AnonymBruker Skrevet 11. februar 2013 #1 Skrevet 11. februar 2013 Hei! Ja som tittelen sier.. Likte du best å være 20 år, 25 år, 15 år eller 35 år? Når du ser tilbake på det, hva var best? og hvorfor? Anonym poster: ad2ba1dee51dc5ffe7d9bd9273302c95
Gjest juvelia Skrevet 11. februar 2013 #2 Skrevet 11. februar 2013 Barndommen var fantastisk men tenker at jeg fortsatt har mine beste år i vente. 28 uten barn. 3
AnonymBruker Skrevet 11. februar 2013 #3 Skrevet 11. februar 2013 21,22,23 var supre. Anonym poster: bdfe1d256d218ecd506ca6de1ce7ecf3
Gjest Gjest Skrevet 11. februar 2013 #4 Skrevet 11. februar 2013 30,31 og 32, men 25 27 og 29 var også bra ......best når man blir eldre og dermed friere psykisk, men før det begynner å bli kjedelig og man har gjort så mye før....men egentlig var 18-19 også konge . vet ikke jeg asså.....
Gjest Bolsjevidkun Skrevet 11. februar 2013 #5 Skrevet 11. februar 2013 (endret) Har ikke vært 35 ennå, men av de andre velger jeg 20. Fordi jeg var ung, lovende og veldig i støtet. Endret 11. februar 2013 av Bolsjevidkun 1
Bella21 Skrevet 11. februar 2013 #6 Skrevet 11. februar 2013 Enda lenger tilbake enn det, barn, det var herlig det... 1
AnonymBruker Skrevet 11. februar 2013 #7 Skrevet 11. februar 2013 fem... Ingen bekymringer. Anonym poster: 2499c7c9f0726aa754b808d9ade7b52c 1
frøkna Skrevet 11. februar 2013 #9 Skrevet 11. februar 2013 Er 23 nå. Siste året på barneskolen var veldig bra (12 år). Da jeg var 18-19 hadde jeg et veldig bra år på kokkeskolen, og året jeg var 21 var fylt med forelskelse, nye venner og nye opplevelser. Sommeren 2011 får jeg fortsatt litt sommerfugler i magen av, og høsten som fulgte. Dessverre skulle ikke følelsen være evigvarende En gjenganger for at jeg skal være fornøyd er helt og holdent det sosiale.Å ha gode, spennende og likesinnede mennesker rundt meg er essensielt for at jeg skal kunne blomstre å trives.
AnonymBruker Skrevet 11. februar 2013 #10 Skrevet 11. februar 2013 Noe har skjedd med meg psykisk, i en alder av 23 har jeg endelig fått perspektiv på verdien i meg selv også, og ikke sammenligner meg med andre hele tiden. Så mitt svar er uten tvil 23, men vet det venter mye godt i fremtidrn Anonym poster: 61a41d7b8f45ace2426ccccdea032187
Tigerstaden Skrevet 12. februar 2013 #11 Skrevet 12. februar 2013 Likte best barneskolen Alle var venn med alle, bekymringsløst!!
AnonymBruker Skrevet 12. februar 2013 #12 Skrevet 12. februar 2013 Da jeg var 12 år, magisk tid. Rideleir, mange turer, venner, eventyr og livlig fantasi, ingen bekymringer. Og 23-24 med reising rundt i verden og flust av konserter, oppmerksomhet, følte jeg strålte det året pga at jeg var lykkelig. Er nå 27. På en måte begynner jeg å føle meg "gammel", og ikke vil oppleve den følelsen som jeg gjorde igjen, nå skal man liksom være så fornuftig og vokse opp. Men det har jeg sikkert sagt før også så forhåpentligvis kommer jeg til flere slike opplevelser. Anonym poster: d6a16d9c9a53477016f29cfbdfd077f6
Gjest Gaea Skrevet 12. februar 2013 #13 Skrevet 12. februar 2013 14-15 kanskje. En sosial tid der jeg likte klassen jeg gikk i, hadde mange gode venner og stadig nye forelskelser. Samt en ponni jeg hadde det veldig mye moro med. Men jeg tror jeg har en bedre tid i vente om ikke så alt for lenge. Har mye på plass, som en kjæreste som betyr mer for meg enn alle venner jeg noen gang har hatt, en ny hund jeg begynner å bli veldig glad i, og ikke minst en veldig spesiell hest. Jeg begynner også å finne ut mer om hvem jeg er, som ungdom var jeg likere alle andre, om man kan si det sånn. Det er bare et par negative ting som ødelegger mye, men jeg håper og tror at jeg får nok energi og vilje til å endre på det snart.
Gjest Gjest Skrevet 12. februar 2013 #14 Skrevet 12. februar 2013 0-5 år. Så fulgt av 15 år med jævelskap og angst. Heller ikke så verst 20-22 eller deromkring. De siste 10 årene har vært et helvete.
AnonymBruker Skrevet 12. februar 2013 #15 Skrevet 12. februar 2013 barneskolen, gledet meg til hver skoledag de første fem årene. ungdomskolen var vel også bra. vgs skeiet det ut tidlig 20 årene, egentlig ganske jævlig, selv om det var tiden som burde vært best(møte nye folk, studere, osv) men satser på at bunnen er nått nå og resten av livet blir en dans på roser:-) Anonym poster: 7a14c388770b9ba950f4609fc8dda143
Gjest Gjest Skrevet 12. februar 2013 #16 Skrevet 12. februar 2013 Jeg vil si 25-30, til nå. Jeg er tryggere på meg selv, og tør å møte verden. Den inneslutta jenta på barneskolen, som fryktet det meste, ble gradvis borte fra jeg var 16, men først de siste 5 årene føler jeg at jeg har funnet meg selv (?)
Gjest winston Skrevet 12. februar 2013 #17 Skrevet 12. februar 2013 Hadde veldig fin barndom og mye gøy i ungdommen, men tror likevel den beste tiden er nå i 40-årene. Store barn, trygg på meg selv og driter i hva andre mener. 1
Månestråle** Skrevet 12. februar 2013 #18 Skrevet 12. februar 2013 Jeg hadde det supert i barndommen, så 0-14 var en gullalder for min del. Jeg trivdes også veldig godt de første årene på universitetet, altså årene 21-24. Disse to gode periodene kjennetegnes for meg ved få bekymringer, masse venner, mye tid til seg selv, nysgjerrig på verden og motivert.
AnonymBruker Skrevet 12. februar 2013 #19 Skrevet 12. februar 2013 Ingen ennå. Men jeg håper jeg får noen gode år etterhvert. Er 28. Anonym poster: ba62613da111c10bc1f99ec316324168 1
Gjest Odd Molly Skrevet 12. februar 2013 #20 Skrevet 12. februar 2013 Beste år - 40 årene defintivt! Gled dere 1
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå