Nekte mer behandling?

[AnonymBruker]

Skriver anonymt.

Har blitt påført en skade som er kronisk, og har siste trekvart året etter diagnose prøvd en haug med behandlinger og medisiner som har forringet livskvaliteten min betraktelig.

Spørsmålet mitt er egentlig. Kan jeg si stopp nå? Kan jeg nekte å prøve mer medisiner og behandlinger?

Før jeg fikk diagnose og disse medisinene/behandlingene klarte jeg dagligdagse ting som å sette på vaskemaskinen, lage middag, hjelpe barna med lekser, treffe en venninne for en kaffe en gang i måneden (ikke mer), gå på skoleavslutninger, med mer. Alt kostet krefter og jeg levde med konstante smerter, men jeg hadde en viss verdighet som menneske.

Det siste halve året har jeg nå ikke klart noe av det over. Jeg ligger som en grønnsak på sofaen og har til tider ikke klart å stå opp i løpet av dagen. Siste nå er at medisinene (som jeg har sluttet med) har gitt meg en kraftig infeksjon. Barna har opplevd en mor som ikke klarer å være med på noe, ikke klarer å hjelpe med de minste ting. Mannen min jobber fullt og alt hjemme faller på ham. Han begynner også å bli kjempesliten, og han har også mistet sitt sosiale liv.

Har sagt ja til alt legene har gitt meg, prøvd og holt ut bivirkninger. Men kroppen er i verre forfatning enn noen gang. Det jeg trenger hjelp med er å lære å leve med en kronisk lidelse, ikke bli verre.

Anonym poster: 0ab8776d3adfe36a9fe356d3210f84e5

[AnonymBruker]

Selvfølgelig kan du si stopp! Det er jo din kropp og du bestemmer.

Man skal ikke ta alt en lege sier for god fisk bare fordi h*n er lege. De feiler de også.

Kjenn på kroppen din og gjør som den ber deg om.

Anonym poster: 1f01bd74f4846e00754e70bae0193320

[AnonymBruker]

Skjønner kjempegodt hva du mener. Jeg har også blitt påført en skade, og jeg er så lei av behandling at det tyter ut av øra på meg. Det får meg uansett ikke ut i arbeid igjen, så det er jo kun for syns skyld. Har bare lyst til å være i fred, høre på de signalene kroppen min forteller meg at er riktig for meg, og ikke måtte trenge å forholde meg til hva en haug med leger sier. De har jo åpenbart ingen anelse om hva de driver med uansett.

Har du en forsikringssak gående? I såfall vet du at forsikringsselskaper er der Satan har slått base blant menneskeheten, og da trenger du å ha en veldokumentert sak. Til tross for at de ikke forholder seg til spesialisterklæringer uansett.. Vel, poenget. Har du en slik sak gående, hold ut med behandling til saken er over. Gjør kort prosess. Du får uansett ikke erstattet alt det du har krav på, og en langvarig sak tar mer enn du noensinne kan få igjen. Snakk med legen din.

Jeg synes UANSETT at du ikke skal gå i behandling du blir adskillig sykere av! Er du tilknyttet en smerteklinikk? De pleier gjerne å ha kurs om å lære å leve med smerte.

Hilsen en som også nekter "medisiner"og holder behandling på et absolutt minimum. Inntil saken min er over. Da blir det andre boller. Kanskje får man også muligheten til å kunne fungere etterhvert. Én ting er sikkert, forsikringsselskap er IKKE skapt for å sikre kunden...

God bedring, og lykke til

Anonym poster: 0843f521d49bb5ce7e6e73f834352208

[Gjest Gjest]

Skjønner kjempegodt hva du mener. Jeg har også blitt påført en skade, og jeg er så lei av behandling at det tyter ut av øra på meg. Det får meg uansett ikke ut i arbeid igjen, så det er jo kun for syns skyld. Har bare lyst til å være i fred, høre på de signalene kroppen min forteller meg at er riktig for meg, og ikke måtte trenge å forholde meg til hva en haug med leger sier. De har jo åpenbart ingen anelse om hva de driver med uansett.

Har du en forsikringssak gående? I såfall vet du at forsikringsselskaper er der Satan har slått base blant menneskeheten, og da trenger du å ha en veldokumentert sak. Til tross for at de ikke forholder seg til spesialisterklæringer uansett.. Vel, poenget. Har du en slik sak gående, hold ut med behandling til saken er over. Gjør kort prosess. Du får uansett ikke erstattet alt det du har krav på, og en langvarig sak tar mer enn du noensinne kan få igjen. Snakk med legen din.

