Må man være hodestups forelsket?

[CoffeeCup]

Merker jeg nesten ikke klarer å formulere noe spørsmål så kommer heller med mitt eksempel:

Jeg har møtt en fyr, vi har holdt på en god stund nå (mnds tid), snakker sammen hver dag så og si, møtes minst 2 ganger i uka med overnatting og masse kos.

Han er en veldig bra person, snill, interessant, ser bra ut, har gode verdier, bra jobb, mange venner, interesser som jeg deler, sosial osv.. Vi har det veldig hyggelig når vi er sammen, alltid mye å snakke om og alltid koselig. Jeg sover som en stein hos han (sover som regel aldri godt når jeg ikke sover i min egen seng), føler meg trygg med han.

Men jeg er ikke hodestups forelsket i han. Det kribler litt i magen noen ganger og jeg blir veldig glad når han sender melding. Kjenner jeg er mer og mer opptatt av hva han tenker om oss fremover, blir litt stressa når han ikke svarer på meldinger med en gang osv. Men er litt usikker siden jeg ikke føler den intense forelskelsen!

Betyr det at jeg kanskje ikke er så interessert? Eller at det ikke er "ment to be"? Eller er det slik at når man blir litt voksen så er kanskje ikke forelskelsen det viktigste, men at man har det bra når man er sammen og koser seg i lag? Kan følelsene bli sterke og gode for hverandre selv om man ikke opplever dette?

Jeg er heller ikke helt sikker enda på om dette er "mannen i mitt liv", det går veldig opp og ned. Er det et dårlig tegn at det gjør det så tidlig? Eller er det helt naturlig?

[Gjest Svampebob1]

Jeg tenker at det ikke er så viktig.

Føles det rett å gå videre, så går jeg videre.

[AnonymBruker]

Mitt syn på kjærlighet er at man skal finne en man kunne tenke seg å være sammen med i 40 år......uten å drepe.

Anonym poster: 94eb0409dc25c0ccda7809fe59f5191e

[CoffeeCup]

Jeg tenker at det ikke er så viktig.

Føles det rett å gå videre, så går jeg videre.

Nei, det er kanskje ikke så viktig... Har litt inntrykk at den sinnsyke forelskelsen også er noe som er litt oppskrytt og at de du blir hodestups forelsket i kanskje ikke lever opp til forventningene i etterkant.

Tror også jeg tenker alt for langt frem i tid når det kommer til å "gå videre" hva nå enn det betyr. Ser for meg at det liksom ikke er noe vei tilbake om vi blir kjærester... Om dere skjønner? Så derfor må alt klaffe 100% og det meste være avklart. Mulig jeg tar feil, eller bør det være slik? Det tar jo så lang tid før man virkelig kjenner noen, kan jo ta flere år i mange tilfeller! Vanskelige greier...

[CoffeeCup]

Mitt syn på kjærlighet er at man skal finne en man kunne tenke seg å være sammen med i 40 år......uten å drepe.

Anonym poster: 94eb0409dc25c0ccda7809fe59f5191e

Haha, ja ikke sant. Hvordan kan man vite det da? Magefølelsen? Den går i hytt og gevær for tiden.

Hva skal til for at man kan leve sammen i 40 år da liksom?

[AnonymBruker]

Det er jo noe som fremdeles kan utvikle seg, for en måned er ganske kort tid. Men hvis du ikke kjenner noe mer kribling når det er gått tre måneder, synes jeg ikke du skal satse på forhold. Jeg ville i hvert fall ikke gått inn i forhold med en som ikke er skikkelig forelsket i meg. Ville du synes det var greit om han følte det samme for deg?

Anonym poster: 32be1a2fa0ac4887d011b8234ce026cc

[RockPaperScissor]

Kan jeg spørre hvor gammel du er?

Jeg tror at jo eldre man blir, og jo mer erfaring (både vond og god) man har, så blir man mer klar over hva man ser etter, både i kjærligheten generelt og i personen man leter etter. For min del er det mer viktig med en person hvor jeg kjenner meg trygg, og trives med, enn den hodestups forelskelsen. Misforstå meg rett, jeg mener ikke at det ikke må være følelser i bildet Er man ikke forelska, så blir man bare venner.

