Stemor, kranglet med mor ang klær

[søstertusenfryd]

Jeg er ikke skilt,bor sammen med mine barn og deres far,og er ikke en bitter eks.Felles for oss som skriver her er trolig at vi har barn,noe du ikke har.jeg tror faktisk du også hadde reagert om du var i denne moras situasjon.Les disse innlegg med et kritisk blikk på deg selv da,jente.

[AnonymBruker]

Men igjen: hva så?! Hun er fersk stemor, og vet vel ikke om alle de 'uskrevne reglene' som finnes der ute. Hun ville hjelpe, og skrev en liste. En mindre hysterisk dame ville tatt det opp med faren, sagt at hun ikke ønsker hjelp, og stemoren hadde fått beskjed om at hun skulle la det ligge.

Anonym poster: 7e68473f7d240ade5e728da6f14c0e64

Hvorfor kaller du oss hysterisk? Er samboeren hysterisk, han likte heller ikke hennes innblanding?

Ja, hun er fersk stemor og for at hun ikke skal tråkke i salaten igjen bør hun ta opp ting med bf før hun "hjelper" til igjen.

Anonym poster: df535f700977fc1473094c958ac1150b

[Gjest Gjest]

Jeg svarte i innlegg 8 og blir litt satt ut her nå.

Nei, jeg har ikke barn. Jeg vet, på tross av dette, at barn vokser, at lag på lag er fint og jeg har jo vært barn en gang, samt at jeg har barn i familien. Penskoen som passet 17. mai passer ikke i bursdag i juli. Jeg er heller ikke bitter eller eks eller stemor eller biomor. Jeg har en mann jeg har vært gift med i seks år og er utstyrt med sosiale antenner og litt sunn fornuft. Man trenger da vitterligen hverken å ha barn, være bitter eller fraskilt for å ha det.

Hadde mannen min hatt barn fra tidligere ville jeg selvfølgelig ikke ha gått frem på dette viset. Tenk at det går ann a, selv om jeg ikke har barn selv!

[AnonymBruker]

Ja, jeg kaller dere hysteriske. At man skal reagere så ille som mange her gjør bare fordi stemor våger å si noe om klærne til barnet, syns jeg er helt utrolig. Og ja, jeg har som sagt både barn og en stemor til det barnet, og selv om vi ikke er bestevenninner så klarer vi i allefall å prate med hverandre, uten å ty til raserianfall og skjellsord om vi skulle være uenige. Om faren er like vanskelig som det stemor virker, så syns jeg han overdriver det også ja.

At hun tar opp ting med faren neste gang er jeg helt enig i.

Anonym poster: 7e68473f7d240ade5e728da6f14c0e64

[AnonymBruker]

Hadde jeg vært denne moren, hadde jeg nok reagert selv.

Hadde jeg vært i 30 åra og ei ungjente på 23 skulle kommet slik og nærmest sagt at det jeg gjorde med mitt barn var feil osv, så hadde jeg blitt bra sint selv.

Noen setter pris på veiledning/tilbakemeldinger, men ikke alle liker det og det kan fort føles som om det man gjør er feil og man blir irettesatt. Man vil ikke det når det gjelder ens eget barn.

Og slapp av, jeg er bare 23 selv og har ikke barn, men jeg liker uansett ikke hva du gjorde og kommer aldri til å like at slikt blir gjort,spesielt på den måten.

Enten det gjaldt mitt eget barn eller andres.

Håper du har lært og at du neste gang heller kan snakke med samboeren din!

Anonym poster: f06eb31ef6cd906a6b8253f8e3fb9002

[AnonymBruker]

Ja, jeg kaller dere hysteriske.

Ehh, nei

http://snl.no/hysteri

Anonym poster: df535f700977fc1473094c958ac1150b

[AnonymBruker]

He he huff da. Ts, se for deg at det var ditt barn, og så kommer det en lapp fra noen du ikke kjenner om at klærne til barnet ditt er tynne,små,store osv.

Anonym poster: 6876a84d7a32f137c7714eb157a9bef9

[Gjest Gjest]

Ja, jeg kaller dere hysteriske. At man skal reagere så ille som mange her gjør bare fordi stemor våger å si noe om klærne til barnet, syns jeg er helt utrolig. Og ja, jeg har som sagt både barn og en stemor til det barnet, og selv om vi ikke er bestevenninner så klarer vi i allefall å prate med hverandre, uten å ty til raserianfall og skjellsord om vi skulle være uenige. Om faren er like vanskelig som det stemor virker, så syns jeg han overdriver det også ja.

