Erfaringer med kikhullsoperasjon av kne?

[AnonymBruker]

Hei!

Jeg fikk kneoperasjon (artroskopi) i midten av desember i fjor. Altså for over to måneder siden.

Fremdeles er jeg helt avhengig av krykker for å komme meg noe sted. Det er ikke det at det er så vondt, men kneet er hovent (veskeansamling) og svikter når jeg prøver å stå på det.

Går til fysio hver uke, fysioterapeuten virker veldig flink, men jeg får ikke noe ordentlig svar på hvor lenge det kan ta før jeg blir frisk igjen - eller OM jeg noengang blir bra i kneet, i allefall slik at jeg kan gå på det. Jeg aner ikke hva som er vanlig, fikk minimalt med info fra sykehuset før og etter operasjonen. (For å kutte ned helsekøen, fikk jeg tilbud om en operasjon på et bittelite sykehus langt unna, og der er det ingen oppfølging å få nå.)

Noen som vil dele erfaringer, hvor lang tid kan det ta før man blir bra etter operasjon?

Anonym poster: dd1171f678d9a81e895997cc85ccf0f2

[AnonymBruker]

TS igjen... kan legge til at det ikke var meniskoperasjon, men slitasjeskader og fjerning av masse brusk og medial plica.

Anonym poster: dd1171f678d9a81e895997cc85ccf0f2

[forum88]

Jeg hadde kikkhullsoperasjon av ene kneet for noe år siden. Da var de i hovedsak bare inne og så, også fjernet de en hinne. Jeg gikk vel på krykker i to uker, også trente jeg kneet opp igjen ved hjelp av fyseoterapi.. 2 måneder synes jeg høres veldig lenge ut, og her før du forlange å bli undersøkt mer!

[AnonymBruker]

Jeg har også hatt en bruskoperasjon, for omtrent fem år siden. Fikk beskjed om å gå med krykker i 6-8 uker og følte selv at rekonvalesenstiden var lang. I motsetning til om det var en meniskskade, hvor jeg fikk beskjed om at jeg måtte forvente to ukers krykketid.

Vel, er ganske god nå, men kan ikke løpe mer resten av livet. Så har definitivt fått en slags varig mén, men alternativet var at jeg ikke kunne gjøre noe med det i det hele tatt. Jeg trener masse, sykler, går på langrenn, trener styrke osv. Ville for sikkerhets skyld tatt en telefon til fastlegen eller eventuelt sykehuset med konkrete spørsmål.

Anonym poster: 841d51d6fe37d7d766dbe4f6ede9f77d

[Gjest Gjest]

Tiden hvor lang tid FØR operasjonen er også viktig med tanke på hvor lang tid etter en begynner bli bedre.

Jeg gikk mange år hvor jeg var helt avhengig av krykker, før jeg fikk operasjon.

Fjernet også brusk og skylte inne i kneet.

Fikk egentlig beskjed at jeg skulle kaste krykkene med en gang etter operasjonen , men det var totalt umulig.

Prøvde meg litt etter en uke og endte med at jeg fikk en blodutredning ved ene operasjons såret. Hovnet opp ganske så mye av det, men gikk heldigvis bra. Mener det gikk nesten 2 uker før jeg klarte gå litt innomhus uten krykkene (5-10 meter)Hadde så store smerter i hofte, rygg og nakken med krykkene så jeg lot heller være å gå noe særlig.

Men så hadde ikke jeg noe muskulatur igjen i benet etter så mange år på krykker. Det tok nesten et år før jeg kunne gå ganske normalt igjen etterpå. Hadde en god del smerter men ikke den brå skarpe smerten, som gjorde at kneet bare klappet sammen.

Så ting kan ta litt tid om du har gått lenge før du ble operert.

Litt nysgjerrig på hvor mye dere måtte fjerne av brusk dere fjernet ?

Og hvilke informasjon dere fikk etterpå når dere kunne gå uten krykker ?

[AnonymBruker]

Jeg vet rett og slett ikke hvor mye brusk som ble fjernet, men jeg var ikke så dårlig som du var før operasjon. Jeg kunne ikke løpe, haltet lett, men var ellers i vanlig form.

