Tror du NAV sier nei pga. dette?

[AnonymBruker]

Jeg fikk tilbud om to jobber, men jeg sliter mye med angst og derfor etter 2 dager i begge jobbene sa jeg opp. Jeg vet at det var idiotisk av meg, men skylder på min angst.

Nå angrer jeg selvfølgelig på det og etter mye tenking har jeg bestemt meg for å beholde min neste jobb uansett hva. Jeg vil ta kontakt med NAV og spørre om de har noen kurs, siden jeg ikke har erfaring fra før av.

Vil de si nei til å hjelpe meg fordi jeg hadde jobb og sa opp? Er det lov for NAV å ta kontakt med arbeidsplassene for å høre hvorfor jeg sa opp?

Har aldri oppsøkt hjelp pga. angsten min , har bare vært noe som jeg har levd med.......

Anonym poster: 86ad1b368538dff896599f164d1c93cf

[Sueno]

Dette blir bare synsing fra min side, men tror det blir slik :

Siden du sa opp selv må du vente karantene tiden før du får hjelp, det gjelder da ikke sosialhjelp. Det siden du ikke har papirer på angsten din. De kan ikke ta deg kun på ordet.

[AnonymBruker]

Dette blir bare synsing fra min side, men tror det blir slik :

Siden du sa opp selv må du vente karantene tiden før du får hjelp, det gjelder da ikke sosialhjelp. Det siden du ikke har papirer på angsten din. De kan ikke ta deg kun på ordet.

Men jeg vil ikke ha dagpenger. Bare kurs så jeg kan virke mer attraktiv på arbeidsmarkedet.....

Anonym poster: 86ad1b368538dff896599f164d1c93cf

[Marsipan]

Men jeg vil ikke ha dagpenger. Bare kurs så jeg kan virke mer attraktiv på arbeidsmarkedet.....

Anonym poster: 86ad1b368538dff896599f164d1c93cf

Hjelper det deg egentlig noe å bli mer attraktiv på arbeidsmarkedet, dersom angsten likevel gjør at du ikke fungerer i arbeidslivet?

Jeg tror du begyner i helt feil ende! Oppsøk lege, og ta tak i angsten din. Får du papirer på lidelsen din, kan du søke AAP, og få hjelp til både det økonomiske og til å skaffe deg arbeide som du kan mestre.

Angst går som regel ikke over av seg selv ved å ignorere den. Det fungerer kanskje en stund, men hovedmålet ditt bør være å bli frisk.

Lykke til!

[Sugerøret]

Face your fears . Få tak i angsten og jobb med den.

Jeg tror at en blir kun bedre når en må jobbe med et problem,istedenfor å løpe fra det.Mange med angst bruker angsten,sier jeg kan ikke pga angst.Men med rett hjelp og eksponeringsterapi /event. medisiner,kan en faktisk komme langt i å få angsten redusert.

Det hjelper i hvertfall ikke å unngå alt og alle.Da gir du bare mer næring til angsten.

Jeg har selv slitt med kraftig sosial angst etter mange år med mobbing.Men i dag klarer jeg det meste selv.Men det koster! Du må tørre å utfordre deg selv og angsten.Samt jeg har PSTD,så litt erfaring med angst

[AnonymBruker]

Hjelper det deg egentlig noe å bli mer attraktiv på arbeidsmarkedet, dersom angsten likevel gjør at du ikke fungerer i arbeidslivet?

Jeg tror du begyner i helt feil ende! Oppsøk lege, og ta tak i angsten din. Får du papirer på lidelsen din, kan du søke AAP, og få hjelp til både det økonomiske og til å skaffe deg arbeide som du kan mestre.

Angst går som regel ikke over av seg selv ved å ignorere den. Det fungerer kanskje en stund, men hovedmålet ditt bør være å bli frisk.

Lykke til!

Dere har vel rett, men er redd for at legen ikke tar meg seriøs, nok. Køen for å snakke med psykolog er lang og ingen vil gi meg jobb pga. mangel på erfaring. Føler at jeg ikke har noe annet valg enn å hoppe rett uti det. Viktig å nevne at jeg er veldig ung og vil unngå å gå på AAP.