At hun tar opp ting med faren neste gang er jeg helt enig i.

Anonym poster: 7e68473f7d240ade5e728da6f14c0e64

Problemet med det hun gjorde var at dette ble litt ovenfra og ned fra en person som, slik jeg har forstått det, ikke kjenner moren i noen særlig grad. Kroppsspråket vårt står for en stor del av kommunikasjon, og det at denne lappen i bagen fortolkes som negativt har jeg ingen problemer med å forstå. En ukjent kvinne sender med en lapp, gidder ikke engang å ta det ansikt til ansikt, og dette handler om en beskjed om at det hun som mor har gjort ikke er godt nok.

Jeg regner med at du har hatt stemoren i bildet en stund, og det er flott at dere klarer å samarbeide samt at du ikke føler deg truet av henne. Tipper at barna dine setter enormt pris på dette. En skal likevel huske at andre har andre ting å stri med, og du ser jo av svarene i tråden her at de fleste forstår morens reaksjon godt.

Siden du sier at hun bør ta det med far tror jeg også at du forstår hvordan brevet ble tatt i mot, eller tar jeg feil?

[Strixvaria]

Jeg tror nok at dersom jeg var biomoren, og den nye 23-års"baben" til eksen sendte meg en lapp i bagen til ungen min slik som det har blitt gjort her, hadde det blitt månelyst. Dette er helt feil måte å gjøre noe slikt på, og det er fordi du sender ut et veldig "ser at du ikke har peiling på ungen din og hans/hennes behov, så jeg legger ved en lapp over alt jeg synes er feil her jeg ehehe"-signal. Altså, da BER du jo om bråk. Ikke har du unge selv, du er bare 23 år, og du er relativt ny i denne mannens liv (?) - likevel viser du her en attitude hvor du tar helt av som "stemor" (som jo er en term man ikke vanligvis definerer seg som før over et visst tidsspenn) og prøver å overstyre moren ved å være 'mer påpasselig' enn henne.

Du skjønner vel selv at det ser veldig 'fjortisbitch' ut at en 23åring uten barn mener at hun er i en posisjon til å belære barnets biologiske mor på 30+, og spesielt å gjøre det på den måten? Det blir som om det kom en jente på 13 og skulle belære meg, ikke sant. Det er klart at dette provoserer, og du hadde blitt forbanna selv dersom det var du som ble forsøkt belært av en som er 7 år yngre (eller mer) og som ikke har noen bakgrunn eller erfaring som tilsier at h*n er 'kvalifisert' til å mene så veldig mye i forhold til temaet, annet enn 'the basics'. Litt som om 13-åringen skulle belære meg om statsvitenskap fordi hun har hatt samfunnsfagtimer på skolen. Og hvis du synes noen av klærne er tynne, hvorfor ikke tilby deg å kjøpe noe selv? Det er ikke sikkert mor kan ta seg råd til å bytte ut alle klærne samtidig, vet du (jfr. 'lang liste'), eller noe så enkelt som at din definisjon av når klær bør byttes ut ikke samsvarer med hennes (og din samboers), for eksempel.

Dette kommer hun aldri til å glemme..

Endret 13. februar 2013 av Strixvaria

[AnonymBruker]

En slik lapp kan jeg tenke meg biomor ser på som et overtramp, en kritikk mot henne som mor. Når det kommer fra den unge nye kjæresten som blir stemor er det ekstra sårt. Noen vil reagere i sinne, noen blir kanskje deppet mens andre fnyser av det. Du må nesten bare prøve å sette deg i andres sko.

En gylden regel er å aldri som stemor å "veilede", gi tips eller kritisere biomor når det kommer til barna hennes.

Anonym poster: a4a3329a923fae1b8eb88b98a2f50f62

[Gjest Gjest]

Har hatt mitt nye stebarn på besøk i helga, nydelig jente på 4 år. Jeg la merke til i helgen at mange av klørne er for store, litt er for smått, osv... Og jentas vintersko var trange og dressen tynn... Det er mor som kjøper klær og sånnt.

