Gå til innhold

Om 12 år er festen over i Norge.


Fremhevede innlegg

Videoannonse
Annonse
Gjest Darthoven
Skrevet

Hørte for øvrig Jagland, cool guy i cowboyhatt! Yeah! (wtf?) på radioen i dag morges og han mente det måtte nå bli slek at folk i Norge måtte bellage seg på å stå i jobb længer. Iiiiiha! Dette grunna atter vi blir flære folk, og at en stor del ut av dissa ikke gidder jobbe, og sender mye av pengene ut av landet. Da må vi andre jobbe for å finnansiere detta.

Skal si deg EN jævla ting jeg Jaguarland, og det er at jeg skal pensjonere meg lenge FØR jeg egentlig skal. Joda, radioprogrammet ditt hvor dere hadde fått tak i en eller annen PK-filosofi som mente at ingen ønsker å ha fri fra jobben, klarte nesten å lure meg. Men wait a minute..ikke alle er vel filosofer og andre tulle-yrker hvor dere kan sitte og drikke kaffe og fjase på blindern? Så, jaguarland, jeg skal jobbe som en helt nå som jeg er ung, og fremfor å sløse penger (akuratt som dere gjør) sparer jeg og investerer. Så når alle andre som ikke fulgte med må jobbe for luselønn som 70-åringer, så sitter jeg (og du Jagland?) i et nedbetalt feriehus i sør-italia og pimper vin og ler av de som trodde lykken i livet var nye iphones og flatskjermer. Eller hva, kamerat Jagland?

Skrevet

Vedder 100kr på at Stoltenberg er pensjonert i 2025, men fortsatt håver inn millioner i årslønn i diverse styrehonorar.

Anonym poster: 92f007b86b0cf228d43b1d24719063fe

  • Liker 7
Gjest Lincoln
Skrevet

Vedder 100kr på at Stoltenberg er pensjonert i 2025, men fortsatt håver inn millioner i årslønn i diverse styrehonorar.

Anonym poster: 92f007b86b0cf228d43b1d24719063fe

Han har en eller annen symbolpost i FN eller noe liknende slik som de andre tidligere Ap-statsministrene. Der de drar inn millionhonorarer og er nullskatteytere.

  • Liker 1
Skrevet

Kom ikke som et sjokk, da jeg er evig pessimist. Etter å ha bodd i samtlige kriserammede land, har jeg tenkt at Norge (EU-land eller ei, rik på olje eller ei) umulig kan leve i forbrukersamfunnet vårt stort mer. Folk blir bare eldre og eldre og flere barn fødes - da sier det seg selv at man må kutte ned på visse goder. Altfor mange går på trygd. Jeg er jo selvsagt for at mennesker som er hundre prosent uføre skal få økonomisk støtte, men det er veldig mange med "tullediagnoser" som trenger et lite spark i ræva. Hvor går grensa egentlig?

Jeg skulle ønske at jeg kunne få trygdeytelser, for jeg har selv diagnoser som gir meg mulighet til å få støtte fra NAV, men jeg vil jobbe for fellesskapet. Jeg mener selv at jeg er i stand til å jobbe, og det er mange andre også!

Anonym poster: 751eda86d665dba5692f7460a758b957

  • Liker 1
Skrevet

Vedder 100kr på at Stoltenberg er pensjonert i 2025, men fortsatt håver inn millioner i årslønn i diverse styrehonorar.

Anonym poster: 92f007b86b0cf228d43b1d24719063fe

Ok.

