Fagbrev VS: universitetet..

[Notisblokk]

Jeg leste en tråd (var det i går?) om du ville ha datet en som bare hadde fagbrev.

Jeg er helt sjokket! Jeg hadde ingen anelse om at det er folk som tenker og bryr seg om slikt. Jeg føler nå at alle må gå på universitetet for å bli godkjent.

Jeg var på fest i helgen og der var det flere universitetfolk. De pratet bare (og da mener jeg bare) om utseende, høyde på guttene og univeristet og hvor dumme alle andre er. De kunne ikke date folk som ikke gikk på universitetet for de var såå dumme..

Da de fikk vite at jeg faktisk bare har et fagbrev ble de sjokkert. Det ble helt stille i mange sekunder og alle så på meg. Tilslutt spør hun ene "såå.. eh.. hva skal du gjøre med livet ditt .. eh.. videre da?"

Er fortsatt sjokket.. Jeg er oppvokst i en familie som mener at fagbrev er supert og viktig å ha. Du trenger ikke universitetsutdannelse for å være smart og få en god jobb.

[Gjest Fluttershy]

Jeg har blit veldig overasket over de holdningene jeg også. Har sett flere ganger i tråder her inne at folk sier at "kun" et fagbrev ikke er godt nok. Er det ikke viktigere at folk har en jobb de trives i? Noen må jo ha de jobbene også. Hva skulle vi gjort hvis ingen valgte å utdanne seg til f.eks helsefagarbeider? Jeg synes at vi bør tenke at alle er likeverdige uansett utdannelse og at man ikke nødvendigvis er dum bare fordi man ikke har valgt å bruke mye tid på en lang utdannelse.

[Gjest loren]

Jeg har "kun" fagbrev enda, og eneste grunn til at jeg tar høgskoleutdannelse er for å få de jobbene jeg vil ha. Heldigvis har jeg mer trua på meg selv enn at jeg "må" gjøre det fordi det er forventet hadde jeg ikke hatt ønske om jobbskifte hadde jeg heller ikke tatt videre utdannelse.

Ellers helt enig med Fluttershy - det finnes mange jobber som krever fagutdannelse, og vi trenger folk i de jobbene også

[ToveM]

Har en sønn som var veldig faglig flink på skolen. Gikk ut fra ungdomskolen med bare 5 og 6. Likevel har han valgt å gå yrkesfag og er nå lærling. Stortrives i jobben. Det må da absolutt være det viktigste at en finner et yrke der en trives.. Får jo og høre den at "er han bare lærling, han som var så flink på skolen.."

[Anglofil]

For meg er dette ufattelige overfladisk og snobbete. Jeg har selv universitetsutdannelse, som den eneste i min familie, og det kunne ikke falle meg inn å tenke på de andre i min familie, eller andre mennesker med fagbrev/videregående/annen utdanning, på en slik måte. I mine øyne er de rett og slett trangsynte. Uten hjelpepleiere som min mor og mine tanter og snekkere, tømrere og elektrikere som mine fettere og onkler hadde det faktisk ikke vært så greit å leve i Norge. De gjør en viktig jobb og det skulle bare mangle at jeg setter pris på den jobben de gjør og anerkjenner deres arbeide. Og disse er også noen av de smarteste og dyktigste menneskene jeg kjenner

Mvh Yvonne

Endret 7. februar 2013 av Yvonne

[Notisblokk]

Helt sant!

Min bror gikk ut med bare 5 og 6 på ungdomsskolen og videregående. Han ble lærling og fikk fagbrev, og nå søkte han på en jobb der flere hundre andre søkte fra hele norge, og han fikk jobben! Der var det mange med universitetsutdanning og som hadde jobbet med samme yrke i mange år som søkte sammen med ham, han møtte mange av de på intervjuene. Alikevell var det min unge bror som fikk den jobben

[AnonymBruker]

Snobbete holdning fra de du var på fest med, og ikke minst utrolig umodent holdning. I min familie er det både professorer og fagutdannede, og den ene snakker ikke ned den andre. Man er gode på forskjellige ting og avhengige av hverandre. Blir ikke leselys hjemme hos professoren om elektrikeren ikke kommer:)

Anonym poster: e15eda5d0e26407f05f4eb1e754479e3

[AnonymBruker]

Dette er en svært vel-etablert holdning i universitetsmijøet ja. Trist at du fikk oppleve den så brått. Men absolutt, jeg tror dessverre den har vært der lenge allerede.

