Hjelp meg. Klarer ikke VGS!

[Hubbabubba1029]

Hei

Jeg går nå 1. året mitt på VGS (Videregående Skole). Jeg sliter veldig med skole. Sosialt har jeg mange venner og har absolutt ingen problemer med å snakke. Jeg elsker å være midtpunkt, og blir kalt klassens klovn, ble kåret til balldronning osv, så jeg har ingen problemer der. Det som ingen andre vet er at jeg innerst inne er usikker. Jeg sliter faglig. Jeg bekymrer meg hver dag om karakterer, og er mye borte fra skolen, fordi jeg er så fysisk og psykisk sliten. Jeg drar til legen for å finne ut hvorfor jeg er så sliten, og det kan godt tenkes at det er fordi jeg er sliten, fordi jeg tenker på karakterer, fordi jeg vil ha det bra senere i livet - at jeg er sliten. Jeg vli virkelig klare dette med skole, men klarer det ikke. Foreldrene mine gjør alt for meg, men jeg har fortsatt mye fravær, dårlige karakterer (selvom jeg øver på prøver).. Alt er bare håpløst! Jeg har også sjekket litt ut om Folkehøgskole, men vil veldig gjerne fullføre VGS med års-kullet mitt osv..

Er det noen som har noen gode tips, kommentarer eller noe så ville jeg satt stor pris på det!

Vennelig hilsen Meg

Endret 17. februar 2013 av Hubbabubba1029

[Gjest test123]

sliter du me alle fagene?

[Nimorna]

Vær fornøyd med de karakterene du får, så lenge du vet at du har gjort så godt du kan. Ikke bli en av de som er hardt angrepet av flink pike-syndromet og aldri blir fornøyd. Du blir da din egen verste fiende.

Pass også på at kostholdet ditt er bra, og at du får nok søvn. De mest banale ting kan ha mye å si.

[Hubbabubba1029]

sliter du me alle fagene?

Sliter i over 50% av fagene. Jeg har en 1'er, ingen toere, men 50/50 3'ere og 4'ere. Det som bekymrer meg mest er fraværet

[Hubbabubba1029]

Vær fornøyd med de karakterene du får, så lenge du vet at du har gjort så godt du kan. Ikke bli en av de som er hardt angrepet av flink pike-syndromet og aldri blir fornøyd. Du blir da din egen verste fiende.

Pass også på at kostholdet ditt er bra, og at du får nok søvn. De mest banale ting kan ha mye å si.

Tusentakk for svar! Det som bekymrer meg mest som jeg blir stresset av er det fraværet jeg får når jeg er hjemme som følge av slapphet. Men kosthold er over middels bra, og sover nok. Jeg må se om jeg kan utelukke eventuelt ME (?)

[humalla]

Kan jeg spøre hvilke fag du sliter med?

[Hubbabubba1029]

Kan jeg spøre hvilke fag du sliter med?

Ja, jeg sliter med matte, naturfag, geografi, og litt språkfag.. Det er de jeg sliter i virkelig - De andre går, men det er ingen fag jeg er god i. Den beste karakteren jeg har er en 4'er.

[Strixvaria]

For meg høres det ut som om du overkompenserer for usikkerheten din med å være übersosial og tviholde på happy-girl-fasaden. Det å være midtpunkt hele tiden, alltid være blid, og være den første som sier ja til å være med på fester, turer, kino osv. er - i motsetning til hva enkelte tror - veldig slitsomt på psyken. Jeg kan tenke meg at du kanskje anstrenger deg veldig for å sette opp en fasade av sikkerhet og selvtillit når du er med venner og klassekamerater (derav veldig fokus på den sosiale biten), og følgelig blir du sliten av å opprettholde dette imaget samtidig som du er bevisst på at det faglige, som jo er det viktigste elementet av alt, går ad undas. Det er ikke rart at du blir utslitt! Dette er for øvrig ganske vanlig i varierende grader, så sånn er det mange andre som har det også; du er ikke alene!

