Happy people are dumb

[AnonymBruker]

Bare se deg rundt. Det dummere en person er, jo mindre bekymrer h*n seg for konsekvensene av sine handlinger bare fordi de ikke kan forstå. Jeg mener, det er en grunn til at du ofte tenker på en antisosial, hjemme i helgene slags fyr når du hører om en geek/nerd (= smart person). Jeg har gått på vgs og jeg var en del av flere andre sosiale grupper, og jeg la merke til at "ledere", folk som ofte får alles oppmerksomhet og er høydepunktet i gruppene, er komplette idioter når du bryter det ned. Ikke på en måte at de oppfører seg som drittsekker, men de er ikke "smarte" i det hele tatt. Og vi vet alle hvor mye sosiale relasjoner betyr for hver enkelt av oss. Vi er sosiale dyr tross alt.

Sammenligne det til den andre siden: smarte folk tenker for mye på konsekvensene. De bekymrer hva kunne skje hvis de sa dette eller hint. De vet hvordan de skal lage flere scenarions der alt kan gå galt på grunn av sin eksepsjonelle kognitive evner. De bare tenker for mye i stedet for å akseptere omstendighetene og bare gjøre ting. De skal forenkle tenkeevnen og rense ut all bullshit i hjernen. Men da ville de ikke vært smart lengre.

Det er en klar sammenheng mellom intelligens og religion, noe som betyr dumme mennesker har en tendens til å være mer religiøse enn smarte folk. Folk tror på religion, selv om det er ingen bevis for at det er sant, som er ideen bak tro. Tro betyr blind aksept av en idé. De gjør dette vanligvis fordi ideen appellerer til dem på en måte.

Med andre ord, gjør fakta og logikk ikke komme i veien for idioter tror på hva de ønsker å tro, og som kan ha en positiv effekt på ens psyke. Hvis du er dum, kommer det til å være mer sannsynlig å ha romantiske tanker som "Det er en sjelevenn for alle!" eller "Gud elsker meg!" eller "Disse sokkene er veldig behagelig!"

Jeg tror jo høyere intelligens, jo mer ensom er man, fordi færre folk forstår dem. På den annen side, hvis du har en gjennomsnittlig IQ, er det mye mer sannsynlig at du kommer til å dele lignende følelser, tanker og holdninger til andre mennesker, fordi dine oppfatninger og forståelse av ting kommer til å bli mer på linje. Hvis du er gjennomsnittlig, er du i godt selskap.

Jeg har satt i altfor mye tanker i dette. Jeg tror dumme folk lykkeligere. De trenger ikke å forholde seg til ikke å kunne forklare sine tanker til "normale" mennesker eller den enorme mengden arbeid jeg legger meg under for å få en mer sofistikert syn på verden. De trenger ikke å forholde seg til de påkjenninger som følger med å være smart.

Selv dumme folk trenger ikke å forholde seg til de samme problemene som smarte folk må forholde seg til, tror jeg at de også har problemer. Til intelligent befolkningen, synes de trivielle, men til dem, trolig virke like stor som slutten av verden. De er ikke så smart, og derfor vet man ikke hvordan man skal håndtere. Intelligente mennesker har lagt kamp med å jobbe med "normale" mennesker, men dumme mennesker har det samme problemet, men som ikke tilsynelatende dumt til "normale" mennesker.

Jeg angrer ikke på noen måte være smart. Jeg liker det, men til tider kan det seriøst være en byrde, og det er da jeg ønsker å være dum. Jeg tror at det beste stedet å være på, intelligens sett er i midten, for da flertallet av befolkningen er som deg, og det er at mange flere mennesker som vil forstå og være som deg. Anyways, det er min tanke om saken.

Hva tror dere?

Anonym poster: c4f60d9e19d033251dde18e7718229ce

[Surriball]

Jeg tror du har overtenkt det hele en del og generaliserer for mye.

[AnonymBruker]

Dette har vel de fleste tenkt seg til selv. Forresten, "antisosial" er ikke det samme som usosial. Å være antisosial er å utføre ødeleggende handlinger i relasjoner/sosiale settinger, å bryte sosiale normer på en negativ måte, å skade andre og samfunnet. For eksempel er sosiopater antisosiale.

Anonym poster: 624bad4131971d81f210f9d4434a0278

[AnonymBruker]

Beklager skrivefeil, norsk er ikke mitt morsmål.

Anonym poster: c4f60d9e19d033251dde18e7718229ce

[AnonymBruker]

Bare se deg rundt. Det dummere en person er, jo mindre bekymrer h*n seg for konsekvensene av sine handlinger bare fordi de ikke kan forstå. Jeg mener, det er en grunn til at du ofte tenker på en antisosial, hjemme i helgene slags fyr når du hører om en geek/nerd (= smart person). Jeg har gått på vgs og jeg var en del av flere andre sosiale grupper, og jeg la merke til at "ledere", folk som ofte får alles oppmerksomhet og er høydepunktet i gruppene, er komplette idioter når du bryter det ned. Ikke på en måte at de oppfører seg som drittsekker, men de er ikke "smarte" i det hele tatt. Og vi vet alle hvor mye sosiale relasjoner betyr for hver enkelt av oss. Vi er sosiale dyr tross alt.

