"Vil ikke ha kontakt med aleneforeldre" - men..

[AnonymBruker]

Jeg har vært medlem på sukker i perioder. Der kan man jo huke av om man er interessert i å treffe folk med barn fra før, eller ikke. Jeg har to barn (delt omsorg), men tok likevel mot til meg å skrev melding til en kar som da i følge profilen sin, ikke var interessert i kontakt med aleneforeldre. Jeg skrev noe som "om jeg hadde vært innenfor din interessegruppe, skulle jeg tatt meg bryet å skrevet deg en skikkelig melding ", og fikk raskt svar om at jeg gjerne måtte prøve. Det er snart et år siden, og vi har hatt masse kontakt etter det. Vi har også møttes flere ganger, noe som har vært utrolig koselig. Vi har begge tatt initiativ.

Jeg liker denne mannen veldig godt, men blir litt usikker på hva han egentlig tenker om situasjonen min. Noen som har vært i HANS sko, som har endret mening om å date noen med barn fra før? Er det dødfødt?

Anonym poster: bbe9ae1fc46711d0c3735190a70f33d1

[Nettinettet]

Hvorfor spør du han ikke om det? Dere har jo hatt kontakt i ett år og truffet hverandre. Si at du nå begynner å kjenne at du trives godt sammen med han og kunne tenke deg å tatt det litt videre, men da trenger du å vite hva han tenker om det siden han ikke vil være sammen med noe som har barn.

[Gjest Gjest]

Hvis han ikke har gjort noe for at dere to skal bli ilag, så er han fornøyd med tingenes tilstand.

[AnonymBruker]

Altså.. vi har hatt sporadisk kontakt via sukker og sms i snart ett år. Møttes for første gang for noen uker siden, så synes det er litt tidlig å spørre om han ser for seg oss i fremtiden. Jeg lurer mer generelt på om hvor sannsynlig det er for menn (og kvinner?) å endre sitt syn på det å bli sammen med noen som har barn fra før, når de i utgangspunktet ikke er interessert i et slikt forhold. Blir litt forvirret av alt dette..

Anonym poster: 925bab853209d2a6fbfdf800d44127e4

[AnonymBruker]

Jeg for min del ville ikke blitt skremt bort av en enkemann med barn, en fraskilt mann derimot vil jeg ikke ha. Gidder ikke forholde meg til sure, bitre exer og denslags, så jeg ville for enkelhets skyld ha huket av for at jeg ikke er interessert.

Ungenes mening oppi det hele ville også vært svært viktig.

Anonym poster: e1d8be75842088c1b87cfb6a7902f18c

[Trivia]

Hvis han ikke har gjort noe for at dere to skal bli ilag, så er han fornøyd med tingenes tilstand.

Dette. Menn som vil ha et forhold tar i de aller fleste tilfeller initiativ til det.

[AnonymBruker]

Jeg for min del ville ikke blitt skremt bort av en enkemann med barn, en fraskilt mann derimot vil jeg ikke ha. Gidder ikke forholde meg til sure, bitre exer og denslags, så jeg ville for enkelhets skyld ha huket av for at jeg ikke er interessert.

Ungenes mening oppi det hele ville også vært svært viktig.

Anonym poster: e1d8be75842088c1b87cfb6a7902f18c

Ja, men om du da likevel hadde fått melding fra en fyr med barn fra før (ikke enkemann), som du fant interessant nok til å svare, kunne du ha endret mening om å date en mann med barn fra tidligere forhold?

Anonym poster: 925bab853209d2a6fbfdf800d44127e4

[Gjest Gjest]

Dette. Menn som vil ha et forhold tar i de aller fleste tilfeller initiativ til det.

Jepp.

Det er ingen tvil hvis en fyr liker en.

[Trivia]

Jepp.

Det er ingen tvil hvis en fyr liker en.

Det er ikke det, nei. Men mange menn (og kvinner) kan holde motparten lunkne fordi de liker å ha sex med dem.

[AnonymBruker]

Dere har kanskje rett. Så burde jeg bare ta den "praten" først som sist? Jeg er ute etter noe mer enn kun sex, så da er det vel like greit å vite hvor han står?

Anonym poster: 925bab853209d2a6fbfdf800d44127e4

[AnonymBruker]

Ja, men om du da likevel hadde fått melding fra en fyr med barn fra før (ikke enkemann), som du fant interessant nok til å svare, kunne du ha endret mening om å date en mann med barn fra tidligere forhold?

Anonym poster: 925bab853209d2a6fbfdf800d44127e4

Godt spørsmål. Jeg tror det skal svært mye til dessverre. Det blir straks så uendelig mye mer komplisert når det er barn og exer med i bildet.

Anonym poster: e1d8be75842088c1b87cfb6a7902f18c

[AnonymBruker]

En jeg skrev med snakket om såne detaljer allerede i andre melding. Kanskje enklere å ta det tidlig? Når han sa du skulle prøve, så kunne du spurt om det var mulig at han ville endre mening. Litt sent nå da. Beklager.

Ellers enig med de som sier at han ville tatt mer initiativ om gan ville videre, mrn folk er forskjellige, så man vet jo aldri.

Anonym poster: 584805df0fefbdf38430a7840f998ddd

[AnonymBruker]

En jeg skrev med snakket om såne detaljer allerede i andre melding. Kanskje enklere å ta det tidlig? Når han sa du skulle prøve, så kunne du spurt om det var mulig at han ville endre mening. Litt sent nå da. Beklager.

Ellers enig med de som sier at han ville tatt mer initiativ om gan ville videre, mrn folk er forskjellige, så man vet jo aldri.