Mitt beste tips er å kutte ned på happy-face-biten, rett og slett. Du bør sette deg ned til faste tider hver eneste dag med de fagene du sliter med (f.eks. kan du lage en regel om at at du spiser når du kommer hjem - mat og drikke er viktig - for så å sitte fra 1700-1900 med skolearbeid; uten pc, mobil og andre forstyrrelser) - det er den eneste måten å bli bedre i fagene på. I stedet for å bruke energi på å være det sosiale midtpunktet og på å drive cover-up, bør du gi litt faen i akkurat den biten, og heller ta den tiden du trenger for å få bukt med fagene du sliter med. Ta det et steg av gangen, det er ingen krise om du ikke får til alt på dag 1 - det er det meget, meget få som gjør. Har du vurdert å få leksehjelp eller privatundervisning? Mange studenter på universiteter rundt om i landet tilbyr slike tjenester for en veldig billig penge, og dette er folk som virkelig brenner for fagene sine og som synes det er kjempegøy å ha fullt fokus på å hjelpe akkurat deg med de fagene du sliter med. Vet selv om flere som har fått god hjelp fra den kanten, så det kan være verdt et forsøk

For å få ned fraværet må du bite tenna sammen og begynne å møte opp, uansett hvor lite du har sovet om natta eller hvor trøtt du er osv. Du kan tenke som så at for hver time du skulker, så går du glipp av gjennomgang av minst 1 kapittel i en av skolebøkene dine. Og når du synes faget er vanskelig, så gjør du det jo bare enda vanskeligere for deg selv ved å ikke møte opp og være med på undervisningen. Ingen lærere får hjulpet noen som ikke er til stede, eller som på andre måter sier ifra om at de sliter og trenger hjelp (selv om karakterene dine er en indikasjon). Dersom du sliter med søvnen vil det å tvinge seg opp til faste, tidlige tider samt å ha en full dag slik andre har være til stor hjelp for søvnmønsteret ditt, og følgelig også for din generelle helse og ditt velbefinnende. Søvn er essensielt for at vi skal klare å prestere, og det å sove mange nok timer og få nok dagslys og trim, både for kroppen og hjernen, er veldig viktig.

Dette er langt fra håpløst, du kan klare det! (:

[Martheegne]

For det første, må du innhente deg i de fagene du sliter i. Ser det er fag som matte, natufag, og de fagene. Om man virkelig faller ut av de fagene, er det svært vanskelig å fortsette da man mangler den grunnleggende kunnskapen. Har du en eller annen flink venninne i disse fagene, du kunne satt deg ned med å gått gjennom det dere har hatt hittil? Da lover jeg deg at alt fort blir mye enklere.

Det beste du kan gjøre er vel å prioritere skole. Møt opp på skolen, og vær interessert i timene. Om du møter opp med en dårlig innstilling, vil dette få konsekvenser! Jeg går selv 3. året på videregående, og har måtte slutte i jobben min, har nesten ikke sosialliv. Men det er snakk om fremtiden min.

Gjør ditt aller aller beste, da vet du at du ikke kunne gjort noe annet.

[AnonymBruker]

Ta en prat med helsesøster e.l. og få pøst ut alle dine frustrasjoner og all din frykt til en som kan gi gode råd. Du er i en selvforsterkende nedadgående spiral der du er så bekymret for fravær at du ikke kommer deg på skolen. Du vet det ikke er logisk, så ta tak i det nå!

Anonym poster: 8184c91a2c5ba1675924a1b83134f9b1

[Ananas.]

Du må selvfølgelig jobbe for å holde fraværet ditt nede, men glem fraværet som har vært. Det har ingenting å si, klarer du å fullføre videregående med mindre fravær enn du har hatt så er det ingen som kikker tilbake på fraværet ditt i første klasse og kritiserer deg for det senere. Stress ned, og tenk at fokuset ditt skal ligge fremover, ikke bakover. Det mest kritiske med fraværet ditt akkurat nå er alt du går glipp av, siden du allerede sliter med fagene, ikke hvor mange dager og timer som kommer til å stå i papirene dine.

