Borderline personlighetsforstyrrelse

[AnonymBruker]

Jeg er rimelig sikker på at dette er rett diagnose for meg, selv om ingen fagfolk har sagt det. Jeg kjenner meg igjen i alt som blir skrevet om det. Jeg er VELDIG annerledes følelsesmessig enn alle andre...

Uansett jeg lurer på om det er noen som har denne diagnosen? Eller lever med en som har den?

Hvordan kan man leve bedre med diagnosen og gjøre det lettere for dem man bor sammen med?

Anonym poster: 2280589a5744c3efd353b8d908604267

[super-s]

Jeg har den. Jeg har mange ganger angret på at jeg lot dem sette den diagosen på meg, og det vet jeg av flere som har gjort. Det er ikke en særlig morsom diagnose å ha på papiret når det kommer til bedrevitende leger/psykologer/psykiatere som tror de vet alt om deg (hvordan du er, hvordan du tenker, hvorfor du tenker sånn, hvorfor du gjør som du gjør, hva du føler osv., og nekter å høre på din versjon av historien).

Men så er jo en utredning ganske viktig så man har noe å gå etter for å finne riktig type hjelp.

Jeg har mange dårlige erfaringer med leger som dømmer meg ut fra diagnosen, men psykologen jeg har nå har heldigvis spesialisert seg på denne diagnosen, så han lytter til MEG.

For å leve bedre med diagnosen må man jobbe steinhardt med seg selv. Går du i behandling? Og i så fall, har du en behandler du er trygg på? Da kan du jo spørre ham/henne om mulighetene for å få en utredning på det, gjerne hos en ekspert innen diagnosen.

Les også litt om Dialektisk Adferdsterapi/Dialectic behaviour therapy (DBT), det er en behandlingsmetode beregnet for folk med denne diagnosen.

[AnonymBruker]

Jeg har den. Jeg har mange ganger angret på at jeg lot dem sette den diagosen på meg, og det vet jeg av flere som har gjort. Det er ikke en særlig morsom diagnose å ha på papiret når det kommer til bedrevitende leger/psykologer/psykiatere som tror de vet alt om deg (hvordan du er, hvordan du tenker, hvorfor du tenker sånn, hvorfor du gjør som du gjør, hva du føler osv., og nekter å høre på din versjon av historien).

Men så er jo en utredning ganske viktig så man har noe å gå etter for å finne riktig type hjelp.

Jeg har mange dårlige erfaringer med leger som dømmer meg ut fra diagnosen, men psykologen jeg har nå har heldigvis spesialisert seg på denne diagnosen, så han lytter til MEG.

For å leve bedre med diagnosen må man jobbe steinhardt med seg selv. Går du i behandling? Og i så fall, har du en behandler du er trygg på? Da kan du jo spørre ham/henne om mulighetene for å få en utredning på det, gjerne hos en ekspert innen diagnosen.

Les også litt om Dialektisk Adferdsterapi/Dialectic behaviour therapy (DBT), det er en behandlingsmetode beregnet for folk med denne diagnosen.

Tusen takk for svar

Jeg har ikke fått noe diagnose enda, jeg hadde diagnosen manisk depresiv før, men symptomene mine stemmer ikke overrens lengre med den diagnosen.... Jeg er rimelig sikker på at det er borderline jeg har, pga humørsvingingene mine. Jeg får ikke noe behandling lengre etter som jeg har flyttet til ny by....

Anonym poster: 2280589a5744c3efd353b8d908604267

[super-s]

Tusen takk for svar

Jeg har ikke fått noe diagnose enda, jeg hadde diagnosen manisk depresiv før, men symptomene mine stemmer ikke overrens lengre med den diagnosen.... Jeg er rimelig sikker på at det er borderline jeg har, pga humørsvingingene mine. Jeg får ikke noe behandling lengre etter som jeg har flyttet til ny by....

Anonym poster: 2280589a5744c3efd353b8d908604267

Da bør du kanskje finne deg en behandler i den nye byen din? Særlig hvis problemene går utover hverdagen til deg og de rundt deg. Er fryktelig slitsomt å leve sånn..

[Gjest uAnonymbruker]

-

Endret 3. april 2013 av uAnonymbruker

[AnonymBruker]

Jeg har også diagnosen.

Ting ble uendelig mye lettere, både for meg og de rundt meg, etter at jeg begynte på stemningsstabiliserende medisiner (lamictal).

