Fagbrev VS: universitetet..

[AnonymBruker]

Jeg har møtt endel lærerstudenter i mitt liv, og mitt inntrykk er at mange av dem har valgt den utdanningen "fordi de ikke har hjerne eller ork til noe annet".

Anonym poster: 0bbf56b37462dfa8094cb71e1304927b

De finnes, men for å i det hele tatt kunne søke på lærer må man ha studiekompetanse med minst 3,5 i snitt. For å kunne velge de mest populære linjene på den nye GLU-utdanningen, må man ha høyere, opp mot 5 i noen tilfeller. De helt uten hjerne og ork kommer mao ikke inn. "Bunnslammet" (faglig sett) fra vgs får ikke studiekompetanse i det hele tatt.

De som akkurat karer seg inn uten verken interesse eller motivasjon, kommer seg i 95% av tilfellene ikke gjennom alle de 4 årene. uansett

Anonym poster: a6f99c426c0424eea149aac41af97452

[AnonymBruker]

Jeg ser ikke på utdannelse i seg selv som det viktigste, men som partner vil jeg ha en som brenner for det han gjør i hverdagslivet. Ofte føler jeg at det henger sammen med utdanning, men ikke alltid.

Jeg er brennende opptatt av jobben min, og jeg tror man i en partner trenger noen som har forståelse for at man har det og faktisk ønsker å jobbe mest mulig. Andre har det på samme måte med hobbyer, familien eller lignende, men for meg spiller altså jobben en avgjørende rolle.

Anonym poster: 4e217201381bf1ae860a52efc3591695

[Notisblokk]

Ja, jeg trodde du mente godkjent som potensiell partner, - altså godkjent for dating. Godkjent i hvilken sammenheng da?

Det blir det samme.

De jeg pratet med på festen og ute på byen snakket bare om hvor dumme de som ikke gikk på universitetet var. At de ikke ville datet, ha en skikkelig seriøs samtale med, eller være nære venner med noen som ikke gikk på universitetet.

Alså, derfor jeg skrev: Jeg føler nå at alle må gå på universitetet for å bli godkjent.

(alså av dem, ikke meg.)

[AnonymBruker]

Det blir det samme.

De jeg pratet med på festen og ute på byen snakket bare om hvor dumme de som ikke gikk på universitetet var. At de ikke ville datet, ha en skikkelig seriøs samtale med, eller være nære venner med noen som ikke gikk på universitetet.

Alså, derfor jeg skrev: Jeg føler nå at alle må gå på universitetet for å bli godkjent.

(alså av dem, ikke meg.)

Nei, det er stor forskjell på å godkjenne og å anse som datingmateriale. Det er helt forskjellige ting, dog med en viss overlapp. At akademikere gjerne ender opp sammen er ikke nødvendigvis fordi de ser ned på alle andre, men snarere fordi de har mer til felles.

Jeg har flere venner som ikke tar høyere utdannelse, og det er selvsagt ikke sånn at jeg føler meg overlegen dem. Men når det gjelder kjæreste ønsker jeg meg først og fremst en som har (eller tar, sånn pga. alderen min) høyere utdannelse. Det har ingenting å gjøre med at jeg ser ned på de uten høyere utdannelse, jeg både respekterer og setter pris på dem og deres arbeid. Det er bare det at karrierevalg og utdannelse er en av de mer presise indikatorene på hva slags type person du er. Ikke en helt feilfri indikator, så det er ingen dealbreaker, men jeg finner som regel de jeg har mye til felles med i akademiske miljøer.

Ingen trenger å ha gått på universitetet for å bli "godkjent" av meg, og jeg anser overhodet ikke de som ikke gjør det som dumme. Det er ikke fullstendig umulig at jeg kan få meg en kjæreste uten høyere utdannelse, men at det er lite sannsynlig er ikke synonymt med at jeg vil aktivt unngå det.

Anonym poster: 90438a0b953f0ce1004161631689ec93

[AnonymBruker]

Kjapt tillegg til det over: De du var på fest med er en gjeng rasshøl, altså. Jeg har bare tolket det som at tråden nå har gått over til en generell debatt om de med høyere utdannelse sitt syn på de med f.eks. fagbrev, for de på den festen er jo selvsagt ikke representative.

Anonym poster: 90438a0b953f0ce1004161631689ec93

[Notisblokk]

Nei, det er stor forskjell på å godkjenne og å anse som datingmateriale. Det er helt forskjellige ting, dog med en viss overlapp. At akademikere gjerne ender opp sammen er ikke nødvendigvis fordi de ser ned på alle andre, men snarere fordi de har mer til felles.

