Skadeskutt

[AnonymBruker]

Hei

Etter 3 år som singel har jeg blitt (avstands)forelsket i en mann. Han viser interresse tilbake og vi flørter mye via sms og fb.

Vi bor egentlig i samme by men han er mye borte pga jobben sin.

Så..

Saken er at etter å ha levd i et psykisk voldelig forhold er jeg blitt meget skeptisk til menn som virker interresert i meg.

Jeg lurer hele tiden på hvorfor han liker meg? Hva er han ute etter? Hva mener han egentlig når han skriver at han tenker mye på meg. Er det stygge tanker han tenker?

Jeg er klar over at dette er pga mitt forrige forhold der det for meg var livsviktig å kunne forutse neste trekk slik at jeg kunne psyke meg opp.

Feks: Hvis jeg svidde sausen visste jeg at han kom med sitt vanlige utbrudd om hvor dum jeg var, udugelig til alt og uten han ville jeg vært mindre enn ingenting. Osv...

Jeg innser at selv om jeg er forelsket nå er jeg ikke klar, psykisk eller fysisk, til å gå videre med denne snille(?), kjekke mannen.

Det er rett og slett sårt.

Jeg elsker følelsen jeg får når jeg får meldinger fra han, det kribler fra topp til tå når jeg hører stemmen hans og måten hjertet hopper når jeg ser han...

Dette er følelser jeg virkelig trodde lå død og begravet i meg. For bare et halvt år siden ville jeg ledd rått og vantro om noen sa at jeg kom til å føle slik igjen.

Jeg burde vel si noe til han om at jeg ikke er klar for noe som helst.

Men pr. nå stoler jeg ikke på min egen dømmekraft. Tenk om det er en ny mann med psykopatiske trekk jeg har funnet meg?

Anonym poster: 53a8aaaca184733ec745907dab02794e

[Gjest Tidssone]

Dersom det er en ny mann som ikke er bra for deg, er du nå i stand til å kutte ham ut med en gang du oppdager det.

[Gjest Svampebob1]

Jeg innser at selv om jeg er forelsket nå er jeg ikke klar, psykisk eller fysisk, til å gå videre med denne snille(?), kjekke mannen.

Det er rett og slett sårt.

Anonym poster: 53a8aaaca184733ec745907dab02794e

Snakk med han om det. Kanskje han forstår og gir deg det du trenger for å slikke sårene dine.

Kanskje han ikke forstår.. og du må slikke sårene dine alene. Klarer du dette på egenhånd, så blir du sterk! :-)

[AnonymBruker]

Dersom det er en ny mann som ikke er bra for deg, er du nå i stand til å kutte ham ut med en gang du oppdager det.

Det er nettopp det jeg er redd for. Min eks viste sitt sanne jeg i små drypp. I begynnelsen var det ikke noe spesielt jeg kunne sette fingeren på...det var kun en vag følelse av...noe som ikke stemte helt.

Da han til slutt gav faen i å skjule sitt sanne jeg var jeg allerede nedbrutt og fanget.

Snakk med han om det. Kanskje han forstår og gir deg det du trenger for å slikke sårene dine.

Kanskje han ikke forstår.. og du må slikke sårene dine alene. Klarer du dette på egenhånd, så blir du sterk! :-)

Jeg har flere ganger vært på nippet til å si det til han men sannheten er jo at jeg skammer meg og det får meg til å føle meg liten. Jeg er redd for at han, som så mange andre, skal spørre hvorfor jeg fant meg i det eller hvorfor jeg ikke forlot han.

Det holder liksom ikke å svare at jeg vet ikke eller det bare ble sånn. Jeg vet ikke selv svaret på det.

Når jeg nå vet at følelseslivet ikke er dødt har jeg ikke lyst til å gi slipp på mannen som fikk meg i gang igjen.

Men jeg innser at det er urettferdig overfor han at jeg overanalyserer alt og føler en slags mistro til hans motiver.

Anonym poster: 53a8aaaca184733ec745907dab02794e

[Gjest Svampebob1]

Jeg har flere ganger vært på nippet til å si det til han men sannheten er jo at jeg skammer meg og det får meg til å føle meg liten. Jeg er redd for at han, som så mange andre, skal spørre hvorfor jeg fant meg i det eller hvorfor jeg ikke forlot han.

Det holder liksom ikke å svare at jeg vet ikke eller det bare ble sånn. Jeg vet ikke selv svaret på det.

Når jeg nå vet at følelseslivet ikke er dødt har jeg ikke lyst til å gi slipp på mannen som fikk meg i gang igjen.

