Flytte sammen med hvert vårt barn

[Enyya]

Jeg og min kjæreste har nå vært sammen i rundt 2 år og har frem til nå bodd et stykke unna hverandre. Nå har vi derimot kjøpt hus sammen og skal flytte sammen om kort tid. Vi har hver vår sønn på 5 og 6 år. Jeg vil så gjerne at dette skal bli bra for alle sammen, men skjønner at det kan bli litt ufordrende siden vi har hvert vårt barn.

Situasjonen er ganske spesiell da sønnen til kjæresten min har liten kontakt med sin egen mor, hun er kun sporadisk inne i bildet. Min sønn har et godt forhold til sin far og er der 50% av tiden. Kjæresten min jobber skift og vil være borte en del netter og helger. Så den nye situasjonen blir jo at store deler av tiden vil jeg og min samboers sønn tilbringe mest tid sammen. Jeg er usikker på hvilken rolle jeg skal ta overfor sønnen hans, og er veldig redd for at min egen sønn vil bli sjalu siden en annen gutt nå er mer sammen med mammaen hans enn hans selv.

Vil gjerne at guttene våres skal få et så godt forhold som mulig uten masse sjalusi konflikter. Og vil gjerne ha et godt forhold til min samboers sønn uten å bli mammaen hans.

Regner med at ingen av dere har vært i en helt lik situasjon, men kanskje noe som ligner, og har noen gode råd å komme med?

[AnonymBruker]

Det høres helt feil ut ihvertfall.. synes ikke det er riktig mot sønnen din.

Anonym poster: ddf358aaccf41fb83624e68dca697e67

[Enyya]

Det høres helt feil ut ihvertfall.. synes ikke det er riktig mot sønnen din.

Anonym poster: ddf358aaccf41fb83624e68dca697e67

Det var jo et merkelig svar. Er nå sånn situasjonen en gang blir og ønsket råd. Fikk ikke så mye råd ut av det svaret der ihvertfall

[AnonymBruker]

Mannen bør bytte jobb så han har normale arbeidstider og kan være med og bygge et stabilt hjem.

Anonym poster: a45262efce734d30211a91298990e259

[Enyya]

Mannen bør bytte jobb så han har normale arbeidstider og kan være med og bygge et stabilt hjem.

Anonym poster: a45262efce734d30211a91298990e259

Hvis du ikke har noen konstruktive råd å komme med så kan du la vær å svare!

[AnonymBruker]

Det var jo et merkelig svar. Er nå sånn situasjonen en gang blir og ønsket råd. Fikk ikke så mye råd ut av det svaret der ihvertfall

Beklager, skulle gjerne gitt deg råd. Men det er en vanskelig situasjon. Du føler jo selv at det blir helt feil å tilbringe mye mer tid med en annen gutt enn sønnen din. Jeg hadde aldri gjort det. Må finnes en annen løsning...

Anonym poster: ddf358aaccf41fb83624e68dca697e67

[Lexandra]

Dette er situasjonen mange menn kommer borti, rar, men ; en faktisk konsekvens av dagens samfunn med dune, mine og våre barn,,,

Om du ikke tenker og reflekterer over det blir det nok ikke et problem. Er jo helt naturlig for din å være hos pappa... Og siden stebror ikke har en så " bra " mamma som han har pappa må han være hos dere.. Det kan faktisk hende at han vil føle seg litt priviligert

Her har vi to barn som ikke bor hos oss.,. Disse har to til søsken hos sin mor som ikke har en "så bra " pappa (en far som ikke stiller opp, betaler ikke bidrag, og har 0 samvære). Barna forteller oss ofte dette og er på ingen måte lei seg for å komme til oss.. Selv om de andre brødrene får mer tid med sin mor..De føler seg veldig priviligert, og setter ekstra pris på at de har den beste pappaen

[Enyya]

Beklager, skulle gjerne gitt deg råd. Men det er en vanskelig situasjon. Du føler jo selv at det blir helt feil å tilbringe mye mer tid med en annen gutt enn sønnen din. Jeg hadde aldri gjort det. Må finnes en annen løsning...

Anonym poster: ddf358aaccf41fb83624e68dca697e67

Nå er det en gang sånn at denne lille gutten dessverre ikke har en mamma som stiller opp for han, og min sønn er så heldig at han har både en mamma og en pappa som bryr seg og stiller opp for han.

