Har samboern min narkolepsi...?

[AnonymBruker]

Jeg lurer på det fordi han er trøtt hele forbanna tiden.

Han setter seg ned ved eneste mulighet. Sovner utrolig lett.

Sier han bare skal hvile. Men jeg VET det bare er totalt bullshit, for han sovner. HVER gang. Og dette vet jeg han er klar over selv.

Når jentungen vokner om morran hører han det ALDRI. Jeg må riste i han, og ofte rope i øret hans for å få han til å reagere. Og dette må jeg gjøre 3-4 ganger før han kommer seg så langt opp i senga at han faktisk står opp. Han sier etter mitt første oppvåkningsforsøk at han skal stå opp og er våken. Men så går det 3 sek, så er han i drømmeland igjen.

Er jo ikke noe vits at han skal stå opp med henne på "hans" morgener, for etter den tiden jeg har brukt på å vekke han så er jeg så oppkavet og irritert at jeg likegjerne kan gjøre det selv...

Han sovner hver ettermiddag på sofaen. Sliter med å holde seg våken. Og jeg rister i han, roper i øret hans for å vekke han og be han om å gå i sengen og legge seg.

Jeg er så LEI !! dere aner ikke.

Hater å se et menneske ligge og dorge i sofaen i timesvis. For han ligger i timesvis hvis jeg ikke vekker han. Han sier han ikke gjør det, men det vet jeg bedre enn han.

Og jeg har sagt at han må komme seg til legen men han sier han er frisk og bla bla bla. Jeg holder på å spy snart.

Han eier ikke enrgi, han gjør ikke husarbeid uten at jeg sier det sånn 4 ganger. Skjønner dere at jeg er dritt lei?

Anonym poster: b3bc7245cc629177257f1dc743d0a76e

[AnonymBruker]

Du lurer altså på om han er syk, men beskriver ham samtidig som om han var tidenes rasshøl. Spenstig utgangspunkt.

Anonym poster: 5950b121cd78ef62b9105364eec0902d

[encore]

Kanskje han blir trøtt av all masingen din

[AnonymBruker]

Det er så urettferdig!

Når han sovner på sofaen og blir liggende, så holder jeg på med praktiske ting i huset. Husarbeid, baking av brød etc, passer ungen vår. Igår holdt jeg på på kjøkkenet i flere timer sammen med ungen vår uten at jeg så trynet hans. Han satt inne på datarommet og spilte dataspill. Mens jeg stresset og var helt svett etter hele økta med en trassig 3åring i hælene mens jeg bakte flere brød, og i tillegg lagde en lang middag til oss. Og der satt han. Og ikke gjorde en dritt.

Føler meg som en hushjelp i mitt eget hjem. Og at han slipper unna alt. Fordi han er trøtt.

Det skal sier at han ikke eier selvdisiplin heller. Han har drevet og skulle studere nå i flere år. Og har enda ikke kommet i gang.

Dette sliter sånn at jeg går rundt og er konstant irritabel og sur.

Anonym poster: fbf287802ff232c51fe337837b41026a

[AnonymBruker]

Trøtt av masingen min?

Du tror at jeg i begynnelsen da dette startet, maset uten grunn...?

Anonym poster: fbf287802ff232c51fe337837b41026a

[AnonymBruker]

Har han alltid vært slik?

Anonym poster: 4ab42c48b43fcf6161ffb3c50d77870e

[AnonymBruker]

Hvis man har narkolepsi så sovner man midt i gjøremål uten å kunne gjøre noe med det. Man kan for eksempel sovne midt under middagen mens man spiser. Så nei. Typen din har nok ikke narkolepsi.

At han sover mye kan derimot være et tegn på depresjon.

Anonym poster: 5d7859fa970acba2af1d2d8f70199730

[AnonymBruker]

Hvis man har narkolepsi så sovner man midt i gjøremål uten å kunne gjøre noe med det. Man kan for eksempel sovne midt under middagen mens man spiser. Så nei. Typen din har nok ikke narkolepsi.

At han sover mye kan derimot være et tegn på depresjon.

Anonym poster: 5d7859fa970acba2af1d2d8f70199730

Kan også være utmattelsesyndrom, men er ikke noe fan av å kaste ut diagnoser på nett.

