hva TS gjør for å tviholde på en sunn og frisk kropp. Venninna har tydeligvis heller ikke satt seg inn i hvor hardt det kan være for TS å motstå fristelser - særlig når hun får dem stappet opp i trynet konstant av en såkalt venninne. NEI, jeg mener ikke at man skal være slem og krass mot venna sine, men jeg mener man må kunne kreve nok respekt mot egen figur til at man ikke blir behandlet respektløst av venner og tappet for krefter i tillegg. Hun må gjerne spise pizza hvis det er dét hun vil ha, men da går det an å vise litt hensyn og respekt fremfor og sette seg ned og ignorere innsatsen en sunn venninne gjør. Til ditt konkrete spørsmål, TS... Jeg ville ventet. Ikke legg deg helt flat - du fortjener respekt - du som alle andre. Kanskje du sa det på en litt respektløs måte, det kan ikke jeg vite, men da bør det være mulig å rette opp i det og utdype din frustrasjon. Hvis hun ikke finner seg i en tilbakemelding når hun tapper deg for energi og tålmodighet, så er det fint lite å gjøre... Bare ikke gi slipp på deg selv for andres skyld hele tiden; sikt blir det usunne vennskap av. Hun gjør noe mot deg som du ikke synes er OK, dette også på en regelmessig basis, og dette har du rett til å si ifra om og å reagere på. Hvis du ønsker å ordne opp i det og om hun klarer å kjøle seg ned nok til å prøve, ville jeg prøvd å bruke en ydmyk approach. Si at du forstår at det er vanskelig, for du må motstå mye du gjerne ville gjort selv. Du er ikke henne, og hun er ikke deg, så du kan aldri forstå HELT hva hun sliter med, men du kan si at du prøver så godt du kan. Dernest er det bare å forklare rolig og kontrollert hva som plager deg og hvorfor. Prøv å ikke bruke direkte fornærmelser som virkemiddel ("du er jo lat og gidder ingenting" etc.) hvis det er mulig å unngå det. Hvis du tror du makter det, kan du foreslå å gi henne noen råd - bare ikke tving deg selv eller henne til akkurat dét. Håper til sist at dere klarer å ordne opp i det uten at den ene må gi etter fullstendig. Lykke til! 2
Miller Skrevet 6. mars 2013 #43 Skrevet 6. mars 2013 Angrer du på at du sa fra til venninnen din? Føler du at du mistet et ellers godt vennskap ved å fortelle henne sannheten? Og ikke minst, forandret venninnen din seg? Ble hun sunnere/sprekere? Anonym poster: 1239c78b27d2f356145320779e2a6238 Jeg måtte tenke meg litt om nå. Nei, jeg angrer ikke. Hun har blitt mye bedre, og har sluttet med klagingen. Det ble ikke en stor omveltning på kosthold og trening med en gang, men hun ble gradvis flinkere, og idag er hun faktisk både slank og sunn Hun var ikke særlig stor fra før av, men nok til å være misfornøyd. Noen takknemlighet tviler jeg på hun kommer til å gi uttrykk for, men det skal jeg klare meg uten Er jo ikke sikkert det var på grunn av meg heller. Vi har vært venner hele tiden, men på et mye mer overfladisk nivå. 1
Gjest Skrevet 6. mars 2013 #44 Skrevet 6. mars 2013 Tråden er ryddet for avsporinger. Ann Christin - MOD -
AnonymBruker Skrevet 6. mars 2013 #45 Skrevet 6. mars 2013 Jeg fikk også høre en gang fra ei venninenoe a la at: "Jamen du fråtser jo i deg enorme mengden godteri også da! Du er helt enten eller og du ødelegger jo effekten av sunt kosthold med å proppe i deg usunne mengder" Jeg følte SÅNN at hun hadde gått laaangt over streken og jeg ble skikkelig lei meg og fornærma. Men hallo - hun hadde jo helt rett! Og jeg tipper at hun var driiiitlei av meg som heele tiden snakket om hvor mye jeg gledet meg til helg og godteri og is osv. Vennina di tåler det! - men det kan likevel hende at hun er for stolt til å innrømme at det du sa var sant og å sin plass... Anonym poster: e88e8fccd9f780515eb3be803abd3882 2
Gjest Marsvinet Skrevet 6. mars 2013 #46 Skrevet 6. mars 2013 Jeg synes at du skal droppe denne venninden. Hun er negativ og lat, og hun tar energi fra deg. Du prøvde bare å si ting som de er, fordi du bryr deg om venninden din og vil hjelpe henne å løse dette problemet (som hun konstant klager over). Det er hun som er ei tjukk megge. Drit i henne.