Så egentlig vil jeg jo si at det er min sønn som er heldigst av de to, men jeg ønsket råd fra andre som sikkert har opplevd sjalusi mellom to barn som flytter sammen fordi mamma og pappa har blitt kjærester. Og kunne tenkt meg noen råd til hvordan andre takler dette. Selvom ingen er i akkurat samme situasjon, så regner jeg med det er en del som har opplevd at man selv er hjemme med samboers barn, mens ens egne er hos sin mamma/pappa. Og hvordan reagerer barna på dette?

[Gjest Marmot]

Beklager, skulle gjerne gitt deg råd. Men det er en vanskelig situasjon. Du føler jo selv at det blir helt feil å tilbringe mye mer tid med en annen gutt enn sønnen din. Jeg hadde aldri gjort det. Må finnes en annen løsning...

Dette er det jo haugehvis med fedre som har sitt barn annenhver helg og flytter sammen med ny dame som har hovedomsorg for sitt barn som gjør, hvorfor er det verre for dem? Det er ganske åpenbart at det ofte må bli sånn når man ikke lenger er sammen med den (første) man fikk barn med.

Jeg tenker at det eneste dere kan gjøre, er å forberede ungene godt. F.eks. ved å bruke mye tid sammen slik at alle fire kjenner hverandre godt og er komfortable med hverandre. For din egen sønn bør du fokusere utelukkende på hvor heldig han er som får ha et godt forhold til begge foreldrene sine i stedet for bare én av dem.

[Enyya]

Dette er situasjonen mange menn kommer borti, rar, men ; en faktisk konsekvens av dagens samfunn med dune, mine og våre barn,,,

Om du ikke tenker og reflekterer over det blir det nok ikke et problem. Er jo helt naturlig for din å være hos pappa... Og siden stebror ikke har en så " bra " mamma som han har pappa må han være hos dere.. Det kan faktisk hende at han vil føle seg litt priviligert

Her har vi to barn som ikke bor hos oss.,. Disse har to til søsken hos sin mor som ikke har en "så bra " pappa (en far som ikke stiller opp, betaler ikke bidrag, og har 0 samvære). Barna forteller oss ofte dette og er på ingen måte lei seg for å komme til oss.. Selv om de andre brødrene får mer tid med sin mor..De føler seg veldig priviligert, og setter ekstra pris på at de har den beste pappaen

Takk for svar:-)

Jeg tenker jo også at det er de som faktisk har både en mamma og en pappa som stiller opp som er de priviligerte, men er litt redd for at min 5-åring ikke forstår det enda. Tenker han vil se dette tydeligere når han blir eldre. Er redd for at han nå blir litt sjalu på at en annen gutt får være sammen med mammaen hans når han reiser bort. Men kan jo være at det bare er jeg som lager en stor sak ut av ingenting ;-)

[super-s]

Jeg synes ideen om at kjæresten din bør skifte jobb var ganske bra jeg. Skjønner jo at det ikke er bare bare, men det blir jo en vanskelig situasjon for deg når du kommer til å tilbringe mer tid med stesønnen din enn med din egen sønn, sånn som du selv sier.

Hvis det ikke er et alternativ så er det kanskje lurt å vente litt?

[Gjest Riskjeks]

Jeg ser ikke problemet med at du vil komme til å være mer sammen med din kommende samboers sønn enn din egen? Du ser jo ikke din egen sønn noe mindre etter at dere har flytta sammen, enn du gjør nå? Du vil komme til å se din egen sønn like mye som før, men din samboers sønn mer enn før. Du kan jo komme til å bli en kjemperessurs for din samboers sønn som har lite kontakt med sin egen mamma! Jeg ser heller ingen grunn til at du skal behandle din stesønn annerledes enn din egen sønn? Hvor mye nærhet osv du skal vise din stesønn, er selvsagt noe som må komme etterhvert. Bli enige om like regler for guttene, som tross alt er jevngamle. Vis interesse og anerkjennelse for din stesønn, så går det seg til etterhvert.

