Mini-boks <3

[boks]

Takk for gratulasjoner.

Kommer nok ikke til å bruke denne boken på en stund. Er veldig langt nede etter et helvete på barsel med 5 døgn med nada søvn og en fødselsdepresjon. Fødselen ble veldig krevende og traumatisk for meg. Ting er bare veldig håpløst og jeg misunner alle som ikke føler hele "oppgaven" er uoverkommelig. Jeg vet jeg er kjempeheldig som har fått verdens fineste jente som er frisk og fin og at det jeg føler ikke stemmer og det gjør ekstra vondt ved tanken. Håper ingen her dømmer meg på bakgrunn av det jeg skriver nå, jeg ville bare være ærlig om det hele.

Sofie er en kjempefin og harmonisk baby til tross for sin ødelagte mor. Hun spiser masse (ammer ikke da melken ikke akkurat hadde noen forutsetninger for å dukke opp..) og i natt sov hun 6,5 time sammenhengende. Jeg vet vi er heldige som fy, og gleder meg til jeg klarer å ta det hele innover meg.

[Favole]

Først av alt så vil jeg bare gi deg en stooor klem! Høres ut som dere har fått en knalltøff start, kan ikke drømme om at noen vil finne på å dømme deg pga det, all ære til deg som er ærlig om det. Situasjonen var jo veldig krevende i ukene før fødselen også i tillegg. Kan ikke forestille meg hvordan det må være, håper bare det blir lettere etter hvert og at du har god støtte og hjelp fra mannen og familien

[boks]

Takk Favole.

Svigers reddet oss den dagen vi kom hjem fra sykehuset med krisehjelp i to netter så hvertfall mannen fikk sove. De har vært enestående og vi hadde ikke klart oss uten selv om jeg har fått litt pes av svigermor om amming og lite forståelse for min situasjon. Utrolig glad de trådde til. Og mannen; jeg har ikke ord. Mer fantastisk fyr tror jeg ikke finnes. Han er virkelig min klippe og jeg forstår ikke hvor han henter det fra.

[Favole]

Godt å ha noen som stiller opp slik, og ikke minst at mannen viser seg fra sin mest fantastiske side. Det er kanskje vanskelig for svigermor å forstå hvordan du har det, og derfor viser lite forståelse. Håper hun legger det til side og aksepterer at situasjonen er som den er, og heller er til hjelp fremfor å gjøre vondt verre.

[Yesterday]

Hadde det og veldig fælt på sykehuset men fødselen min var grei selv om den var lang. Var ikke langt unna en enorm smell selv, og nå som gutten vår har vært syk. I mitt tilfelle drev svigermor på å tyranniserte oss etter fødselen. Kjempe flott at dere fikk den hjelpen fra svigers Får pes for ammingen jeg og, det hjelper å lukke ørene syns jeg, selv om det er vanskelig i blant. Du er ikke alene om å få sånn kritikk, trur at samtlige som ikke ammer får høre det

Trur og at ingen her vil dømme deg, da er det noe galt med dem og ikke deg. Håper at ting blir bedre fremover, bruk tiden du trenger til å komme deg. Håper at du ikke glemmer dagboka for vil gjerne høre fra deg senere når du føler for det , men null press ta vare på deg selv!

Endret 3. november 2013 av Yesterday

[boks]

Får vel skrive litt her igjen nå som ting har roet seg litt!

Dagene bare raser avgårde og jeg begynner å skjønne hvorfor alle sier at man må nyte de gode øyeblikkene fordi tiden bare forsvinner; det gjør den virkelig! Sykt at lillesnupp alt er rukket å bli 18 dager gammel. Føles sånn sett ut som om fødselen var for bare et par dager siden selv om den (heldigvis?) begynner å blekne i minnet.

Vi har hatt en del hjelp her av svigers og i helgen av min pappa. Vi har gått over på NAN Ha etter at snuppa har hylt mer eller mindre døgnet rundt de siste dagene. Virker som om det har hatt god effekt da hun nå kan ligge for seg selv uten å bli helt hysterisk.

Det har til og med gjort skikkelig vondt i mammahjertet mitt når hun har dratt til for full musikk tydelig preget av magevondt, så fremskritt har vi gjort på alle plan de siste dagene.

Hun klarer ikke å sove alene så i natt er første natta vi har hatt henne i sengen vår og jammen sov hun ikke fra 23-06 og 06:30-9:15 fremfor å hyle hele natten.