Skrev en liste til mor ang klærne til barnet som jeg la i bæggen sammen med klærne da hun dro hjem i går. Nå er biomamma lynsint på meg, har laget et sant helvete og satt barnefar opp mot meg. Jeg har ingenting med barnets klær, bla, bla blA. Dette var jo bare ment som en veiledning til mor, for å hjelpe.. Er helt rystet her, hun kalte meg barnslig unge, og samboer er sur på meg... Jeg er 23, mor og far nærmer seg 30, er jeg en unge da??? Hva gjør jeg nå? Er litt fortvilet over at veiledning i beste mening skulle bli mottatt slik...

Anonym poster: 3b050f47c418e2a72b528023bc464e31

Du har tråkket så til de grader i salaten... Og nå bør du ha vett til å stå stille. Du har ikke noe med saken å gjøre. Om du mener noe som helst om barnet. Så tar du det pent opp med FAR. Og da som at du synes ungen skulle hatt noen nye plagg, IKKE som at mor ikke kler opp ungen godt nok.

Jeg hadde blitt rasende jeg og. Mildt sagt.

[Gjest loren]

Jeg er mor og hadde nok også reagert negativt på det du beskriver i hovedinnlegget ditt.

Men, jeg ville snakket med far på en ordentlig måte og sagt at jeg foretrakk at om stemor ikke var tilfreds med ting så kunne hun ta det opp med han, og ikke komme med en "veiledning" til meg.

Det kan ligge mange grunner bak at ting er for stort/smått, som allerede er nevnt i tråden.

Jeg tenker at stemødre bør trå varsomt i starten av et forhold, de kommer inn i en situasjon hvor de sannsynligvis ikke har hele oversikten, og det å bli "irettesatt" av en 23 åring uten barn når man er mor kan føles som et overtramp.

[Nada]

Jeg ser at du har gjort det i beste mening, men som mor selv, så er det veldig forståelig at biomor ble sint/såret av dette.

Hovedsakelig så er det jo fordi du her rører borti det alle mødre innerst inne frykter..at de er en dårlig mor. En vil jo alltid det beste for barna sine og her kommer det en ung jente uten barn selv og forteller deg i klare ordelag at du ikke gjør jobben din godt nok. Ergo..du sa til henne at hun var en dårlig mor. Det er slik hun har oppfattet det, og sikkert slik jeg også hadde oppfattet det. Selv om jeg hadde blitt såret av noe slikt, så hadde jeg jo hatt vett nok til å tenke meg frem til at det var dette som hadde skjedd selv. Men det er ikke alltid like lett når det er så sterke følelser inne i bildet, og spesielt ikke når det går på omsorgen du viser for barna dine.

Om jeg var deg så hadde jeg ringt til biomor og lagt meg langflat. Be om unnskyldning for at du ikke tenkte lenger enn din egen nese og at du beklager at du fornærmet og såret henne. Si at du er "ung og dum" og er ny i gamet. Da viser du at du ikke tar deg selv så høytidelig og at du er ydmyk nok til å innrømme når du har gjort noe galt. Så ber du om å starte på nytt.

Og ja, barn har veldig ofte klær som er litt for små og litt for store. Det er vanlig fordi de vokser så fort og i rykk og napp. Jeg kjøper alltid for store klær slik at de varer lenger.

[Gjest Nikki09]

En ting er å nevne i forbifarten ved henting/levering at du la merke til at dressen begynner å bli litt liten eller lignende. Sansynligvis så vet mor det selv, men kanskje ikke har hatt mulighet til å få kjøpt en ny en. Men hadde mitt barns far fått seg en ny ungjente som gav meg "veiledning" om mitt barn så hadde det blitt månelyst i heimen! Jeg er selv stemamma til en seksåring, og har god kontakt med mor, men å skulle legge ved noe sånt i bagen tror jeg ikke hadde blitt godt mottatt! Selv ikke etter fire år som stemamma og med et fantastisk godt samarbeid mellom mor og stefar- far og meg! Enkelte grenser tråkker man ikke over.

[Gjest Methusalem]

Det er mora som bestemmer.

Du som stemor har ingenting med hva hun gjør. Så lenge hun ikke fysisk skader barnet så burde du passe dine egene saker. Det er tross alt hun som er barnets mor ikke du.

[AnonymBruker]

Vel, som jeg har skjønt på alle de bitre eksdamene her inne, så skal ikke en stemor blande seg i noe som har med barna å gjøre uansett. Gud forby om de kanskje skulle like den nye damen, og at hun kanskje har noe lurt å komme med.