Kurs vil både gi meg en liten inntekt og mer selvtillit.

Anonym poster: 86ad1b368538dff896599f164d1c93cf

[Marsipan]

Dere har vel rett, men er redd for at legen ikke tar meg seriøs, nok. Køen for å snakke med psykolog er lang og ingen vil gi meg jobb pga. mangel på erfaring. Føler at jeg ikke har noe annet valg enn å hoppe rett uti det. Viktig å nevne at jeg er veldig ung og vil unngå å gå på AAP.

Kurs vil både gi meg en liten inntekt og mer selvtillit.

Anonym poster: 86ad1b368538dff896599f164d1c93cf

Men for å få kurs gjennom nav, må du inn i systemet! Og tro du meg, det vil være mye lettere for deg om du er på AAP enn om du er arbeidssøker. Dersom du er arbeidssøker må du blant annet være villig til å ta en hvilken som helst jobb, hvor som helst i landet (du risikerer i verste fall å måtte flytte) mens på AAP har du mye større medbestemmelsesrett, og det blir tatt hensyn til dine begrensninger.

Hva mener du med at kurs vil gi deg inntekt? Som regel koster det penger å gå på kurs. NAV kan dekke kursavgift, men det forutsetter som sagt at du er i systemet. Jeg tror "inntekten" du får av å gå på kurs gjennon NAV er den samme stønaden som du i utgangspunktet er innvilget.

Jeg forstår at du er engstelig, og jeg forstår at du ikke har lyst til å gå på AAP. Men samtidig er det viktig at du faktisk innser dine begrensninger, og at du tar tak i problemene dine fra riktig ende!

Ja, det er lang ventetid hos psykolog, men desto viktigere er det vel å få prosessen i gang og komme på venteliste!

Ingenting er bedre om du "klarer deg selv", men utifra hva du forteller virker det som om du trenger hjelp.

Og angående manglende erfaring: Jeg vet at på min arbeidsplass stiller søkere med manglende erfaring langt sterkere enn dem som har et titalls korte arbeidsforhold bak seg. Ingen ønsker å ansette, og bruke krefter på opplæring av, noen som mest sannsynlig forsvinner i løpet av tre måneder.

[AnonymBruker]

Vil de si nei til å hjelpe meg fordi jeg hadde jobb og sa opp?

Anonym poster: 86ad1b368538dff896599f164d1c93cf

Mest sannsynlig, ja. Både fordi at du ikke kan dokumentere hvorfor du sa opp, du sier selv at du ikke har oppsøkt noe hjelp med det.

Jeg er også enig at du begynner i feil rekkefølge, men jeg skjønner hvorfor du vil det. Å være hjemmeværende med angst og depresjon kan forsterke det. Å komme seg i gang kan skape selvtillit. Hva er det du kunne tenke deg å arbeide med, eller er du i prosessen at du kunne gjort hva som helst? Og, har du gått på videregående? Og, hvor gammel er du? Og, har du noen store hull på cven din?

Anonym poster: ac0dfb77f2b973ec029e4bb2e5ee4289

[AnonymBruker]

Mest sannsynlig, ja. Både fordi at du ikke kan dokumentere hvorfor du sa opp, du sier selv at du ikke har oppsøkt noe hjelp med det.

Jeg er også enig at du begynner i feil rekkefølge, men jeg skjønner hvorfor du vil det. Å være hjemmeværende med angst og depresjon kan forsterke det. Å komme seg i gang kan skape selvtillit. Hva er det du kunne tenke deg å arbeide med, eller er du i prosessen at du kunne gjort hva som helst? Og, har du gått på videregående? Og, hvor gammel er du? Og, har du noen store hull på cven din?

Anonym poster: ac0dfb77f2b973ec029e4bb2e5ee4289

Jeg er bare 19 år. Er ferdig med videregående, men har en eksamen som jeg må bestå for å få vitnemål. Hvis jeg består den skal jeg mest sannsynlig studere til høsten. Når det gjelder cv'en min har jeg ikke erfaring...

Er det mulig å lyve til NAV og si at arbeidsgiverne ikke var fornøyd med meg, og bestemte seg for og ikke gi meg jobben. Eller vil de sjekke dette?