Anonym poster: d3229366b1feae579de465839ecaf750

  • Liker 1
Skrevet (endret)

På åttitallet, da masseinnvandringen ennå var i startfasen, var det fremdeles hovedsaklig etniske nordmenn som dominerte i det vi litt brutalt kan kalle "drittjobber". Dette til tross for at Norge var blitt et ganske rikt land. Hvordan løste vi problemet den gang? Jo, vi måtte betale folk anstendig for å gjøre upopulære jobber, eksemplevis innen renhold. Etter den tid har vi hatt et par-tre tiår med masseinnvandring, og i dag kan det virke som nordmenn føler seg for gode til en del av disse jobbene. Jeg er redd masseinnvandringen har bidratt negativt på nordmenns arbeidsmoral såvel som på lønnsnivået i de upopulære yrker. For uten masseinnvandring ville markedet fortsatt tvunget frem bedre lønninger for de kjedelige slitejobbene, og hadde jobbene fortsatt vært anstendig betalt tror jeg nok vi ville fått flere nordmenn til å ta dem. Men når lønnen er lav og statusen samtidig lav, vil nok mange føle at det hverken innebærer noe fall i status eller noe fall i levestandard å gå over på trygd. Dermed tenker kanskje flere enn nødvendig i de baner.

Jeg tror det ville være mye bedre samfunnsøkonomi i å sørge for å betale nordmenn det som skal til for å ta "drittjobbene" enn å importere billig arbeidskraft og samtidig se massevis av nordmenn gå over på trygd. Og erfaring viser at det heller ikke går så mange år før innvandrere i sliteyrker er utbrent og går over på trygd. Så arbeidsinnvandringen har en meget høy samfunnsøkonomisk pris. Norsk næringsliv sparer litt penger her og nå på å presse lønningene i drittjobbene ned gjennom storstilt innvandring, men etter en relativt kort yrkeskarriere forsvinner også mange av innvandrerne over på trygd, det er resultat av et system der det er lite å tape økonomisk såvel som statusmessig på være trygdet i forhold til å være i arbeid i et lavstatusyrke, og dermed får vi enda flere trygdede som faktisk koster det offentlige penger. Så det vi sparer på å være knipne på lønninger i lavstatusyrker må vi betale mangedobbelt i form av økte offentlige utgifter til en nasjon på trygd.

Fra vi passerte 4 millioner innbyggere i 1975 til vi passerte 5 millioner i 2012 har ikke norske kvinner ett eneste år vært i nærheten av den fruktbarhet på 2.1 barn per kvinne som er nødvendig for å unngå at folketallet synker, så når ikke folketallet har gått tilbake og i dag ligger langte nede på 3-million-tallet, skyldes det to forhold, dels at vi lever litt lenger i dag enn i 1975 og dels en eksplosjonsartet masseinnvandring drevet av folks forståelige ønske om å ta del i velstanden og velferdssamfunnet vi har arvet og videreutviklet. Men det er verd å være klar over hva dette i praksis medfører: I et rikt land vil formuen bidra til at gjennomsnittsborgeren får mer av staten enn han legger igjen i form av verdiskapning, men jo flere det er å dele på, jo mindre blir det naturlig nok på hver. Derfor må vi forvente en kraftig innstramning i velferdsstaten i fremtiden slik folketallet utvikler seg.

Å gi bort statsborgerskap i stor skala mens store deler av vår egen befolkning går over på trygd er som å pisse i buksa for å holde varmen. Og da snakker vi ennå bare økonomi. Økonomi er ikke det eneste jeg ser som betenkelig med dagens masseinnvandring. Om det så hadde vært økonomisk lønnsomt å gi bort statsborgerskap i en slik skala synes jeg det uansett ville vært naturlig at folket hadde fått sagt sin mening gjennom en lang og grundig debatt og en påfølgende folkeavstemning før vi åpnet for en stortstilt masseinnvandring, en innvandring i en skala som vil kunne gjøre at etterkommerne av de som bodde i landet da masseinnvandringen begynte i 1970 vil være i mindretall allererede etter et knapt hundreår. Det er historisk sett mye mer dramatisk og irreversibelt for det norske folk enn et eventuelt EU-medlemskap.