AnonymBruker Skrevet 6. mars 2013 #47 Skrevet 6. mars 2013 Det er ikke bare-bare å gjøre noe med vekta, og det håper jeg du vet. Ikke alle har "slanke gener". Ja, du gikk over streken og du bør be om unnskyldning. Om veninna mi hadde klagd over hvor tjukk og feit hun var mens hun spiste pizza, da hadde jeg blitt forbanna. Om hun hadde spist sunt hadde saken vært helt annerledes, men hun trykker jo i seg usunn mat. Er ikke rart at hun ikke går ned i vekt da. "Slankegener" har ikke noe med dette å gjøre. Anonym poster: 09109b872cd5ce6e0a74a7ee07ea83cf 1
Gjest .-L-. Skrevet 6. mars 2013 #48 Skrevet 6. mars 2013 Kunne jo sakt det på en finere måte, men samtidig så er det en hvis sannhet i det du sier. Synes hun overreagerer.
AnonymBruker Skrevet 6. mars 2013 #49 Skrevet 6. mars 2013 Om veninna mi hadde klagd over hvor tjukk og feit hun var mens hun spiste pizza, da hadde jeg blitt forbanna. Om hun hadde spist sunt hadde saken vært helt annerledes, men hun trykker jo i seg usunn mat. Er ikke rart at hun ikke går ned i vekt da. "Slankegener" har ikke noe med dette å gjøre. Anonym poster: 09109b872cd5ce6e0a74a7ee07ea83cf Så enig! "Slankegener" er noe feite, late mennesker har funnet opp som en unnskyldning for seg selv om andre. Anonym poster: 1239c78b27d2f356145320779e2a6238 6
AnonymBruker Skrevet 6. mars 2013 #50 Skrevet 6. mars 2013 Ts, her. Til dere som sier jeg burde ha sagt fra på en finere måte: Hvordan da? Hvordan ville dere formulert dere og hvordan ville dere tatt det opp? Stiller ikke disse spørsmålene i forsvarsposisjon altså, det er jo vanskelig å formulere seg i skriftform uten mulighet til å tolkes utifra tonefall osv. Jeg vil vite det i forhold til vurderingen min om jeg tok et riktig valg eller ikke. Anonym poster: 1239c78b27d2f356145320779e2a6238
AnonymBruker Skrevet 6. mars 2013 #51 Skrevet 6. mars 2013 Jeg synes ikke det var rart du sa fra. Noe av det verste jeg vet er folk som alltid klager over de samme tingene uten å gjøre noe med dem. Det er helt ok å ikke gjøre noe med ting, å være overvektig eller ha et eller flere problemer - jeg er ikke perfekt selv og jeg har ikke perfekte venner. Men det er innmari slitsomt å måtte drive og "støtte" og synes synd på noen om og om igjen, og få det framstilt som om det er så lett for alle andre/en selv... Men jeg skjønner jo også veldig godt at hun ble lei seg - du sa fra i en setting hvor du var irritert og kanskje var skarpere enn nødvendig, det er et sårbart emne og det er kjipt når man blir gjort oppmerksom på en rutine/uvane hun sikkert ikke er bevisst på. Jeg ville fortsatt å ta kontakt med henne, si at jeg hadde forståelse for at hun reagerte, at du mente det du sa, men at du selvsagt også er like glad i henne og synes hun er like fin som hun er (for det er jo ikke DET som er poenget, ikke derfor du sa fra). Anonym poster: 706a9c8106b0b51c09e3f0d8b6d72abe
estella87 Skrevet 6. mars 2013 #52 Skrevet 6. mars 2013 Jeg har en venninne som har lagt på seg veldig mye det siste året. Jeg tror hun har gått opp 15 kg, hun trener ikke og ser rett og slett veldig slapp og tjukk ut. Hun klager HELE tiden på at hun ikke liker seg selv lenger og at vekten hennes bremser henne i å nyte livet siden hun har så dårlig selvtillit. Jeg har frem til nå bare svart med at hun ser nydelig ut, men hvis hun ikke liker seg selv slik hun er nå så kan det være en idé å begynne å trene og legge om kostholdet. Da sier hun bare at hun ikke klarer. Hun sier også at jeg er så heldig som liker å trene og er glad i sunn mat. I går spiste vi lunsj sammen og jeg bestilte en salat og hun en pizza. Mens vi spiser begynner hun igjen å klage over at hun er tjukk og at jeg ser så bra ut. Da svarte jeg "Vet du hva? Jeg vil egentlig spise pizza jeg også, og etter jobb vil jeg helst ligge på sofaen og se på TV, men jeg må trene og spise salat for å se bra ut. Hadde du også gjort det så ville du sett ut som meg. Jeg er dritt lei av klagingen din når du ikke gjør noe med det! Du trener ikke, du spiser usunn mat og fremstiller det som om jeg ikke gjør noenting for å holde vekten. Som om jeg bare er heldig. Slik er det ikke, og du må skjerpe deg. Hvis du ikke er fornøyd med deg selv må du gjøre noe med det eller slutte å klage!". Først ble hun helt rød i ansiktet og sa ingenting. Jeg forsto at jeg kanskje hadde gått over streken og var litt hard mot henne så jeg sa "unnskyld, nå var jeg veldig brå mot deg. Men jeg vil bare at du skal være lykkelig og da irriterer det meg at du ikke gjør de forandringene som skal til". Hun bare pakket sammen tingene sine, slang en 200-lapp på bordet og gikk. Har ikke hørt fra henne siden. Hva syntes dere? Jeg skjønner at jeg gikk over streken, men denne jenta har altså klaget over vekta i så mange mnd uten å gjøre noe med det at det bare ble for mye for meg! Var jeg uholdelig frekk? Er jeg en dårlig venninne? Har allerede sendt henne en sms og sagt unnskyld men hun svarer ikke. Bør jeg vente til hun tar kontakt eller burde jeg prøve igjen? Anonym poster: 1239c78b27d2f356145320779e2a6238 Jeg synes dette var helt på sin plass. En ting var om hun var fornøyd med seg og sitt, men når hun driver og klager og syter uten å ta tak i ting har jeg ingen sympati. Jeg hadde ikke orket å høre på sytinga hennes lenger. Kanskje hun innser at du har rett når den verste fornærmelsen har gitt seg? Håper det ordner seg.