[AnonymBruker]

Haha, ja ikke sant. Hvordan kan man vite det da? Magefølelsen? Den går i hytt og gevær for tiden.

Hva skal til for at man kan leve sammen i 40 år da liksom?

Vel.... Er det så vanlig at folk er sammen i 40 år nå da? Syns jeg leste at 50% av ekteskap ender i skilsmisse.

kjærlighet scmærlighet.. humbugg.

Anonym poster: 94eb0409dc25c0ccda7809fe59f5191e

[Amarinda]

Hvis du kjenner litt kribling, så er det på rett vei. For meg tok det et halvt år før jeg fikk dette intense suget i magen og "hold meg ellers dør jeg"-følelsen. Hadde kriblingen fra starten av. Nå er vi gift og har barn sammen

[Gjest Svampebob1]

Nei, det er kanskje ikke så viktig... Har litt inntrykk at den sinnsyke forelskelsen også er noe som er litt oppskrytt og at de du blir hodestups forelsket i kanskje ikke lever opp til forventningene i etterkant.

Tror også jeg tenker alt for langt frem i tid når det kommer til å "gå videre" hva nå enn det betyr. Ser for meg at det liksom ikke er noe vei tilbake om vi blir kjærester... Om dere skjønner? Så derfor må alt klaffe 100% og det meste være avklart. Mulig jeg tar feil, eller bør det være slik? Det tar jo så lang tid før man virkelig kjenner noen, kan jo ta flere år i mange tilfeller! Vanskelige greier...

Først og fremst så er det alltids en vei tilbake. Veldig bra å være dedikert på et forhold, men viktig at du setter ditt eget velvære først. Jeg har ikke vært i mange forhold. Har hatt ett veldig langt et. Kommer sikkert til å ha et veldig langt et til :-P.

Ja, det er vanskelig dette. Jeg tror aldri man vil bli 100% på noe. Jeg reflekterer over ting. Skriver for og imot. Deretter tar jeg det på feelingen. Det har alltid fungert veldig godt for meg :-).

[CoffeeCup]

Det er jo noe som fremdeles kan utvikle seg, for en måned er ganske kort tid. Men hvis du ikke kjenner noe mer kribling når det er gått tre måneder, synes jeg ikke du skal satse på forhold. Jeg ville i hvert fall ikke gått inn i forhold med en som ikke er skikkelig forelsket i meg. Ville du synes det var greit om han følte det samme for deg?

Anonym poster: 32be1a2fa0ac4887d011b8234ce026cc

Skjønner... Hmm.

Om jeg ville syns det var greit... Usikker. Altså han er en såpass rolig og avbalensert type at jeg kan ikke se for meg at han kunne blitt hodestups forelsket i noen egentlig, men at han heller kan bli, eller er, veldig glad i meg, føle omsorg for meg, ville ta vare på meg og gjøre meg glad. Det er heller slike ting jeg kan se for meg han utvikle av følelser for meg eller noen andre. Samtidig som jeg ser at han også kan bli litt flirete og tullete med meg. Men forelsket? Nei, aner ikke! Han er en vanskelig nøtt å knekke, det skal han ha

[Gjest Svampebob1]

Vel.... Er det så vanlig at folk er sammen i 40 år nå da? Syns jeg leste at 50% av ekteskap ender i skilsmisse.

kjærlighet scmærlighet.. humbugg.

Anonym poster: 94eb0409dc25c0ccda7809fe59f5191e

Hva med den andelen som ikke ender i skilsmisse?

Det er fortsatt ganske mange mennesker det er snakk om ;-)

[CoffeeCup]

Kan jeg spørre hvor gammel du er?