Etter operasjon var jeg til kontroll flere ganger, deriblant på Ullevål. Bor på Vestlandet, så ble sent til Ullevål fordi det sitter god kompetanse der. Selve operasjonen ble gjort privat, siden fastlegen min mente jeg ikke burde opereres. Man kunne ikke se løs brusk på MR, så legen på det private sykehuset trodde det var menisk. Jeg er veldig glad for at jeg opererte, og fikk super oppfølgning hos legen privat. Håper dette var svar på spørsmålet ditt. Hilsen AB over.

Anonym poster: 841d51d6fe37d7d766dbe4f6ede9f77d

[AnonymBruker]

TS her, takker for alle svar.

Jeg har gått med dette vonde kneet i fire år før jeg fikk operasjonen, da har jeg ikke brukt kneet, så muskelmassen har sakte men sikkert svunnet hen. Det gjør vel at det tar enda lengre tid, må bygge opp kneet igjen.

Det var visst endel brusk som ble fjernet, og noe ble frisert. Men jeg vet ikke hva slags mengder det var snakk om.

AB over, det høres ut som en fin løsning å ta det privat. I det offentlige blir man virkelig overlatt til seg selv. Har ikke fått noe informasjon fra noen, bortsett fra et lite skriv jeg fikk før operasjonen, der det sto at jeg måtte ta med krykker på operasjonsdagen, og faste før operasjonen. Da jeg kom ut av narkosen, hadde legen dratt hjem for kvelden, det var helt mørkt på sykehuset, og jeg måtte lete etter vaktmesteren for å låse meg ut! Helt utrolig... Hadde jeg visst det var slik på de små sykehusene, ville jeg heller stått litt lenger i kø og fått behandling på et av hovedsykehusene, og hatt noen jeg kunne henvende meg til i ettertid, et sted med spesialister som kan svare på spørsmål og slikt. Når jeg prøver å ringe til ortopedisk avdeling blir jeg bare avvist på telefonen.

Anonym poster: dd1171f678d9a81e895997cc85ccf0f2

[Gjest Gjest]

TS her, takker for alle svar.

Jeg har gått med dette vonde kneet i fire år før jeg fikk operasjonen, da har jeg ikke brukt kneet, så muskelmassen har sakte men sikkert svunnet hen. Det gjør vel at det tar enda lengre tid, må bygge opp kneet igjen.

Det var visst endel brusk som ble fjernet, og noe ble frisert. Men jeg vet ikke hva slags mengder det var snakk om.

AB over, det høres ut som en fin løsning å ta det privat. I det offentlige blir man virkelig overlatt til seg selv. Har ikke fått noe informasjon fra noen, bortsett fra et lite skriv jeg fikk før operasjonen, der det sto at jeg måtte ta med krykker på operasjonsdagen, og faste før operasjonen. Da jeg kom ut av narkosen, hadde legen dratt hjem for kvelden, det var helt mørkt på sykehuset, og jeg måtte lete etter vaktmesteren for å låse meg ut! Helt utrolig... Hadde jeg visst det var slik på de små sykehusene, ville jeg heller stått litt lenger i kø og fått behandling på et av hovedsykehusene, og hatt noen jeg kunne henvende meg til i ettertid, et sted med spesialister som kan svare på spørsmål og slikt. Når jeg prøver å ringe til ortopedisk avdeling blir jeg bare avvist på telefonen.

Anonym poster: dd1171f678d9a81e895997cc85ccf0f2

Jøsses er det flere av oss med slike erfaringer.

Gikk 3 år før jeg ga opp det offentlige og gikk privat.

Da hadde jeg fått beskjed av legen at jeg bare måtte innfinne meg med at jeg måtte leve med dette. Var helt avhengig av krykker og rullestol på den tiden og helt enorme smerter. Etter så mange år hadde jeg også fått store smerter i hofte, rygg og nakke også.

Min skaden i kneet kom etter et direkte traume på kneet, så skulle egentlig ha vert ganske soleklart at det ble en skade av det.

Da jeg først gikk privat skjedde ting rask, ble sendt til operasjon tvert.

Måtte fjerne 5*15 mm skadet brusk. I følge legen min er dette svært mye.

Viste seg også at jeg hadde fått skade på femoralisnerven i benet

(Femoralisnerven er hovednerven i benet. Stort parti over hele låret, over kneet og helt ned til tærne på innsiden av benet)

Ordnet selv med fysioterapeut etterpå. Etter 3 år uten å kunne gå, viste det seg at jeg hadde jeg fått en hel mengde skader i hofte rygg og nakke i tillegg.