Jeg har flere venner som ikke tar høyere utdannelse, og det er selvsagt ikke sånn at jeg føler meg overlegen dem. Men når det gjelder kjæreste ønsker jeg meg først og fremst en som har (eller tar, sånn pga. alderen min) høyere utdannelse. Det har ingenting å gjøre med at jeg ser ned på de uten høyere utdannelse, jeg både respekterer og setter pris på dem og deres arbeid. Det er bare det at karrierevalg og utdannelse er en av de mer presise indikatorene på hva slags type person du er. Ikke en helt feilfri indikator, så det er ingen dealbreaker, men jeg finner som regel de jeg har mye til felles med i akademiske miljøer.

Ingen trenger å ha gått på universitetet for å bli "godkjent" av meg, og jeg anser overhodet ikke de som ikke gjør det som dumme. Det er ikke fullstendig umulig at jeg kan få meg en kjæreste uten høyere utdannelse, men at det er lite sannsynlig er ikke synonymt med at jeg vil aktivt unngå det.

Anonym poster: 90438a0b953f0ce1004161631689ec93

Hmm.. har du lest det jeg har skrevet?

De jeg var på festen med og de jeg pratet med ute på byen, det var de som sa alt dette og derfor skrev jeg at "jeg føler alle må gå på universitetet for å bli godkjent" Alså av de. Ikke meg eller deg.

Jeg har også skrevet at jeg ikke mener alle er sånn. Jeg har selv venner som går på universitet og de er kjempegreie. Men jeg ble bare så sjokket i helgen når det var så mange som mente dette.

Møtte faktisk ikke en eneste person som gikk på universitetet uten desse holdningene. (igjenn, dette var bare i helgen.. ikke alle folk jeg har møtt som har gått på universitetet)

[glidemiddel]

Jenter har ofte en større tendens å sammenligne grader, være overfladiske og dømmende. Men jeg ser mer opp til en dyktig snekker eller eletriker med god arbeidsmoral fremfor en som har pugget seg gjennom et unyttig studium på universitet. Men ofte så er det de minst seriøse som velger håndtverkerfag og det trekker ned statusen for de dyktige og seriøse i håndtverkerfag. Men en som velger en krevende og nyttig utdanning og går ut og bruker utdanningen og ferdighetene etterpå ser jeg opp til.

[Gjest Sakone]

Vedder på at de gikk på SV-fakultet på Blindern.

[AnonymBruker]

Hmm.. har du lest det jeg har skrevet?

De jeg var på festen med og de jeg pratet med ute på byen, det var de som sa alt dette og derfor skrev jeg at "jeg føler alle må gå på universitetet for å bli godkjent" Alså av de. Ikke meg eller deg.

Jeg har også skrevet at jeg ikke mener alle er sånn. Jeg har selv venner som går på universitet og de er kjempegreie. Men jeg ble bare så sjokket i helgen når det var så mange som mente dette.

Møtte faktisk ikke en eneste person som gikk på universitetet uten desse holdningene. (igjenn, dette var bare i helgen.. ikke alle folk jeg har møtt som har gått på universitetet)

Yup, derfor jeg la til det jeg la til etterpå. Fortsatte det Yellow Taxi hadde snakket om. Skulle gjerne redigert presiseringen inn i innlegget, men det er dessverre ikke mulig.

Jeg tror egentlig det her går begge veier også, selv om jeg ikke et sekund er i tvil om at det går mest fra de som tar høyere utdannelse til de uten enn omvendt. Jeg har vært med det som nå er ekskjæresten og møtt venner et par ganger, og det var tilsvarende. Det var i en mindre by på Østlandet. Den gang gikk jeg allmennfag på VGS, ikke universitet, men det var likevel nok til at jeg var en sånn jævla akademikerdust som bare skulle flytte papir og aldri gjøre noen skikkelig jobb, så jeg kunne ha meg bort. I hvert fall fra gutta, en og annen av jentene hadde ikke noe problem med det.

Jeg var helt akseptert mens guttepraten gikk om fotball, noe jeg er både interessert og engasjert i, og da var de bare greie. Straks de fant ut hva jeg skulle gjøre med livet var det noe helt annet. Egentlig et speilbilde av det Notisblokk beskriver.

PS: Ulikt en på side 1 her, tror jeg ikke jusstudentene er verst. Jeg gikk et år der før jeg hoppet over til Blindern, og her er holdningene mer nedlatende enn de var i sentrum. De vordende jurister var litt høye på seg selv, men ikke på bekostning av andre, de var bare fornøyde med seg selv. På Blindern har jeg opplevd mer av den "alle andre er idioter"-holdningen, selv om de fleste er greie her også.

Anonym poster: 90438a0b953f0ce1004161631689ec93

[Notisblokk]

Yup, derfor jeg la til det jeg la til etterpå. Fortsatte det Yellow Taxi hadde snakket om. Skulle gjerne redigert presiseringen inn i innlegget, men det er dessverre ikke mulig.

