psoriasis, er det egentlig så ille?

[Gjest lille pinnsvin]

først vil jeg bare si at jeg mener ikke å fornærme noen, eller "nedgradere(?)" denne sykdommen på noen som helst måte. jeg har full forståelse for at det for noen er skikkelig ille...

men når det er sagt så lurer jeg altså på om det egentlig er så grusom ille som jeg har fått inntrykk av?

jeg har i alle år hatt sånne bittesmå prikker her og der. og har hele veien fått høre at det er mulig jeg kommer til å få skikkelig psoriasis utbrudd en eller annen gang(både av lege og familimedlemer som har det selv). nå har derimot prikkene begynt å oppstå over hele kroppen, og jeg har hatt en skikkelig flekk i ett års tid...

greia er bare at jeg føler jeg "burde" være mer stressa? (jeg har ikke gidda å gått til legen å fått det ordentlig påvist enda engang)

jeg er i grunn helt avslappa til hele greiene, og selv om jeg har sett ekstrem bildene på google så tenker jeg at blir det så ille så får jeg heller takle det da...

er jeg helt sprø eller?

føler bare at når jeg leser rundt forbi på nett så har folk fått helt panikk å slitt i flere år med å klare å venne seg til å leve med det osv...

[AnonymBruker]

Forhåpentligvis så vil du ikke få det så ille. Jeg har mild psoriasis og håper det fortsetter sånn.Jeg tenker ikke noe særlig over at jeg har det.

Faren min har det helt jævlig. Det begynte på ledd som kne og albuer og sånn. Nå har det spredd seg til innsiden av hender og føtter. Når det er som verst er hendene så og si bare et par store sår, han klarer ikke gjøre noen ting og har store smerter. Det går også utover beveheligheten i ledda. Han må sykmeldes når det er som verst, og har prøvd nesten alt for å få det bedre. NEste steg er jevnlige cellegiftkurer.

Så det KAN være ille, men pris deg lykkelig så lenge det ikke er det

Anonym poster: c1ef13fa1f2c80c2057d305f56a0a078

[AnonymBruker]

PS: fortsett å ikke stresse over det Innlegget mitt var ikke ment som noe skremsel, og for de fleste så blir det jo ikke så ille.

Og stress er jo ikke akkurat kjent som en god helsefaktor. Så jeg syns du bare skal fortsette å være avslappa, med mindre psoriasisen blir et virkelig problem.

Anonym poster: c1ef13fa1f2c80c2057d305f56a0a078

[Gjest miaw]

Jeg har psoriasis, og syntes ikke det er ille. Merker ikke noe til det, bortsett fra at det ikke ser så fint ut, men det bryr jeg meg ikke om. Men ei jeg kjenner har det i hodebunnen, i tillegg til at det klør. Og da skjønner jeg at det er mer plagsomt.

[Gjest lille pinnsvin]

godt å høre at jeg ikke er "farlig" avslappa

viss det blir skikkelig ille så blir det nok ett problem ja... men når jeg satt å leste om det i stad følte jeg plutselig at dette var noe "alle" ble kjempestressa for osv...

jeg har mange i familien som har det og har alltid fått høre at det er egentlig ikke så farlig, men følte plutselig at det var jeg som var naiv her.

[AnonymBruker]

Jeg har kraftig psoriasis på store områder av kroppen. og jeg kan love deg at det er veldig, veldig strevsomt. Ikke minst så er det veldig sjenerende, og jeg kan f.eks ikke gå rundt i de klærne jeg vil, fordi utslettene da vil synes.

Både voksne og barn glor og spør hva det er, om jeg har forsøkt den og den behandlingen osv, og det blir jeg drittlei av.

Anonym poster: 6ce317e6ee481aae95f1e1a1df9ab1c1

[AnonymBruker]

Hvis du har såpass mild variant at du ikke merker noe særlig til det så er det jo ikke så ille. Men søsteren min ble nettopp diagnosert med psoriasis. Hun er 26 år, og har gått rundt å klødd mye på kroppen lenge uten å ha visst hva det var. Plutselig ble hun skikkelig dårlig å ble innlagt på sykehuset og måtte ta masse medisiner. Legene fant ut at hun da hadde et psoriasisutbrudd. Jeg har også et annet familiemedlemm som får så kraftige utbrudd at han må ta cellegift, og mister alt håret. Så for noen så er det veldig ille. Men om du ikke har det sånn så er det jo ikke noe å stresse over

Anonym poster: ca3ac56c72174f89d0e1bc2a582d378d

[AnonymBruker]

Jeg hadde psoriasis i hodet i noen år, og jeg skal love deg at det var vondt og ubehagelig. Det klødde hele tiden, og hele hodet var fult av blødene og væskende sår.

Man bygger ikke akkurat selvtillitt med noe sånt i ungdomsårene. For det er IKKE pent å se på.

Anonym poster: be918e690d14bfe97ffedb29255ba668

[AnonymBruker]

Har en venninne med alvorlog psoriassis og hun har det VONDT!