Særlig på jussen, var det ekstreme holdninger. Der gikk folk også ut mot andre på universitetet (men som ikke studerte juss). Studerte du historie eller samfunnsvitenskap på universitetet var du den taperen osv.

Men slikt er det mye av overalt, også på videregående skole. F.eks at allmennlinja/idrettslinja er kulest, mens taperne går på helse og sosial eller formgiving, eller snekker osv.

Man må bare riste det av seg.

Blir litt som da jeg var fjorten, og de kule gikk i miss sixty bukser.

Det er rett og slett et litt barnslig fenomen.

Vi ville alle satt uhorvelig stor pris på å ha flinke sykepleiere rundt oss dersom vi fikk kreft.

Anonym poster: a88f56b8310a72f4ed3a0ca43a9b6c47

[AnonymBruker]

Jeg gjetter at de du var på fest med var ganske unge og kom rett fra videregående? Jeg håper i alle fall det, for holdningene deres er utrolig barnslige.

Det er fint å oppnå ting her i livet, som å få gode karakterer, komme inn på et anerkjent studie, ta en god utdannelse og få en bra jobb. Men hva har du egentlig oppnådd hvis du ser ned på andre som ikke har ønsket eller klart det samme som deg? Da har du kun oppnådd å bli en snobb, og det er et så lite attraktivt personlighetstrekk at ingen lege- eller advokatutdannelse kan veie opp for det.

Anonym poster: f38ccbf64b99a65f68a5ffd9d0fa0f35

[AnonymBruker]

Er selv nylig utdannet Sivilingeniør, her er et par ting jeg har lagt merke til opp igjennom årene

1. Det at man studerer noe sier grusomt lite om hvor smart du er. Det er veldig mange som har skyhøye tanker om seg selv, bare pga. at de studerer.

2. Mye uberettiget elitisme og snobberi fra studenter, spesielt de mer ferske studentene som går "elitestudier". Men det er vell kanskje slikt som skjer når samfunnet hele tiden forteller deg, og leger opp illusjonen om at du er i øverste klasse, om du har studert eller studerer Juss, Medisin, Siv. Ing, Økonomi.

3. Skillet mellom typisk blue-collar (fagarbeidere) og white-collar er ikke så stort nå lenger. Før var det et større skille, da vanlige arbeidere kanskje ikke engang hadde VGS utdanning, mens lederne og sjefene gjerne hadde Høgskole og Universitetsutdannelse.

4. Studenter ved Uni. jobber vanligvis mye, og får kanskje inntrykket av at de har jobbet hardere enn fagarbeidere? Og dermed "smartere"

For min del er det latterlig å se ned på fagarbeidere, tross alt de som få hjulene til å fysisk gå rundt.

Anonym poster: 079d92d87d0dbe389503272ac2672ca3

[AnonymBruker]

Jeg hater forresten når folk snakker om å "ta et friår for å jobbe i butikk" etter videregående. Som om butikkjobb ikke er en jobb! Butikkjobb er en ordentlig jobb, og når du jobber har du ikke friår. Friår betyr å fokusere på hobbyer, reise eller slappe av for å hente seg inn igjen.

Vi trenger folk til å jobbe i butikker, være sjåfører/førere, hente søppel, bygge hus og reparere elektriske anlegg. Man er ikke mindre verdt bare fordi man ikke føler behov for et statusyrke. Det kan i grunn tas som et tegn på at man er trygg på seg selv og ikke trenger en tittel for å validere sin egen eksistens.

Samfunnet er heller ikke tjent med at folk tar utdannelser de ender opp med å ikke bruke. Det er sløsing av ressurser. Man trenger ikke bachelorgrad i økonomi eller ernæring for å sitte i kassa på Kiwi.

Det beste for samfunnet er at folk som ikke vil ha utdannelse kommer seg ut i arbeidslivet så raskt som mulig. I dag er det slik at mange begynner på studier uten å vite hva de vil, dropper ut og begynner på noe nytt og gjentar prosessen til de til slutt innser at de ikke trenger utdannelse for å være et fullverdig menneske. De begynte på studier fordi det ble forventet av dem, og de selv ville følt seg mindreverdige uten en grad. Etter hvert som man blir eldre lærer man seg å finne lykke i andre ting enn status, enten det er snakk om status pga. en Miss Sixty-bukse eller en doktorgrad.

