Ung jente lyst på barn

[Gjest An0nymgurl]

Jeg er en jente på 17 år som har utrolig lyst på barn. Jeg er samboer med en på 29 år, og vi har det kjempe fint sammen. (Veit at det er en aldersforskjell flere sikkert reagerer på, men det funker fint for oss). Siste tiden har jeg vært utrolig baby syk. Både jeg og typen har lyst på barn - og det blir vel mer opp til meg når det skjer. Jeg går for tiden hverken skole eller har jobb, og ville selvsagt ikke fått barn før ting var mer stabilt på den fronten. Vi flytter til en ny by snart, der typen starter i jobb. Jeg veit at mange unge får barn med uhell, men jeg er ung og VIL ha barn. Jeg har småsøsken som jeg har hatt en del ansvar for, passet unger opp igjennom tiden, så trur jeg ville taklet rollen fint. Blir jo heller ikke alene med barnet. Jeg veit jeg har god tid på meg, og ville nok ikke blitt gravid før om minst 1 år - men jeg virkelig lyst til å bli mamma. Ville det vært "feil" av meg å blitt gravid - planlagt, så ung? Hadde som sagt iallefall ikke blitt det før både jeg og typen har noe fast å gå til, og før vi har flyttet og fått et litt mer stabil liv. Jeg vil ihvertfall heller stifte familie enn å gå på fylla som flere i min alder. Jeg føler jeg begynner å bli klar for det!

[lykkelige.meg]

"Jeg går for tiden hverken skole eller har jobb, og ville selvsagt ikke fått barn før ting var mer stabilt på den fronten."

Har du utdannelse? Hvis ikke ville jeg vurdert dette før jeg vurderte barn! Og planlegge barn før jobb og utdannelse er i boks er for meg helt vilt. En helt annen ting er å velge å beholde et uplanlagt barn tiltross for at jobb og utdanning ikke er i boks. Ser forresten at du skriver at du ikke skal ha barn før dette er mer stabilt, men hva mener du med mer stabilt?

"Jeg har småsøsken som jeg har hatt en del ansvar for, passet unger opp igjennom tiden, så trur jeg ville taklet rollen fint."

Småsøsken og egne barn kan ikke sammenlignes. Har du vært våken natt etter natt med dine småsøsken? Har du vært nødt å være hjemme når det er noe som skjer utenfor huset som du gjerne skulle deltatt på pga dine småsøsken? Har du satt dine småsøsken framfor egne behov og følelser?

"Jeg vil ihvertfall heller stifte familie enn å gå på fylla som flere i min alder."

Det å gå på fylla er en ting, men en annen ting er at man er nødt til å være hjemme hver kveld. (Kan skaffe barnevakt selvfølgelig, men jeg tenker barnevakt er unntaket fra normalen). Hverdagen skal planlegges etter den lille.

Nå høres jeg sikkert kjempe negativ ut, men det er helt klart flest possitive sider ved å være mamma. I hvertfall en noe eldre mamma. Jeg tror det er viktig å tenke igjennom de vanskelige tingene med det å bli mor.

Hvordan vil DU takle det dersom du er så uheldig å få en kolikkbaby som gråter nærmest uavbrutt i 6 mnd?

Hvor stekt er deres forhold? Hvor lenge har dere vært sammen? Kommer dere til å være det så lenge barnet bor hjemme?

Vil forholdet deres tåle utallige våkenetter?

Ønsker du å gi slipp på det livet du lever i dag?

Ønsker du å være så mange år tidligere ute enn resten av vennene dine?

Vi har nå småbarn og er 23 begge to. Dette var ikke planlagt, men vi var begge ferdig utdannet og hadde det hele på stell. Det eneste jeg tenker er dumt med at vi var "så tidlig" ute er at ingen av våre venner har fått barn, eller er i nærheten av å få det. Jeg kjenner jeg savner å være litt mer på bølgelengde med vennene våre, selv om vi har ganske god kontakt med dem, så merkes det at vi er på helt forskjellige stadier i livet.

[AnonymBruker]

Oftest bør de "unge" vente for åf å barn, spsesielt fordi noen ganger ønsker man seg det "gode" med å få barn, men ikke helheten.

Du er sannsynligvis i en annen situasjon siden du er med en som er 29 år og som også ønsker barn, så dere har sikkert snakket om det sammen.