Men jeg innser at det er urettferdig overfor han at jeg overanalyserer alt og føler en slags mistro til hans motiver.

Anonym poster: 53a8aaaca184733ec745907dab02794e

Samtidig er det naturlig. Med tanke på hva du har opplevd, så er trygghet 1. prioritet for deg både bevisst og ubevisst.

Det er ikke nødvendigvis slik at du må fortelle han hva du har vært igjennom. Men du kan jo fortelle at du er redd for å bli såret pga. tidligere opplevelser, at du har behov for at ting skal være trygt og stabilt og at du liker han veldig godt, men det er viktig at dere går forsiktig frem. At du kanskje trenger litt ekstra tid til å bygge opp tillit.

Det er mange som sitter med slike følelser etter å ha opplevd temmelig tøffe brudd, så på den måten trenger du ikke å røpe fortiden din. Den kan du vente med til du virkelig stoler på han og føler at det er trygt å prate med ham om dette :-).

På denne måten kan det hende du får han til å jobbe litt ekstra for deg også, om han er av den omsorgsfulle typen :-).

[AnonymBruker]

Dette kjenner jeg meg igjen i! Riktignok er det vesentlig kortere tid siden jeg gikk ut av forholdet med psykisk mishandling, men tankene dine kjenner jeg igjen. Jeg har også truffet en mann jeg har blitt forelsket i, og jeg vil gjerne være sammen med han, men jeg er så redd! Jeg har ikke merket noen tegn til at han skal være lik min eks på noen som helst vis, men jeg klarer ikke å slippe tanken på at hva om han likevel er det... Jeg merket jo heller ikke at noe var galt i forholdet med eksen før jeg virkelig var fanget, slik som du beskriver, og da er det utrolig tøft å komme seg ut av det igjen. Selv om mannen jeg har blitt kjent med virker helt fantastisk, sliter jeg med å stole på menn generelt og jeg er redd for å gå inn i et nytt forhold, siden mitt forrige ble så utrolig vondt.

Jeg har ingen råd til deg, jeg bare ville fortelle deg at jeg opplever akkurat det samme.

Anonym poster: 90b7ef2d14b2a0f0d674b4b67444855d

[Gjest Svampebob1]

Selv om mannen jeg har blitt kjent med virker helt fantastisk, sliter jeg med å stole på menn generelt og jeg er redd for å gå inn i et nytt forhold, siden mitt forrige ble så utrolig vondt.

Jeg har ingen råd til deg, jeg bare ville fortelle deg at jeg opplever akkurat det samme.

Anonym poster: 90b7ef2d14b2a0f0d674b4b67444855d

Men har dere tenkt over hva det var som gjorde at dere endte opp med disse mennene? For sjansen er stor for at man gjør samme feilen igjen dersom man ikke klarer å se sitt eget mønster. Klarer dere å se mønsteret, så kan dere også gjøre noe for at det ikke skal skje igjen. Dere vil også bli mer trygge på valgene dere tar i fremtiden når dere vet at dere har gjort det som skal til for å ikke ende opp med slike igjen.

[AnonymBruker]

Hei, TS.

Jeg tenker at det kanskje er kjempeviktig at du tar noen skikkelige runder med deg selv før du evt går videre med denne mannen...? Kanskje du bør bruke litt tid på å finne ut av hva du virkelig trenger fra ham (eller en annen mulig fremtidig partner), og ikke minst hva slags adferd du absolutt ikke kan tolerere? Hvor mange sjanser kan/vil du gi ham? En? To? Flere?

Samtidig tror jeg at Svampebob absolutt er inne på noe - du bør snakke med ham, gjerne på et litt generelt grunnlag (altså uten å være for spesifikk i første omgang). Hvis han er en bra fyr, så vil han skjønne hva dette betyr for deg, og gjøre det han kan for å støtte deg.

Jeg har vært borti noe lignende selv, og begriper ikke hvordan jeg skal fikse å ha et forhold igjen. Det er fælt, rett og slett. Men en ting vet jeg: Jeg skal stole på magefølelsen. Den har til dags dato aldri slått feil, men jeg har ignorert den. No more, ass. No more.

Lykke til! Klem.

Anonym poster: 0db736f2a6ce36667d7764c10cda1cbb

[Gjest Svampebob1]

Jeg har vært borti noe lignende selv, og begriper ikke hvordan jeg skal fikse å ha et forhold igjen. Det er fælt, rett og slett. Men en ting vet jeg: Jeg skal stole på magefølelsen. Den har til dags dato aldri slått feil, men jeg har ignorert den. No more, ass. No more.