Jeg tror at jo eldre man blir, og jo mer erfaring (både vond og god) man har, så blir man mer klar over hva man ser etter, både i kjærligheten generelt og i personen man leter etter. For min del er det mer viktig med en person hvor jeg kjenner meg trygg, og trives med, enn den hodestups forelskelsen. Misforstå meg rett, jeg mener ikke at det ikke må være følelser i bildet Er man ikke forelska, så blir man bare venner.

Jeg er 27, han er 31.

Ja, jeg er enig i det du sier. Man vet mer om hva man trenger i en partner enn man gjorde når man var 18. Er ikke så altfor gammal og erfaren enda, men vet en del om hva jeg ser etter. Spesielt siden jeg har to forhold bak meg som varte henholdsvis 1,5 og 5 år.

Motsier du ikke deg selv litt i svaret eller misforstår jeg? Eller mener du det er forskjell på hodestups forelskelse og forelskelse. Hehe, nå ble jeg nok enda mer forvirret Men som du sier, jeg føler meg veldig trygg med han og trives i hans selskap. Har bare lyst til å krype inn i de sterke armene hans og bli holdt hardt rundt, det er kos det

[CoffeeCup]

Hvis du kjenner litt kribling, så er det på rett vei. For meg tok det et halvt år før jeg fikk dette intense suget i magen og "hold meg ellers dør jeg"-følelsen. Hadde kriblingen fra starten av. Nå er vi gift og har barn sammen

Hihi, så bra!! Godt å høre at slike følelser også kan ta litt tid! Har et visst inntrykk (kanskje fra media, filmverden o.l.) at den følelsen skal komme med en eneste gang!!

[Gjest Marmot]

Jeg har aldri vært hodestups forelsket etter jeg ble voksen, heldigvis. Den forelskelsen er da bare slitsom. Nå har jeg vært sammen med kjæresten et år, og jeg er jo litt småforelska, men mest av alt har jeg hatt en følelse av at han hører til her, han passer hos meg. Det er mye bedre enn forelskelse egentlig.

[Obiola]

Jeg tenker ofte at det kan være en fordel å ikke bli hodestups forelsket, for den forelskelsen varer ofte bare en stund likevel. Hva når denne følelsen forsvinner, det kan ofte være forvirrende. Man tenker fort at det ikke er noe der lenger.

Tror også det er noe som følger med det å være voksen. Man ser litt mer realistisk på ting når man kanskje skal satse på denne personen. For meg så kan forelskelse være mye forskjellig, men det at det kribler i magen og at man ser for seg at man vil være sammen med personen er jo klare tegn. Kanskje du forventer at du skal bli hodestups forelsket og når du ikke er det så føles det feil?

Jeg ser for meg at de forholdene som varer og som fungerer best er de hvor følelsene bygger seg opp gradvis og man merker man blir mer og met glad i og knyttet til personen over tid.

[AnonymBruker]

Hva med den andelen som ikke ender i skilsmisse?

Det er fortsatt ganske mange mennesker det er snakk om ;-)

De lever i fornektelse/har ikke råd til å skille seg.

Anonym poster: 94eb0409dc25c0ccda7809fe59f5191e

[CoffeeCup]

Først og fremst så er det alltids en vei tilbake. Veldig bra å være dedikert på et forhold, men viktig at du setter ditt eget velvære først. Jeg har ikke vært i mange forhold. Har hatt ett veldig langt et. Kommer sikkert til å ha et veldig langt et til :-P.

Ja, det er vanskelig dette. Jeg tror aldri man vil bli 100% på noe. Jeg reflekterer over ting. Skriver for og imot. Deretter tar jeg det på feelingen. Det har alltid fungert veldig godt for meg :-).

Du sier noe der. Jeg er elendig på å sette mitt eget velvære først... Har veldig lett for å bli alt for opptatt av hvordan den andre personen har det.

[Gjest Svampebob1]

De lever i fornektelse/har ikke råd til å skille seg.

Anonym poster: 94eb0409dc25c0ccda7809fe59f5191e

Morsom du :-P

[AnonymBruker]

Morsom du :-P

Innimellom så

Anonym poster: 94eb0409dc25c0ccda7809fe59f5191e