Jeg tror egentlig det her går begge veier også, selv om jeg ikke et sekund er i tvil om at det går mest fra de som tar høyere utdannelse til de uten enn omvendt. Jeg har vært med det som nå er ekskjæresten og møtt venner et par ganger, og det var tilsvarende. Det var i en mindre by på Østlandet. Den gang gikk jeg allmennfag på VGS, ikke universitet, men det var likevel nok til at jeg var en sånn jævla akademikerdust som bare skulle flytte papir og aldri gjøre noen skikkelig jobb, så jeg kunne ha meg bort. I hvert fall fra gutta, en og annen av jentene hadde ikke noe problem med det.

Jeg var helt akseptert mens guttepraten gikk om fotball, noe jeg er både interessert og engasjert i, og da var de bare greie. Straks de fant ut hva jeg skulle gjøre med livet var det noe helt annet. Egentlig et speilbilde av det Notisblokk beskriver.

PS: Ulikt en på side 1 her, tror jeg ikke jusstudentene er verst. Jeg gikk et år der før jeg hoppet over til Blindern, og her er holdningene mer nedlatende enn de var i sentrum. De vordende jurister var litt høye på seg selv, men ikke på bekostning av andre, de var bare fornøyde med seg selv. På Blindern har jeg opplevd mer av den "alle andre er idioter"-holdningen, selv om de fleste er greie her også.

Anonym poster: 90438a0b953f0ce1004161631689ec93

Du har helt rett i at det går begge veier.

[Gjest Daenerys]

Huff. Jeg har venninner uten utdannelse, med fagbrev, og med noen år på universitetet. Foreløpig er jeg høyest utdannet, men jeg ser da vel ikke ned på dem på noen måte! Alle kan ikke gå på universitetet, alle VIL ikke gå på universitetet. Jeg syns fagbrev er noe å respektere

[orgus]

Nå har det jo ganske lenge helt fra regjeringsnivå vært oppfordret til universitet og høyere utdanning ganske lenge, og alltid presisert hvor viktig utdanning er - og at alle må ha det.

Well newsflash, alle kan ikke være ingeniører og leger.

[Basi]

Jeg synes absolutt ikke at man skal se ned på folk som ikke har høyere utdannelse. Har svært mange venner som ikke synes høyskole/universitet er noe for dem, og sånn er det bare. Det viktigste er at man selv er fornøyd med de valgene man har tatt.

Når det er sagt kunne jeg neppe ha klart å etablere et liv med en mann som ikke hadde høyere utdannelse. Er selv på masteren min nå og samboeren min er ferdig med et langt studieløp og ute i turnus. Felles vennepar av oss med ulik utdannelsesbakgrunn har mange konflikter nettopp pga dette. En venninne som kun jobber "tvang" kjæresten til å dra med nattbuss tur-retur fra Oslo til vestlandet tre dager før avsluttende eksamen (30 sp). Hun maktet ikke å skjønne hva som var galt med dette. Han hadde vel tid til det mente hun.

Jeg føler at det er viktig å være på samme plan og ha forståelse av hva man faktisk i perioder går gjennom på et høyere studium.

Er fullt klar over at min fremstilling er veldig svart/hvitt og at det selvfølgelig finnes mange nyanser. Det er ikke meningen å tråkke noen på tærne. Det finnes unntak og min vennegjeng er ikke nødvendigvis representativ. Som sagt må man selv ta det valget som er riktig for en selv.

Men høyere utdannelse er så viktig for meg personlig at jeg er glad for å ha funnet en mann som deler mitt syn på det.

[Miah]

Tar lett en gutt med fagbrev over en som går/har gått på universitetet. Lett. Er bare min type gutter. Med "tar" så mener jeg et fast forhold. Har mange venninner som er av samme kaliber, og som faktisk leter aktivt etter gutter som ikke går på uni når vi skal invitere til vors... ja, faktisk.

[Lutetium 71]

Jeg leste en tråd (var det i går?) om du ville ha datet en som bare hadde fagbrev.

Jeg er helt sjokket! Jeg hadde ingen anelse om at det er folk som tenker og bryr seg om slikt. Jeg føler nå at alle må gå på universitetet for å bli godkjent.

Jeg var på fest i helgen og der var det flere universitetfolk. De pratet bare (og da mener jeg bare) om utseende, høyde på guttene og univeristet og hvor dumme alle andre er. De kunne ikke date folk som ikke gikk på universitetet for de var såå dumme..

Da de fikk vite at jeg faktisk bare har et fagbrev ble de sjokkert. Det ble helt stille i mange sekunder og alle så på meg. Tilslutt spør hun ene "såå.. eh.. hva skal du gjøre med livet ditt .. eh.. videre da?"

Er fortsatt sjokket.. Jeg er oppvokst i en familie som mener at fagbrev er supert og viktig å ha. Du trenger ikke universitetsutdannelse for å være smart og få en god jobb.