Mange har fine utdannelser og jobber uten å være det minste lykkelige. Mange av dem er for stolte til å innrømme at de angrer på å ikke ha valgt noe annet.

Jeg har stor respekt for alle som har valgt bort utdannelse for å følge drømmene sine

Anonym poster: f38ccbf64b99a65f68a5ffd9d0fa0f35

[Notisblokk]

Helt enig AB #11.

Ei mor til ei venninne har bra utdannelse og hadde en god jobb. Nå har hun sluttet på jobben og jobber nå på en liten Kiwibutikk. Dette er det hun liker og brenner for

Hun måtte flytte fra huset og fikk seg en mindre leilighet pga dette, men nå er hun lykkelig.

De jeg var på fest sammen med var 22-25 år. Jeg orket ikke spørre hva alle studerte så det vet jeg ikke. Det var bare jenter på denne festen, men møtte noen gutter ute på byen som hadde samme holdning.

[AnonymBruker]

Jeg tror mange av de som sitter med de holdningene kommer fra familier med høy utdannelse, at de omtrent kun har omgått høyt utdannede hele livet og det har aldri vært spørsmål om hvorvidt de noen gang skulle "bare" ta fagbrev.

Men hva er egentlig bedre med universitetsutdannelse? Greit nok, noen er faglig krevende og en blir høyt lønnet. Mens andre er det omtrent umulig å få jobb i eller lavere lønnet enn fagarbeideryrker. Min bror med fagbrev i elektro tjener omtrent 450 000,- han har null studielån og har arbeidet fast siden han var 19. Han har faste arbeidstider, en sjelden gang overtid. Ei venninne er utdannet lektor, arbeider på en ungdomsskole, har samlet opp studielån over 5 år med studier, tjener omtrent det samme som broren min. I tillegg er det mye overtid og ekstraarbeid(Hun er norskkærer så det er mye retting av stiler).

Anonym poster: 5fc3e82b94e46d3949a63274e8e0c9ac

[AnonymBruker]

Jeg er litt splittet i spm om fagbrev vs universitetsutdannelse. Har selv mastergrad, men ikke innen noe med typisk høy status (lektor). Foretrekker mennesker med høgskole/uni.-utdannelse pga føler jeg har mer til felles med dem, og jeg verdsetter akademisk kompetanse. Ikke alle med høy utdannelse er smarte, men de fleste smarte er interessert i å skaffe seg høyere utdannelse. Jeg tiltrekkes av ambisiøse og intelligente mennesker.

Mange inne håndverkerbransjen tjener nok omtrent det samme som meg (500 000 i årslønn med full ans.), og lønn står ikke alltid i stil med lengden på utdannelsen.

Jeg har ikke noe imot gutter som ønsker å bli elektrikere o.l, men det er forskjell på de som velger det og de som bare tar ett eller annet fagbrev fordi de ikke har hjerne eller ork til noe annet.

Også er jeg såpass fordomsfull at jeg ikke akkurat ser opp til fagbrev som f.eks frisør. Tunge, fysiske jobber landet virkelig har behov for er noe annet enn å stå med saksen i hånden dagen lang.

Har vært kjæreste med en fyr med fagbrev og en uten vgs, men trives best og passer best med min nåværende siv.ing.

Er ikke spesielt fan av status-utdannelser, for meg er sykepleierutdannelsen like mye verd som medisin. Begge er på uni.-nivå. Virker som om mange tror uni.-utdannelser kun er status, det er det langt fra.

Konklusjon; Jeg foretrekker folk med uni.-utdannelse, men syns fagbrev er ok dersom det er tatt fordi vedkommende har lyst til akkurat det og ikke fordi han/hun var for dum og lat til noe annet. Og; det er forskjell på fagbrev.

+ fagbrev er 1000 ganger bedre enn å ikke ha fullført vgs, bare så det er sagt.

Anonym poster: a6f99c426c0424eea149aac41af97452

[Gjest Yellow Taxi]

Jeg leste en tråd (var det i går?) om du ville ha datet en som bare hadde fagbrev.

