HSP - Er det fler høysensitive her?

[AnonymBruker]

Tenkte det kunne være greit å ha en tråd der vi kunne dele erfaringer, tips og råd

Anonym poster: 1a3ebfebf72ce66cdfdac2398db95f15

[AnonymBruker]

Det står ganske mye om temaet på denne nettsiden: http://www.moeberg.dk/saerligt-sensitive-mennesker.html

Anonym poster: 1a3ebfebf72ce66cdfdac2398db95f15

[Sugerøret]

ah trodde først du mente Hyperalgesi. Så da blir mitt innlegg feil.

Endret 14. februar 2013 av Kårky

[AnonymBruker]

Hei!

Søkte på "høysensitiv" nettopp fordi jeg ønsker og utvikle erfaringer, og her fant jeg denne tråden.

Fortell litt om deg selv da?

Anonym poster: dfc66348cdccd91a0001a2d7666d9538

[AnonymBruker]

Kan noen forklare hva det er? Jeg har sensorisk overfølsomhet, men tror ikke det er det samme

Anonym poster: 8094be321838f331035da16ad3404fc7

[AnonymBruker]

Hei!

Søkte på "høysensitiv" nettopp fordi jeg ønsker og utvikle erfaringer, og her fant jeg denne tråden.

Fortell litt om deg selv da?

Anonym poster: dfc66348cdccd91a0001a2d7666d9538

Litt usikker på hva jeg skal fortelle....

Leste min første bok om dette rundt juletider, men kjenner meg veldig igjen i mye!! Alltid følt meg litt utenfor og annerledes uten å vite hva det var. Blir veldig sliten av å ha mange rundt meg eller folk jeg ikke kjenner godt. Veldig følsom for hvordan andre har det. Blir fort overstimulert. Kort sagt passer veldig mange av kjennetegnene på meg....

Det var veldig positivt for meg å lese om dette slik at jeg kunne gjenkjenne meg og få noen tips. Også veldig greit å få lest litt om de positive sidene ved dette. Veldig lett å kun se det negative ved det!

Kan noen forklare hva det er? Jeg har sensorisk overfølsomhet, men tror ikke det er det samme

Anonym poster: 8094be321838f331035da16ad3404fc7

Ta en titt på den linken jeg la ut da vel

Anonym poster: 1a3ebfebf72ce66cdfdac2398db95f15

[AnonymBruker]

Hei!

Søkte på "høysensitiv" nettopp fordi jeg ønsker og utvikle erfaringer, og her fant jeg denne tråden.

Fortell litt om deg selv da?

Anonym poster: dfc66348cdccd91a0001a2d7666d9538

Lyst å fortelle litt om deg?

Anonym poster: 1a3ebfebf72ce66cdfdac2398db95f15

[~white lady~]

Jeg er høy-sensitiv, i følge tester jeg har tatt. Har ekstreme antenner for andres sinnsstemninger, blant annet.

[AnonymBruker]

Jeg er "høysensitiv", men det har med en emosjonelt usunn oppvekst + PTSD å gjøre.

Anonym poster: 854a6c2b6a7885330c7d666be0f71826

[AnonymBruker]

Leste om dette på nett og kjente meg veldig igjen. Jeg har alltid følt at jeg har blitt raskere sliten enn andre, i den form at av jeg ikke orker og ha for mye planer. Da blir jeg fort utmattet . Er avhengig av tid for meg selv til og reflektere og roe ned. Sliter også med å sove etter en innholdsrik dag, med mindre jeg får noen timer før sengetid i fred og ro. Mamma har fortalt at da jeg kom hjem fra barnehagen så lukket jeg døren til rommet mitt og lå i sengen og bare tenkte igjennom dagen for meg selv (høres ut som en bedagelig unge, hehe) i 1 time eller 2, før jeg var "klar" til å komme ut og være med de andre. Jeg legger også (og gjore det som barn) veldig godt merke til andre menneskers følelser. Er noen lei seg så fanger jeg det opp med en gang, og får en veldig trang til og hjeloe de med å få det godt igjen. Har måttet distansere meg litt fra mange fordi jeg blir utmattet av og ha for mange mennesker (med problemer og alt som hører med) og forholde meg til.

Jeg skvetter fort, og kan ikke fordra høye lyder som sirener, smell, ballonger som sprekker osv. Husker som barn at jeg ikke kunne forstå hvordan noen syntes "sprekke-ballong-leken" var gøy...

Leste i en artikkel at høysensitive ofte reagerer på at klær ikke er behagelig, og det kjenner jeg meg veldig igjen i. Er "avhengig" av og hoppe i joggebuksen (eller noe annet behagelig, løs kjole eller noe) så fort jeg kommer hjem om dagene.