Sammenligne det til den andre siden: smarte folk tenker for mye på konsekvensene. De bekymrer hva kunne skje hvis de sa dette eller hint. De vet hvordan de skal lage flere scenarions der alt kan gå galt på grunn av sin eksepsjonelle kognitive evner. De bare tenker for mye i stedet for å akseptere omstendighetene og bare gjøre ting. De skal forenkle tenkeevnen og rense ut all bullshit i hjernen. Men da ville de ikke vært smart lengre.

[...]

Hva tror dere?

Anonym poster: c4f60d9e19d033251dde18e7718229ce

Jeg tror du forveksler grubling med intelligens. Det er ikke alltid sammenfall. Ofte er mye grubling (spesielt over alt som kan gå galt) tegn på depresjon, og depresjon er noe alle kan få, og får, uansett hvilket "nivå" man ligger på. For min egen del stemmer ikke det der med å være midtpunkt, og være dum som et brød (vel, jeg tror ikke det?). Jeg har vel en tendens til å bli et midtpunkt i en forsamling (om den ikke er for stor og "skummel"), men jeg er likevel reservert om privatlivet mitt blir tema. Jeg regner meg ikke som noen "ledertype". Jeg er heller ikke særlig sosial, om jeg ikke er i sammenhenger der jeg føler jeg "må" være det. Det har mye mer med personlighetstype å gjøre, hvor sosial man er, enn hvor høy intelligens man har.

Hele grunnen til at vi har utviklet den store energislukende hjernen vår, er nettopp fordi vi skal være bedre egnet i sosiale relasjoner, være i stand til å forstå abstrakt språk, og tolke andre mennesker.

Mennesket er et sosialt dyr, og det er nettopp derfor vi er blitt så intelligente. Viktig å tenke på at det å "være sosial" ikke nødvendigvis betyr "kosestund", det kan likegodt være lyving, andres tolkning av lyvingen, sladder, alliansebygging (noe som betyr mer tolkning), osv osv. All sånn "sosial dævelskap" utvikler hjernen. Hadde alle sagt sannheten hele tiden, kunne vi klart oss helt fint med få hjerneceller.

Med andre ord, både en intelligent person og en "dum" person, vil ha godt grunnlag for å være sosial. Men det er personlighetstypen som avgjør hvor sosial man velger å være.

Anonym poster: 255c128acaa28110d21797c0251cec87

[AnonymBruker]

nå må jeg bruke janteloven litt, du høres ikke ut som en smart person for meg. Du høres ut som en enstøing som er selverklært smart fordi du ikke klarer å se andres handlinger igjennom deres øyne.

Jeg er ikke enig i det du sier, "smarte" mennesker er i aller høyeste glad også lykkelige.

Anonym poster: 7e29b5e9d78ee56e131e8c2f669ece56

[AnonymBruker]

nå må jeg bruke janteloven litt, du høres ikke ut som en smart person for meg. Du høres ut som en enstøing som er selverklært smart fordi du ikke klarer å se andres handlinger igjennom deres øyne.

Jeg er ikke enig i det du sier, "smarte" mennesker er i aller høyeste glad også lykkelige.

Anonym poster: 7e29b5e9d78ee56e131e8c2f669ece56

Punkt en: Jeg har heller ikke sagt at smarte mennesker ikke er lykkelige. Men du er så smart at det klarte du sikkert å få med deg?

Punkt to: Hvor smart er det egentlig å dra inn janteloven i denne diskusjonen?

Anonym poster: 255c128acaa28110d21797c0251cec87

[AnonymBruker]

vil helst ikke blande meg inn i denne debatten men her er til TS

Janteloven lyder slik:

• Du skal ikke tro at du er noe.
  
• Du skal ikke tro at du er like så meget som oss.
  
• Du skal ikke tro du er klokere enn oss.
  
• Du skal ikke innbille deg du er bedre enn oss.
  
• Du skal ikke tro du vet mere enn oss.
  
• Du skal ikke tro du er mere enn oss.
  
• Du skal ikke tro at du duger til noe.
  
• Du skal ikke le av oss.
  
• Du skal ikke tro at noen bryr seg om deg.
  
• Du skal ikke tro at du kan lære oss noe.
  

nokså relevant til ditt inlegg, hehe

Anonym poster: 7e29b5e9d78ee56e131e8c2f669ece56

[Gurglemeie]

.

Endret 17. april 2024 av Gurglemeie

[AnonymBruker]

Om sammenhengen mellom kognisjon og religiøsitet:

http://www.psychologytoday.com/blog/psyched/201302/what-kind-thinker-believes-in-god

Anonym poster: 624bad4131971d81f210f9d4434a0278

[Miller]

Ignorance is bliss.. Religiøse mennesker har gjennomsnittlig lavere IQ og er sjeldnere deprimerte enn ikkereligiøse. (ifølge undersøkelser)

MEN; selv om smarte mennesker har større sjanse for å bli deprimerte, tror jeg ikke de generelt er mer ensomme på grunn av høy IQ. Det har nok mye mer med sosial intelligens å gjøre.