Master eller adjunkt Grunnskolelærer 1-7?

[Leanfear]

Hei. Skal til høsten starte på 3 året på grunnskolelærerutdanningen 1-7, og står forran et valg.

Skal gå på HIB, og ser at master i undervisningsvitenskap http://www.hib.no/st...studieID=MA-UND er en mulighet. Da innenfor norsk eller matte.
Vurderer da denne masteren opp mot vanlig adjunkt.

Så vil jeg høre av dere har å si, dere som enten tar, har de ulike utdanningene, eller har fått informasjon om de ulike alternativene.

Det er jo forskjellige aspekter ved saken.

Det er for tiden mye prat, og stort fokus på å få opp kompetansen blant lærere og det er jo derfor de kjører på dette for tiden.

Er redd for at det skal bli uinteressant for enkelte skoler, spesielt skoler som ikke er i de store byene.
Dette fordi med master ha høyere kompetanse enn en med adjunktutdanning og hun har krav på høyere lønn.

Lurer også på om hun må gjøre mye ekstra arbeid hvis jeg har en master i undervisningsvitenskap inn mot norsk? Hun sier hun bare vil jobbe som vanlig lærer. Ser jo at de med spesped, får ekstra arbeid, men det er jo ikke spesped hun vil ta.

Så lurer på om de faktisk trenger en med master på 1-7 trinn?

Så er det jo selvsagt at det er flott med 40 000 ekstra i året for kun 1 år ekstra utdanning.

Det er enten nå eller aldri hun tar en master, så ved et senere tidspunkt vil man ikke gidde å ta seg permisjon for å bygge på med årsstudium eller mastergrad.

Vi kommer ikke på mer nå, men tusen takk for all hjelp, og ha en fortsatt fin dag videre =)

Endret 30. november 2013 av Leanfear

[Strixvaria]

Master, helt klart. Hvis du ser på ledige lærerstillinger på f.eks. nav.no, så ser du at svært mange skoler rundt om i landet krever eller ønsker at søker har mastergrad. Din kone vil bli forbigått av lektorer og andre med mastergrad dersom hun selv 'bare' er adjunkt (det er jo ikke å kimse av det heller, men, ja - en adjunkt har ingen mastergrad), fordi disse har mer og bredere kompetanse. Ja, lektorene er litt dyrere i drift (men ikke så mye), men såvidt meg bekjent har ikke disse noe problem med å få jobb rundt om i landet, da skolene i Norge har stadig økt sitt fokus på kunnskaper og kvalifikasjoner for lærerne. Man kan jo se at KD nå ønsker å innføre minimumsgrenser på 60 stp i det faget man ønsker å undervise i, og dette som et absolutt minstekrav, og det er klart at da er det en del av de med bachelor + PPU og lignende som ikke vil være kvalifiserte lenger. Grunnen til at de har økt fokus på pedagogikk og ikke minst spesped i utdanningen er blant annet fordi det er økt fokus på spesialtilpasset undervisning i grunnskolen (bare se på antall spesialklasser, tilrettelagt undervisning osv.), og da følger det logisk at alle lærere bør inneha en viss basisforståelse for spesialpedagogikk, da de sannsynligvis vil få noen elever med spesielle behov i sin klasse en eller annen gang.

Jeg er litt usikker på hva du mener med 'ekstra arbeid'. En lærerstilling er en lærerstilling, det er f.eks. forskjell på "100 % norsk" eller stillinger "med kontaktlæreransvar" osv. Det velger man jo selv å søke eller ikke søke på. Men det positive med en slik dreining av studiet er at hun vil være kvalifisert for andre oppgaver også, i tillegg til undervisningen og alt rundt det, som jo kan være kjekt dersom hun senere skulle ønske et lite karriereskifte. De aller fleste lærere må per dags dato belage seg på å bruke fritiden sin på å rette prøver, lage undervisningsopplegg, dokumentere i alle retninger osv. - det er helt vanlig. Og på barneskolen dokumenteres det vel mer enn noe annet sted etter de siste retningslinjene kom.. Så læreryrket er ingen 8-15-jobb, uansett om det er GLU, lektor eller whatever. Men jeg tror det er veldig spennende likevel