Når det gjelder karakterene dine så er det vanskeligere å gi deg konkrete råd, for det kommer litt an på hvordan du lærer best. Sliter du med å forstå det du leser, så kan det være en ide å be noen rundt deg om hjelp en gang iblant, en forelder, tante, god nabo, venninne, egentlig hvem som helst, så lenge du og vedkommende klarer å fokusere på skole og ikke alt annet mens dere er sammen for å jobbe med skolearbeid. Kanskje har du en venninne som ville vært med å gjøre lekser sammen en eller flere ganger i uka? Hvis problemet er å få lest så må du lage en struktur, og holde deg til den. Sett opp en ukeplan, med fastsatte tider som skal brukes på lekser. Ikke sett for høye mål, en firer er ingen dårlig karakter, det finnes en god del studier du kommer inn på senere uten å få bare femmere og seksere. Vet at det ikke er lett, men det viktigste rådet er å stresse ned, men uten å gi opp oppmøte og skolearbeid. Ta gjerne kontakt med helsesøster e.l. for å snakke om stressmestring, kanskje hjelper det ikke i det hele tatt, men du kan også få verdifulle råd. Lykke til!

[Hubbabubba1029]

Du må selvfølgelig jobbe for å holde fraværet ditt nede, men glem fraværet som har vært. Det har ingenting å si, klarer du å fullføre videregående med mindre fravær enn du har hatt så er det ingen som kikker tilbake på fraværet ditt i første klasse og kritiserer deg for det senere. Stress ned, og tenk at fokuset ditt skal ligge fremover, ikke bakover. Det mest kritiske med fraværet ditt akkurat nå er alt du går glipp av, siden du allerede sliter med fagene, ikke hvor mange dager og timer som kommer til å stå i papirene dine.

Når det gjelder karakterene dine så er det vanskeligere å gi deg konkrete råd, for det kommer litt an på hvordan du lærer best. Sliter du med å forstå det du leser, så kan det være en ide å be noen rundt deg om hjelp en gang iblant, en forelder, tante, god nabo, venninne, egentlig hvem som helst, så lenge du og vedkommende klarer å fokusere på skole og ikke alt annet mens dere er sammen for å jobbe med skolearbeid. Kanskje har du en venninne som ville vært med å gjøre lekser sammen en eller flere ganger i uka? Hvis problemet er å få lest så må du lage en struktur, og holde deg til den. Sett opp en ukeplan, med fastsatte tider som skal brukes på lekser. Ikke sett for høye mål, en firer er ingen dårlig karakter, det finnes en god del studier du kommer inn på senere uten å få bare femmere og seksere. Vet at det ikke er lett, men det viktigste rådet er å stresse ned, men uten å gi opp oppmøte og skolearbeid. Ta gjerne kontakt med helsesøster e.l. for å snakke om stressmestring, kanskje hjelper det ikke i det hele tatt, men du kan også få verdifulle råd. Lykke til!

Tusentakk for kjempe fint svar!! Traff meg veldig.. Setter stor pris på det :-))

[Hubbabubba1029]

Ta en prat med helsesøster e.l. og få pøst ut alle dine frustrasjoner og all din frykt til en som kan gi gode råd. Du er i en selvforsterkende nedadgående spiral der du er så bekymret for fravær at du ikke kommer deg på skolen. Du vet det ikke er logisk, så ta tak i det nå!