Hadde vært interessant å visst hva slags studie de går på?

Første tanken som slo meg er at de går der på grunn av status, og ikke så mye fordi de skal lære noe.

[Notisblokk]

Hadde vært interessant å visst hva slags studie de går på?

Første tanken som slo meg er at de går der på grunn av status, og ikke så mye fordi de skal lære noe.

Jeg vet at venninnen min som jeg var med på denne festen studerer bare for å studere, hun vet ikke hva hun vil bli. Men hun lærer jo noe, tror jeg.

Uheldigvis har jeg ikke klart å fått helt med meg hva det er hun og de andre studerer.. De snakket sånn over hverandre at jeg blacket helt ut og satt egentlig bare å studerte væremåten deres

[lygekryss]

Har aldri satt foten innenfor et universitet eller en høyskole, selv om muligheten har vært tilstede gjentatte ganger. Den er da fortsatt der, men jeg har valgt og velger å velge den bort inntil videre. Har et par venner som også har valgt bort høyere utdannelse, men på grunn av latskap. De samler handlevogner på kjøpesentre eller jobber i butikk, og jeg har merket meg at de fort blir ukomfortable og raskt skifter samtaleemne dersom noen spør hva de studerer o.l. Og nettopp der merker jeg at vi blir mer og mer forskjellige, og det er trist fordi vi begynner å gå tom for ting å snakke om. Mens de sitter og spiller, sitter jeg og skriver innleveringer. Bare jeg nevner noe fagrelatert blir jeg møtt med irritasjon og likegyldighet.

Jeg har også opplevd en mildere versjon av det du beskriver, Notisblokk, og det var ikke særlig hyggelig. Men jeg føler meg fanget mellom to stoler. Jeg har vansker for å identifisere meg med akademikerne, og dessverre er det også slik med vennene fra barne- og ungdomstiden. Så kommer spørsmålet, hvilken stol jeg velger, om jeg er en "sau" eller en "ulv"... Det heller mot sistnevnte.

[Gjest Rosemor]

Da de fikk vite at jeg faktisk bare har et fagbrev ble de sjokkert. Det ble helt stille i mange sekunder og alle så på meg. Tilslutt spør hun ene "såå.. eh.. hva skal du gjøre med livet ditt .. eh.. videre da?"

Er fortsatt sjokket.. Jeg er oppvokst i en familie som mener at fagbrev er supert og viktig å ha. Du trenger ikke universitetsutdannelse for å være smart og få en god jobb.

Dessverre er det slik at mange mennesker med "bare" yrkesutdanning, eller uten utdanning i det hele tatt, opplever med jevne mellomrom å få stygge kommentarer på grunn av sitt valg.

"Late" og "uten ambisjoner" er ord som ofte går igjen, og jeg har overhørt kommentarer om lavt utdannede mennesker som har sjokkert meg stort.

Jeg ble direkte målløs da jeg hørte noen høyt utdannede omtale rørleggeren som jobbet i huset deres i temmelig krasse og negative ordelag, det opplevde jeg som onskapsfullt.

Han var jo "ingen", og hadde de hatt bedre tid, hadde de helt klart gjort jobben mye bedre selv. Tross alt "kunne jo en godt dressert ape gjort samme jobben"...

Som jeg skrev i en annen tråd:

Høyere utdanning er ikke for alle, noen er mer praktikere enn teoretikere, noen trives bedre i "kassa på Rimi" enn i et statusyrke, noen jobber for å leve, andre lever for å jobbe.

Det viktigste er at de selv er glade i jobben sin, og at de har yrkesstolthet, og ønsker å gjøre det beste de kan i sin jobb.

[Lutetium 71]

Jeg vet at venninnen min som jeg var med på denne festen studerer bare for å studere, hun vet ikke hva hun vil bli. Men hun lærer jo noe, tror jeg.

Uheldigvis har jeg ikke klart å fått helt med meg hva det er hun og de andre studerer.. De snakket sånn over hverandre at jeg blacket helt ut og satt egentlig bare å studerte væremåten deres

Herregud for en gjeng.

Jeg ble direkte målløs da jeg hørte noen høyt utdannede omtale rørleggeren som jobbet i huset deres i temmelig krasse og negative ordelag, det opplevde jeg som onskapsfullt.

Han var jo "ingen", og hadde de hatt bedre tid, hadde de helt klart gjort jobben mye bedre selv. Tross alt "kunne jo en godt dressert ape gjort samme jobben"...

Slike mennesker burde man gi litt ekstra fritid slik at de får prøve seg på rørlegging i eget hus. Så får de prøve å takle regressen fra forsikringsselskapet når vannskadene er ett faktum. Kanskje de ikke oppfører seg som skråsikre femåringer etterpå?