Å spleise på gaver..

[Serafina.]

Det der er vanskelig, syns jeg. Ser man på situasjonen separat er det jo ganske klart at det er rettferdig å betale per person og ikke per husstand. MEN, som samboer ser jeg jo at vi har dobbelt så mange gaveanledninger som mine single venninner. Vi har dobbelt så stor familie som skal ha bursdagsgaver og julegaver. Vi har dobbelt så mange venner. Vi blir invitert i dobbelt så mange bryllup og barnedåper og konfirmasjoner og bursdager. Men jeg har ikke dobbelt så god råd som single - VI sammen har dobbelt så god råd som single...Og jeg har rett og slett ikke råd til å doble gavebudsjettet mitt hvert år bare fordi samboer plutselig er invitert som følge i mammas 50-årsdag, eller jeg er med i dåpen til hans kusines barn.

Edit: Så jeg ender nok opp med at jeg syns det er fair å dele på antall husstander så lenge den ene i paret ikke hadde vært invitert eller kjøpt gave hvis det ikke hadde vært for statusen som den andres partner. Hvis begge hadde vært invitert om de ikke var et par (felles venner f.eks.) er jeg mer åpen for å dele på antall personer.

Det vil bli flere for en singel person å gi gave til når f.eks. søsken får kjæreste som skal ha gave, etterhvert nieser og nevøer som man skal gi gave til etc. Da vil søster med mann og barn gi det samme i gave som søster ga da hun var alene mens den single vil gi en gave til søster, en til mannen og en til hvert av barna.

Det er flere sider av denne problemstillingen.

[juliane]

Det vil bli flere for en singel person å gi gave til når f.eks. søsken får kjæreste som skal ha gave, etterhvert nieser og nevøer som man skal gi gave til etc. Da vil søster med mann og barn gi det samme i gave som søster ga da hun var alene mens den single vil gi en gave til søster, en til mannen og en til hvert av barna.

Det er flere sider av denne problemstillingen.

Absolutt, og det er derfor det er så vanskelig. Ofte får jo par fellesgaver også, som ikke har samme verdi som to separate gaver hadde hatt. Jeg tenker det ikke er noe fasitsvar på dette og at man må se an hver enkelt situasjon og begge parter i parets tilknytning til den som skal få gaven. Når guttegjengen til min samboer spleiser på 30-årsgaver til hverandre ser jeg det som en selvfølge at vi damene står på kortet, men uten at vi betaler mer enn de single gutta, siden det er så tydelig at det er guttegjengen som har tilknytningen og vi bare er med som følge. Skulle vi spleiset med en singel venninne på bryllupsgave til et godt vennepar ville det kanskje vært mer naturlig å splitte i tre, fordi vi alle var der på like vilkår.

[Serafina.]

Absolutt, og det er derfor det er så vanskelig. Ofte får jo par fellesgaver også, som ikke har samme verdi som to separate gaver hadde hatt. Jeg tenker det ikke er noe fasitsvar på dette og at man må se an hver enkelt situasjon og begge parter i parets tilknytning til den som skal få gaven. Når guttegjengen til min samboer spleiser på 30-årsgaver til hverandre ser jeg det som en selvfølge at vi damene står på kortet, men uten at vi betaler mer enn de single gutta, siden det er så tydelig at det er guttegjengen som har tilknytningen og vi bare er med som følge. Skulle vi spleiset med en singel venninne på bryllupsgave til et godt vennepar ville det kanskje vært mer naturlig å splitte i tre, fordi vi alle var der på like vilkår.

Hvis Guttegjengen består kun av gutter med partner er det ok å kun skrive navnet sitt som jente, men er det noen single gutter kan det diskuteres. Man trenger ikke doble summen til de i par, men at man kan betale litt mer når man står på kortet vil være rimelig i mine øyne.

[AnonymBruker]

Det der er vanskelig, syns jeg. Ser man på situasjonen separat er det jo ganske klart at det er rettferdig å betale per person og ikke per husstand. MEN, som samboer ser jeg jo at vi har dobbelt så mange gaveanledninger som mine single venninner. Vi har dobbelt så stor familie som skal ha bursdagsgaver og julegaver. Vi har dobbelt så mange venner. Vi blir invitert i dobbelt så mange bryllup og barnedåper og konfirmasjoner og bursdager. Men jeg har ikke dobbelt så god råd som single - VI sammen har dobbelt så god råd som single...Og jeg har rett og slett ikke råd til å doble gavebudsjettet mitt hvert år bare fordi samboer plutselig er invitert som følge i mammas 50-årsdag, eller jeg er med i dåpen til hans kusines barn.