Jeg foretrekker en jobb hvor mye kundebehandling ikke er nødvendig. Tror at det vil være vanskelig for meg å jobbe i en butikk. Har veldig lyst på jobb som renholder/kantinemedarbeider, passer bra med min personlighet

Anonym poster: 86ad1b368538dff896599f164d1c93cf

[AnonymBruker]

Men for å få kurs gjennom nav, må du inn i systemet! Og tro du meg, det vil være mye lettere for deg om du er på AAP enn om du er arbeidssøker. Dersom du er arbeidssøker må du blant annet være villig til å ta en hvilken som helst jobb, hvor som helst i landet (du risikerer i verste fall å måtte flytte) mens på AAP har du mye større medbestemmelsesrett, og det blir tatt hensyn til dine begrensninger.

Hva mener du med at kurs vil gi deg inntekt? Som regel koster det penger å gå på kurs. NAV kan dekke kursavgift, men det forutsetter som sagt at du er i systemet. Jeg tror "inntekten" du får av å gå på kurs gjennon NAV er den samme stønaden som du i utgangspunktet er innvilget.

Jeg forstår at du er engstelig, og jeg forstår at du ikke har lyst til å gå på AAP. Men samtidig er det viktig at du faktisk innser dine begrensninger, og at du tar tak i problemene dine fra riktig ende!

Ja, det er lang ventetid hos psykolog, men desto viktigere er det vel å få prosessen i gang og komme på venteliste!

Ingenting er bedre om du "klarer deg selv", men utifra hva du forteller virker det som om du trenger hjelp.

Og angående manglende erfaring: Jeg vet at på min arbeidsplass stiller søkere med manglende erfaring langt sterkere enn dem som har et titalls korte arbeidsforhold bak seg. Ingen ønsker å ansette, og bruke krefter på opplæring av, noen som mest sannsynlig forsvinner i løpet av tre måneder.

Jeg er bare 19 år gammel og har derfor ikke lyst til å søke AAP. Jeg vil ikke bli avhengig av systemet. Når det gjelder kurs så snakker jeg om kurs som er i regi av NAV. De tilbyr vanligvis arbeidssøker kurs o.l. Jeg skal definitivt oppsøke legen og snakke om min angst også får vi se hva hun syntes om dette.

Takk for at du tar tiden til å hjelpe meg

Anonym poster: 86ad1b368538dff896599f164d1c93cf

[AnonymBruker]

Jeg er bare 19 år. Er ferdig med videregående, men har en eksamen som jeg må bestå for å få vitnemål. Hvis jeg består den skal jeg mest sannsynlig studere til høsten. Når det gjelder cv'en min har jeg ikke erfaring...

Er det mulig å lyve til NAV og si at arbeidsgiverne ikke var fornøyd med meg, og bestemte seg for og ikke gi meg jobben. Eller vil de sjekke dette?

Jeg foretrekker en jobb hvor mye kundebehandling ikke er nødvendig. Tror at det vil være vanskelig for meg å jobbe i en butikk. Har veldig lyst på jobb som renholder/kantinemedarbeider, passer bra med min personlighet

Anonym poster: 86ad1b368538dff896599f164d1c93cf

1. Er det et fag som du syns er veldig vanskelig? Hva med å ta det? Studiekompetanse er en lur ting å ha, gjerne med bestått i alle fagene. Det er smertefullt å ta opp fag når du blir eldre enn i forhold til nå.

2. Vil du ta sjansen med å være uærlig?

3. Det er bare å begynne med å søke! Har du vurdert andre yrker, også? Vi kjenner jo til mange yrker via venner og bekjente, men det finnes mer der ute. Se her for en stor oversikt.

Kundebehandling, mener du i den prosessen i butikk, eller ønsker du for det meste å unngå i alle aldre? Hva med lagermedarbeider f.eks? Har du meldt deg til vikarbyråer om at du ønsker å arbeide som renholdmedarbeider/kantinemedarbeider? Gjerne stikk innom tråden: For oss som søker jobb - som ligger under karriere og utdanning.

PS: Jeg skjønner hvorfor du vil ut i jobb. Jeg har hatt angst, og det som hjalp best var å arbeide.