Anonym poster: 584805df0fefbdf38430a7840f998ddd

Jo, men egentlig er det han som har vært mest ivrig etter å møtes. Etter at vi møttes første gang, har vi tatt initiativ så å si like mye. Jeg tenker at det er litt tidlig å ta "the talk", uavhengig om jeg har barn fra før. Når er det "vanlig" å stille spørsmål om hvor vidt man er interessert i å ta ting videre (med eller uten barn)? Ting har bare gått "sin naturlige gang" så langt, veldig avslappet i hverandres selskap, snakket om å kanskje ta en storbyweekend snart osv. Men jeg undrer meg hvor seriøs han egentlig er, da med tanke på min "bagasje"..

Anonym poster: 925bab853209d2a6fbfdf800d44127e4

[Nettinettet]

Altså.. vi har hatt sporadisk kontakt via sukker og sms i snart ett år. Møttes for første gang for noen uker siden, så synes det er litt tidlig å spørre om han ser for seg oss i fremtiden. Jeg lurer mer generelt på om hvor sannsynlig det er for menn (og kvinner?) å endre sitt syn på det å bli sammen med noen som har barn fra før, når de i utgangspunktet ikke er interessert i et slikt forhold. Blir litt forvirret av alt dette..

Anonym poster: 925bab853209d2a6fbfdf800d44127e4

Da er det alt for tidlig å ta den praten ja.. Han må bli kjent med deg og se hva du kan tilføre/tilfører til livet hans. Mennesker kan fint ombestemme seg ut i fra hvordan en situasjon utvikler seg. Det du ikke må gjøre er å gå å tenke og analysere, men heller konsentrere deg om at dere har det fint sammen når dere treffes neste gang og så ser du hvordan det utvikler seg. Ikke ha hastverk!

[Nettinettet]

Jo, men egentlig er det han som har vært mest ivrig etter å møtes. Etter at vi møttes første gang, har vi tatt initiativ så å si like mye. Jeg tenker at det er litt tidlig å ta "the talk", uavhengig om jeg har barn fra før. Når er det "vanlig" å stille spørsmål om hvor vidt man er interessert i å ta ting videre (med eller uten barn)? Ting har bare gått "sin naturlige gang" så langt, veldig avslappet i hverandres selskap, snakket om å kanskje ta en storbyweekend snart osv. Men jeg undrer meg hvor seriøs han egentlig er, da med tanke på min "bagasje"..

Anonym poster: 925bab853209d2a6fbfdf800d44127e4

Etter 3 måneder synes jeg man kan begynne å tenke over om noe er tilfredstillende som det er, eller om man vil ha noe mer. Før det er man ikke godt nok kjent, selv om man tror det selv.

[AnonymBruker]

Etter 3 måneder synes jeg man kan begynne å tenke over om noe er tilfredstillende som det er, eller om man vil ha noe mer. Før det er man ikke godt nok kjent, selv om man tror det selv.

Ja, jeg har hatt en tendens til å gå litt for fort fram i mine tidligere forhold. Vil være sikker på at det er "rett" neste gang jeg involverer meg med noen. Både med hensyn til barna mine, og mtp min egen alder.. Jeg er bare så utålmodig, liker å vite hvor vi står. Samtidig vil jeg ikke "kaste bort" tid på noen som er ute etter kun en ting, og blir derfor så forvirret når jeg nå "driver på" med en som i utgangspunktet ikke er interessert i et forhold hvor barn er involvert. Vi hadde en "20 spørsmål" - runde, hvor vi stilte hverandre spørsmål om alt mellom himmel og jord for en liten stund tilbake. Da spurte jeg om han, til tross for at sukkerprofilen hans sa det motsatte, kunne blitt sammen med noen med barn fra før. Han sa da, at det er ikke noe han oppsøker, og at da skulle han være hodestups forelsket. Vet ikke helt hvordan jeg skal tolke det svaret, får vel bare ta ting som de kommer..

Anonym poster: 925bab853209d2a6fbfdf800d44127e4

[Nettinettet]

Ja, jeg har hatt en tendens til å gå litt for fort fram i mine tidligere forhold. Vil være sikker på at det er "rett" neste gang jeg involverer meg med noen. Både med hensyn til barna mine, og mtp min egen alder.. Jeg er bare så utålmodig, liker å vite hvor vi står. Samtidig vil jeg ikke "kaste bort" tid på noen som er ute etter kun en ting, og blir derfor så forvirret når jeg nå "driver på" med en som i utgangspunktet ikke er interessert i et forhold hvor barn er involvert.

tro meg, jeg vet hvordan du har det, men du MÅ lære av dine tidligere feil å gå saktere frem. Selv om det viser seg at det ikke blir dere så betyr ikke det at han bare var ute etter en ting, det er bare noe vi damer er blitt så flinke til å si for å verne våre egne følelser og selvbilde. Man trenger noen måneder på å finne ut om man passer sammen, og bli skikkelig kjent.. Men det varierer jo også når det kommer til hvordan man har startet å holde på osv..

[Nettinettet]

Hvis du går vekk i fra om han vil bygge noe mer med deg eller ikke, hva synes du om han? Hva slags følelser gir han deg og er han i det hele tatt en du kunne tenke deg å være sammen med? tilfører han noe positivt til livet ditt, annet enn sex og flørtingen?

[AnonymBruker]

Dette. Menn som vil ha et forhold tar i de aller fleste tilfeller initiativ til det.

Anonym poster: 742de39e7b9512afabbfb62d21e761d4

[AnonymBruker]

Dette. Menn som vil ha et forhold tar i de aller fleste tilfeller initiativ til det.

ok det er konsekvent guttas plikt å ta stilling til slikt?

Du er fullstendig fritatt?

Anonym poster: 742de39e7b9512afabbfb62d21e761d4