Om 100 år vil etterkommerne av de som har bodd i Kina i tusener av år fortsatt utgjøre storparten av den kinesiske befolkning, det samme vil gjelde i Japan, Korea, Saudi-Arabia og Pakistan, bare i Europa vil etterkommerne av de befolkningene som har bodd i landene gjennom tusen år stå i ferd med komme i mindretall i egne land. Alle er vel i dag enige om at det som skjedde med Amerika og Australia er en tragedie, og hadde en masseinnvandring i samme skala skjedd i dag i et hvilket som helst ikke-europeisk land, ville så å si alle i Vesten uavhengig av politisk ståsted, fra høyre til venstre, vært enige om at det ville vært en skam og et overgrep mot befolkningen i det land der den opprinnelige befolkning stod i ferd med å komme i mindretall på grunn av storstilt masseinnvandring. Men ikke i Vesten. Her tør vi ikke, vi er skremt til taushet. Vi er opplært til å kalle våre egne landsmenn rasister hvis de ikke er for en masseinnvandring man aldri ville pålagt befolkningen i ikke-vestlige land å godta.

Endret av Cuckold
  • Liker 6
Skrevet

Jeg jobber alt mye som det er. Har ikke lyst til å jobbe for å forsørge folk som kommer til Norge for å nave.

  • Liker 2
Gjest Darthoven
Skrevet

Ok.

Anonym poster: d3229366b1feae579de465839ecaf750

Åhhh..dere digitale nabokjerringer og deres slående argumenter altså! Dere knebler debatten og tar de sinte unge mennene tilbake til skolebenken! Credz!

  • Liker 2
Skrevet

Tråden er ryddet for avsporinger

Sophie-Ann, mod

Skrevet

Ca. 33% av statsbudsjettet går til trygdeytelser. Kan umulig komme som noen overraskelse.

Nå må det snart bli slutt på at skattepengene til hardtarbeidende nordmenn skal finansiere latpeisene som dasser rundt på uføretrygd og sykepenger!

Skrevet

..men sende mange millioner og milliarder til uland har vi råd til..

  • Liker 1
Gjest bråkar
Skrevet

Litt av problemet vi står overfor, hvis det er mulig å ta et skritt til siden fra den evinnelige innvandringsparanoian og den misforståtte nav-klagingen, er at vi har tynt arbeidspotensialet i befolkningen i stor skala allerede. Nå, FØR, dere renner over med med indre panikk, la oss minne oss selv på at det nesten ikke finnes land som har større andel av befolkningen i arbeid enn Norge (tror Sveits såvidt slår oss). Noe av grunnen til dette er at vi har et svært godt tirettelagt arbeidsliv for kvinner, og en ekstremt kompetent kvinnelig arbeidsstyrke (det siste er fri spekulasjon, i admit). Vi har også effektivisert arbeidet i ekstrem grad. Ta en titt i London f.eks, der står det gladd 5-6 stykk på hver t-banestasjon bare for å hjelpe deg med billetter etc. Du har fremdeles butikker hvor du får bært hjem varene dine. I norge må du være god på stress for å sitte i kassa på rema, og du må ha truckførerbevis og kunne datasystemer for å jobbe på lager.

Av de som ikke er i abeid har man i tillegg til en bunch finansfruer en gruppe arbeidssøkende/ledige, en del sosialklienter, og en del på arbeidsavklaringspenger/uføretrygd. Det er noe potensiale i gruppen, men ikke like mye som antallet skulle tilsi. Ett av problemene er kravene som stilles i arbeidslivet. Dersom man ønsker å få flere av disse i arbeid, må en også kunne kreve at næringslivet stiller opp. Jeg vet f.eks at de fleste pasienter med schizofreni kunne tenke seg jobb. Mange har ikke sjangs til å fungere, men en del kunne gjort noe. Men de har ikke sjangs i dagens marked, og med dagens vilkår. Er det bare vi, skattebetalerene, som skal betale for tilretteleggingen, eller kan vi forvente at også bedrifter tar sosialt ansvar og legger til rette for folk med ulikt funksjonsnivå?

