Pappa døde for seks uker siden

[AnonymBruker]

Det er så vondt og jeg er så trist. Helt brått og uventet, kun 53 år. Hvordan kommer man seg gjennom det? Noen i samme eller lignende situasjon? Klem

Anonym poster: 7a1fd1f0ff49ea38f443293d3fb960f7

[Rakel]

Veldig leit å høre, det må vær forferdelig vondt å miste faren din så ung! Det er nok bare tiden som kan lege sier de som har erfart det. Selv mistet jeg min bror 43 år gammel nylig, så er i samme situasjon. Veldig vondt, tårene kommer i all slags situasjoner og jeg tenker på ham hele tiden.

Klem til oss begge.

[AnonymBruker]

Jeg tror det er viktig å snakke mye om personen man har mistet. Se gjennom gamle bilder sammen med familien som sørger og prøve å mimre om han. Lag gjerne god middager med litt vin til og gjør det til noe hyggelig. Se på bilder av han på storskjerm og gråt sammen. Ønsker deg masse lykke til:)

Anonym poster: b3a1a0d953262a5bbd3084cb259774df

[misscandy]

Jeg har vært i samme situasjon som deg eneste forskjellen var at min far var 43, og jeg var bare 15.

Etterhvert som tiden går, forandrer sorgen seg, selv om den kan være helt ekstremt overveldene de første ukene. Det kommer aldri forsvinne helt, men den kan forandre seg til noe som ikke alltid gjør vondt. Sender deg en god og trøstende klem, og hvis du vil prate er det bare å sende en PM

[maja8522]

<3

[Gjest Tekola]

Krenkende innlegg og svar til dette er fjernet. Minner om at Vi som sørger er et sted for sorg og respekt.

Tekola, mod.

[Havbris]

Det er en stund siden du laget denne tråden TS, så jeg vet ikke om du leser den fremdeles. Faren min var noen år eldre enn din, da han døde plutselig. Det var overveldende vondt veldig lenge. Men etterhvert avtok den verste smerten, selv om jeg drømte om han om nettene i lang tid.

Det er så mange dager man skal igjennom etterpå, der det er en for lite rundt bordet etc - jul, bursdager, ferier og masse andre tradisjoner. Sørg på din måte og ikke la andre fortelle deg hvordan du skal sørge. Sorgarbeid har ingen fasit.

Det er mange år siden faren min døde, og sårheten kom opp igjen da jeg selv fikk barn. Han kunne blitt morfar og barna våre ville hatt en morfar som ville elsket han.

Du kan ikke kjempe mot sorgen, du kan leve igjennom den og etterhvert med den.

[Matscho76]

Det er så vondt og jeg er så trist. Helt brått og uventet, kun 53 år. Hvordan kommer man seg gjennom det? Noen i samme eller lignende situasjon? Klem

Anonym poster: 7a1fd1f0ff49ea38f443293d3fb960f7

Kondolerer, hold hodet oppe, prøv å være positiv og vær blant kjære og nære.

[AnonymBruker]

Kondolerer!

Anonym poster: 571ae3c7e08362a5a6e12987d60305fc

[Nowayback]

Det er så vondt og jeg er så trist. Helt brått og uventet, kun 53 år. Hvordan kommer man seg gjennom det? Noen i samme eller lignende situasjon? Klem

Anonym poster: 7a1fd1f0ff49ea38f443293d3fb960f7

Jeg mistet pappa pga kreft da han var kun 48 år. 16 år siden, og jeg var bare barnet den gang. Er ikke lett å gi råd for hvordan man skal greie å gå videre. For meg gikk det bare ball i ball etter dødsfallet, fordi jeg fikk så god støtte fra venners familie. Ble holdt i aktivitet kontinuerlig.

Det hjalp dog ikke særlig, siden jeg har slitt med dette i voksen alder også. Mistet pappaen min i en alder der jeg kanskje trengte han som mest.

Men føler med deg