Når fysioterapeuten bare ville trene kne, uten å ta hensyn til alt det andre fungerte det ikke i det hele tatt. Ble bare verre av det.

Klarte heller ikke bruke benet i de 3 årene før operasjonen. Var fullstendig avhengig av krykker og etterhvert rullestol. Da jeg prøvde bruke benet etter artroskopien, viste det seg raskt at så og si all muskulatur var fullstendig borte. Ingen reaksjon.

Jeg fant ingen offentlig fysioterapeut som kunne behandle hele kroppen slik jeg trengte. Legen jeg hadde dengang ville heller ikke bidra med hjelp fremdeles. Ble overlatt helt til meg selv. Selv om jeg ble operert på et offentlig sykehus, var veiledningen etter operasjonen elendig der også.

Endte med å kjøpe inn div treningsutstyr selv, finne øvelser på nett og prøve ut div alternativ privat behandling.

Ting går svært sakte på grunn av alle de andre skadene jeg fikk på de 3 årene, noen ganske alvorlige også.

Pr i dag,ca 2 år etter og mye trening, har jeg ennå 5cm reduksjon i muskulaturen i benet. Var vesentlig mer for 2 år siden (for 2 år siden var låret på tykkelse med leggen på andre benet)

Helt utrolig at en får så lite hjelp med slikt i det offentlige.

Nei... en skulle vært fotballspiller eller skiløper, da hadde en fått undersøkelser og operasjon innen få mnd. Og god oppfølging etterpå.

Har du fått undersøkt om du har fått feilbelastninger og skader ellers i kroppen av å ikke kunne gå på så mange år ?

Er det kommet andre skader, som følge av kneskaden, kan påvirke sterkt opptreningen av kneet.

[AnonymBruker]

Jøsses er det flere av oss med slike erfaringer.

Gikk 3 år før jeg ga opp det offentlige og gikk privat.

Da hadde jeg fått beskjed av legen at jeg bare måtte innfinne meg med at jeg måtte leve med dette. Var helt avhengig av krykker og rullestol på den tiden og helt enorme smerter. Etter så mange år hadde jeg også fått store smerter i hofte, rygg og nakke også.

Min skaden i kneet kom etter et direkte traume på kneet, så skulle egentlig ha vert ganske soleklart at det ble en skade av det.

Da jeg først gikk privat skjedde ting rask, ble sendt til operasjon tvert.

Måtte fjerne 5*15 mm skadet brusk. I følge legen min er dette svært mye.

Viste seg også at jeg hadde fått skade på femoralisnerven i benet

(Femoralisnerven er hovednerven i benet. Stort parti over hele låret, over kneet og helt ned til tærne på innsiden av benet)

Ordnet selv med fysioterapeut etterpå. Etter 3 år uten å kunne gå, viste det seg at jeg hadde jeg fått en hel mengde skader i hofte rygg og nakke i tillegg.

Når fysioterapeuten bare ville trene kne, uten å ta hensyn til alt det andre fungerte det ikke i det hele tatt. Ble bare verre av det.

Klarte heller ikke bruke benet i de 3 årene før operasjonen. Var fullstendig avhengig av krykker og etterhvert rullestol. Da jeg prøvde bruke benet etter artroskopien, viste det seg raskt at så og si all muskulatur var fullstendig borte. Ingen reaksjon.

Jeg fant ingen offentlig fysioterapeut som kunne behandle hele kroppen slik jeg trengte. Legen jeg hadde dengang ville heller ikke bidra med hjelp fremdeles. Ble overlatt helt til meg selv. Selv om jeg ble operert på et offentlig sykehus, var veiledningen etter operasjonen elendig der også.

Endte med å kjøpe inn div treningsutstyr selv, finne øvelser på nett og prøve ut div alternativ privat behandling.

Ting går svært sakte på grunn av alle de andre skadene jeg fikk på de 3 årene, noen ganske alvorlige også.

Pr i dag,ca 2 år etter og mye trening, har jeg ennå 5cm reduksjon i muskulaturen i benet. Var vesentlig mer for 2 år siden (for 2 år siden var låret på tykkelse med leggen på andre benet)

Helt utrolig at en får så lite hjelp med slikt i det offentlige.

Nei... en skulle vært fotballspiller eller skiløper, da hadde en fått undersøkelser og operasjon innen få mnd. Og god oppfølging etterpå.

