Liker best å være alene

[AnonymBruker]

Hei.

Jeg er en 18 år gammel jente, som trives ganske godt i mitt eget selskap. Jeg har venner, og en kjempeflott kjæreste.

Jeg elsker å være alene sammen med kjæresten min, det er noe av det beste jeg vet. Men når det gjelder venner, så unngår jeg å være sammen med dem i fritiden. Jeg er sammen med dem på skolen, og er godt likt. Etter skoletid, og i helgene liker jeg best å bare være alene. (Er i avstandsforhold med kjæresten) Jeg finner ofte på unnskyldninger til å ikke være sammen med dem. De er kjempegode jenter, som det ikke er noe å si på, likevel så liker jeg ikke å være sammen med dem. Jeg vil helst bare sitte alene på rommet mitt, sitte på pc-en o.l, selv om jeg kjeder meg.

Jeg er også ofte lei meg og trist, uten jeg vet hvorfor. Det frister bare ikke å være med andre, vil bare ligge i senga mi og være på pc-en. Jeg jobber noen kvelder og helger i måneden, så det er ikke slik at jeg er helt asosial heller. Er veldig rolig og sjenert, og trives best å bare være med en person samtidig. (Om det ikke er alkohol inne i bildet da, hehe) Er redd de skal spørre meg om ubehagelige ting, eller ta opp ting jeg ikke føler meg komfortabel med (noe som enda aldri har skjedd, så aner ikke hvorfor jeg tenker slik)

Er bare så redd nå, at når skolen er over, og vi ikke ser hverandre daglig lenger, så kommer vi til å miste kontakten, og jeg sitter igjen helt alene uten noe sosialt liv. Vet ikke hva som feiler meg, det plager meg ekstremt mye at jeg er sånn.

Anonym poster: 78303fd2b51e3859b4e36898610e0f30

[Avi]

Jeg skjønner godt hvordan du har det. Blir du sliten av å være med flere folk?

[Quilliam]

Du er introvert, det er ingenting gale med deg. Det er veldig vanlig for introverter å ikke reagere på selskap med kjærester på samme måten som med venner/bekjente, så det er flott du har kjæreste, for introverter blir ensomme også.

[AnonymBruker]

Jeg var akkurat som deg da jeg var på din alder

Ikke noe å skamme seg over.

Jeg likte også godt å trekke meg tilbake når helgen kom, for å slappe av å nyte stillheten rundt meg.

Man blir jo litt sliten og lei av å forholde seg til mange mennesker iløpet av en hel uke..

Å sitte hjemme uten å måtte pynte seg og gå i penklær syntes jeg var rett deilig

Pc`n var min trofaste venn, og jeg har jo holdt kontakten med folk på den også da.

I dag som kommende 25 åring har jeg ikke alltid den luxusen med å få være alene i helgene..

Men jeg har likevel lært å tilpasse meg livet nå

Bor med samboer, i tilegg til at jeg ofte må jobbe på helg.

Så har vi nå venner som stikker innom på uanmeldt besøk..

Men kort og greit: Det er ikke noe galt med deg

Nyt freden mens du kan.

Du er fremdeles ung, og ser på det voksenlivet som noe ukjent og skremmende.

Men dette lover jeg vil falle naturlig inn hos deg, etterhvert som årene går

Du vil bli mer modig med årene etterhvert som du får deg mer livserfaring og ansvar.

Ikke vær redd.

Anonym poster: f44a8669b10fe97f98396aa3293191e1

[AnonymBruker]

Tusen takk for svar dere! Setter virkelig pris på det.

Jeg blir vel ikke direkte sliten av å være sammen med andre, vet ikke helt hva det er. Om det er flere i en gruppe, føler jeg meg lett utenfor, og kommer ikke på så mye å si, selv om jeg kjenner alle som er der.

Godt det ble bedre for deg! Koselig at du deler erfaringen din.

Anonym poster: 78303fd2b51e3859b4e36898610e0f30

[AnonymBruker]

Bare hyggelig

Vil forøvrig tilføye at heller ikke jeg føler at jeg passer inn i noen gjeng.

Jeg har alltid vært meg selv og hatt mine interesser.

Orket ikke tilpasse meg andre enn meg selv, og slik er det nå til en viss grad..

Så var jeg jo aldri populær.

Er fornøyd med den jobben jeg har nå, hvor jeg får en prat med de jeg vil.

Sosialkvoten blir derfor fylt på en tilfredsstillende måte

Anonym poster: f44a8669b10fe97f98396aa3293191e1

[AnonymBruker]

Hei.

Jeg er en 18 år gammel jente, som trives ganske godt i mitt eget selskap. Jeg har venner, og en kjempeflott kjæreste.

Jeg elsker å være alene sammen med kjæresten min,

Anonym poster: 78303fd2b51e3859b4e36898610e0f30

Er du med kjæresten din er du ikke alene

Anonym poster: d915348faf5d6f027386f9dafb0109ac

[AnonymBruker]

Er du med kjæresten din er du ikke alene

Anonym poster: d915348faf5d6f027386f9dafb0109ac

Vi er i et avstandsforhold, så vi er bare sammen i skoleferiene.

Anonym poster: 78303fd2b51e3859b4e36898610e0f30

[Lunaire]

Jeg har det også ofte slik. Synes det er deilig å være hjemme alene (eller hjemme med samboeren, men alene før han flyttet inn). Jeg er glad i vennene mine, men det holder stort sett for meg å se dem på universitetet eller på fester av og til. Jeg er ikke flink til å ta kontakt utenom det, men det er heldigvis de.

Et tips er å sette deg noen mål, og for eksempel love deg selv at du skal treffe minst én venn, minst én gang annenhver uke. Helst utenom festsammenheng. Det kan virke litt "off, for et tiltak", men det er som oftest hyggelig når man først har kommet seg avgårde og praten er i gang. Ikke lukk deg helt inne, det kommer det ikke noe godt ut av.

Nyt alenetiden når du vil, men kom deg ut av og til. Det er å anbefale

[isbjørnungen]

Gode tips fra Lunaire over

Jeg har det som deg, og satte meg mål som hun foreslår over. Dørstokkmila er ofte lang, men jeg koser meg så godt som alltid når jeg kommer meg ut:) For min egen del, er det viktig å ikke bare være med på sammenkomster m/ alkohol, fordi jeg føler at jeg får mer ut av vennetiden når vi er edru

Jeg trives veldig godt i eget selskap, og helgen er ikke komplett hvis jeg ikke har fått nok "alenetid". Jeg tror det har noe å gjøre med at folk "lader opp batteriene" på ulike måter. I motsatte enden har man feks min søster, som blir sliten og irritabel hvis hun ikke får vært sosial