Veldig bra og veldig viktig at dere først får en situasjon. Det blir bedre for babyen, men også for dere. Mindre stress når man vet at ting er på plass i livet sitt og ikke behøver å ha store bekymringer for fremtiden. For det å ha et barn ofte gir mange nye bekymringer til foreldrene.

Den eneste ting man kan tenke på, er at når man er 17 år, kan man forvente å utvikle seg skikkelig de kommende årene, og kanskje se at man ønsker noe annet enn den parteneren. Det skjedde med en venninne av meg som var i akkurat samme situasjon som deg i samme alder. Tre år senere forlot hun ham og ble alenemor på flere år.

Men jeg kjenner også flere som også var i akkurat samme situasjon som deg, og som tok det riktige valget da de fikk barn med den de elsket og fortsatt elsker.

Så bare du kan søke inn i deg å se om du virkelig er sikker. Er du det, gjør alt for at ting så fort som mulig blir på plass, ta gjerne i tillegg noen "frie" mnder med din kjære med tanek påat disse er de siste mndene med bare dere to, og få barn, da! Så lenge det er reflektert, skulle det ikke vær noen problemer.

Samtidig er det kanskje ikke så mange som føler seg klar 100%, uansett alder.

Også selv om man venter til man blir 20, 25, 30 eller mer, kan man ta feil, så det er ikke nødvendigvis alderen din som skal være avgjørende for om du er rett eller ikke, klar eller ikke.

Du og din samboer ønsker, dette kan bli en kjempefin kjærlighetshistorie som du skal fortelle til dine barnebarn en dag også. Si at du var heldig som traff 2den rette" så tidlig...

Lykke til videre på din kjærlighetsvei

Anonym poster: fdafe73e1350bc96f8162e1fe0e6addd

[Britt Banditt]

lykkelige.meg stiller mange viktige spørsmål du VIRKELIG burde tenke over, og ikke bare gå i forsvar på (har lest mange slike tråder om unge jenter som vil bli mødre, og de går gjerne veldig i forsvar).

Jeg syns i hvert fall du bør bli ferdig med videregående først, og så skaffe deg en jobb, helst 100% stilling, sånn at du tjener opp til foreldrepenger. Hvis ikke blir det første året med barn veldig tøft økonomisk.

[sjøhest]

Du ødelegger for deg selv om du blir gravid nå. Får du barn så må du ha større plass, bil, masse utstyr osv osv. uten utdannelse og jobb blir det hardt. hvs om du blir alene? Bli voksen først. Jeg vet du selv syns du allerede er det, for det syns nesten alle 17-åringer, men tro meg, du vil forandre deg masse. Dessuten kan dere ikke ha vært sammen veldig lenge (håper jeg), siden du enda er et barn. Bli skikkelig trygge på hverandre og prøv å leve sammen over flere år først. Lykke til.

[AnonymBruker]

Dette er ikke det du vil høre, men du vet nok selv at forholdet deres har dårlige odds for å være livsvarig. Det hender selvfølgelig at det går, men med barn kan du ikke ta sjansen. Det er derfor essensielt at du er i stand til å forsørge deg og barnet hvis du blir alenemor. Det betyr som oftest minimum fullført vgs og penger på bok.

Du føler deg moden, og det kan det hende du er, men jeg og mange andre hadde en rivende utvikling fra 18-22 års alder som medførte mye endring i drømmer og verdier. Det kommer du nok også til å ha.

Anonym poster: 6f44fccec156df8c7fa10df5dc47e506

[Gjest Gjest]

Til TS: Du får se det an noen år.

[AnonymBruker]

Det er et veldig, veldig stort ansvar å ha et barn. Har du tenkt gjennom alt nøye nok? Jeg har brukt flere år på å planlegge å kjøpe valp, og den kan jeg omplassere hvis det skulle bli for mye for meg (ikke at jeg har tenkt å gjøre det). Det å skulle få barn fører med seg mange gleder, men også utrolig mange bekymringer og problemer som man kanskje takler litt bedre som 25-åring enn 18-åring. Les litt på barn og familie-forumet, så ser du hvor vanskelig til og med småting som å få i barnet frokost kan være. Og hva gjør du hvis barnet ikke er friskt? Man er ikke garantert å få et friskt barn. Hvis man ikke tror man kan greie å ta seg av et barn med f.eks. autisme burde man ikke få barn.

Anonym poster: f07f1d94f44d08324a73929f761a815e

[frøkna]

Hvorfor er det så viktig at det skjer nå? Vent noen år og få utdannelse og jobb på plass. Etter noen år vil jo også forholdet ditt være ENDA sterkere! Eller så har det ikke holdt, og da er det like greit dere ikke fikk barn. Hva tenker typen din om å få barn da? Selv om han er eldre er det ikke sikkert han føler seg klar for ansvaret.

Selv om alt føles fint nå, har forholdet deres liten sjans til å vare livet ut sånn realistisk og statistisk sett. Ikke for å virke negativ for jeg vet hvordan det føles når et forhold går bra, det kjennes selvfølgelig ut som om dere alltid vil ha et forhold og i hvert fall alltid vil ha en god tone.

At barnet vil få det fint gjør det helt sikkert, uansett om dere holder sammen eller ikke. Og du har sikkert tenkt gjennom hvordan dette blir, men har du egentlig tenkt hvor drastisk ditt liv vil bli om du får barn? Det er veldig annerledes å passe småsøsken en gang i blandt og det å ha et eget barn som krever deg 24 timer i døgnet den første tiden.

Det jeg vil frem til er at det ordner seg jo nok til slutt uansett når du velger å få barn, tidlig eller sent. Men hvorfor forhaste seg? Lev ferdig ungdomsstida di, så kan du fortsatt være ung mor når du er 22 eller 23, men kanskje mye bedre etablert og i et tryggere forhold.

Lykke til!

[AnonymBruker]

Ikke vent i all evighet, det er ikke noe bedre og vente til man er langt over 30 og risikerer å få syke barn.

Anonym poster: 568c93b025ec1f0f4b33c4112b43aec4

[lygekryss]

Hva slags kronidiot av en 29-åring har lyst til å gjøre en 17-åring gravid?

[glidemiddel]

Det er mange 16 åringer som er mer fornuftige enn 30 åringer og de erfaringene som 30 åringer har hjelper dem ikke nødvendigvis så mye i å gjøre de rette valgene i livet. Så lenge begge har STERKE familieverdier, respekterer hverandre, samarbeider og stiller opp for hverandre så er det en fornuftig ting å starte med å få barn tidlig. Men man bør kjenne seg selv og partneren godt først og ville gjort unna videregående skole først, eller iallefall ha den sikret i boks. Høyere utdannning osv kan man begynne å tenke på når barna er rundt 3 år og er modne nok for barnehage og mindre avhengig av foreldre. Man finner ut mer hva man vil satse på av jobb og utdanning etter litt livserfaring. Det er mange som tar helt feil utdanning iforhold til hva som passer enn og altfor mange som utsetter et seriøst familieliv til det er for sent. Man klarer seg fint med en på studielån og en med jobb i en periode på noen år og penger betyr ikke alt. Hvis partneren din er seriøs med livet og er en person som passer godt for deg, så er du i en bedre posisjon enn de på over 30 som må stresse men å bare finne seg en fyr. Hvis du har vært samboer en god stund og er i et forhold som fungerer bra, så har du bedre livserfaring enn de fleste som stresser med å skaffe seg type og barn i 30 års alderen og et godt familieliv er undervurdert. Hør litt med din egen familie, kommer du ifra en familie hvor familieverdier står sterkt og de kjenner samboeren din godt, så vil du nok få bedre råd av de enn her på forumet hvor de ikke kjenner deg og forholdet du har. 12 års aldersforskjell er dog mye, men fungerer det nå og typen holder seg iform, så blir det ikke verre med tiden enn nå. Men at du ikke har kommet skikkelig i gang med videregående skole får meg til å lure på om du egentlig er moden og seriøs nok til å få barn ennå.

Endret 8. februar 2013 av glidemiddel

[Gjest Gjest]

Du skriver at det uansett ikke er aktuelt å få barn før om to år. Da er du 19 og din samboer er 31. Det er ikke veldig ungt. Men jeg er enig i at dere bør ha bolig og jobb først. Når du blir 18 blir det lettere for deg å få jobb.

Hvis du ønsker utdannelse er det nok en fordel å vente med barn. Men siden samboeren din allerede er 29 synes jeg ikke dere bør ikke vente for lenge. Det optimale hadde kanskje vært å vente 4-5 år?