Anonym poster: 8184c91a2c5ba1675924a1b83134f9b1

Takk for svar!! Du har rett.. Jeg burde snakke med helsesøster (;

[Hubbabubba1029]

For meg høres det ut som om du overkompenserer for usikkerheten din med å være übersosial og tviholde på happy-girl-fasaden. Det å være midtpunkt hele tiden, alltid være blid, og være den første som sier ja til å være med på fester, turer, kino osv. er - i motsetning til hva enkelte tror - veldig slitsomt på psyken. Jeg kan tenke meg at du kanskje anstrenger deg veldig for å sette opp en fasade av sikkerhet og selvtillit når du er med venner og klassekamerater (derav veldig fokus på den sosiale biten), og følgelig blir du sliten av å opprettholde dette imaget samtidig som du er bevisst på at det faglige, som jo er det viktigste elementet av alt, går ad undas. Det er ikke rart at du blir utslitt! Dette er for øvrig ganske vanlig i varierende grader, så sånn er det mange andre som har det også; du er ikke alene!

Mitt beste tips er å kutte ned på happy-face-biten, rett og slett. Du bør sette deg ned til faste tider hver eneste dag med de fagene du sliter med (f.eks. kan du lage en regel om at at du spiser når du kommer hjem - mat og drikke er viktig - for så å sitte fra 1700-1900 med skolearbeid; uten pc, mobil og andre forstyrrelser) - det er den eneste måten å bli bedre i fagene på. I stedet for å bruke energi på å være det sosiale midtpunktet og på å drive cover-up, bør du gi litt faen i akkurat den biten, og heller ta den tiden du trenger for å få bukt med fagene du sliter med. Ta det et steg av gangen, det er ingen krise om du ikke får til alt på dag 1 - det er det meget, meget få som gjør. Har du vurdert å få leksehjelp eller privatundervisning? Mange studenter på universiteter rundt om i landet tilbyr slike tjenester for en veldig billig penge, og dette er folk som virkelig brenner for fagene sine og som synes det er kjempegøy å ha fullt fokus på å hjelpe akkurat deg med de fagene du sliter med. Vet selv om flere som har fått god hjelp fra den kanten, så det kan være verdt et forsøk

For å få ned fraværet må du bite tenna sammen og begynne å møte opp, uansett hvor lite du har sovet om natta eller hvor trøtt du er osv. Du kan tenke som så at for hver time du skulker, så går du glipp av gjennomgang av minst 1 kapittel i en av skolebøkene dine. Og når du synes faget er vanskelig, så gjør du det jo bare enda vanskeligere for deg selv ved å ikke møte opp og være med på undervisningen. Ingen lærere får hjulpet noen som ikke er til stede, eller som på andre måter sier ifra om at de sliter og trenger hjelp (selv om karakterene dine er en indikasjon). Dersom du sliter med søvnen vil det å tvinge seg opp til faste, tidlige tider samt å ha en full dag slik andre har være til stor hjelp for søvnmønsteret ditt, og følgelig også for din generelle helse og ditt velbefinnende. Søvn er essensielt for at vi skal klare å prestere, og det å sove mange nok timer og få nok dagslys og trim, både for kroppen og hjernen, er veldig viktig.

Dette er langt fra håpløst, du kan klare det! (:

Haha, fikk tårer jeg.. Tusen hjertlig takk for svar! Traff meg rett inn! Tar til meg alt du sier!!

..Igjen tusen takk

[AnonymBruker]

Sliter i over 50% av fagene. Jeg har en 1'er, ingen toere, men 50/50 3'ere og 4'ere. Det som bekymrer meg mest er fraværet

Så lenge du møter opp nok til å bli vurdert i faget spiller ikke fravær eller ordenskarakterer noen rolle for høyere utdanning.

Anonym poster: 03bad29336f95eccd0fa0e9cb889efe8

[Gjest Lillesiren]

Ts: Går du praktisk rettet linje eller allmenn? Dette kan ha noe å si for fraværet ditt, tror kanskje de mer praktisk rettede linjene ser mer på fravær enn allmenn, men uansett, løpet er ikke kjørt, du er jo knapt begynt og har mange semestre på å forbedre fraværet ditt på

Jeg selv fikk advarselsbrev i flere fag for å nærme meg grensen for for mye fravær, men det har aldri påvirket min studie/jobb-situasjon senere=)