er dette en sak for pasientombuddet?

[Gjest Nelly]

jeg har akkurat kommet hjem fra en traumatsik opplevelse på sykehuset og har lyst å klage på legen.

min historie:

jeg har vært plaget med en del plagsomme ting en stund og forrige tirsdag var jeg hos fastlegen (da hadde jeg ventet TO UKER på time når jeg hadde masse plagsomme ting). fastelegen mente jeg skulle på undersøkelse på pollyklinikk(?) på sykehuset å han mente at jeg burde få time veldig rask likkevel tok det nesten EN UKE før jeg fikk time som var i dag.

jeg hadde gledet meg til å få gjelp for problemene mine og legen jeg kom til (etter å ha ventet nesten 45 min på venterommet) fikk jeg ikke så god kjemi med. jeg begjynte å fortelle om mine problemer og han bare av brøyt meg hele tiden å spurte spørsemål så jeg ble litt forvirra å kom ut av historien min hele tiden. så ville han undersøke meg og da sa han ingenting smilte ikke eller noe bare levde i sin egen verden. så ba han meg sette meg igjen og sa at han ikke likte det han hadde funnet og at han ville sende meg med en gang til en undersøkelse.

jeg begjynte å skjelve da han sa vilken undersøkelse for det dette er en undersøkelse jeg har ANGST for og jeg sa det går ikke, jeg må få en annen undersøkelse. han sa det finnes ingen annen undersøkelse dette er den eneste som kan gi oss svar. og jeg vet at han løy fordi man har jo mange tekniske CT MR og lignende som kan gi et bilde av det som er galt man trenger ikke gå inn i kroppen for dette

han bare ignorerte dette g sa han skulle ringe ned og spørre om de kunne ta meg inn og da sa jeg nei og begjynte og gråte. han ble da sur og streng og sa at det er ditt valg men dette er det eneste som kan gi oss svar på vordan vi kan hjelpe deg å det er ikke en farlig undersøkelse

jeg sa jeg nekter uansett og da sa han bare at da skrev han meg ut så fikk jeg ta kontakt viss jeg om bestemte meg

jeg gikk gråtende derfra for JEG FÅR JO IKKE HJELP. han vil bare tvinge på meg det jeg har angst for og prøver og presse meg ved å si det er min egen skyll viss jeg ikke blir frisk sånn jeg oplever det

vet ikke va jeg skal gjøre nå. kan jeg klage til pasent ombuddet så jeg får den hjelpen jeg trenger.

hjelp.

[Belima]

Nei, dessverre, så er ikke dette noen sak for pasientombudet. DU nektet å la deg undersøke med den metoden legen sa du måtte. Det er faktisk en del undersøkelser som IKKE kan gjøres med CT og MR. En del i tarm, mage og underliv.

Siden du ikke skriver hva som skulle blitt undersøkt, så blir det også veldig vanskelig for andre å bedømme din situasjon.

Kan su si hvor du har vondt da? Du er jo anonym, så vi aner jo ikke hvem du er uansett.

[AnonymBruker]

For det første så klager man ikke til pasientombudet, man klager til fylkesmannen. Pasientombudet kan hjelpe deg med å utforme en klage, samt råd om hvordan man går frem i f.eks. klagesaker.

Jeg synes egentlig ikke du har noen grunn til å klage, for det ble vel neppe brutt noen behandlingsfrist siden du fikk time på poliklinikken allerede etter en uke? Du har jo blitt tilbudt hjelp men vil ikke ta den i mot, og det er ikke alltid det er mange alternativer til undersøkelser man kan ta for å finne ut av et konkret problem.

Anonym poster: e126aee7d9a5bac453d015f2f14311a9

[AnonymBruker]

Du har ingen sak, klager du til pasientombudet driter du deg ut. Og nesten en uke er faktisk veldig raskt!

Anonym poster: 0bd103d1d77ffa3bb371e681262c6c55

[Sulosi]

En uke er faktisk det jeg vil kalle som ingen ventetid med mindre det er akutt men da havner man på akutten. Å vente i 45 minutter er lenge men ikke så lenge at det er noen grunn til å klage, tror det er en regel som sier at dersom man venter mere enn en time så skal man slippe å betale egenandel.