Anonym poster: ac0dfb77f2b973ec029e4bb2e5ee4289

[kathen]

Dette blir bare synsing fra min side, men tror det blir slik :

Siden du sa opp selv må du vente karantene tiden før du får hjelp, det gjelder da ikke sosialhjelp. Det siden du ikke har papirer på angsten din. De kan ikke ta deg kun på ordet.

er du helt sikker på at det ikke gjelder sosialhjelp?

[AnonymBruker]

1. Er det et fag som du syns er veldig vanskelig? Hva med å ta det? Studiekompetanse er en lur ting å ha, gjerne med bestått i alle fagene. Det er smertefullt å ta opp fag når du blir eldre enn i forhold til nå.

2. Vil du ta sjansen med å være uærlig?

3. Det er bare å begynne med å søke! Har du vurdert andre yrker, også? Vi kjenner jo til mange yrker via venner og bekjente, men det finnes mer der ute. Se her for en stor oversikt.

Kundebehandling, mener du i den prosessen i butikk, eller ønsker du for det meste å unngå i alle aldre? Hva med lagermedarbeider f.eks? Har du meldt deg til vikarbyråer om at du ønsker å arbeide som renholdmedarbeider/kantinemedarbeider? Gjerne stikk innom tråden: For oss som søker jobb - som ligger under karriere og utdanning.

PS: Jeg skjønner hvorfor du vil ut i jobb. Jeg har hatt angst, og det som hjalp best var å arbeide.

Anonym poster: ac0dfb77f2b973ec029e4bb2e5ee4289

Jo, jeg har meldt meg til vikarbyråer, men ingen har tatt kontakt med meg. Til tross for angsten søker jeg fortsatt på jobber og jeg vet at det blir dumt å bli tatt for å lyve. Frustrerende når jeg trenger en inntekt. Har jeg for eksempel lov på sosialhjelp?

Når det gjelder kundebehandling er det noe jeg vil unngå nå, og i fremtiden ønsker jeg å jobbe innenfor politikk så jeg MÅ bli kvitt angsten. Lagerarbeid er også noe jeg har søkt hyppig på, uten å få napp.

Jeg har eksamen i fransk, både skriftlig og muntlig, det er selvfølgelig vanskelig men det er den letteste nivået på videregående. Jeg har ingen intensjoner og ikke få generell studiekompetanse. Skal bestå den en dag! :D

Takk for hjelpen:)

Anonym poster: 86ad1b368538dff896599f164d1c93cf

[Marsipan]

Jeg er bare 19 år gammel og har derfor ikke lyst til å søke AAP. Jeg vil ikke bli avhengig av systemet. Når det gjelder kurs så snakker jeg om kurs som er i regi av NAV. De tilbyr vanligvis arbeidssøker kurs o.l. Jeg skal definitivt oppsøke legen og snakke om min angst også får vi se hva hun syntes om dette.

Takk for at du tar tiden til å hjelpe meg

Anonym poster: 86ad1b368538dff896599f164d1c93cf

For å få arbeidssøkerkurs er du nødt til å melde deg som arbeidsledig, så skal du gå den veien kommer du ikke utenom systemet.

Det høres kanskje ut som om jeg fronter AAP veldig, men saken er at jeg har vært akkurat der du er nå, og jeg angrer bittert på at jeg lot stoltheten min hindre meg i å be om hjelp! Jeg ble kronisk syk da jeg var tjue, og ville ikke innunder systemet, men skulle klare meg selv. Jeg klarte det en stund, men da det til slutt ikke gikk lenger, ble ting fryktelig vanskelig. Jeg hadde blant annet hatt mye bedre økonomi i dag enn det jeg har, dersom jeg hadde søkt hjelp med en gang.

Intensjonen med AAP er jo nettopp at du skal ha en liten inntekt mens du prøver arbeidsevnen din. Får du innvilget AAP kan du få kurs, veiledning og tilrettelagt arbeide. Du kan få prøve deg i jobb, og kan stille med åpne kort, uten at det går utover arbeidsgiver dersom du ikke skulle klare det.

Flott at du vil oppsøke legen din! Jeg håper dette går seg til, på den ene eller den andre måten.

Lykke til