Jade Skrevet 6. mars 2013 #53 Skrevet 6. mars 2013 På en måte så trengte hun dette. Men det hadde gjerne vært lurt å stoppe halvveis. F.eks. kun si "Vet du hva? Jeg vil egentlig spise pizza jeg også, og etter jobb vil jeg helst ligge på sofaen og se på TV, men jeg må trene og spise salat for å se bra ut.". Håper det ordner seg mellom dere når hun har fordøyet dette litt. 1
Kladd Skrevet 6. mars 2013 #54 Skrevet 6. mars 2013 Skulle ønske jeg og hadde guts til å si i fra til venninna mi som klager og maser over hvor stor hun har blitt, men som spiser middag med "alt ekstra" uka igjennom og som ikke en gang gidder å gå til butikken som er 10 minutter unna..
AnonymBruker Skrevet 6. mars 2013 #55 Skrevet 6. mars 2013 Syns du gikk over streken. Du kunne hatt en annen tilnærming. Hun kunne likegodt reagert akkurat på samme måte uansett. Dette er et følsomt tema for henne og hun ble konfrontrert med noe ganske ubehagelig. Du er en god venn, du var ærlig, pluss at du ba om unskyldning. Ta kontakt med henne, gjør det til noe posetivt. Hun har tydeligvis veldig lyst å endre livet sitt, men er ikke klar til å gjøre det. I mellomtiden kan du støtte henne så godt du kan. (Be henne melde seg inn i facebookgruppen "nedover" den er for overvektige som vil ned i vekt. Andre har ikke adgang. Anonym poster: 4162b3933b6de92c2dc3a3fd2acb1308
Gjest Coolaid Skrevet 6. mars 2013 #56 Skrevet 6. mars 2013 Skulle ønske jeg og hadde guts til å si i fra til venninna mi som klager og maser over hvor stor hun har blitt, men som spiser middag med "alt ekstra" uka igjennom og som ikke en gang gidder å gå til butikken som er 10 minutter unna.. Det er jo lov å si at du er bekymret for helsen hennes, fordi du er glad i henne. Mest sannsynlig er hun også bekymret. Alt kan sies, det er bare måten det sies på.....
Miller Skrevet 6. mars 2013 #57 Skrevet 6. mars 2013 Det er jo lov å si at du er bekymret for helsen hennes, fordi du er glad i henne. Mest sannsynlig er hun også bekymret. Alt kan sies, det er bare måten det sies på..... Hva om klagingen er det største problemet?
AnonymBruker Skrevet 6. mars 2013 #58 Skrevet 6. mars 2013 Hva om klagingen er det største problemet? Det er klagingen som er det største problemet her. Før hun la på seg var hun en spinkel jente, så de 15 kiloene er ikke helseskadelig, det er bare ikke pent. og det er derfor hun klager. Mitt problem er ikke vekta hennes det er hvordan hun takler problemet. Anonym poster: 1239c78b27d2f356145320779e2a6238
AnonymBruker Skrevet 6. mars 2013 #59 Skrevet 6. mars 2013 Om veninna mi hadde klagd over hvor tjukk og feit hun var mens hun spiste pizza, da hadde jeg blitt forbanna. Om hun hadde spist sunt hadde saken vært helt annerledes, men hun trykker jo i seg usunn mat. Er ikke rart at hun ikke går ned i vekt da. "Slankegener" har ikke noe med dette å gjøre. Anonym poster: 09109b872cd5ce6e0a74a7ee07ea83cf Til din info. så finnes det sunne pizzaer Anonym poster: fded805d3ef7a698b8049823cd58d163
Jade Skrevet 7. mars 2013 #60 Skrevet 7. mars 2013 Siden venninnen til TS selv klager over at hun ikke klarer å spise sunt, så har hun sikkert ikke bestilt en sunn pizza. TS: Hvor stor pizza var det, forresten? Et pizzastykke, eller en hel liten/stor?
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå