HiOA vs. UiB

[AaaaK]

Jeg skal velge... eller... prøve... IGJEN! Og trenger flere hoder, så sett så gjerne av litt tid til å lese og gi tilbakemelding! Det hjelper sånn

Jeg har prøvd så mye. Etter vgs gikk jeg et år på radio- og tvjournalistikk på folkehøgskole. Deretter begynte jeg egentlig på Kunsthistorie på UiO, hatet det og byttet fort til enkeltemne i Sosialantropologi. Nå tar jeg et år Kulturprosjektledelse på Høgskolen i Lillehammer, men det var ikke riktig det heller. Nå ser jeg på samfunnsvitenskaplige/internasjonale studier som sosialantropologi, utviklingsstudier og sosiologi, men klarer ikke finne ut hva som er rett; Høgskolen i Oslo og Akershus eller Universitetet i Bergen?

FOR og IMOT:

Jeg liker måten undervisninger foregår, klassemiljøet og størrelsen som er på høgskoler, men vet ikke om jeg liker Oslo (hadde et tøft møte med UiO) og har inntrykk av at det er vanskelig å bli kjent med nye der, da mange har venner i byen fra før, og holder seg til "gammelt" miljø. Byen er også dyr så man må ha jobb ved siden av, noe som fører til mindre sosialt studieliv?

Jeg liker at man på Universitetet kan bygge sin egen bachelor lettere enn på høgskolen, men vet ikke om jeg liker utdanningmåten (fokus på forelesninger og mangel på klasse) på universitetet. Jeg har også bare vært i Bergen en gang, så jeg kjenner ikke byen og er værsensitiv...

Noen tanker? Erfaringer? Noe å legge til på for og imot listen?

[Strixvaria]

Vil advare på forhånd om at dette ikke akkurat er et utelukkende positivt innlegg..

Jeg gikk 1. året på bachelor i sosiologi ved UiO, så jeg kan forsåvidt bare si noe om opplegget der, dersom det er ønskelig. Sosiologi, utviklingsstudier og sos.ant har til felles at de alle er, for å si det rett ut, temmelig ubrukelige studier. Det er den typen studier hvor du ender opp som arbeidsledig og sliter med å få deg jobb etterpå (dette ble faktisk tatt opp ift. Kandidatundersøkelsen ved UiO, da tallene var ganske alarmerende for studieansvarlig og administrasjonen å få svart på hvitt, selv om dette på mange måter var obvious for de fleste andre). Bacheloren i alle disse tre fagene (og flere andre SV/HF-fag for den saks skyld - eller bachelor generelt dersom det ikke er snakk om profesjonsbachelor) er relativt verdiløs, og frafallsprosenten på alle disse studiene er blant de høyeste når man sammenligner frafallsprosenten både innad på skolene og mellom fagdisipliner på landsbasis. Frafallet på mitt kull i sosiologi var på nærmere 90 % etter det første året, og det var visst helt vanlig..

På sos.ant og utviklingsstudier er tallene også på dette nivået. Det har også noe med at dette er utdanninger som tilbys ved veldig mange institusjoner rundt om i landet. Sosiologi tilbys ved 17 utdanningsinstitusjoner i Norge, og både utv. og sos.ant. tilbys både på høgskoler, universiteter, privatskoler (også herunder 'skoler' av typen "et år på Bali" eller hva det nå er), 'nettskoler' osv. Det går rett og slett veldig inflasjon i disse studiene, og kvalitetsstempelet blir dermed inteteksisterende, samtidig som jobbmulighetene for f.eks. en sosialantropolog er temmelig få i dag - det er liksom ikke så mange stammer igjen i Amazonas som man kan forske på eller 'oppdage', hvis du skjønner hva jeg mener. Det følger logisk at det derfor blir mange om beinet for de få stillingene som er relevante og typisk de 'spennende' jobbene etter slike studier, som f.eks. stillinger i ymse hjelpeorganisasjoner og lignende. Nåløyet blir bare trangere og trangere.