Og ift. det med penger er det absolutt noe hun/dere bør tenke på. I tillegg kan hun stige i gradene dersom hun har utdanning og personlige egenskaper til det, og det er klart at det økonomiske er noe man bør tenke på, særlig ift. den økonomiske situasjonen i resten av Europa (den kommet hit også, bare vent!) - du sitter mye tryggere med en solid master samtidig som du er fleksibel ift. at du er kvalifisert for å jobbe innen offentlig sektor, råd og departementer osv. (selvsagt er det noen lektorer der også, men du skjønner hva jeg mener - undervisningvitenskap er et litt mer administrativt studie enn hva vanlig GLU er, og gir tilleggsmuligheter deretter), og ikke er bundet til skoleverket i like stor grad.

Jeg forstår også frykten for å være overkvalifisert, men dette tror jeg i stor grad er ubegrunnet. Når KD kommer med nye og strengere krav til ansettelser av lærere i grunnskolen, som garantert kommer i løpet av få år, så vil det bli nye omstruktureringer på utdanningsløpene til både lektor (som nylig ble revidert, men likevel) og GLU, og da vil damen stille sterkt når hun har en mastergrad, og at denne i tillegg er rettet inn mot det pedagogiske aspektet tror jeg er et stort pluss - det vil gi henne flere muligheter.

[AnonymBruker]

Hun må nå gjøre seg ferdig med lærerskolen først. Om hun onsker master eller ei er ikke noe å bestemme seg for nå.

Anonym poster: 7a700cbe7407da02621e01b9fc8583b3

[AnonymBruker]

Hun må nå gjøre seg ferdig med lærerskolen først. Om hun onsker master eller ei er ikke noe å bestemme seg for nå.

Anonym poster: 7a700cbe7407da02621e01b9fc8583b3

Det stemmer ikke. UiT tilbyr 5-årig master i lærerutdanning 1.-7. trinn og 5-årig master i lærerutdanning 5.-10. trinn. Jeg tror de er de eneste som har dette alternativet foreløpig, men det kan forandre seg.

Anonym poster: d08055da12b3dad5415e0633462e69bf

[Gjest WendyClear]

Hun må nå gjøre seg ferdig med lærerskolen først. Om hun onsker master eller ei er ikke noe å bestemme seg for nå.

Anonym poster: 7a700cbe7407da02621e01b9fc8583b3

feil.

Opptakskrav

• De tre første årene av lærerutdanningen, eller fullført førskolelærerutdanning.
  
• Tilleggskrav: Minst 60 sp i fordypningsfaget du velger. Søker du fordypning i pedagogikk, må du ha minst 30 sp i enten norsk, engelsk eller matematikk. Samlet karakter i fordypningen må normalt være minst C.
  

[Eliisa]

Personlig tenker jeg at det kommer veldig an på hvor hun skal jobbe og om det er mange som slåss om jobben. Jeg er adjunkt med opprykk på et sted som det er overflod med lærere. Mistet stadig jobber til de som kun var utdannet adjunkter. Nå har jeg fått et vikariat, men har blitt hintet til om at hvis jeg tar masteren (mangler bare selve masteroppgaven), så har de ikke råd til meg.

I grunnskolen føler jeg ofte de ansetter en lektor i matte, norsk og engelsk, noe mer tar de ofte seg ikke råd til - hvis ikke de blir tvunget til det. De vil ofte ha lærere de kan flytte rundt på også, slik at kabalen går opp. En som kun har matte vil være vanskelig å plassere til tider.

Men ja, det kommer an på hva hun selv ønsker og hvor hun skal jobbe. Jeg kommer nok til å vente veldig med min master til jeg er fast ansatt.

