Ingen energi pga. tvangslidelser

[AnonymBruker]

Jeg er ei jente på 25 år som har tvangslidelser. Får for tiden AAP og bor hos foreldrene mine pga. sykdommen. Alt jeg orker om dagene er å spise, dusje og surfe litt på nettet. Klarer ikke å stelle meg utover at jeg dusjer og grer håret, og jeg klarer ikke å gå ut. Jeg gikk i behandling i et halvt år hos psykolog, men behandleren sa at jeg ikke hadde rett til langtidsbehandling utover dette pga. at det ikke hadde virket på meg før. Har også prøvd både tankefeltterapi og healing mot sykdommen før, men dette hjalp heller ikke noe.

Er det noen som har noen råd for hvordan man kan få opp energien?

Anonym poster: 66f0b375d4e0b4772109c06cc65a4110

Anonym poster: 66f0b375d4e0b4772109c06cc65a4110

[AnonymBruker]

Ingen som plages med lignende?

Anonym poster: 66f0b375d4e0b4772109c06cc65a4110

[AnonymBruker]

Ingen som plages med lignende?

Anonym poster: 66f0b375d4e0b4772109c06cc65a4110

Jeg plages av det samme i tillegg til angst og depresjon. Jeg tar antidepressiva (Fontex) som spesielt skal hjelpe mot tvangslidelse, men det har kun dempet angsten og depresjonen. Siden medisiner fungerer forskjellig fra person til person så anbefaler jeg at du prøver de.

Jeg har også fått litt mer energi, men vet ikke om det kommer av medisinene eller kosttilskuddet jeg tar. Men uansett er det lurt å få tatt en blodprøve for å sjekke om det ikke mangler viktige stoffer i kroppen som forårsaker mangel på energi.

Anonym poster: 9ef49f0929c48d5287fa454fd65e588f

[vimse]

Enkelt: Prøve å finne grunnene til at du ikke kommer deg ut og gjøre noe med de

Altså det er ikke enkelt, men jeg tror du skjønner hva jeg mener?

Å komme seg ut, få litt frisk luft og sol i ansiktet, lese avisa på bryggekanten, ta bilder av en flott skulptur, hente en bok på biblioteket osv.

La tvangslidelsen få være en del av den hverdagen du egentlig ønsker deg, men ikke la den være sjefen.

[vimse]

Ikke sette så høye krav til seg selv i begynnelsen, men presse seg litt og litt og mestre mer og mer

[Anoia]

Jeg er ei jente på 25 år som har tvangslidelser. Får for tiden AAP og bor hos foreldrene mine pga. sykdommen. Alt jeg orker om dagene er å spise, dusje og surfe litt på nettet. Klarer ikke å stelle meg utover at jeg dusjer og grer håret, og jeg klarer ikke å gå ut. Jeg gikk i behandling i et halvt år hos psykolog, men behandleren sa at jeg ikke hadde rett til langtidsbehandling utover dette pga. at det ikke hadde virket på meg før. Har også prøvd både tankefeltterapi og healing mot sykdommen før, men dette hjalp heller ikke noe.

Er det noen som har noen råd for hvordan man kan få opp energien?

Anonym poster: 66f0b375d4e0b4772109c06cc65a4110

Anonym poster: 66f0b375d4e0b4772109c06cc65a4110

Har du mulighet til å gå til en privat psykolog?

[leirbål]

Energien får du opp ved å sakte men sikkert bli kvitt tvangslidelsene.

Det er normalt og logisk at du bruker opp kreftene dine på dette.

Jeg skal ikke si at det er enkelt, men det går an, og du får det mye bedre.

Aller først bør du tenke godt igjennom hva ønsker du å bruke all tiden og kreftene dine på hvis du ikke har tvangen? Da vil du få mye tid og krefter du ikke har nå, og hvis du ser for deg et kjedelig liv uten tvang blir du ikke kvitt den.

Begynn drømme. Hva ønsker du å gjøre i livet ditt?

Trinn to er rett og slett å tvinge deg selv til å kutte ut minst en av tvangshandlingene dine.

Det vi sannsynligvis gi deg kraftig angst, men angst er ikke farlig. Bare veldig ubehagelig.

Angst er jo redsel, og hvis du tenker over det; skjer det egentlig noe forferdelig om du ikke gjennomfører ritualene dine?

Etter noen ganger vil angsten bli mindre og mindre for til slutt å bli borte fordi kroppen din ser at det ikke skjer noe fryktelig om du ikke holder på tvangen din.

Da vil du oppdage at du har litt mere energi og litt ekstra tid til å gjøre ting du liker.

Så kan du gjenta trinn to med neste tvangshandling til du ikke har flere igjen.

Husk at hvis du skal få et godt liv må du faktisk gjøre jobben selv. Du kan få god hjelp hos en psykolog til å forstå hvorfor du har tvangshandlinger, og han eller hun kan oppmuntre deg når et er tøft, men det er du som må gjøre de tøffe takene.

Ingen har en tryllestav de kan svinge over deg så du blir frisk.

Du må ønske det og gjøre det selv.

[AnonymBruker]

Har du lest "Obsessive Compulsive Disorder for dummies" eller "Brainlock" ?

Jeg kjenner en med tvangslidelser, sterke!!, og han har blitt bedre særlig av å lese "Brainlock" og bruke metoden som er beskrevet der.

Helt klart verdt et forsøk!

Nå vet ikke jeg hva slags tvangslidelser du har, men jeg må bare si at jeg føler med deg. Har selv litt tvangslidelser, og har vært hemmet av det i lange stunder. Turte f. eks ikke ta meg et glass vann, ikke lage brødskive, ikke ta middag til meg selv pga frykten for å gjøre det galt. Måtte telle hvor mye såpe jeg brukte, hvor mange ganger jeg greia håret, hvor fort jeg tok på meg klærne osv.

Og det viktigste, som har vært et gjennombrudd for meg, det er å aktivere den delen av hjernen som skjønner at det bare er tøys. Å utfordre tvangen og ubehagelighetene man er redd for.

Jeg har ikke vært i terapi, men gjort dette selv.

Har du tvangstanker om at andre mennesker er skitne? Da må du være med andre mennesker og bli utsatt for "skitt" (de er jo ikke skitne, stort sett).

Anonym poster: 5f5264de32110ff8dc8b275ed423a6f5

[Nasse1]

Jeg sliter også med tvangslidelsr og angst. Jeg er for så vidt i fullt arbeid, men kjenner absolutt hvordan det tapper all energi ut av meg, så føler med deg. Jeg har hatt perioder hvor det eneste jeg orker er å ligge i senga, har ikke hatt ork til å spise en gang, og det som hjalp for meg, var å gradvis trappe opp på gjøremål. Hjalp også med kosttilskudd her, for det er lett å få mangel på ting når man holder seg mye inne. Synd å høre at behandlingen din ble stanset. Hvor lenge har du sletet med dette?