Samboer driter i diabetes, veldig usunn

[AnonymBruker]

Jeg og samboeren har nettopp hatt en ille krangel, han har diabetes men driter i det, hvis han føler behov, setter han mer insulin på seg selv bare. Han er dvask og småfeit, men han spiser så jævlig usunt at jeg er redd fyren holder på å spise seg i hel.

I dag har han kjøpt godteri for flere hundre kroner så "vi kan ha det liggende i skapet i tifelle man får lyst på". Med ham blir det da ofte hver dag, usunn mat med sukker, usunne karbohydrater. Han er mye sliten, trøtt, setter som sagt oftere insulin, osv.

Jeg har vist ham bekymring og skuffelse over at han ikke tar helsa mer seriøst, han på sn side vil ikke ha diabetes og mener at han bør få leve så vanlig som mulig. Og insulin kurerer jo alt, liksom

Årght, frustrert!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!

Anonym poster: 4932c275cc1c7908d0b1225853307d9e

[Gjest Gjest]

Vel, fortsetter han med det der så vil han dø. Så enkelt er det.

[Gjest Gjest]

"Lev og la dø".

Han ødelegger seg selv på dette viset, men det er ikke noe du kan endre. Det eneste du kan endre er hvordan du reagerer på det, eventuelt om du utsetter deg selv for det eller ei.

[AnonymBruker]

Eksen min holdt på slik! Også de få gangene vi kranglet, fikk han plutselig (hver gang!!) ''lavt blodsukker'' og skulle ha meg til å springe etter godteri for han istedet for å prate ut ferdig. Vi var bare sammen i overkant av 7 måneder, men holdt på å bli gal av han generelt. Ikke brydde han seg littegrann om trening heller. Boms.

Føler med deg TS.

Anonym poster: 7af72c01ae66a96f41351c6bd4beb095

[AnonymBruker]

Grunnen til at folk gidder å holde på sånn er fordi de tror døden er eneste utfall. Den er liksom ikke så skummel. Det som skjer er at hanpllutselig må amputere noe, mister synet, får et utmattelsessyndrom, får ødelagte nerver som det ikke går ann å gjøre noe med som skjerer han i føttene osv, ødelagt nervesenter som kan gi en masse ubehagelige symptomer som ufrivilige rykningerog spasmer etc. Det er et værre utfall av sykdommen og en kraftig redusert livskvalitet som er det første han risikerer.Få han til å innse det så han slipper å leve resten av livet i rullesto.

Anonym poster: e5f0f53fd6da034d9f4c075553003c4b

[AnonymBruker]

Han driter jo i det og skjønner ikke når jeg forklarer ham det, i følge ham er alt OK når han har stappa i seg en ny sprøyte insulin, selv om det betyr at han må øke dosene.

Usunn mat = mer insulin = ALT OK.

Drittmann... Ødelegger seg selv og tvinger meg til å se på.

ts

Anonym poster: 4932c275cc1c7908d0b1225853307d9e

[AnonymBruker]

Det er lett å få en sånn holdning når diabetesen er vanskelig å regulere, man kan tenke "spiller ingen rolle hva jeg gjør, alt går til helvete uansett"

Får jeg spørre hva slags insulin han bruker? Jeg har meget god erfaring med lantus.

Anonym poster: 8fbc783ad02835f76b119c7b8c10ebb8

[Wildy]

Han kan så absolutt dø av det, ja. Etterhvert. Men før han dør vil han kanskje miste en fot eller begge, slite med smertefulle sår som ikke gror, nedsatt syn, ødelagte nerver; eller hva med hjerneslag? Det gjør jo underverker for livskvaliteten og muligheten for å leve normalt.........

Endret 8. februar 2013 av Wildy

[Gjest Gjest]

Han driter jo i det og skjønner ikke når jeg forklarer ham det, i følge ham er alt OK når han har stappa i seg en ny sprøyte insulin, selv om det betyr at han må øke dosene.

Usunn mat = mer insulin = ALT OK.

Drittmann... Ødelegger seg selv og tvinger meg til å se på.

ts

Anonym poster: 4932c275cc1c7908d0b1225853307d9e

Han tvinger deg ikke.

[Catgirl]

Fortsetter han så kan han få alvorlige senskader... I verste fall få nekrose i ben og måtte amputere. Det er mange andre senskader man kan få: retinopati (blindhet), nyresvikt, hjerteinfarkt, hjertesvikt, slag osv. Han burde kanskje bli bedre informert om denne sykdommen!?

http://en.wikipedia....abetes_mellitus

Endret 8. februar 2013 av Catgirl

[AnonymBruker]

Å lekse opp for ham og belære om senskader hjelper ikke. Tro meg, han VET alt dette.

TS, hvem er det han går til for kontroll? En diabetessykepleier kan være uendelig mye lettere å prate med enn en allmennlege.

Anonym poster: 8fbc783ad02835f76b119c7b8c10ebb8

[Gjest Lille-pus]

Uansett hvordan du vrir og vender på det så er det faktisk hans egen ansvar å ta være på seg selv og sin kroniske sykdom.

Det kan aldri være en samboer/ektefelle som ivaretar hovedansvaret.

Dôg er det fint når den andre kanskje oppdager at man er litt 'surrete' en sjelden gang, og finner frem et glass melk

De sekmplikasjonene som er nevnt er i hovedsak knyttet til for høyt blodsukker over tid.