(Pr i dag er det ekstremt vanskelig å bli uføretrygdet som ung. Det fiinnes kanskje unntak, men hovedregelen er at det er nesten umulig, selv med en alvorlig psykiske lidelse som schizofreni. Jeg skriver søknader)

Skrevet (endret)

Litt av problemet vi står overfor, hvis det er mulig å ta et skritt til siden fra den evinnelige innvandringsparanoian og den misforståtte nav-klagingen, er at vi har tynt arbeidspotensialet i befolkningen i stor skala allerede. Nå, FØR, dere renner over med med indre panikk, la oss minne oss selv på at det nesten ikke finnes land som har større andel av befolkningen i arbeid enn Norge (tror Sveits såvidt slår oss). Noe av grunnen til dette er at vi har et svært godt tirettelagt arbeidsliv for kvinner, og en ekstremt kompetent kvinnelig arbeidsstyrke (det siste er fri spekulasjon, i admit). Vi har også effektivisert arbeidet i ekstrem grad. Ta en titt i London f.eks, der står det gladd 5-6 stykk på hver t-banestasjon bare for å hjelpe deg med billetter etc. Du har fremdeles butikker hvor du får bært hjem varene dine. I norge må du være god på stress for å sitte i kassa på rema, og du må ha truckførerbevis og kunne datasystemer for å jobbe på lager.

Av de som ikke er i abeid har man i tillegg til en bunch finansfruer en gruppe arbeidssøkende/ledige, en del sosialklienter, og en del på arbeidsavklaringspenger/uføretrygd. Det er noe potensiale i gruppen, men ikke like mye som antallet skulle tilsi. Ett av problemene er kravene som stilles i arbeidslivet. Dersom man ønsker å få flere av disse i arbeid, må en også kunne kreve at næringslivet stiller opp. Jeg vet f.eks at de fleste pasienter med schizofreni kunne tenke seg jobb. Mange har ikke sjangs til å fungere, men en del kunne gjort noe. Men de har ikke sjangs i dagens marked, og med dagens vilkår. Er det bare vi, skattebetalerene, som skal betale for tilretteleggingen, eller kan vi forvente at også bedrifter tar sosialt ansvar og legger til rette for folk med ulikt funksjonsnivå?

(Pr i dag er det ekstremt vanskelig å bli uføretrygdet som ung. Det fiinnes kanskje unntak, men hovedregelen er at det er nesten umulig, selv med en alvorlig psykiske lidelse som schizofreni. Jeg skriver søknader)

Jeg ser ingen grunn til å betvile at du har erfaring med at det kan være vanskelig for helt unge å bli uførtrygdet, det er imidlertid ikke helt det samme som at arbeidsstokken er tynt til det ytterste. Det er jo en grunn til at færre nordmenn vil ta jobber innen rengjøring eller serviceyrker i dag enn på 80-tallet. Det kan jo ikke bare være helsen som har blitt verre. Nordmenn er en evnemessig sammensatt befolkning akkurat som andre folk, noen passer til et akademisk yrke, andre er mer praktisk orientert og hater den teorietisk anlagte skolen.

Vi har dessverre laget et samfunn der vi i svært liten grad legger opp til god lønn og yrkesstolthet for de som ikke har forutsetninger for en akademisk karriere. Så sent som på 80-tallet kunne man tross alt få kompensert med relativt god lønn i en del av disse upopulære jobbene, med arbeidsinnvandring har vi fått press på lønningene på bunnen av hierarkiet, og med lav lønn og en stadig mer snobbete befolkning er det etter hvert blitt slik at det nesten er mer status å være trygdet enn å jobbe med rengjøring.

Jeg sier ikke at folk ikke har grunn til å søke mot uføretrygding, at sunne, friske mennesker jukser seg til trygdeytelser uten noen som helst rimelig begrunnelse, det er ikke fullt så enkelt: Når man er ung er det selvsagt vanskeligere å bli uføretrygdet enn når man har noen år bak seg i et sliteyrke, men det som hører med er erkjennelsen av at vi alle - eller i hvert fall mange av oss - etter hvert får noen små og store fysiske eller psykiske lidelser å slite med, og jo mindre givende jobben er, jo lavere blir terskelen for å søke seg mot en trygdeordning.