Edit: Så jeg ender nok opp med at jeg syns det er fair å dele på antall husstander så lenge den ene i paret ikke hadde vært invitert eller kjøpt gave hvis det ikke hadde vært for statusen som den andres partner. Hvis begge hadde vært invitert om de ikke var et par (felles venner f.eks.) er jeg mer åpen for å dele på antall personer.

Som par har dere dobbel inntekt og mer å kjøpe gave for. Single bruker vanligvis mer av lønna hun har på bokostnader enn det par gjør.

Når man deler kostnaden på gaver pr hustand blir det ikke helt riktig etter min mening. Eks. Et par med 3 barn betaler en gave til henne for kr 500 mens hun må betale kr 500+500+300+300+300 for familien til søstra si på 2 voksne og 3 barn. Ikke sikkert dere gir så dyre gaver, men prøver å vise forskjeller.

Et annet eksempel ettersom du nevner brullup.: si at dere har 5 venner hver. Dere som par har 10 venner tilsammen. Det går ikke mer penger fra dere i brullupsgave enn for den single tatt i betraktning at dere har to inntekter. Det er fremdeles dyrest for den single med dårlig råd. Som par kan dere "skrive på" samboeren, men som singel må du kjøpe til begge.

Beklager rotete skrevet, men det er altfor sent for meg;) Prøvde å forklare min mening. Må bare si at jeg har en stor familie og synes dette var en urettferdig løsning for min yngre søster som var alene.

Anonym poster: 8418746b7bcfb45a3a06ba2a747ae5cb

[lulle]

Det der er vanskelig, syns jeg. Ser man på situasjonen separat er det jo ganske klart at det er rettferdig å betale per person og ikke per husstand. MEN, som samboer ser jeg jo at vi har dobbelt så mange gaveanledninger som mine single venninner. Vi har dobbelt så stor familie som skal ha bursdagsgaver og julegaver. Vi har dobbelt så mange venner. Vi blir invitert i dobbelt så mange bryllup og barnedåper og konfirmasjoner og bursdager. Men jeg har ikke dobbelt så god råd som single - VI sammen har dobbelt så god råd som single...Og jeg har rett og slett ikke råd til å doble gavebudsjettet mitt hvert år bare fordi samboer plutselig er invitert som følge i mammas 50-årsdag, eller jeg er med i dåpen til hans kusines barn.

Edit: Så jeg ender nok opp med at jeg syns det er fair å dele på antall husstander så lenge den ene i paret ikke hadde vært invitert eller kjøpt gave hvis det ikke hadde vært for statusen som den andres partner. Hvis begge hadde vært invitert om de ikke var et par (felles venner f.eks.) er jeg mer åpen for å dele på antall personer.

Dette er en sannhet med modifikasjoner. Om msn har dobbelt så stor familie og/eller vennekrets er veldig individuelt. Dessuten får dere jo i alle tilfeller dobbelt så mye mat og underholdning også da... Hvis samboeren din får gave til sin bursdag av moren din, er det jo naturlig at dere gir også fra din samboer når hun har bursdag. Hun vil jo fordoble sitt gavebudsjett da siden hun må gi til han.... i alle tilfeller er dere to som spiser og tar plass.... I motsetning til en som er alene.

[AnonymBruker]

Som par har dere dobbel inntekt og mer å kjøpe gave for. Single bruker vanligvis mer av lønna hun har på bokostnader enn det par gjør.

Når man deler kostnaden på gaver pr hustand blir det ikke helt riktig etter min mening. Eks. Et par med 3 barn betaler en gave til henne for kr 500 mens hun må betale kr 500+500+300+300+300 for familien til søstra si på 2 voksne og 3 barn. Ikke sikkert dere gir så dyre gaver, men prøver å vise forskjeller.

Et annet eksempel ettersom du nevner brullup.: si at dere har 5 venner hver. Dere som par har 10 venner tilsammen. Det går ikke mer penger fra dere i brullupsgave enn for den single tatt i betraktning at dere har to inntekter. Det er fremdeles dyrest for den single med dårlig råd. Som par kan dere "skrive på" samboeren, men som singel må du kjøpe til begge.

Beklager rotete skrevet, men det er altfor sent for meg;) Prøvde å forklare min mening. Må bare si at jeg har en stor familie og synes dette var en urettferdig løsning for min yngre søster som var alene.

Anonym poster: 8418746b7bcfb45a3a06ba2a747ae5cb

Jeg er stor tilhenger av å betale etter ønske og evne og hadde absolutt ikke forventet at min single søster skulle gitt for "like mye" (mer totalt sett) til meg og min hypotetiske familie. Jeg hadde ikke forventet å få gave en gang i voksen alder spesielt ikke hvis jeg hadde barn, da er det viktigere at hun hadde prioritert gave til barna. Synes uansett det er viktigere at folk gir gaver etter ønske og evne da slike avtalte gavebeløp ofte skaper mer problemer enn det forenkler ting da det alltid vil være noen som kommer dårligere ut av det eller egentlig ikke har råd.