[Enyya]

Jeg synes ideen om at kjæresten din bør skifte jobb var ganske bra jeg. Skjønner jo at det ikke er bare bare, men det blir jo en vanskelig situasjon for deg når du kommer til å tilbringe mer tid med stesønnen din enn med din egen sønn, sånn som du selv sier.

Hvis det ikke er et alternativ så er det kanskje lurt å vente litt?

Jeg vil jo uansett tilbringe mer tid med hans sønn enn min, når sønnen hans bor hos oss fast og min annenhver helg. Og er ikke sånn at samboeren min jobber bare netter og helger. Og innen det yrket han er utdannet så er det ikke noe alternativ å bare jobbe dagtid dessverre.

[AnonymBruker]

Jeg synes ideen om at kjæresten din bør skifte jobb var ganske bra jeg. Skjønner jo at det ikke er bare bare, men det blir jo en vanskelig situasjon for deg når du kommer til å tilbringe mer tid med stesønnen din enn med din egen sønn, sånn som du selv sier.

Hvis det ikke er et alternativ så er det kanskje lurt å vente litt?

Helt enig

Anonym poster: ddf358aaccf41fb83624e68dca697e67

[Gjest Magdalene]

Men hvor er barnet til kjæresten din nå da? Når han jobber?

[Montefalco]

Håper du har et godt forhold til din sønns far. Dersom du har det, og han tenker på sin sønns beste, bør du avtale at sønnen din er hos dere mest i tiden rett etter at dere flytter sammen. Så får man heller kompensere den andre veien etter hvert.

I og med at gutta er nesten jevngamle, får man håpe de blir gode venner og utvikler et brødreforhold.

Det kan da oppstå situasjoner der de ikke vil skilles en hel uke. Jeg kjenner til tilfeller der ste- og halvsøsken er med hjem til ste*/halvsøskenes andre familie av og til. Ikke hele uka, men en helg nå og da. Det krever selvsag en god del romslighet av den andre forelderen, men dersom man tenker på sitt barns beste, må man av og til gi litt. Ofte har den andre ny familie også, så da kan det gå begge veier. Vi som er voksne må tenke på at mange barn har søsken i flere leire, og at de helt sikker ønsker å være sammen med alle søsknene sine av og til (uavhengig om de er hel-, halv- eller stesøsken). Dette gikk lit ut over det du spurte om, men det er mye en bør tenke å nåren sifter ny familie.

[Enyya]

Men hvor er barnet til kjæresten din nå da? Når han jobber?

Da er han hos besteforeldrene sine.

[Enyya]

Håper du har et godt forhold til din sønns far. Dersom du har det, og han tenker på sin sønns beste, bør du avtale at sønnen din er hos dere mest i tiden rett etter at dere flytter sammen. Så får man heller kompensere den andre veien etter hvert.

I og med at gutta er nesten jevngamle, får man håpe de blir gode venner og utvikler et brødreforhold.

Det kan da oppstå situasjoner der de ikke vil skilles en hel uke. Jeg kjenner til tilfeller der ste- og halvsøsken er med hjem til ste*/halvsøskenes andre familie av og til. Ikke hele uka, men en helg nå og da. Det krever selvsag en god del romslighet av den andre forelderen, men dersom man tenker på sitt barns beste, må man av og til gi litt. Ofte har den andre ny familie også, så da kan det gå begge veier. Vi som er voksne må tenke på at mange barn har søsken i flere leire, og at de helt sikker ønsker å være sammen med alle søsknene sine av og til (uavhengig om de er hel-, halv- eller stesøsken). Dette gikk lit ut over det du spurte om, men det er mye en bør tenke å nåren sifter ny familie.

Han har stesøsken hos faren sin som han også vil være sammen med, og hender stadig at de er på besøk hjemme hos oss. Så forholdet og samarbeidet med sønnen min sin far og hans nye familie er veldig nært og godt heldigvis.

[Gjest Magdalene]

Da er han hos besteforeldrene sine.

Er det ikke naturlig at han fortsetter med det? Hvertfall en god stund når sønnen din er hos pappaen sin?

[Gjest Marmot]

Men hvorfor er det så forferdelig grusomt at stesønnen er hjemme med henne når faren jobber, forutsatt at de kjenner hverandre godt og han er trygg på henne? Det overrasker meg veldig at så mange synes dette er et så stort problem.