I dag er også første dagen jeg føler meg noenlunde som meg selv og faktisk smilte litt stolt da skjermspareren på tlf gikk på og snuppa lyste opp skjermen. DET var en god følelse det. Begynner endelig å se at jeg skal klare dette jeg også og det er godt, for jammen har jeg tvilt på meg selv i snart 3 uker.

Dårlig samvittighet angående farsdag i dag da. Hadde store ambisjoner om å få kjøpt en "Verdens beste pappa" kopp til mannen fra lille, men dagene har kokt i hverandre og jeg har forsøkt å sove fremfor å ut. Han får få en på etterskudd også får vi gjøre ekstra stas på han neste år! "Heldigvis" bryr ikke hverken han eller familien hans seg noe som helst om slike dager, selv om jeg tror nok han ofret det en tanke i år siden han faktisk har blitt pappa.

Vi var ute på trilletur i sta og da slo det meg "herregud. Babyen i vogna er VÅR. Vi er faktisk blitt foreldre". Jeg har egentlig ikke skjønt det enda, men merker at det går mer og mer opp for meg for hver dag som går.

Til uken skal vi kanskje prøve oss på å ta i mot besøk av noen venner, føler vi har utsatt det "lenge nok". Spent på om snuppa kommer til å stirre, gråte eller sove seg gjennom det hele.

Men jeg får vel avslutte denne sinnsyke bablingen min her.

Ha en fin søndagskveld!

[Favole]

Så godt å lese at det begynner å roe seg rundt dere og at tilværelsen blir bedre

[Yesterday]

Kjenner meg mye igjen i det du skriver. Vi har heller ikke hatt noe besøk og jeg kvier meg litt ennå, føler meg dum sånn sett fordi folk venter på å få komme på besøk. Men dum er vi jo ikke!

Ja tenk at babyene er våre! Ikke bare på låns

[boks]

Lenge siden jeg har skrevet her nå ser jeg.

Ting har begynt å normalisere seg og vi føler endelig at vi kanskje er veldig nærme ved å knekke babygåten. Jammen ikke så lett å finne ut av hva lille snupp prøver å fortelle oss hele tiden

Klart det kunststykket å få senebetennelse i begge armene, så det er jo virkelig supert Mannen er heldigvis hjemme enda da han har fått klarsignal fra jobb om at han kan få bytte til den nye stillingen sin nå i desember fremfor å reise frem til januar. Tommel opp for det. Føler meg veldig heldig som fortsatt har han hjemme hver dag og får all mulig hjelp i håp om at armene skal komme seg raskt. Gått et par uker nå så det burde roe seg straks.

Begynt å gå masse tur igjen, det er helt fantastisk og endelig få lov til å bruke kroppen igjen. Ingen snuppe som klemmer av nervene ned i bena lenger

Ellers skjer det ikke så mye nytt her. Må vel snart få pyntet litt til jul kanskje Har egentlig avlyst hele julen oppi hodet mitt, men!

Fikk forresten den gledelige beskjeden om at ei venninne er gravid med termin i juni, så lille får en lekevenn Stor jubel!!

Men nå våkner snuppa fra luren (!!!) sin her så får avslutte.

[Favole]

Ååå så godt det er å lese at det går bedre for dere Skikkelig luksus å få ha mannen hjemme såpass lenge, flott at han slipper den reisingen akkurat nå.

Vil tro det er deilig å få rørt seg igjen uten en baby som klemmer og trykker overalt Gleder meg så til trilleturer! Kjempekoselig med ei venninne som venter baby da Har også ei venninne som skal ha baby i begynnelsen av juni, blir stas!

Jeg hadde også avlyst advent, jul og hele pakka, men klarte ikke holde meg fra det, så det ble pynta til advent likevel. Regner med det blir pynta til jul også om noen uker Hvis jeg klarer å mobilisere meg nok da, det kan jo bli interessant å se!

[Yesterday]

Godt at det går bra med dere ja, det fortjener dere Flott at mannen slipper å reise mer! Perfekt det

Jeg føler veldig for å avlyse jula men så skal vi til mine foreldre så da går det vel greit, hadde ikke taklet jul hos svigers nå, heller blitt hjemme bare oss 3. Dere får sikkert en super jul med ei lita frøken som liker å stirre på juletrelysa, min S elsker iallefall å stirre på lys. Adventsstjerna er favoritten nå

[*Frida*]

Godt å høyre frå deg igjen.

Senebetennelse i begge hender ja, kjedelig! Det er jo skit-vondt...

