Sukk.

[AnonymBruker 10 669 756 22 675 535]

Mamma døde for 2 år siden av lungekreft, og nå døde nettopp pappa også. Han var frisk. Så vet ikke hva han døde av enda. Begge døde unge.

Jeg er en utrolig sterk person.

Men kjenner jeg av og til plager meg selv med tanker om hvor lenge får jeg leve? Kommer jeg til å miste flere i nærmeste fremtid? Hvorfor ta de viktigste personene i mitt liv? Jeg har ikke så mange. Det er så mange andre som kunne blitt tatt istedenfor.

Ikke akkurat de to, de eneste som egentlig var der for meg.

Er egentlig ganske forbanna når jeg tenker meg om. Utrolig lei meg. Og føler meg forferdelig alene og foreldreløs. Som et lite, foreldreløst barn. Why? Jeg er i tyveårene liksom. Ikke noe barn lenger. Sikkert fordi jeg var deres barn, og de mine foreldre.

Jeg har barn, samboer, trygg og god jobb+venner. Ikke så mye familie. ( Har stor familie egentlig, men alle Opptatt med sitt ).

Så jeg er ikke alene i livet liksom.

Faen altså! Er blodig urettferdig.

Når skal jeg bli meg selv igjen? Er på 4 uken etter pappa døde. Jeg begynte å jobbe igjen etter to uker. Rart å se verden gå videre, men ikke klare å henge helt med.

Veldig rotete innlegg. Uten mening. Måtte bare lufte meg litt.

Anonym poster: 8ebb41cf010b692f6acb933e41e37eea

[Karenina 1 186 2 653]

Sender deg en klem i mangel på trøstende ord..