En professor kan ha både denne og hin fysiske plage, men fordi han/hun har en veldig spennende karriere skal det mye til for at han/hun søker seg uføretrygdet. En person i en langt mindre givende jobb, en jobb som blir sett ned på og som ikke gir noen anerkjennelse overhodet i det snobbete moderne Norge, og som kanskje heller ikke gir særlig god lønn, vil naturlig nok være langt mer tilbøyelig til å tenke i retning uføretrygd. Det trenger ikke være snakk om juks, det er bare at lidelsen oppleves verre av den som ikke har den samme sterke motivasjonen for å bli i jobben.

Uten de siste tiårs masseinnvandring ville vi vært nødt til å lønne de upopulære jobbene så godt at nordmenn ville ha dem. Da ville lønnen kompensert for den lave statusen, og en tilstrekkelig god lønn kunne nok også bidra til å heve enkelte av disse yrkene statusmessig. Vi ville sluppet det smakløse snobberiet som kommer frem i tråder som "Hvilke yrker ser du ned på?", og vi ville hatt en mindre andel av befolkningen på trygd. Det er i hvert fall mitt tips.

Endret av Cuckold
  • Liker 1
Skrevet

...Og hva har frihandel og globalisme med at politikere lokker til seg stemmer ved å stadig love velferdsgoder som man på sikt egentlig ikke har råd til?

Man hadde hatt råd til dem uten globaliseringen. Uten globalisering hadde man hatt mer vekst i den vestlige verden og mange flere arbeidsplasser. Noe lavere materiell levestandard hadde man nok midlertidig hatt, men det hadde blitt kompensert over tid.

  • Liker 2
Skrevet

http://e24.no/makro-...i-2025/20332583

Noen som er overrasket?

Ikke jeg. Dette er gammelt nytt. Dette var gammalt nytt allerede på midten av 90-tallet. Jeg studerte sosialpolitikk på den tida, og da ble det forutsagt at velferdssystemet vårt ville stå overfor akkurat denne sorten utfordringer innenfor en tidshorisont som er sammenfallende med perspektivmeldingen.

Skrevet

..men sende mange millioner og milliarder til uland har vi råd til..

Eller bruke titalls milliarder på jagerfly beregnet på angrepskrig og å bære atomvåpen...

Selvfølgelig må nedgangen komme, og hva skal vi leve av DA? Ikke noe industri i alle fall, den har vi outsourcet vekk for lengst, og vi har heller INGEN planer om å utvikle noe nytt, neeeeeeeeeeida. I Norge skal vi pumpe opp ENDA mer olje fra LOFOTEN hvor den siste torskebestanden i VERDEN holder til. AKK, jeg er så forbanna for tida at jeg gidder snart ikke bry meg mer.

  • Liker 2
Skrevet

Han har en eller annen symbolpost i FN eller noe liknende slik som de andre tidligere Ap-statsministrene. Der de drar inn millionhonorarer og er nullskatteytere.

Ja, det er jo en kjent sak at AP eier FN og bruker det som et fordekt pensjonsfond basert på sinekyrestillinger som de gir til sine folk, helt uten at de trenger å gjøre noe for det. :sarkasme:

Skrevet

Hvordan kan du som jobber med søknader (til nav?) si at de fleste med schizofreni ønsker å jobbe? Da har du ikke forstått mye av lidelsen, og ja det heter lidelse av en grunn.Ofte er man også hemmet av liten sykdomsinnsikt. Noen schizofrene kan ha 2 av 20 tegn, andre kan ha 18 av 20 og kompliserte tilleggsdiagnoser. Og "tegnene" kan ramme veldig hardt eller mildt. Schizofreni rammer i ulik grad og i gir svært ulikt fungeringsnivå, men det er i utgangspunktet en av de tyngste psykiatriske diagnosene, og den som er forbundet med mest sosial skam. Jeg tviler veldig på at mange med denne grusomme psykdommen kan jobbe. Dessverre. Psykisk psykdom er like virkelig og reelt som fysisk, selvom den kan være helt usynlig før etter at du har snakket med personen en time.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...