[AnonymBruker]

Går samme året som henne, på en annen skole. Selv skal jeg ta master. Har forhørt meg rundt hvordan det er å få jobb som lektor, kontra adjunkt. Det jeg har hørt, er at man får jobb uansett. For 10 år siden, hadde nok adjunkten gått foran lektoren, fordi de er billigere i drift. Men nå, pga økende lærermangel, må arbeidsgiveren ta det man får for å få kvalifisert personell. Derfor, ingen ulempe. Alle jeg har snakket med om dette, lærere og rektorer på skoler jeg jobber som tilkallingsvikar, anbefaler meg det på det sterkeste.

Så er jeg sikker på at lærerutdanningen etterhvert blir obligatorisk femårig, dette sier også de innenfor fagmiljøene.

En annen ting er jo dette med lønn. Slenger med lønnstabellen for KS. Med 0 års ansiennitet er ikke forskjellen så stor, men etter 16 år er jo forskjellen VELDIG stor. Bare dette er en stor grunn til hvorfor jeg vil gå master.

I tillegg så får man jo flere muligheter med en master, avhengig av hva man spesialiserer seg innenfor. Om man velger norsk f.eks, så kan man jobbe i videregående. Med spesialpedagogikk kan man jobbe innenfor PPT blant annet, og med spesped. er man veldig ettertraktet i jobbmarkedet, da det er mangel på denne kompetansen i grunnskolen.

Stillingsgrupper

Minstelønn – 6.6.2012

0 år

4 år

8 år

10 år

16 år

Stillinger uten særskilt krav om utdanning

262 100

267 200

282 200

328 300

Fagarbeiderstillinger / tilsvarende

fagarbeiderstillinger

302 700

307 000

310 200

358 800

Stillinger med krav om høyskoleutdanning

350 900

357 900

369 900

402 000

Stillinger med krav om høyskoleutdanning med

ytterligere spesialutdanning

369 500

376 000

382 200

430 000

Stillinger med krav om mastergrad

400 000

410 000

447 000

472 700

Lærer

355 100

364 000

374 700

391 000

435 200

Adjunkt

395 900

405 800

417 700

424 500

463 200

Adjunkt (m/tilleggsutdanning)

413 900

424 300

436 700

451 400

493 800

Lektor

433 500

442 100

449 400

478 600

531 000

Lektor (m/tilleggsutdanning)

448 400

459 700

473 100

494 500

555 100

Anonym poster: fdd3cd1696a7786378b04d1a662ca8de

[curiousity]

Går samme året som henne, på en annen skole. Selv skal jeg ta master. Har forhørt meg rundt hvordan det er å få jobb som lektor, kontra adjunkt. Det jeg har hørt, er at man får jobb uansett. For 10 år siden, hadde nok adjunkten gått foran lektoren, fordi de er billigere i drift. Men nå, pga økende lærermangel, må arbeidsgiveren ta det man får for å få kvalifisert personell. Derfor, ingen ulempe. Alle jeg har snakket med om dette, lærere og rektorer på skoler jeg jobber som tilkallingsvikar, anbefaler meg det på det sterkeste.

Så er jeg sikker på at lærerutdanningen etterhvert blir obligatorisk femårig, dette sier også de innenfor fagmiljøene.

En annen ting er jo dette med lønn. Slenger med lønnstabellen for KS. Med 0 års ansiennitet er ikke forskjellen så stor, men etter 16 år er jo forskjellen VELDIG stor. Bare dette er en stor grunn til hvorfor jeg vil gå master.

I tillegg så får man jo flere muligheter med en master, avhengig av hva man spesialiserer seg innenfor. Om man velger norsk f.eks, så kan man jobbe i videregående. Med spesialpedagogikk kan man jobbe innenfor PPT blant annet, og med spesped. er man veldig ettertraktet i jobbmarkedet, da det er mangel på denne kompetansen i grunnskolen.