Anonym poster: 4ab42c48b43fcf6161ffb3c50d77870e

[AnonymBruker]

han har nok ikke narkolepsi.

Kanskje du bare skal si til han det du forteller oss her. Liten vits å være sur og grinete uten at han får sjans til å skjønne noe som helst før bomba sprekker. Du tenker kanskje at han burde ha sett og skjønt det av seg selv men ofte kommer det som julekvelden på kjerringa.

KOMMUNIKASJON.

Funker ikke det hadde jeg gjort det samme som han, lagt meg på soffaen og spilt dataspill og gitt meg og ungen en brødskive så får han stå å klø seg i huet når han blir sulten.

Anonym poster: 2d6071406f090ab8fc3c96090da509e5

[Antlers]

Høres mer ut som et B-menneske som er tvunget til å leve som et A-menneske enn narkolepsi...

Jeg er likedan når jeg må stå opp tidlig, og det tar fra meg alt av energi. Skjønner selvsagt at det er slitsomt for deg, men har du prøvd å la ham sove ut over tid, så kan han heller gjøre ting når han faktisk har energi? Har jo ikke noe å si om han bretter klær klokken 01:00 istendenfor 18:00 (bare for å ta et eksempel).

Tror det er bedre for begge å finne et system som fungerer, enn å trumfe gjennom at det er han som skal opp fordi det er hans tur. Når du uansett våkner lett så kan jo du ta deg av det, i bytte mot at han gjør noe du helst vil slippe litt senere på dagen.

[AnonymBruker]

Kan også være utmattelsesyndrom, men er ikke noe fan av å kaste ut diagnoser på nett.

Anonym poster: 4ab42c48b43fcf6161ffb3c50d77870e

Eller så sliter han med motivasjonen rett og slett. Jeg tror at det er mange som lider av milde depresjoner og som mister retnignen litt i blant. Har selv vært der og fant ut at det kom av at jeg mistrivdes der jeg bodde.

Anonym poster: 5d7859fa970acba2af1d2d8f70199730

[AnonymBruker]

Be han ta en tur til legen for en grundig helsesjekk!

Jeg hadde en periode der jeg kunne sove stående og hadde null energi, viste seg at jeg manglet ikke mindre enn d-vitamin, jern og b12, i tillegg til litt stoffskiftegreier.

Anonym poster: 53f7c0b65e9162f0e4f071b908654f98

[AnonymBruker]

Det er så urettferdig!

Når han sovner på sofaen og blir liggende, så holder jeg på med praktiske ting i huset. Husarbeid, baking av brød etc, passer ungen vår. Igår holdt jeg på på kjøkkenet i flere timer sammen med ungen vår uten at jeg så trynet hans. Han satt inne på datarommet og spilte dataspill. Mens jeg stresset og var helt svett etter hele økta med en trassig 3åring i hælene mens jeg bakte flere brød, og i tillegg lagde en lang middag til oss. Og der satt han. Og ikke gjorde en dritt.

Føler meg som en hushjelp i mitt eget hjem. Og at han slipper unna alt. Fordi han er trøtt.

Det skal sier at han ikke eier selvdisiplin heller. Han har drevet og skulle studere nå i flere år. Og har enda ikke kommet i gang.

Dette sliter sånn at jeg går rundt og er konstant irritabel og sur.

Anonym poster: fbf287802ff232c51fe337837b41026a

Hvis han ikke har tenkt til å studere, så burde han i hvertfall få seg en jobb. Er bare tullete å suse bort hele dagen på ingenting. Spark ham i ræva.

Anonym poster: 5d7859fa970acba2af1d2d8f70199730

[AnonymBruker]

han har nok ikke narkolepsi.

Kanskje du bare skal si til han det du forteller oss her. Liten vits å være sur og grinete uten at han får sjans til å skjønne noe som helst før bomba sprekker. Du tenker kanskje at han burde ha sett og skjønt det av seg selv men ofte kommer det som julekvelden på kjerringa.

KOMMUNIKASJON.

Funker ikke det hadde jeg gjort det samme som han, lagt meg på soffaen og spilt dataspill og gitt meg og ungen en brødskive så får han stå å klø seg i huet når han blir sulten.