Gleder meg til jul eg, har fått julestemning no når me er godt igang medrundvask og litt pynting! Er langt ifra ferdig med presangane, men eg er alltid seint ute, hehe.

[SmartCookie]

Takk for gratulasjoner.

Kommer nok ikke til å bruke denne boken på en stund. Er veldig langt nede etter et helvete på barsel med 5 døgn med nada søvn og en fødselsdepresjon. Fødselen ble veldig krevende og traumatisk for meg. Ting er bare veldig håpløst og jeg misunner alle som ikke føler hele "oppgaven" er uoverkommelig. Jeg vet jeg er kjempeheldig som har fått verdens fineste jente som er frisk og fin og at det jeg føler ikke stemmer og det gjør ekstra vondt ved tanken. Håper ingen her dømmer meg på bakgrunn av det jeg skriver nå, jeg ville bare være ærlig om det hele.

Sofie er en kjempefin og harmonisk baby til tross for sin ødelagte mor. Hun spiser masse (ammer ikke da melken ikke akkurat hadde noen forutsetninger for å dukke opp..) og i natt sov hun 6,5 time sammenhengende. Jeg vet vi er heldige som fy, og gleder meg til jeg klarer å ta det hele innover meg.

Ser det er lenge siden du skrev dette, rett før jeg fødte, men det er som å lese om meg selv :O

Fødselen min gikk egentlig greit, ja den gikk som smurt, men komplikasjonene kom etter at barnet var ute (morkaken løsnet ikke og måtte hentes ut "manuelt", mistet masse blod pga dette og måtte lappen sammen med x antall sting), og pga blodtap kom ikke melken og mini er oj som du vet også oppfostret på mme.

I går var første dagen etter fødselen hvor jeg ikke gråt..

Hver dag har jeg grått pga melk som ikke kom og mislykket amming, som tar tankene tilbake tilbake til fødselen for det var jo der problemet startet og vet ikke om jeg skal klandre meg selv/jordmor/verden..Har vært åpen om at jeg synes det er tøft og trist ovenfor venner og familie, men føler at særlig venner synes jeg er rar og unormal som ikke takler dette bedre, at de mener det går på holdning. Men disse har enten ikke barn eller har fikset ammingen uten problemer så tror rett og slett de ikke forstår hvor sårt det er!

Nå går det vel bedre for deg og det er bra, men jeg dømmer deg ikke for det du følte etter fødselen for jeg følte akkurat det samme!

[SmartCookie]

Takk Favole.

Svigers reddet oss den dagen vi kom hjem fra sykehuset med krisehjelp i to netter så hvertfall mannen fikk sove. De har vært enestående og vi hadde ikke klart oss uten selv om jeg har fått litt pes av svigermor om amming og lite forståelse for min situasjon. Utrolig glad de trådde til. Og mannen; jeg har ikke ord. Mer fantastisk fyr tror jeg ikke finnes. Han er virkelig min klippe og jeg forstår ikke hvor han henter det fra.

Må kommentere denne og jeg Vi fikk hjelp av min mor og søster, heldigvis! De vasket og laget mat, og avlastet oss dagene etter fødselen og det var gull verdt. Jeg ber aldri noen om hjelp men akkurat etter fødselen så vet jeg ikke hvordan vi skulle klart oss uten. Selv om mamma lekre jordmor og insisterte på ammingen, presset mini på puppen og var veldig på og masete, mens jeg gråt krokodilletårer og mini hylte, men jeg vet hun bare mente det godt! De er vel også av en litt annen skole enn oss, rådene de fikk i sin tid er litt annerledes enn de man får nå

Godt du har en god og stødig mann du kan regne med og som støtter Det er viktig! Flinke mannen din!

[SmartCookie]

Jeg har også avlyst julen inni hodet mitt, men har begynt å innse at jeg må begynne så smått med gaver. Har bare kjøpt én så det går ikke akkurat fort!

Så kjedelig og vondt med senebetennelse, også i begge hendene da. Stakkars deg. Så godt at mannen din er hjemme. Kunne ønske min også kunne være hjemme. Da kunne jeg kanskje tatt en dusj i ny og ne

Nå sover mini her, så nå skal jeg kaste i meg mat, prøve å sove en halvtime ( jeg er jo typisk nok elendig på å sove på dagen..) og så må det pumpes.. Puh! Aldri vært mer stresset enn nå jeg, travleste dagene jeg noensinne har hatt :O

[Favole]

Bare innom for å ønske deg en riktig god jul! Håper det går bra med dere og at du, Sofie og mannen får en kjempefin feiring sammen med familie og venner

[boks]

Takk for alle kommentarer dere som har skrevet her inne. Beklager at jeg er så endelig på å svare.

