Forlovelse uten frieri

[Gjest jente8923]

Vi er forlovet uten frieri. Jeg er veldig uromantisk av meg og har sagt at jeg ikke ønsker at min kjære skal fri. Det respekterte han og så ble vi heller enige om det når vi følte tiden var inne.

[Petalouda]

Eksen min fridde til meg da vi var i bryllup. Jeg var faktisk forlover i det bryllupet. Han fikk nei. Ærlig talt.

[AnonymBruker]

En ting er da like uhøflig om det er planlagt eller ikke!

Anonym poster: d51c6a204c33cb7b907030df5f72ac8e

[Jerle]

Jeg ble aldri fridd til, vi ble enige om å gifte oss. Så gjorde vi det. Har aldri kalt meg forlovet og ring fikk vi når vi giftet oss.

Ser ikke for meg at jeg hadde likt å bli overraskelse-fridd til, men det har jeg jo heller aldri opplevd.

[Brud1]

En ting er da like uhøflig om det er planlagt eller ikke!

Anonym poster: d51c6a204c33cb7b907030df5f72ac8e

[Brud1]

Jeg tenker at det er bra at folk er forskjellige! :-) Ingen i min familie(inkludert brudeparet) reagerte på det, annet enn at de syntes det var kjempe koselig! Og for min del må det gjerne bli et frieri i vårt bryllup! :-)

[AnonymBruker]

Jeg tenker at det er bra at folk er forskjellige! :-) Ingen i min familie(inkludert brudeparet) reagerte på det, annet enn at de syntes det var kjempe koselig! Og for min del må det gjerne bli et frieri i vårt bryllup! :-)

Hvordan vet du det? Hvis jeg hadde vært der ville jeg nok ikke ha reagert åpenlyst på det jeg heller, selv om jeg hadde synes det var upassende og pinlig. Å stjele masse fokus på et annets brudepar sin dag er rett og slett dårlig stil - i mine øyne.

Anonym poster: 2d8ac9a970a2dd5774ceb692e5334503

[Gjest Adriane]

Jeg savner heller ikke noe tradisjonelt "ned på knærne"-frieri. Syns det er morsommere å ha en litt "rar" historie å fortelle om hvordan det gikk til. Legger jeg den ut her, blir jeg brått identifisert hvis noen av de som har hørt historien er her inne, så det gjør jeg ikke. Tradisjonelt frieri er sikkert kjempefint det asså, men for meg ville det blitt kjemperart om kjæresten min hadde gjort det på den måten. Det ville vært veldig utypisk for hans personlighet, og da blir det bare rart tror jeg.

[Arkivskap]

Jeg tenker at det er bra at folk er forskjellige! :-) Ingen i min familie(inkludert brudeparet) reagerte på det, annet enn at de syntes det var kjempe koselig! Og for min del må det gjerne bli et frieri i vårt bryllup! :-)

Syns det hadde vært helt topp jeg, om noen hadde blitt fridd til i mitt bryllup! Tåler godt å dele oppmerksomheten med mange jeg.

[AnonymBruker]

Jeg synes vel at et "frieri" høres rarere ut enn å faktisk snakke om disse tingene over tid, jeg da.

Vi begynte å snakke om hva vi ønsket oss av forholdet omtrent rett etter at vi ble sammen, og denne "samtalen" fortsatte utover i forholdet. Vi var begge tidlig tydelige på at vi tok forholdet seriøst og så for oss en felles framtid som inkluderte ekteskap og barn. Etter hvert valgte vi å flytte sammen, men snakket da om at det var naturlig at vi ventet litt lengre med å gifte oss pga vi var unge og ville ha litt mer tid sammen først.

Etter 4 år sammen og 3 år som samboere dreide samtalen inn på at vi begynte å se for oss at vi snart skulle gifte oss. Vi begynte å snakke om hva slags bryllup, om tid på året, vielsestype og feiring. Så en kveld tok vi en avgjørelse om at vi skulle kontakte en bestemt ambassade og forhøre oss om de hadde en dato til oss. Var det den kvelden vi "ble forlovet" tro?

Ringer tok vi ikke på oss før den dagen vi giftet oss, og ordet "forlovet"/"forlovelse" brukte vi aldri.

Når i denne prosessen skulle noen fridd? Det har jeg litt vanskelig å se for meg. Synes det bare hadde blitt et kunstig "opptrinn" i en naturlig prosess, jeg.

Anonym poster: cacbab99a1fc8f862c504f38b0d34747

[Sofius]

Det har ikke vært noe tradisjonelt frieri for vår del heller. Vi snakket en stund om at vi ønsket å forlove oss. Ble mye snakk frem og tilbake.. Og jeg visste at mannen planla noe, eller i alle fall tenkte på noe. En kveld vi hadde hatt en superdag sammen, og jeg bare lå i armene hans, mens vi snakket.. datt det ut av munnen min " vil du gifte deg med meg eller".. Jeg skjønte ikke hva jeg hadde sagt, før jeg hadde sagt det.. Hehe:) Han ser på meg, og sier "selvfølgelig" jenta mi.. Og så begynte vi å snakke om dette faktisk gjaldt som en forlovelse, og ble enige om at begge ønsket det.. Deretter bestilte vi oss ringer sammen - og begynte å planlegge byllup=)

Litt anderledes, mens fortsatt koselig:)

[AnonymBruker]

Litt anderledes, mens fortsatt koselig:)

Tror ikke dette er "annerledes" i det hele tatt, jeg.. Tror det er veldig vanlig.

Disse "store frieriene" virker ikke romantiske på meg i det hele tatt. Jeg tar meg selv i å lure på hva slags kommunikasjon disse menneskene har seg i mellom, som kan gjøre et så viktig tema til et "spørre en gang" opplegg.

Anonym poster: cacbab99a1fc8f862c504f38b0d34747

[Dove]

Vi hadde snakket om det og rundt det i nesten et år, også sparte vi litt penger og kjøpte oss forlovelsesringer rett før jul, tok dem på og viftet med dem hele jula. Rett over nyttår satte vi en dato, og syv måneder senere var vi gift. Kjapt levert. Vi får stadig vekk "hvem av dere fridde"-spørsmålet, men vi savner ikke frierihistorien.