Stillingsgrupper

Minstelønn – 6.6.2012

0 år

4 år

8 år

10 år

16 år

Stillinger uten særskilt krav om utdanning

262 100

267 200

282 200

328 300

Fagarbeiderstillinger / tilsvarende

fagarbeiderstillinger

302 700

307 000

310 200

358 800

Stillinger med krav om høyskoleutdanning

350 900

357 900

369 900

402 000

Stillinger med krav om høyskoleutdanning med

ytterligere spesialutdanning

369 500

376 000

382 200

430 000

Stillinger med krav om mastergrad

400 000

410 000

447 000

472 700

Lærer

355 100

364 000

374 700

391 000

435 200

Adjunkt

395 900

405 800

417 700

424 500

463 200

Adjunkt (m/tilleggsutdanning)

413 900

424 300

436 700

451 400

493 800

Lektor

433 500

442 100

449 400

478 600

531 000

Lektor (m/tilleggsutdanning)

448 400

459 700

473 100

494 500

555 100

Anonym poster: fdd3cd1696a7786378b04d1a662ca8de

Ser at tabellen ikke ble lagt inn slik jeg tenkte. Her er link:http://www.utdanningsforbundet.no/Hovedmeny/Lonnsoppgjoret-2013/Lonnsoppgjoret-2012/Nyheter-om-lonnsoppgjoret/Sak/

[curiousity]

Personlig tenker jeg at det kommer veldig an på hvor hun skal jobbe og om det er mange som slåss om jobben. Jeg er adjunkt med opprykk på et sted som det er overflod med lærere. Mistet stadig jobber til de som kun var utdannet adjunkter. Nå har jeg fått et vikariat, men har blitt hintet til om at hvis jeg tar masteren (mangler bare selve masteroppgaven), så har de ikke råd til meg.

I grunnskolen føler jeg ofte de ansetter en lektor i matte, norsk og engelsk, noe mer tar de ofte seg ikke råd til - hvis ikke de blir tvunget til det. De vil ofte ha lærere de kan flytte rundt på også, slik at kabalen går opp. En som kun har matte vil være vanskelig å plassere til tider.

Men ja, det kommer an på hva hun selv ønsker og hvor hun skal jobbe. Jeg kommer nok til å vente veldig med min master til jeg er fast ansatt.

Dette har arbeidsgiver ikke lov til!!! Si fra til tillitsvalgt i Utdanningsforbundet i kommunen/fylket du jobber.

[Leanfear]

Hun har bestemt seg for å ta Undervisningsvitenskap innenfor matte, men hun får jo en større tyngde og bredde innenfor alle fag ved å gjøre det.

De hun har pratet med på skolen, og som dere bekrefter her er jo at det er og vil bli et større behov for lærere, og at det legges opp til et kunnskapsløft i skolen. Dessuten vil master i lærerutdanningen bli obligatorisk de kommende år. Universitetet i Tromsø kjører som sagt kun master, og det er ment som et prøveprosjekt som jeg tror de fleste skolene etterhvert vil kjøre seg inn på.

Norge ser jo til Finland hvor de kun har masterutdannede lærere, og hvor skolen fungerer veldig bra. Ikke at jeg tror det kun er det som er grunnen, de har nok litt mere respekt for lærerne der borte enn i snillismelandet Norge, men det er en annen sak.

I tillegg er jo lønnsøkningen i seg selv et pluss, det er jo hele 40 000 ekstra fra en adjunkt stilling til en master, fra første året. I tillegg til dette får hun ved å fordype seg i matte 50 000 fratrekk på studielånet.

Det vil nesten være dumt å ikke ta det med alle disse gode argumentene.

Tusen takk alle sammen for hjelpen, og lykke til med valget =)

[Janes]

Jeg tenker på grunnskolelærerutdanning 5. til 10. trinn i realfag på HIST og går på forkurs i fysikk og matematikk. Jeg lurer på nivået på realfagene på den utdanningen.