Lykke til! Klem.

Anonym poster: 0db736f2a6ce36667d7764c10cda1cbb

Ta tiden til hjelp. Gå i deg selv. Lær deg å lytte til deg selv. Prat med de rundt deg eller evt. En profesjonell.

Det finnes mye man kan gjøre for å hjelpe seg selv. Det viktigste er at du finner din vei. den veien som hjelper for deg. Det kan være vondt og vanskelig, men når du er ferdig så står du mye sterkere enn tidligere og med en lærdom for resten av livet!

Det viktigste av alt: ikke gi opp uansett hvor fælt det blir. Ingen og aller minst du har igjen for at du gir opp. Lær deg heller å tenke i nye baner for å hjelpe deg selv. Søk fremover og gi slipp... :-)

[AnonymBruker]

Dette kjenner jeg meg igjen i! Riktignok er det vesentlig kortere tid siden jeg gikk ut av forholdet med psykisk mishandling, men tankene dine kjenner jeg igjen. Jeg har også truffet en mann jeg har blitt forelsket i, og jeg vil gjerne være sammen med han, men jeg er så redd! Jeg har ikke merket noen tegn til at han skal være lik min eks på noen som helst vis, men jeg klarer ikke å slippe tanken på at hva om han likevel er det... Jeg merket jo heller ikke at noe var galt i forholdet med eksen før jeg virkelig var fanget, slik som du beskriver, og da er det utrolig tøft å komme seg ut av det igjen. Selv om mannen jeg har blitt kjent med virker helt fantastisk, sliter jeg med å stole på menn generelt og jeg er redd for å gå inn i et nytt forhold, siden mitt forrige ble så utrolig vondt.

Jeg har ingen råd til deg, jeg bare ville fortelle deg at jeg opplever akkurat det samme.

Anonym poster: 90b7ef2d14b2a0f0d674b4b67444855d

Takk.

Men har dere tenkt over hva det var som gjorde at dere endte opp med disse mennene? For sjansen er stor for at man gjør samme feilen igjen dersom man ikke klarer å se sitt eget mønster. Klarer dere å se mønsteret, så kan dere også gjøre noe for at det ikke skal skje igjen. Dere vil også bli mer trygge på valgene dere tar i fremtiden når dere vet at dere har gjort det som skal til for å ikke ende opp med slike igjen.

Jeg har tenkt over det tusen ganger. Kunne jeg oppdaget det tidligere? Han gikk inn for å være en vittig, normal,sjarmerende og omsorgsfull mann. Glad i dyr og flink med ungene sine.

Det er nettopp slike egenskaper jeg ser etter hos en mann. Så jeg vet ikke...

Hei, TS.

Jeg tenker at det kanskje er kjempeviktig at du tar noen skikkelige runder med deg selv før du evt går videre med denne mannen...? Kanskje du bør bruke litt tid på å finne ut av hva du virkelig trenger fra ham (eller en annen mulig fremtidig partner), og ikke minst hva slags adferd du absolutt ikke kan tolerere? Hvor mange sjanser kan/vil du gi ham? En? To? Flere?

Samtidig tror jeg at Svampebob absolutt er inne på noe - du bør snakke med ham, gjerne på et litt generelt grunnlag (altså uten å være for spesifikk i første omgang). Hvis han er en bra fyr, så vil han skjønne hva dette betyr for deg, og gjøre det han kan for å støtte deg.

Jeg har vært borti noe lignende selv, og begriper ikke hvordan jeg skal fikse å ha et forhold igjen. Det er fælt, rett og slett. Men en ting vet jeg: Jeg skal stole på magefølelsen. Den har til dags dato aldri slått feil, men jeg har ignorert den. No more, ass. No more.

Lykke til! Klem.

Anonym poster: 0db736f2a6ce36667d7764c10cda1cbb

Magefølelsen ja. Den begynte etter en stund å kicke inn og jeg overså den helt og holdent. Kom med unnskyldninger og bortforklaringer overfor meg selv.

Jeg stolte mer på han enn meg selv. Det kommer ikke til å skje igjen.

Jeg skal følge rådene fra Svampebob, det synes jeg min "nye" fortjener. Så får han avgjøre hva han skal gjøre videre.

Anonym poster: 53a8aaaca184733ec745907dab02794e

[AnonymBruker]

Svampebob 1.

Du fortjener en klem og det gjør dere andre som har svart her også. Tusen takk.

Anonym poster: 53a8aaaca184733ec745907dab02794e