Ikke alt vises på MR og CT, ofte kan de se at det er "noe" men ikke hva. I stede for å nekte å la deg undersøke kunne du bedt om å få noe beroligende og komme tilbake enten senere på dagen eller en annen dag. At noe oppleves traumatisk er ikke det samme som at man er feilbehandlet eller lign, vi er mange som har ulike traumer som kommer frem i ulike situasjoner uten at det er den spesifikke legens skyld. Jeg har feks traumer etter en fæl opplevelse på sykehuset som barn som gjør ulike undersøkelser umulig for meg men det er jo ikke de legene jeg treffer i dag sin skyld. Jeg ber om noe å roe meg på og så kommer jeg som oftest gjennom det jeg må gjennom. Jeg forteller hvorfor og hva som en gang skjedde og møter som oftest forståelse hos selv den vrangeste lege

[Gjest Gjest]

NEI dette er ikke noe sak.

Å vente 2 uker på legetime er IKKE unormalt. (Er ganske så mange som venter mye lengre, på langt mer alvorlige ting hos enkelte fastleger. Men er synes du det er lenge BYTT lege. Er andre legekontor som har hastetimer på dagen ;-) )

Å få time 1 uke etter på poliklinikk, er SVÆRT raskt. (Normal "hastesak" tar gjerne 2-3 mnd, ofte mye lengre)

Å vente 45 min på time er heller ikke unormalt. Ofte kan ventetiden være vesentlig lengre en dette. (På det lengste har jeg personlig ventet over 2 t)

Opplevelsen du hadde med personen som undersøkte deg er (dessverre) normalen i det offentlige. Er heller unormalt om du møter en som har de egenskapene du antakelig er ute etter.

Du fikk anbefalt en utredning /undersøkelse. Som DU ikke ønsker og har angst for. Er eneste alternativ for en undersøkelse, er det faktisk DU som nekter undersøkelse/ Behandling. Ikke at du ikke får noe hjelp.

Hilsen en som har vært pasient lenge.

[AnonymBruker]

Nei, du har ingen sak. Jeg synes ikke legen har oppført seg noe ufint heller. Jeg har opplevd samme oppførsel fra privatlege som det koster nesten 2000 kr å få time hos. Grunnen til at de avbryter er for å få det som er relevant informasjon og hva det er er det nettopp opp til legen å vurdere - det er de som har utdannelsen, ikke du.

Anonym poster: 87b4861094cf33e194e689fbe68e5bee

[Wildy]

Om det ikke er snakk om akutttime til fastlegen; ja da må jeg vente 4-6 uker. Så jeg synes ikke to uker er avskrekkende mye. Det å få time til pol.klinikk etter en uke er kjap. At du blir anbefalt en undersøkelse, men ikke vil ha den; det er ditt valg.

[AnonymBruker]

Jeg skjønner at siden du sliter med angst så var dette ubehagelig, men det er ikke sånn at pasienter alltid kan velge selv hvordan de skal undersøkes og behandles. Legen vet bedre enn pasienter og skal velge den metoden som er best for å utrede, de kan ikke ta hensyn til alle sine psykiske problemer dessverre. Da hadde ting blitt mye mer tidkrevende og dyrt. At du valgte å dra var ditt valg, ikke legen sitt, så du fikk tilbud om den hjelpen de kunne tilby. At du sa nei og gikk er faktisk din egen skyld (og angsten sin), og det er bare deg det går ut over, legen og sykehuset taper ikke noe på at du dro, det er du som er syk og kan bli verre. Jeg syns at du skal dra tilbake og ta den utredningen du får, det går sikkert bra Jeg har selv slitt med angst så vet hvordan det er.

Ventetiden din var kort, så du var heldig. At legen virket sur er selvsagt ubehagelig men ikke alle mennesker smiler mye så man må bare godta det, slike mennesker kommer du til å møte flere ganger resten av livet ditt. At han avbrøt deg var for å komme frem til det han ville, nemlig finne en diagnose. Det er ikke alt en lege må vite og de skal kunne spørre seg frem, som regel har de ikke tid til å høre hele historien til folk, og ikke alltid er alt like viktig for legen å vite.

Anonym poster: ffa2c540a428be9da48026f2700df1bb

[Gjest Gjest]

Ventetiden, neppe.

Men oppførselen fra legen reagerer jeg litt på. De aller, aller fleste undersøkelser kan utføres med beroligende og/eller narkose, og at det ikke engang ble nevnt som en mulighet er pussig.

[Gjest Lille-pus]

Tråden ryddet for spekulasjoner..

Spørsmål til ryddingen tas i egen tråd på Ris&Ros.

Lille-pus, mod.