Jeg er i tillegg til å være høysensitiv, også introvert. Så jeg er fullstendig avhengig av ro og alenetid for å hente energi. Er jeg med for mange folk over lenger tid uten mulighet for å trekke meg unna kan jeg få influensalignende symptomer. (noen mennesker er værre enn andre og være med, noen er VOLDSOMME energistjelere, spesielt selvsentrerte mennesker).

Anonym poster: dfc66348cdccd91a0001a2d7666d9538

[AnonymBruker]

Som høysensitiv og mor til to små barn er utfordringen når man blir mettet på støy. Det kommer liksom til et punkt hvor det nesten gjør fysisk vondt fordi man ikke orker mer bråk. Det varierer hvor fort jeg når grensen. Har jeg hatt alenetid og er uthvilt tåler jeg mye. Man står jo "løpet ut" selvsagt, ikke noe annet å gjøre, men merker at når jeg når det punktet så gleder jeg meg veldig til ungene er lagt og jeg kan sette meg ned i fullstendig stillhet. Fordelen med å være høysensitiv er jo at vi er veldig empatiske. Jeg har også alltid "visst" hva barnet mitt trenger og hva som plager det.

Anonym poster: dfc66348cdccd91a0001a2d7666d9538

[Gjest Gjest]

Hadde mye på hjertet her...

Jeg er også veldig følsom. Selvom jeg merker at opp igjennom årene har lært meg og sette opp en vegg så ikke "alt" rører meg. Men kommer det f.eks en ambulanse kjørende kan jeg bli rørt av det at folk kjører inn til siden for å "hjelpe" dem frem.. Haha...

Og som barn husker jeg at jeg lå våken i ukesvis etter at læreren leste en bok som handlet om en gutt som fant en pinne og stakk i øyene på en frosk og "vred rundt" (husker enda den setningen som den var i går.) Jeg har alltid hatt en enorm medfølelse for dyr som lider.

[Musken]

Oi, begynner å lure på om jeg er høysensitiv når jeg leser denne tråden... Tror jeg må lese litt mer om det.

Hadde mye på hjertet her...

Jeg er også veldig følsom. Selvom jeg merker at opp igjennom årene har lært meg og sette opp en vegg så ikke "alt" rører meg. Men kommer det f.eks en ambulanse kjørende kan jeg bli rørt av det at folk kjører inn til siden for å "hjelpe" dem frem.. Haha...

Og som barn husker jeg at jeg lå våken i ukesvis etter at læreren leste en bok som handlet om en gutt som fant en pinne og stakk i øyene på en frosk og "vred rundt" (husker enda den setningen som den var i går.) Jeg har alltid hatt en enorm medfølelse for dyr som lider.

Der vekket du et minne jeg tror jeg har fortrenkt. Husker læreren vår leste den novellen/fortellingen til oss i sjette klasse, og jeg orket nesten ikke å høre på. Huff, den fortellingen er grusom! Forstår ikke hvorfor man skal utsette små barn for den.. :-/

[AnonymBruker]

Litt usikker på hva jeg skal fortelle....

Leste min første bok om dette rundt juletider, men kjenner meg veldig igjen i mye!! Alltid følt meg litt utenfor og annerledes uten å vite hva det var. Blir veldig sliten av å ha mange rundt meg eller folk jeg ikke kjenner godt. Veldig følsom for hvordan andre har det. Blir fort overstimulert. Kort sagt passer veldig mange av kjennetegnene på meg....

Det var veldig positivt for meg å lese om dette slik at jeg kunne gjenkjenne meg og få noen tips. Også veldig greit å få lest litt om de positive sidene ved dette. Veldig lett å kun se det negative ved det!

Ta en titt på den linken jeg la ut da vel

Anonym poster: 1a3ebfebf72ce66cdfdac2398db95f15

Sånn har jeg det også! Utrolig slitsomt. Fungerer ikke i hverdagen. Får gjort veldig lite.

Anonym poster: 45cd0fc445974af19412fdfa23903262

[Gjest Gjest]

Oi, begynner å lure på om jeg er høysensitiv når jeg leser denne tråden... Tror jeg må lese litt mer om det.

Der vekket du et minne jeg tror jeg har fortrenkt. Husker læreren vår leste den novellen/fortellingen til oss i sjette klasse, og jeg orket nesten ikke å høre på. Huff, den fortellingen er grusom! Forstår ikke hvorfor man skal utsette små barn for den.. :-/

Forstår heller ikke hvorfor de skal lese den. Jeg lå og gren i ukesvis og tenkte på den frosken. Hva ER det for en fortelling egentlig? Husker bare akkurat det med frosken...