Men i mine øyne kan du ikke bekymre deg over noe som ikke har skjedd enda. Du burde derimot lese om psoriassis og kosthold og livsstil. Mye kan forebygges, og ved å forebygge vil du også bekymre deg mindre, fordi du vet at du gjør det du kan for å forhindre et utbrudd, så hvis det skjer har du i det minste gjort ditt!

Anonym poster: 9436a7b15e4f39849709e02466816895

[AnonymBruker]

Min onkel er uføretrygdet pga psoriasis og har måttet flytte til varmere strøk. Så jo, det kan være veldig ille.

Anonym poster: b3cfc35d476fe731dd937885613428e0

[AnonymBruker]

Min kjære har psoriasis, på knær og albuene.

Ærlig talt så synes ikke jeg at det ser så pent ut, og hvis det går ann å gjøre noe med det, så må man være villig. Han er lat, om sant skal sies. Selv om han har brukt mange salver, den er der hele tiden, den syns uansett. Så har fått tak i en krem fra utlandet, den er en vindunderkrem, helt ærlig.

Han har smørt tynt lag på med den i 2 uker 3 ganger om dagen, den kremen er veldig drøy. Og den ble helt borte, ikke et eneste merke igjen. Den behandlingen gjorde han for 3 mnd. siden, og nå har den så smått begynt å komme tilbake, men da bare smører vi på med den.

Ingen klarer å tro det, til og med legen blir helt sjokert over at den blir helt borte.

Den er veldig mild og kan brukes som håndkrem også.

Anonym poster: 4d242ab566a4947ea0233b1dc65e5839

[Gjest kenneth waksvik]

Om man har mye eller lite, stresser eller ikke er det viktig å huske på at psoriasis ikke bare er det man ser. Vi er også veldig forskjellige, noen tar det dårlig, mens for andre er det ikke så farlig.

http://huddoktor.no/...mmer/24705.html

Husk at det finnes noen som jobber for dere

http://www.pefnorge.no

[AnonymBruker]

først vil jeg bare si at jeg mener ikke å fornærme noen, eller "nedgradere(?)" denne sykdommen på noen som helst måte. jeg har full forståelse for at det for noen er skikkelig ille...

men når det er sagt så lurer jeg altså på om det egentlig er så grusom ille som jeg har fått inntrykk av?

jeg har i alle år hatt sånne bittesmå prikker her og der. og har hele veien fått høre at det er mulig jeg kommer til å få skikkelig psoriasis utbrudd en eller annen gang(både av lege og familimedlemer som har det selv). nå har derimot prikkene begynt å oppstå over hele kroppen, og jeg har hatt en skikkelig flekk i ett års tid...

greia er bare at jeg føler jeg "burde" være mer stressa? (jeg har ikke gidda å gått til legen å fått det ordentlig påvist enda engang)

jeg er i grunn helt avslappa til hele greiene, og selv om jeg har sett ekstrem bildene på google så tenker jeg at blir det så ille så får jeg heller takle det da...

er jeg helt sprø eller?

føler bare at når jeg leser rundt forbi på nett så har folk fått helt panikk å slitt i flere år med å klare å venne seg til å leve med det osv...

Jeg har mye på armer, hender og fra livet og ned. Nå nylig er det også begynt å dukke opp i ansiktet. På vinteren pkager det meg ikke nevneverdig, men jeg klær aldri av meg i offentlighet, fordi jeg synes det er grusomt stygt. I tillegg flasser det mye, jeg synes det er ekkelt og regner med andre også gjør det.

Til tider hater jeg den forbanna sykdommen og kroppen min. Og mitt største ønske er å gå lettkledd uten å få masse blikk.

Det som bekymrer meg mest er faren for å få psoroasis artritt. Noe som jeg er ganske sikker på at jeg har fått, heldigvis ennå bare i liten grad. I og med at jeg vet det ikke vil bli gjort noe med det ennå, har jeg ikke brydd meg om å gå til legen med det.

Jeg har ikke lært meg å akseptere sykdommen (etter 8år), men blir stadig flinkere til å gi faen i den.

Anonym poster: 90323fa24b10f9cb91c2300d02aeb9d0

[AnonymBruker]

Jeg har selv hatt hudproblemer så lenge jeg kan huske. Barneeksem/atopisk eksem, sebore, psoriasis og kviser. Noen ganger har jeg blitt satt helt ut av spill, og flere yrker (de såkalte "våte" yrkene) er helt utelukket for meg, jeg har vært sykemeldt i lenngre perioder osv.

Likevel; jeg stresser ikke. Det eneste jeg stresser med er at kviser gir meg arr. Og jeg syns jeg har nok arr fra før. Samboeren min kommenterte at han syns jeg var litt rar på det området; kviser stresser du over (er alltid på utkikk etter en mirakelkur her), mens eksem i ansiktet ikke bryr meg nevneverdig....

Så neida, du er ikke den eneste som ikke stresser over psoriasis Og som andre her sier; psoriasis og stress er en dårlig mix

Anonym poster: 70f4170419847d4fd1984b0c3ce9f27a