Gå til innhold

Fremhevede innlegg

Gjest Anonymous
Skrevet

Vi er rett før prøvestadiet nå, eller egentlig har vi vel begynt så smått. Men har litt angst for å bli en kjedelig mamma....

De fleste venninnene mine er småbarnsmødre, og alle har forandret seg ganske så mye etter fødslene. Før var de morsomme og reflekterte jenter å være sammen med, både på fest og "til hverdags". Nå er det liksom BARE baby og barn, da.

Jeg har jo forståelse for at man endrer litt fokus når man blir mor, men MÅ man bli så ufattelig ensporet og kjedelig? Vi kan jo ikke snakke om noe annet enn barn lenger. Hvis jeg prøver meg, varer oppmerksomheten dems i max 2 minutter, så sniker de inn noe om barna, eller evt. tidsklemma, da. Den er også lov å diskutere...

Er så redd for å bli sånn selv, jeg... Men jeg vil jo veldig gjerne ha barn, så jeg er litt i knipe her :-?

ANdre med samme erfaringer? Eller helt motsatte erfaringer, kanskje?

Jeg høres sikkert veldig negativ ut, men er bare så oppgitt!!

Videoannonse
Annonse
Gjest rabrabara
Skrevet

Helt motsatt! Min vennine er to-barnsmor gift, og akkurat like artig som før. Hun bli fort i party-humør og setter ikke noen demper på stemninga. Jeg er så glad for at jeg har fått se at det går an. Hun snakker absolutt ikke bare om barn, ofte må jeg faktisk spørre og grave hvis det er noe jeg vil vite. Hun er akkurat like opptatt av musikk og klær og hobbyer og slikt som hun var før. Og i tillegg er hun en superbra mor som ungene elsker massemasse. (Og har en mann som er kjekk og grei.)

Du trenger ikke bli kjedelig, og i og med at du er klar over at du ikke vil ende i den fallgruven synes jeg du har et godt utgangspunkt. Hold på den du er! Det håper jeg at jeg og vil gjøre. Jeg skal iallefall prøve. :wink:

Skrevet

Nå kommer det jo litt ant på hvor gamle disse barna er da. Jeg må nok innrømme at de første månedene snakket jeg nesten bare baby, men det var fordi det var hele livet mitt. Jeg gikk bare hjemme med babyen og hadde ikke noe annet å snakke om fordi jeg nesten ikke ante hva som foregikk utenfor husets fire vegger. Etterhvert som barnet vokste og ikke minst etter at jeg begynte å komme meg ut av huset og få nye impulser kunne jeg igjen snakke om andre ting. Nå er jeg stort sett den samme som jeg var før jeg fikk barn, men at livet har forandret seg er det jo ingen tvil om. Jeg kan ikke være like impulsiv som tidligere, alt må planlegges mye mer. Så selv om barnet nå er nesten 4 1/2 år blir det mye barneprat og -tenking siden hverdagen må organiseres rundt hennes rutiner som barnehagetider og sengetid og lignende, men jeg prøver å snakke minst mulig om henne når jeg er sammen med venner.

Men jeg skjønner godt frustrasjonen din over disse vennene dine som har barn, kan ofte bli frustret jeg også hvis det blir for mye barneprat. Men av og til er det godt å snakke med andre mødre spesielt om erfaringer som en har gjort seg. Det kan være godt å søke råd hos noen andre med barn. Da kan det lett gå ut over de som er der som ikke har barn selv, selv om det kanskje ikke er meningen i utgangspunktet.

Skrevet

Skjønner redselen jeg.

Er mamma til en tre måneders gammel jente nå, og jeg er kjempekjedelig!! Jeg er faktisk fint lite opptatt av annet enn ting som har med henne å gjøre. Men det er nok fordi jeg er sammen med henne 24/7, og siden det er min første er alt helt nytt og spennende.

Jeg var som deg redd for å forandre meg etter å ha fått barn. Om jeg har gjort det enda er nok vanskelig å si, jeg må nok tilbake i jobb først. Men, som Padmee sier, noe forandres jo. Man har plutselig fått ansvar for andre enn seg selv, og det er ikke (bør ikke være?) så lett å hive seg rundt og være impulsiv f.eks.

Men jeg HÅPER VIRKELIG at jeg ikke blir en sånn som kun snakker om barna. Jeg HÅPER jeg får lyst til å ta opp hobbyer og trening (er ferdig med hektisk festing heldigvis). Men om jeg ikke blir det, så har jeg det vel bra med å være annerledes da.... :-)

Gjest Anonymous
Skrevet

Jeg har, som deg, vært veldig bevisst på dette. Jeg syns jeg har vært flink på å komme meg ut og treffe mennesker, men oftest har det blitt med folk i samme situasjon (de er hjemme på dagen). Likevel, jeg har ikke kuttet ut andre venner og når jeg er sammen med de så er det stort sett de som spør og graver om barn osv., men vi kan selvfølgelig prate om andre ting også. Jeg syns det er viktig at man går ut (ta gjerne med bebisen) og få litt andre impulser!! Kos deg videre.

Skrevet

Hei, det var meg som skjer innlegget over.

Klem, Kleopatra

Skrevet

Jeg har to gutter på 3 og 4 1/2 og jeg tør og påstå at jeg er helt motsatt av kjedelig. I allefall når vi er i festlige anledninger. Danser på bordet og "tar`n helt ut" hver gang. Mange av min manns kamerater har kommentert at de skulle ønske deres koner/samboer kunne være litt mer som meg. En skikkelig gladjente som fester skikkelig når det først er fest og som er en hengiven mor og kone i hverdagen som tar seg av mann, barn, venner og familie av beste evne. Dette ble jammem mye selvskryt... Hehe... Men poenget er i allefall at jeg ikke er noe kjedeligere nå enn jeg var før, kanskje tvert om, fordi man ikke har like ofte sjans til å utfolde seg som før. Nå er jeg jo gravid, og nå hender det jeg føler meg litt treg, danser ikke akkurat på bordet nå. Og jeg blir trøtt klokka ti...

Skrevet

Jeg må sige som morstine, selvom jeg skal til at ha barn nr 5 så har min ældre unger 19 14 15 udtalt at jeg er en flipped mor og de er glade for hvordan jeg er, går på love parade og danser op karl johan uden hæmninger, går til konserter, høre meget nyt musik hjemme, så jeg vil nok langt fra kalde mig selv en kedelig mor, kone, veninde. Jeg elsker mine unger over alt på jorden, men der findes ander ting også, og mor må ha sin fritid uden blee snak. Du bestemmer jo selv hvordan du vil være.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...