Jeg er helt sjokket! Jeg hadde ingen anelse om at det er folk som tenker og bryr seg om slikt. Jeg føler nå at alle må gå på universitetet for å bli godkjent.

Det er vel en litt drøy slutning å trekke? Jeg ville ikke datet en mann, en afrikaner, en overvektig eller et medlem av en supporter-klubb heller uten at det gjør meg til en manne/kjukkas/fotball-hatende-nazi. Om du trekker den slutningen at alle som er "godkjent" er dating-materiale så sier vel det mer om deg enn oss som har litt mer spesifikke ønsker/krav.

[AnonymBruker]

Det er vel en litt drøy slutning å trekke? Jeg ville ikke datet en mann, en afrikaner, en overvektig eller et medlem av en supporter-klubb heller uten at det gjør meg til en manne/kjukkas/fotball-hatende-nazi. Om du trekker den slutningen at alle som er "godkjent" er dating-materiale så sier vel det mer om deg enn oss som har litt mer spesifikke ønsker/krav.

Hmm, synes å huske at du gikk psykologi tidligere, Yellow Taxi? Hvordan var miljøet der i forhold til å "tro seg" ?

Anonym poster: a88f56b8310a72f4ed3a0ca43a9b6c47

[AnonymBruker]

Jeg har ikke noe imot gutter som ønsker å bli elektrikere o.l, men det er forskjell på de som velger det og de som bare tar ett eller annet fagbrev fordi de ikke har hjerne eller ork til noe annet.

Også er jeg såpass fordomsfull at jeg ikke akkurat ser opp til fagbrev som f.eks frisør. Tunge, fysiske jobber landet virkelig har behov for er noe annet enn å stå med saksen i hånden dagen lang.

Anonym poster: a6f99c426c0424eea149aac41af97452

Jeg har møtt endel lærerstudenter i mitt liv, og mitt inntrykk er at mange av dem har valgt den utdanningen "fordi de ikke har hjerne eller ork til noe annet".

Sånn ellers har jeg respekt for frisører, for det virker jævla slitsomt. Jeg er så heldig at jeg kan sitte på en kontorstol hele dagen lang, tror jeg ville blitt koko av å måtte stå så anstrengt nærmere 40 timer i uka.

Anonym poster: 0bbf56b37462dfa8094cb71e1304927b

[Notisblokk]

Det er vel en litt drøy slutning å trekke? Jeg ville ikke datet en mann, en afrikaner, en overvektig eller et medlem av en supporter-klubb heller uten at det gjør meg til en manne/kjukkas/fotball-hatende-nazi. Om du trekker den slutningen at alle som er "godkjent" er dating-materiale så sier vel det mer om deg enn oss som har litt mer spesifikke ønsker/krav.

Du har nok missforstått meg, eller jeg er kansje ganske dårlig til å forklare

Det jeg mente var at jeg føler det er de som mener at folk må ha universitetsutdanning for å være godkjent.

-Nå sier jeg ikke at alle som går eller har gått på universitetet er som dette. Bare for å understreke det.

[Larsern]

Universitetsstudenter har en tendens til å bli litt sneversynte under utdanningen, fulle av drømmer og forhåpninger og selvtillit. Da blir man gjerne litt sånn 'oss' og 'dem', sivilingeniører ser ned på høgskoleingeniører, og høgskoleingeniører ser ned på fagarbeidere. Både universitetsstudentene og høgskoleingeniørene synes derimot at sykepleierstudentene er dumme og deilige, og litt billige. Etter et par måneder i arbeidslivet så har virkeligheten innhentet dem.

[Gjest Yellow Taxi]

Du har nok missforstått meg, eller jeg er kansje ganske dårlig til å forklare

Det jeg mente var at jeg føler det er de som mener at folk må ha universitetsutdanning for å være godkjent.

-Nå sier jeg ikke at alle som går eller har gått på universitetet er som dette. Bare for å understreke det.

Ja, jeg trodde du mente godkjent som potensiell partner, - altså godkjent for dating. Godkjent i hvilken sammenheng da?

Hmm, synes å huske at du gikk psykologi tidligere, Yellow Taxi? Hvordan var miljøet der i forhold til å "tro seg" ?

Anonym poster: a88f56b8310a72f4ed3a0ca43a9b6c47

Å tro seg?