[AnonymBruker]

Ts her. Jeg har lest endel bøker om emnet i det siste. Det har hjulpet meg endel, bl a til å også se de positive sidene ved dette karaktertrekket, noe jeg ikke klarte tidligere. Anbefaler bøkene til Susanne Møberg! De er på dansk, men lettforståelige

Misforstå meg rett, men det er litt godt å se at vi er fler i samme båt her. Det er slitsomt "ute i den store verden" der jeg føler meg så annerledes fra "alle andre"....

Anonym poster: 1a3ebfebf72ce66cdfdac2398db95f15

[~white lady~]

Nå har jeg faktisk forhåndsbestilt boka "særlig sensitiv" av Elaine N. Aron, den er forventet å komme i løpet av april.

http://www.haugenbok.no/visverk.cfm?cid=244108&gclid=CKautdfTy7UCFZB4cAodtXoAog

[PepsiMax]

Nå har jeg faktisk forhåndsbestilt boka "særlig sensitiv" av Elaine N. Aron, den er forventet å komme i løpet av april.

http://www.haugenbok...CFZB4cAodtXoAog

Den har jeg vært nysgjerrig på også!

Jeg er ts forresten...

[AnonymBruker]

Innimellom må jeg ta meg i å ikke lengre bli sjokkert over folks behov for "diagnose" og forklaring på alt mulig rart. Og selvsagt står det en haug med selvutnevnte eksperter som selger bøker og kurs i fleng for å tjene masse penger på mennesker som desperat ønsker å få en forklaring hvorfor de kommer til kort i enkelte situasjoner i livet. Istedet for å innse at alle er vi forskjellige og alle blir slitne, gråter, har det tungt og føler seg alene til tider. Det er ikke unikt å ha det jævlig, det er særdeles vanlig - folk skriver bare ikke om det på facebook og snakker om det med andre enn sine nærmeste venner.

Jeg er høy-sensitiv, i følge tester jeg har tatt. Har ekstreme antenner for andres sinnsstemninger, blant annet.

Tester eller "tester"? Snakker vi om skjema utført av de samme "ekspertene" som selger grisedyre kurs, coaching og bøker nå? Samme stil som Scientologene sine "tester"?

"ekstreme antenner", på meg virker det som at du kanskje heller sliter med å kontrollere egne følelser og projekserer disse over på andre mennesker. Det er også vanlig at folk innehar empati og kjenner igjen egen smerte i andres. Det er ikke unikt eller spesielt.

Jeg er "høysensitiv", men det har med en emosjonelt usunn oppvekst + PTSD å gjøre.

Anonym poster: 854a6c2b6a7885330c7d666be0f71826

Applaus. Tror det er alt for få som ønsker å se de mest naturlige løsningene på problemer man har. Jeg tror du har kommet langt lengre enn de fleste som har skrevet i denne tråden

Som høysensitiv og mor til to små barn er utfordringen når man blir mettet på støy. Det kommer liksom til et punkt hvor det nesten gjør fysisk vondt fordi man ikke orker mer bråk. Det varierer hvor fort jeg når grensen. Har jeg hatt alenetid og er uthvilt tåler jeg mye. Man står jo "løpet ut" selvsagt, ikke noe annet å gjøre, men merker at når jeg når det punktet så gleder jeg meg veldig til ungene er lagt og jeg kan sette meg ned i fullstendig stillhet. Fordelen med å være høysensitiv er jo at vi er veldig empatiske. Jeg har også alltid "visst" hva barnet mitt trenger og hva som plager det.

Anonym poster: dfc66348cdccd91a0001a2d7666d9538

Newsflash. De fleste småbarnsforeldre gråter til tider når de er utslitte og føler de kommer til kort. De fleste blir stresset og kan utvikle alt fra fødselsdepresjoner til magesår av denslags. Dette er ikke unikt, spesielt eller gir deg noen særstilling. Milliarder av mennesker har vært der og går gjennom det daglig.

Tror du at du er unik og spesiell og er den eneste som skjønner hva barna trenger og hva som plager dem? Igjen, newsflash - dette er genetisk. Vi er programert slik. Barn er konstruert for å spille på følelser i oss slik at vi tar vare på dem på riktig måte. Dette er ingen diagnose og feil. Det betyr bare at du er akkurat slik naturen har tiltenkt deg. Om du sliter om dagene så er det altså deg og ikke en sykdom.

Anonym poster: a543e54424717349ca31920b25e6d8ea

[AnonymBruker]

Psykologen min mener jeg er det, og det virker logisk for meg uten at jeg har utforsket det noe mer. Så har ikke mye å bidra med.

Må si du henger det fryktelig mye opp i dette Anonym poster: a543e54424717349ca31920b25e6d8ea .

Like irriterende er det med folk som skal fortelle folk hva de ikke er/har. Om noen føler seg hjemme et sted og synes de får noe ut av å lese om andres like situasjoner er jo det bare fint det.

Anonym poster: 83e10f181172265a44ee0a38bce7bbed