Anonym poster: 7e68473f7d240ade5e728da6f14c0e64

Ingen bitter eksdame gitt. Eksen min, jeg og min mann har god tone oss i mellom. Det hadde vi også da eksen hadde samboer og fikk nytt barn med henne (dessverre er det slutt).

Men så vet vi også alle fire hvor grensene går, og at vi ikke legger oss opp i hverandres liv. Og at barnet har to foreldre som samarbeider.

Mellom husets fire vegger har min nåværende mann like mye å si som meg i forhold til barna, det samme var det hos eksen. Men i forhold til ting som angikk ungene og når det var samvær var det mellom oss som foreldre.

Anonym poster: 1becaaa98412a095a792257974b60841

[AnonymBruker]

Vel, som jeg har skjønt på alle de bitre eksdamene her inne, så skal ikke en stemor blande seg i noe som har med barna å gjøre uansett. Gud forby om de kanskje skulle like den nye damen, og at hun kanskje har noe lurt å komme med.

Anonym poster: 7e68473f7d240ade5e728da6f14c0e64

Heh, hvem er det som er bitter her egentlig?

Anonym poster: df535f700977fc1473094c958ac1150b

[AnonymBruker]

Jeg ville heller kjøpt inn ekstra klær til barnet slik at barnet var skikkelig kledd når hun var hos meg, og latt mor bestemme selv når barnet var hos henne.

Vet du hva, akkurat dette skulle jeg svare. Jeg ble stemor i en alder av 19år. Jeg ble sammen med en mann på 32 med en sønn på 9 år, altså bare 10 år yngre enn meg unge.

Moren hatet meg over alt i verden, så jeg holdt klokelig kjeft etter den første gangen hvor jeg startet en krig ved å legge bokbind på bøkene til gutten.

Uansett, når klærne ble stygge, ødelagte, så dro jeg og ungen eller jeg og samboer og ungen, sammen på butikken og kjøpte klær og ting han hadde hjemme hos oss. Hvis han tok det med hjem til moren, så vi det aldri igjen.

Det hadde vært det smarteste ts, bygg opp et fort av utstyr og klær dere har hjemme hos dere.

Anonym poster: bb5e8e1ced9b81144445771ff2ae20e4

[Gjest Mor]

Herregud for ett hysteri...det må da være bedre for ungen å ga klær som passer enn at TS må tråkke forsiktig for ikke å provosere mor. Noen ganger virker det viktigere med mors følelser enn barnets velvære...ta dere sammen mødre! (Ja jeg er også mor)

[Gjest loren]

Herregud for ett hysteri...det må da være bedre for ungen å ga klær som passer enn at TS må tråkke forsiktig for ikke å provosere mor. Noen ganger virker det viktigere med mors følelser enn barnets velvære...ta dere sammen mødre! (Ja jeg er også mor)

Det handler for min del mer om på hvilken måte ting blir gjort. At barna skal ha klær er de fleste oppegående foreldre enige om, men det finnes gode og dårlige måter å kommunisere på.

TS omtaler barnet som "nytt stebarn" - vi aner ikke hvor lenge de har kjent hverandre, hvordan bruddet mellom mor og far var, far kan ha vært utro mot mor med TS, eller det kan ha vært et fair brudd for flere år siden, alle disse tingene spiller inn på hvordan mor og far kommuniserer, og også hvordan kommunikasjonen mellom mor og stemor blir.

Jeg skjønner ikke hvorfor stemødre ikke kan være litt vare på dette i starten, føle seg fra, være litt ydmyke, og iallefall i første omgang ta praten med far?

Kanskje mor har sagt til far at "dressen er for liten, men jeg har ikke råd til å kjøpe ny før jeg får lønn"?

Når vi vet så lite som det som står i HI blir det vanskelig å ressonere seg fram til ting, men det er eksempler på ting som TS kanskje ikke har full oversikt over og dermed burde hun la kommunikasjonen i første omgang gå mellom mor og far.

Jeg mener ikke at stemor skal holde seg i bakgrunnen for evig og alltid, men å komme inn i en familiekonstellasjon (som mor, far og barn faktisk er) og hive seg ut i kritikk, samme hvor velmenende den er, er ikke nødvendigvis så veldig OK.

Mitt barn har hverken stemor eller stefar enda, men jeg vet at når den tid kommer så håper jeg på en åpen og god dialog med stemor. Men et innfall av typen TS skisserer ville gjort meg skeptisk og mulig også noe sår, avhengig av resten av situasjonen rundt.