Har du fått undersøkt om du har fått feilbelastninger og skader ellers i kroppen av å ikke kunne gå på så mange år ?

Er det kommet andre skader, som følge av kneskaden, kan påvirke sterkt opptreningen av kneet.

Helt utrolig at det offentlige helsevesnet er så mangelfullt... Skulle tro at det var i det offentliges interesse at folk holdt seg sunne og friske og står i arbeid gjennom et langt liv. Og hva må man egentlig gjøre for å få lov til å snakke med en spesialist? Min fastlege ville kun henvise til fysioterapeut, ikke til ortoped/spesialist. En vanlig person som ikke er fotballspiller i eliteserien blir avspist med å måtte google seg fram til ting.

Og når du hadde en slik direkte skade, av et traume, skulle det vært den mest selvfølgelige ting i verden å ta det alvorlig. Nesten så du burde hatt krav på erstatning eller noe!

Det hugger ofte tak i hoften min og stivner til når jeg beveger meg, dette er jeg sikker på kommer av flere år med feilbelastning av kroppen. Og det verste er at det 'friske' kneet har måttet gjøre dobbelt arbeid i mange år, og jeg kjenner samme slitasjeproblematikk holder på å bygge seg opp der. Men det vil jeg helst ikke tenke på engang. :-P

Anonym poster: dd1171f678d9a81e895997cc85ccf0f2

[Gjest Gjest]

Helt utrolig at det offentlige helsevesnet er så mangelfullt... Skulle tro at det var i det offentliges interesse at folk holdt seg sunne og friske og står i arbeid gjennom et langt liv. Og hva må man egentlig gjøre for å få lov til å snakke med en spesialist? Min fastlege ville kun henvise til fysioterapeut, ikke til ortoped/spesialist. En vanlig person som ikke er fotballspiller i eliteserien blir avspist med å måtte google seg fram til ting.

Og når du hadde en slik direkte skade, av et traume, skulle det vært den mest selvfølgelige ting i verden å ta det alvorlig. Nesten så du burde hatt krav på erstatning eller noe!

Det hugger ofte tak i hoften min og stivner til når jeg beveger meg, dette er jeg sikker på kommer av flere år med feilbelastning av kroppen. Og det verste er at det 'friske' kneet har måttet gjøre dobbelt arbeid i mange år, og jeg kjenner samme slitasjeproblematikk holder på å bygge seg opp der. Men det vil jeg helst ikke tenke på engang. :-P

Anonym poster: dd1171f678d9a81e895997cc85ccf0f2

Hva som må til for å komme til spesialist gjennom lege ? tjaaa..det aner jeg ikke. For min del måtte jeg gå privat for å få det til. Så jeg kan ikke svare på hva som må til for å gjøre det offentlig.

Men fysioterapi,,,åå joda, DET fikk jeg også i massevis. Men,, det ble jeg bare verre av. En kan ikke bare trene 1 stk kne som burde vært operert før en starter og uten å ta hensyn til resten av kroppen.

Fysioterapi som er ENESTE alternativ offentlig, har tydeligvis ikke kunnskap på slike ting.

NPE (Norsk-Pasient-Erstatning) burde heller døpes til NLB (Norsk-Lege-Beskyttelse)

En del var så latterlig og selvmotsigende å lese, at det rett og slett ble vanskelig å ta det seriøst. En ting er iallefall sikkert, den instansen er IKKE for å beskytte og lytte til pasienten.

Hmm... tror jeg bør la være å kommentere mer inngående dette åpent på nett!

Når det gjelder andre benet ditt. Jeg hadde også slike problemer, spesielt siste året før og første 1/2 året etter operasjonen. Men etterhvert som jeg fikk mer styrke i det skadde benet, roet det seg litt ned igjen heldigvis. Kjenner det er litt sårt inni der av og til så den er ikke helt frisk, men langt i fra slik det var når benet ble fullbelastet konstant.

Jeg ble veldig skjev i hoften og nedre del av ryggen av å gå på krykker uten å kunne bruke ene benet så mange år. Merket det spesielt da jeg prøvde begynne gå igjen. Klarte ikke klarte gå jevnt,,, ble veldig stakkato, stivt og hekkete. Fikk liksom ikke med meg benet riktig. Stakk til i hoften. Av og til føltes det nesten så det ville gå i lås.

Mye av dette har jeg fått rettet opp hos privat kiropraktor og privat manuell-terapaut. Kanskje et tips til deg ;-)