Anonym poster: 2d6071406f090ab8fc3c96090da509e5

Det gjør ikke han noe om jeg setter meg i sofan og later meg i timesvis. Det er normal oppførsel for han tror jeg.

Og jeg har fortalt han hva jeg tenker og mener, han sier han skal skjerpe seg. Og det har han nå sagt i 4 år, ingenting har enda skjedd. Vil det noen gang skje da?

Det har holdt på å bli slutt opptil flere ganger men vi har funnet tilbake til hverandre likevel. Er nok alt for redde for å miste hverandre tross alt dette.

Og dette med depresjon har jeg også "luftet" for han. Men sier elvfølgelig der også at det ikke er det.

Han syter og klager over at han ikke greier å fullføre noe. Og det er jo fakta. Men hvorfor gjør han ikke noe med det? Kan noen fortelle meg det?

For han VIL studere og komme seg videre i livet. Men greier ikke. Eller orker ikke. Vil ikke nok. Jeg vet ikke.....

Han er midt i 20årene. og har ikke begynt studiene sine enda. Det var ikke denne mannen jeg så for meg for 5 år siden da vi møttes...virkelig ikke. men nå er det for seint. vi har et barn sammen ..

Anonym poster: fbf287802ff232c51fe337837b41026a

[AnonymBruker]

Jeg vil så gjerne sende han til legen.

men så skjer jo det samme. Han sier han skal. Ja, han skal. Ja, han skal.

Men skjer det? Nei.

Anonym poster: fbf287802ff232c51fe337837b41026a

[memiss]

Han høres bare vannvittig lat ut, og null interesse for å delta i ditt og ungen deres sitt liv. En familiefar (og voksen mann forøvrig) kan da ikke holde på slik over lenger periode... og ihvertfall ikke når han er så heldig at han har en kjæreste og et barn, som trenger han og vil bruke tid med han.

[AnonymBruker]

Vel, du er jo en tilrettelegger. En som tilrettelegger alt for ham slik at han kan fortsette som han alltid har gjort. For det får jo tydeligvis ingen store konsekvenser for ham. Bortsett fra suring fra din side.

Du må sette hardt mot hardt. Du unngår jo selv å gjøre noe med problemet også, Nettopp fordi det er ubehagelig for deg. Du må gi ham et ultimatum. Enten få skikk på livet sitt, gå til legen eller whatever. Eller så går du.

Anonym poster: 5d7859fa970acba2af1d2d8f70199730

[kubrak]

Hvis man har narkolepsi så sovner man midt i gjøremål uten å kunne gjøre noe med det. Man kan for eksempel sovne midt under middagen mens man spiser. Så nei. Typen din har nok ikke narkolepsi.

At han sover mye kan derimot være et tegn på depresjon.

Anonym poster: 5d7859fa970acba2af1d2d8f70199730

ikke at jeg har noe peiling på narkolepsi men: "Det antas at rundt tre millioner mennesker i verden er rammet av narkolepsi med symptomer som varierer fra knapt merkbare til sterkt hemmende."

[AnonymBruker]

Du som mener jeg skal la han sove ut hver dag. Blir ikke det litt urettferdig..?

Når skal jeg få sove da?

Og det er ikke det at jeg vokner lett. Jeg ligger nok på normalen vil jeg tro. Men problemet er at jeg må styre og kave så mye for å få han opp av senga at jeg blir så våken at jeg likeså kunne stått opp og gjort jobben selv.

Han har en jobb. Men det er en jobb med rimelig dårlig timesbetaling. Og det er turnus, på båt. så han er rimelig mye i arbeid når han først er på jobb. (mange timer pr dag). Men det er da ikke normalt at det tar en hel fritur å få energi igjen, vel?

Anonym poster: fbf287802ff232c51fe337837b41026a

[AnonymBruker]

Ts igjen:

Jeg HAR satt hardt mot hardt. Jeg gjorde det slutt ifjor pga at han ikke deltok nok og fordi jeg følte meg alene i forholdet pga dette. Og at jeg følte meg urettferdig behandlet.

Dette tok han til seg. Og lovte forbedring.

Jeg har enda ikke sett så fryktelig mye til det. I begynnelsen, men så har det dabbet av selvfølgelig...

Er ikke mulig å forandre/forbedre en mann, hva?... :-/

Anonym poster: fbf287802ff232c51fe337837b41026a