Komme over en date?

[AnonymBruker]

Jeg får han ikke ut av hodet! Holdt på å datet en kar et par måneder. Vi hadde det så fint! Så sa han ifra at han ikke ville mer. Jeg var da gravid, men mistet rett etterpå. Vi har snakket en del sammen i ettertid, og jeg har fortalt hva jeg føler for han. Han sier at han også har hatt det kjempefint, og at han liker meg godt, men at han ikke vil ha en dame i livet sitt nå.

Det er greit nok, han må jo få bestemme selv hva han vil i livet sitt, men det er litt ekstra vondt på en måte når alt annet stemmer, og det "bare" er derfor. I tillegg trengte jeg litt avstand etter alt dette for å komme over han. Det respekterer han, og det er vel i og for seg bra, men jeg savner den daglige kontakten! I tillegg føler jeg meg på en måte litt ekstra knyttet til han pga denne graviditeten. Han er på en måte ikke lenger "bare en jeg datet".

I går var jeg på byen, og ble ganske full. Jeg rotet med en mann, men det føltes så fullstendig feil. Det eneste jeg så for meg var ansiktet til han daten som ikke lenger er en date. Jeg sammenlignet, og tenkte på han hele tiden. Jeg ga meg raskt og dro bare hjem. Ble litt mye.

Det er gått ca en måned siden det ble slutt, og jeg skjønner jo at det tar tid å komme over noen sånn. Men jeg tar meg i å bare sitte og håpe han kommer tilbake. Hva kan jeg gjøre for å komme raskere over han? Jeg har lyst til å sende han melding, men det er kanskje ikke så lurt?

Anonym poster: 5e83bafa586e476aa3625945e8cf85d8

[AnonymBruker]

Ikke send ham en melding, han har sagt tydelig det han ville og ikke ville, og vet jo hva du ønsker. Så om han føler for det, vil han selv sende deg en.

Sender du en melding, vil bare frustrasjonen din øke, og det er ikek godt for deg.

En tips osm høres rart ut, men som faktisk fungerer : tillate deg å tenke på ham 20 minutter per dag. I den perioden kan du fantasere om en fremtid, gråte eller hva du vil.

Du må fastsette den perioden. For eks si at du får lov til det mellom kl. 19. og 19.20

utenfor perioden, hver gang du tenker på ham, forby deg det, og skjerp deg til å lufte tankene dine med å minne deg om at du skal ta det opp igjen kl.19.

Og istedenfor å tenke på ham, det gode dere hadde sammen, hvor mye du savner ham o.l., tenk på hvordan du ønsker å føle deg nå, imorgen, neste uke osv, og gjør ting som skal for å nå det.

Føles det feil å "rote deg" med en annen, kan du bare flørte platonisk med andre, øvelser gjør mester. Det vil hjelpe deg å bli vant til andre menn.

Det viktigste : ønsk sterkt å gå videre, ikke finn deg i situasjonen du er i nå

Lykke til videre

Anonym poster: a65cfcf37631b5cc2cd87a3c61377e10

[AnonymBruker]

Takk for reflektert og godt svar! Jeg ser han ganske ofte på grunn av noe felles interesser, så det er ikke så lett å bare kutte ut å tenke på han.

Men ja, han har vært klar, tydelig og ærlig. Jeg får ikke gjort noe til eller fra, annet enn å jobbe med meg selv. Det har jo ikke gått så lang tid, så jeg må vel bare gi det mer tid..

Jeg flørter med andre, eller, det vil si, andre flørter med meg. Har aldri hatt noe problem med å få oppmerksomhet av menn, men jeg merker at denne interessen fra andre menn er av null verdi for meg akkurat nå.

Han har sagt han ønsker å ha kontakt, om jeg vil det. Og jeg vil det, men det er kanskje ikke så lurt av meg?

Anonym poster: 5e83bafa586e476aa3625945e8cf85d8

[Gjest Bolsjevidkun]

Han har sagt han ønsker å ha kontakt, om jeg vil det. Og jeg vil det, men det er kanskje ikke så lurt av meg?

Dummeste du kan gjøre. "Ute av syne, ute av sinn" er det noe som heter. Sleit selv i 4-5 år med å komme over en ex fordi vi opprettholdt kontakten. Men i det øyeblikket jeg kutta henne totalt ut, var jeg over henne i løpet av 3-4 måneder.

Ikke se ham. D.v.s ikke gå inn på facebook'en hans en gang. Ikke ring ham, ikke send meldinger. Kutt ham fullstendig ut av livet ditt, og du vil være over ham rimelig kjapt. Tro meg.

[AnonymBruker]

Som du sier er det foreløpig ikke så lurt av deg å holde kontakt mens du fortsatt har følelser. Det blir en stor hinder til din "forbedring".

Forstår at interessen fra andre menn er av null verdi, men den følelser kan sammenlignes en rar marerritt man har hatt (det er en venninne av meg som en dag brukte den sammenligning, og jeg liker den veldig godt).

Først våkner du av den mitt på natta, og tror nesten det virkelig skjedde. Vanskelig å skille mellom realiteten og søvn.

Om morgenen når du våkner, er du engstelig og tenker mye på den marerriten, du føler igjen hvor intenst du "opplevde den"

I slutten av dagen husker du den like godt, men har ikke lenger angsten som spiser deg innvendig.

Dagen etter begynner du å glemme noen detaljer.

Og hver dag som går blir den blekkere og blekkere, inntil du ikke engang hvordan det føltes, og til og med glemmer at du har "opplevd den.

Livet gikk videre, og det er ikke pga av marerriten at du sluttet å leve og gjøre det du hadde gjøre, men den første dagen var den forstatt så intenst inn i deg at det var vanskelig å gjøre det du skulle. Men du gjorde det likevel.

Anonym poster: a65cfcf37631b5cc2cd87a3c61377e10