Går i gruppeterapi nå, og synes det funker bra for meg.

Jeg synes uansett det er en bedriten diagnose å ha!

Når det står på som verst kan man risikere å ødelegge enormt mye, både for seg selv og andre.

Hadde det ikke vært for medisinene hadde jeg nok mistet mannen min til slutt (det er grenser for hvor mye man kan tåle), og sannsynligvis livet mitt også.

Anonym poster: 8fce387ba5da4f767c84af29854d1b35

[AnonymBruker]

Hva er

Borderline personlighetsforstyrrelse?

Jeg har en del humørsvingninger som føles ikke som PMS, ikke at jeg er ute etter en diagnose men de jeg har fått i samtaler med psykolog stemmer ikke. Ble nysgjerrig

Takk for svar og evt beklager for avsproring.

Anonym poster: 2dd46effe247ac8c282e0e6a3a380565

[AnonymBruker]

Hva er

Borderline personlighetsforstyrrelse?

Jeg har en del humørsvingninger som føles ikke som PMS, ikke at jeg er ute etter en diagnose men de jeg har fått i samtaler med psykolog stemmer ikke. Ble nysgjerrig

Takk for svar og evt beklager for avsproring.

Anonym poster: 2dd46effe247ac8c282e0e6a3a380565

Hva er

Borderline personlighetsforstyrrelse?

Jeg har en del humørsvingninger som føles ikke som PMS, ikke at jeg er ute etter en diagnose men de jeg har fått i samtaler med psykolog stemmer ikke. Ble nysgjerrig

Takk for svar og evt beklager for avsproring.

Anonym poster: 2dd46effe247ac8c282e0e6a3a380565

Her er en link om hva det er http://no.wikipedia.org/wiki/Borderline_personlighetsforstyrrelse

Anonym poster: 2280589a5744c3efd353b8d908604267

[AnonymBruker]

Jeg må bare presisere at det er kun i DSM (den amerikanske diagnosemanualen) at det er noe som heter borderline personlighetsforstyrrelse. I ICD (den interenasjonale diagnosemanualen som vi bruker her i Norge) finnes det en personlighetsforstyrrelse som heter emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse, som har mye til felles med borderline i DSM. Emosjonelt ustabil pf har to "undergrupper", borderline type og impulsiv type. Navnet har blitt forandret på grunn av blant annet mye stigmatisering, samt at det er bevist at pasienter med denne lidelsen ikke er på randen av psykose (derav navnet borderline). Skal dere lete etter informasjon om denne personlighetsforstyrrelsen bør dere lese om emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse, da det er det man evt. blir diagnostisert med i Norge.

Personer med de standardproblemene som kommer med EUPF (selvskading/livstruende adferd, problemer med relasjoner til andre, problemer med å håndtere følelser, problemer med å holde ut når det er vanskelig, ekstreme svingninger i humøret) får god hjelp av en type behandling som heter dialektisk adferdsterapi (DBT/DAT). Jeg kjenner flere som har fått slik behandling, og som har blitt vesentlig mye bedre. Verdt å sjekke ut dersom det finnes i nærheten. Husk at man kan benytte seg av fritt sykehusvalg dersom det DPS man hører til ikke har et slikt tilbud.

Støtter forslaget til super-s om at TS finner seg en behandler der hun bor nå, EUPF eller lignende problematikk kan være veldig vanskelig å leve med, både for den som har det og menneskene rundt vedkommende. Dersom du ønsker en utredning med tanke på personlighetsforstyrrelser, er det ikke spesielt komplisert og noe stort sett alle som driver med samtaleterapi er kompetente til å gjøre. Lykke til!

Anonym poster: 31ef534a13c4d73f2a673fb9d0d0008a

[AnonymBruker]

Her er en link om hva det er http://no.wikipedia.org/wiki/Borderline_personlighetsforstyrrelse

Anonym poster: 2280589a5744c3efd353b8d908604267

Åh herregud..! Tusen takk, men angrer på at jeg spurte..

Absolutt alt stemmer, både væremåte, tenkemåte, symptomer, utløsende faktorer, grunnen til at man kan bli slik.. Alt! Tenker alle diagnosene jeg har hatt fra tid til annen i perioder fra oppvekst og frem til voksen alder kan samles i denne. (depressiv, ptsd, manisk, bipolar, personlighetsforstyrrelse..)

Får legge dette frem for min psykolog en dag.

Anonym poster: 2dd46effe247ac8c282e0e6a3a380565