[Gjest Kevlarsjäl]

Jeg ser ingenting galt i å bli planlagt gravid etter man har fylt 18. Det er faktisk en fordel å være myndig, men jeg ser at du har planer om å vente til da uansett

Det er jo klart du burde bli ferdig med universitet/høyskoleutdannelse før du blir gravid - men det er i grunn helt opp til deg. Det er mange som klarer det kjempefint, det krever bare MYE ekstra jobbing. Jeg foreslår værtfall at du begynner å jobbe så fort som mulig, slik at du kan spare opp så mye penger som mulig. Du kommer til å få ekstremt mye høyere utgifter når du får barn, så det er greit å ha en god slump penger i bakhånd. Det er også en økonomisk fordel å være i jobb når du blir gravid.

Tenk på alt du kommer til å møtte kjøpe, både av klær, utstyr og mat. Tenk på alt som kan skje som kan ødelegge for økonomien deres: typen din kan miste jobben, kanskje dere slår opp og du må flytte for deg selv, kanskje dere vil flytte til noe større og trenger høyere depositum til leilighet. Jeg ser for meg at du kommer til å trenge en ganske stor "bufferkonto" med værtfall 40.000 kroner på - i tilfelle noe uforventet skjer

[glidemiddel]

Man kan fint vente med høyskole og universitet til etter man har fått barn. Man kan forberede seg på studiene når barna er unge og man er ofte mer motivert til å gå på skole når man har en seriøs mening med livet (familie). Har man en familie i ryggen, så klarer man seg fint om det skulle skje en krise. Tenk på mange av de useriøse alenemødrene som får seg unge bare for å heve overgangsstønader osv. Det skal mye til å drite seg skikkelig ut i velferdsnorge, utenom å sette seg i dyp gjeld. Det hele kommer ann på hvor seriøse og modne begge 2 er. Man klarer seg alltids og penger er ikke alt her i livet.

Å vente med alt til man har fått alt på plass som egen bolig, ferdig med utdannings osv fører til at man ikke er klar før helsa og fruktbarheten er redusert. Er han 31 år og klarer seg økonomisk og ikke har luksus som hovedprioritet i livet, så vil jeg si han burde være klar for å bli far.

Endret 8. februar 2013 av glidemiddel

[Bella21]

Tenk på utdanning først, så kan du begynne å tenke på å få barn. Hvor lenge har dere vært sammen?

[ViljaH]

Det høres ut som at du har lite å gjøre på dagene, og et barn skal fylle det hullet.

Du bør tenke alvorlig på at du vil ha forsørgeransvar for det barnet i 18 år, og forhold skjærer seg iblandt. Du må da være istand til å bære din del av forsørgelsen om det skulle bli slutt. Din samboer kan bli syk eller skadet, hvor også du blir den som må økonomisk ta vare på familien. Hvis du virkelig vil ha barn, så begynner du med å effektivt få de bitene på plass.

[Gjest Gjest]

Hva slags kronidiot av en 29-åring har lyst til å gjøre en 17-åring gravid?

Godt spørsmål.

[MissCoverdale]

Jeg er uenig med mange her ang utdannelse. Høyskole/universitet er ikke for alle! Og en trenger absolutt ikke høyere utdanning for å sette barn til verden. Med det mener jeg at det er helt greit å jobbe i klesbutikk/kiosk/salg o.l. som ikke krever høyere utdanning.

Det jeg derimot mener er naturlig å ha på plass for barn er fullført vgs, være gammel nok til å stemme/kjøpe øl, og en fast inntekt. Du har vel ingen av delene enda?

[Bella21]

Jeg er uenig med mange her ang utdannelse. Høyskole/universitet er ikke for alle! Og en trenger absolutt ikke høyere utdanning for å sette barn til verden. Med det mener jeg at det er helt greit å jobbe i klesbutikk/kiosk/salg o.l. som ikke krever høyere utdanning.

Det jeg derimot mener er naturlig å ha på plass for barn er fullført vgs, være gammel nok til å stemme/kjøpe øl, og en fast inntekt. Du har vel ingen av delene enda?

Utdanning kan forsåvidt være en vgs yrkesretta utdanning det og. Trenger ikke bety høgskole. Grunnen til at hun burde ha dette på plass først er i tilfelle forholdet går dårlig og hun sitter igjen med barn. Da sitter hun der med en kioskjobb og unge, og det blir det CASH AV !