Takk for at du delte tiden din etter fødsel og alt SmartCookie, "godt" å se at man ikke er alene om de ekle følelsene. Håper det går bedre med dere også nå?

Her ble julen et mareritt, derfor jeg ikke har skrevet her inne på lenge. Svigermor tiltet helt og ødela alt sammen. Hun har angrepet både meg og mannen med så stygge ord og beskyldninger at dere ikke vil tro det en gang. Ting har virkelig ikke blitt noe som helst i nærheten av hva jeg hadde sett for meg av vår første jul. Men man må bare komme seg videre og forsøke å legge det bak seg selv om vi per i dag ikke har kontakt med de. Syns så synd på fine mannen min som ikke har gjort noe som helst for å fortjene dette. Veldig sårt og trist for han og vet ikke helt hva jeg kan gjøre for å hjelpe. Vi har hvertfall blitt enige om at dette ikke er grei oppførsel og at vi ikke kan omgi oss med slikt nå når vi har fått barn, det hele er utrolig trist. Men akkurat nå må vi bare gjøre det som er rett for oss og jenta vår så da må det bare bli sånn inntil vi får en ordentlig unnskyldning og løfte om at dette aldri aldri skal skje igjen.

Nå skal vi snart levere snuppa til mamma for litt barnepass. Bare snakk om maks to timer og vi er fem min unna. Grugleder meg litt.

Godt nyttår alle fine kgere

[Yesterday]

Oj! Har vi samme svigermor? Kan jeg spørre hvorfor hun var så sint? Min var kjempe frekk med oss begge de første par ukene etter fødselen, ødela den første tiden som foreldre for første gang, jippi! Og dere fikk ødelagt mini sin første jul Enkelte folk er så egoistiske!!! Er lurt å holde seg unna de ja!

Håper at det går bedre nå og fremover! Heldig dere er som har barnepass og foreldrene dine nært! Vårt nærmeste alternativ er ehem svigers.

[boks]

Ja du det lurte jeg på her også

Veldig glad for at mamma og stefar har flyttet ned sånn at vi hvertfall har de.. Skjønner godt at svigers ikke føles som et alternativ for dere sånn som hun holder på

[*Frida*]

Takk for alle kommentarer dere som har skrevet her inne. Beklager at jeg er så endelig på å svare.

Takk for at du delte tiden din etter fødsel og alt SmartCookie, "godt" å se at man ikke er alene om de ekle følelsene. Håper det går bedre med dere også nå?

Her ble julen et mareritt, derfor jeg ikke har skrevet her inne på lenge. Svigermor tiltet helt og ødela alt sammen. Hun har angrepet både meg og mannen med så stygge ord og beskyldninger at dere ikke vil tro det en gang. Ting har virkelig ikke blitt noe som helst i nærheten av hva jeg hadde sett for meg av vår første jul. Men man må bare komme seg videre og forsøke å legge det bak seg selv om vi per i dag ikke har kontakt med de. Syns så synd på fine mannen min som ikke har gjort noe som helst for å fortjene dette. Veldig sårt og trist for han og vet ikke helt hva jeg kan gjøre for å hjelpe. Vi har hvertfall blitt enige om at dette ikke er grei oppførsel og at vi ikke kan omgi oss med slikt nå når vi har fått barn, det hele er utrolig trist. Men akkurat nå må vi bare gjøre det som er rett for oss og jenta vår så da må det bare bli sånn inntil vi får en ordentlig unnskyldning og løfte om at dette aldri aldri skal skje igjen.

Nå skal vi snart levere snuppa til mamma for litt barnepass. Bare snakk om maks to timer og vi er fem min unna. Grugleder meg litt.

Godt nyttår alle fine kgere

Om det hjelper deg å vite, så er eg med i klubben for oss med dårlig forhold til besteforeldre. Hos oss er det mine foreldre som lagar dårlig stemning. Trist ja, og fullstendig uventa at ting kunne bli som dette.

Jula var litt trist for oss også, pga min fråverande familie, og sjukdom hos svigerfamilien. Me var åleine heile jula og nyttårshelga, kun ett middagsselskap og eitt kaffeselskap. Jula skal jo liksom vere framilietid... Jaja!

Gjell det fint med barnevakt?