Når det kommer til par og single i gavespleising så har som regel folk en sum de ser for seg å gi i utgangspunktet. Si at paret hadde tenkt å gi for 500,- og den single hadde tenkt å gi for 300,- så får de sammen gå ut å finne en gave til 800,- dersom de vil spleise. Hele hensikten med spleising er jo å til sammen få råd til en finere gave enn man kunne gitt alene, ikke nødvendigvis å dele beløpet likt. Det blir feil at paret skal tvinges til å betale mer enn de har råd til fordi de er to på samme måte som det er feil å forvente at den single skal kunne betale halvparten alene.

Anonym poster: 678b5d9892ee2daeb2e587a6531c955f

Anonym poster: 678b5d9892ee2daeb2e587a6531c955f

Anonym poster: 678b5d9892ee2daeb2e587a6531c955f

[Serafina.]

Når det kommer til par og single i gavespleising så har som regel folk en sum de ser for seg å gi i utgangspunktet. Si at paret hadde tenkt å gi for 500,- og den single hadde tenkt å gi for 300,- så får de sammen gå ut å finne en gave til 800,- dersom de vil spleise. Hele hensikten med spleising er jo å til sammen få råd til en finere gave enn man kunne gitt alene, ikke nødvendigvis å dele beløpet likt. Det blir feil at paret skal tvinges til å betale mer enn de har råd til fordi de er to på samme måte som det er feil å forvente at den single skal kunne betale halvparten alene.

Veldig smart - likte den uthevede delen godt. Man må jo ikke gi samme beløp eller dobbelt/halvparten av totalen.

Du hadde mange bra poenger i innleggene dine.

[AnonymBruker]

Nå er det jo heldigvis frivillig å spleise, så hvis feks et par hadde foreslått for meg et spleiselag der jeg betaler halvparten, så ville jeg bare takket pent nei og kjøpt noe på egenhånd.

Anonym poster: 6e7d991e3c68684e687d4b4ae6f3bdee

[Zoom]

Hvorfor har dette betydning? Er det to som går i selskap , må vertskapet betale mat til begge. Dette er satt på spissen.

Anonym poster: 485e1f76192815ff9ea45ec3c2e93ee5

et eksempel: 3 bestevenninner skal i en bursdag til den 4. bestevenninen. Siden de er bestevenner så kjøper de kanskje litt ekstra dyr gave. Skal de da måtte betale for en "dyr andel" for mannen også, som kanskje ikke engang er invitert? Eller som heller vil gi en gave på høyde med andre venninner/kolleger som feks er til stede?

[Rosalie]

Vi pleier da ikke å sette på partners navn på "jentegaver" eller liknende, eneste gangen partner er free ride på gaver er når det er til nærmeste familie.

[attegløyma]

Eg har som standard at vi gir for 250 kr pr person til kvar person til jul og bursdag. Då vi var to ga vi for 500, no er vi tre og gir for 750. Når eg organiserer fellesgåver spør eg om det er greitt med td. 250 pr pers, og då er det uavhengig av sivilstand. Dette likar både mannen og eg, truleg fordi vi fann kvarandre seint, og har vore i TS sin situasjon i mange år Som gift har vi svært mykje betre råd enn vi hadde som single; eitt hus på to inntekter, ein bil, kan kjøpe i stort, ei straumrekning, ei rekning på kommunale avgifter, ei nettrekning, eit abonnement på aviser osb. At vi har fleire som skal ha gåve er ein lågare kostnad enn dei generelle singelkostnadene.

Endret 28. februar 2013 av attegløyma

[AnonymBruker]

et eksempel: 3 bestevenninner skal i en bursdag til den 4. bestevenninen. Siden de er bestevenner så kjøper de kanskje litt ekstra dyr gave. Skal de da måtte betale for en "dyr andel" for mannen også, som kanskje ikke engang er invitert? Eller som heller vil gi en gave på høyde med andre venninner/kolleger som feks er til stede?

Hvis partnerne ikke var invitert, så hadde jeg da overhodet ikke forventet gave fra dem i det hele tatt

Anonym poster: 629452ae4f3612430798fe7b1d03651d

[Gjest Gagaen]

Er jeg med på spleisegaver så er det å dele på hver husstand , og hvis ikke folk er med på det så blir det ikke noe spleising . Enkelt og greitt

[Gjest Fleecejakke]

Jeg synes det er frekt av par å forvente å betale halv pris på gaver, men likevel få dobbelt så mye i selskapet som de single.