Jeg ville for øvrig holdt meg langt unna HiOA uansett studie, men det er nå meg. Samtlige jeg kjenner som har gått der har vært misfornøyde med både opplegget og lærerne (det er jo en grunn til at det er en del interne stridigheter der nede..), enten det sykepleier- og fysioterapeututdanninger, GLU eller andre studier. De sliter også veldig med plassmangel, og det kan bli ganske voldsomt ift. antallet mennesker i din 'klasse' vs. det antallet du faktisk blir kjent med. I en klasse kan det gå opp mot 150 stk, så selv om skalaen er noe mindre enn f.eks. på exphil ved universitetet, hvor du har typ 1200 studenter, så er det sjeldent du kommer over en klasseskala ála den du kjenner fra grunnskole/vgs.

UiB er et veldig godt universitet, og de er kjent for å ha et godt fagmiljø. Personlig trivdes jeg ikke i byen under mitt ene besøk der, og derfor tok jeg UiB av søknadslista. Slike ting bør man ikke undervurdere. Jeg kjente umiddelbart at Bergen ikke var stedet for meg, og at jeg ikke kom til å trives. Var jeg deg ville jeg tatt en tur til før jeg bestemte seg, gått rundt i byen, funnet frem til de ulike UiB-byggene (det er jo spennende å se hvor du evt. skal ha undervisning også), og på den måten fått en liten gefühl for hvordan det kan arte seg å studere der. Bergen er heller ingen billig by å bo i - bare se på utleieprisene, aiaiai. Skal du ha bolig gjennom SiB bør du søke NÅ (som i akkurat nå etter at du har lest dette) - bedre å takke nei dersom du faktisk er så heldig at du får noe, eller evt. trekke søknaden dersom du ombestemmer deg, enn å begynne søkinga i april og så kanskje ikke få noe som helst og så måtte flå deg på det private markedet i en desperat siste liten jeg-må-bare-ta-noe-panikk. Der er ikke Bergen noe bedre enn Oslo, prisene er helt horrible.

Prøv også å tenke på hva du kunne tenke deg å drive med om 5 år, 10 år - hvor vil du være (ikke bare geografisk, men f.eks. hva slags type stilling, arbeidsplass), hva vil du drive med (og på hvilken måte), og hvordan kan du komme deg dit? Er dine ønsker realistiske å få til i virkeligheten - kan du bruke de fagene du tenker på å ta til noe annet, dersom noe skulle gå galt eller du skulle mistrives/angre igjen e.l.? Fremtidsperspektivet tror jeg det er veldig lurt å ha i bakhodet. Mange av dem som faller av tidlig i studieløpet har til felles at de 'bare har tatt noe', eller de 'synes x hørtes så interessant ut', uten at de egentlig har sett særlig dypere på det de har søkt seg inn på; hva fagene faktisk innebærer, hva som kreves og forventes av dem, hva fagene og kunnskapen kan brukes (evt. ikke brukes) til, og hva de faktisk sitter igjen med til slutt, og igjen om dette samsvarer til de forventningene de har angående studiet og deres fremtidsutsikter.

Jeg mener ikke å frata deg gløden her, dette er just my two cents..

[Sapree]

Du fikk endel gode råd her som jeg er forsåvidt enig i, det er viktig å tenke på hva du vil gjøre med graden? Det er greit å vite sånn noenlunde hva du kunne tenkt deg å jobbe med i fremtiden. Kunne du tenkt deg å jobbe innenfor feks personalledelse/HR kan jeg nevne bachelor i sosiologi ved Universitetet i Stavanger, der kan man velge enkeltemner til det + kulturemner.

Jeg har selv tatt bachelor i sosialantropologi på UIB og jeg likte universitetet og byen veldig godt, jeg anbefaler det om du vil til en annen storby enn Oslo. Været kan jo diskuteres, det er ikke det at det regner så fryktelig mye men at det er nesten konstant overskyet... Men det sosiale er knall, meld deg på dans, kor, teater, diskusjonsgruppe ++så blomstrer det enda mer:D Heller Bergen enn Oslo var i hverfall mitt valg.

Sosialantropologi er intressant man man sitter ofte igjen og tenker hvorfor universitetet ikke kan inkorporere sosialantropologi i praksis. Vi lærte mye om kulturgrupper og stammer. Men jeg følte likevel det gav mye siden jeg ønsket å ta det "tyngste" studiet av kultur og sammfunn i tillegg til en bachelor jeg tok først i Interkulturell Forståelse. Jeg mixet økonomiske-administrative fag i graden så nå planlegger jeg å ta master innen Logistikk og krysskulturell ledelse. Så lenge du vet hva du vil med graden så får du nok brukt det til noe:)