[AnonymBruker]

Jeg teller meg selv som en og et ev. par jeg spleiser med som en også. Dermed ser jeg jo at jeg betaler mer enn dem, men siden jeg har bedre økonomi enn de fleste (om ikke alle) parene rundt meg syns jeg det er fair. Om de har barn i tillegg vipper vektskålen såpass mye i min fordel at jeg gjerne kipper i med gaver til barna også, uten å få (eller ønske) gave i retur. Men det har mer med min økonomiske situasjon å gjøre enn så mye annet.

Anonym poster: 338a058b862e2354cec027dcc204fcd4

[Alice123]

Jeg mener man burde betale pr. person, men ingen regler uten unntak. I noen tilfeller er det mer naturlig at prisen blir delt pr. hustand.

[AnonymBruker]

Om det er gave til en i familien, feks til min mor, så kjøper jeg gaven men den er fra både meg og samboer, er gaven til min svigermor så betaler samboer men gaven er fra oss begge. Det har tilfeldig blitt sånn fordi jeg vet best hva min mor trenger og han vet best hva sin mor trenger. Hadde min single bror skulle vært med så hadde jeg bedt han betale 1/3.

Når jeg og venner spleiser på gave til en annen venn så syns jeg at vi skal dele på per person, men det blir som regel ikke godtatt av de andre parene, det syntes jeg var kjipt når jeg var singel så noen ganger kjøpte jeg egen gave, og det syns også dagens single venner at er kjipt. Single har jo som regel større utgifter enn par, jeg har mye bedre økonomi nå i et forhold enn som singel, vi har ikke barn da. Men en annen ting som har noe å si er hvem som kjenner hvem. Er bare jeg invitert i en bursdag til en venn som samboer aldri har møtt, da regner jeg gaven som bare fra meg, og hvis jeg spleiser med noen så sier jeg at gaven er bare fra meg og forlanger de at jeg betaler for to så nekter jeg bare å spleise. Er det en bursdag som samboer ikke er invitert til men han kjenner den som har bursdag (f.eks "jentebursdag" så han er ikke invitert), så pleier jeg å kjøpe gaven og skrive hans navn på uansett om han betaler eller ikke, det lar jeg han bestemme selv. Kjøper aldri dyre gaver uansett.

Anonym poster: b36cca896f3949be7e87ee5bb4d975f4

[AnonymBruker]

Som par har dere dobbel inntekt og mer å kjøpe gave for. Single bruker vanligvis mer av lønna hun har på bokostnader enn det par gjør.

Når man deler kostnaden på gaver pr hustand blir det ikke helt riktig etter min mening. Eks. Et par med 3 barn betaler en gave til henne for kr 500 mens hun må betale kr 500+500+300+300+300 for familien til søstra si på 2 voksne og 3 barn. Ikke sikkert dere gir så dyre gaver, men prøver å vise forskjellen.

Anonym poster: 8418746b7bcfb45a3a06ba2a747ae5cb

Sånn som du beskriver det, blir det selvsagt blodig urettferdig. Men tror ikke det er vanlig å gjøre det på den måten. I vår familie gir vi typisk gaver til kun barna, slik at jeg som ikke har barn kjøper gave til nieser og nevøer, mens mine søsken kjøper gave til meg fra både barn og voksne. Totalt bruker de kanskje 500 på meg, og jeg bruker et par hundre på barna, så det går sånn ca opp i opp.

Anonym poster: 16ce78e6cfc61fe5482e7b1f6526f47e

[AnonymBruker]

Jeg synes det er frekt av par å forvente å betale halv pris på gaver, men likevel få dobbelt så mye i selskapet som de single.

Jeg forventer ingenting. Nettopp derfor foretrekker vi, som par, å kjøpe gave alene. Eller spleise med andre par. Men da kommer de single og sutrer over at de ikke får være med på gaven. Skal de være med deler vi på husstand!

Jeg forstår at det er kjipt å være singel, men er det et så stort problem at gaver deles pr husstand (noe de fleste i par mener) så får de jo bare slå seg sammen med andre single eller kjøpe gave alene.

Anonym poster: 942cd254dc04913c57e81646df48bb0a

[AnonymBruker]

Jeg tenker pr. voksne medlem i husstanden.

Sannheten er at med to inntekter så har dere ber disponibel inntekt enn en som bor alene. Personen er da alene om alle utgifter dere deler i to. Dere har fordelen med å bo sammen. Skulle da bare mangle om dere ikke tok utgiften ved gaver også. Altså se på dere som to voksne og dermed to som skal bidra.

Anonym poster: 5db7f6fe52569b792056ef920c49c311