Jeg synes UANSETT at du ikke skal gå i behandling du blir adskillig sykere av! Er du tilknyttet en smerteklinikk? De pleier gjerne å ha kurs om å lære å leve med smerte.

Hilsen en som også nekter "medisiner"og holder behandling på et absolutt minimum. Inntil saken min er over. Da blir det andre boller. Kanskje får man også muligheten til å kunne fungere etterhvert. Én ting er sikkert, forsikringsselskap er IKKE skapt for å sikre kunden...

God bedring, og lykke til

Anonym poster: 0843f521d49bb5ce7e6e73f834352208

Nesten... litt godt å lese at andre har samme erfaring med forsikringsselskap som jeg har. Mange årig slit, mye papirer frem og tilbake og alt det der. Så blir det spesialistene skriver og egenerklæringene du selv sender inn fullstendig oversett. Ut fra svarene en får, virker det som de ikke har åpnet de papirene engang.. Ja ja.. som forventet tapte jeg saken. Gikk så lenge det var gratis, men å engasjere en advokat til minimum 70000 har ikke jeg råd til. Bruker heller energien til å klare det lille jeg klarer.

Men over til trådstarter (måtte bare kommentere AA)

Min erfaring når det gjelder behandling er at en også kan bli overbehandlet. Kroppen får ikke nok ro til å stabilisere seg og roe seg ned. For mye kan fort gjøre ting verre også.

Det merket jeg godt selv. Gikk 2 ganger i uka til kiropraktor og 2 ganger i uka til fysioterapi /trening samtidig. Begge deler gjorde at jeg fikk økte smerter etter behandling. Etter 1/2 år kuttet jeg ut fysioterapien. Øvelsene jeg tok der gjorde jeg alene uansett (terapeuten var bare til stede 2 første timene)

Kiropraktoren kjørte på med 2-3 behandlinger i uka. Er normalt å få "etterdønninger" av behandlingen. Men rakk jo ikke gå over før neste behandling. (Dyrt var det jo også) Men holdt ut i en 7-8 mnd til. Ble jo et evig jag med å reise frem og tilbake også.

Maktet til slutt ingenting hjemme, mer eller mindre sengeliggende. Var nok på det nivå du er nå. Å lage mat, gjøre noe i huset, hjelpe barna... ja egentlig alt som var med familie å gjøre var jeg ikke i stand til lengre.

Snakket litt med NAV på forhånd om det var greit for dem (en vil jo helst ikke miste det lille en får underveis) Byttet også lege og fant omsider en som lyttet og lot meg forsøke prøve frem till selv.

Så kuttet jeg ut alt og hadde pause på 1/2 år. Tok ca 2 mnd før kroppen begynte å fungere litt bedre igjen uten altfor intense smerter.

Er blidt flinkere til å høre på min egen magefølelse og styrer det meste av behandlingen selv nå. Går til behandling når jeg føler jeg trenger det og ikke har planer om familieaktiviteter de 2-4 dagene etterpå. Kan gå alt fra 1 dag i uka til 1 gang i mnd mellom vær behandling.

Så styrer jeg treningen ut fra hva jeg orker selv her hjemme. Prøver trene litt vær dag. Om det er å gjennomføre en bedre middag til familien, gå en tur eller trene øvelser varierer.

Det jeg har merket er at nå har jeg bedre fremgang en hva jeg hadde mens jeg gikk til behandling hele tiden. Får også oftere dager hvor formen ikke er så altfor ille (ikke smertefri da, det har jeg ikke vært på veldig mange år. Men slik at det ikke er plagsomme smerter)

Har mer energi til å være sosial og finne på ting sammen med familien. Kan til og med bidra litt på daglige og ukentlige gjøremål uten å bli ødelagt etterpå.

Humøret har også blidt mye bedre av jeg styrer ting selv.

Er ikke alltid ting fungerer for alle med å kjøre på med behandlinger av alle slag i det uendelige.

[AnonymBruker]

Åhh, så godt å lese om andres erfaringer også. Dere skjønner hva jeg mener

Har hørt på magefølelsen min etter at kroppen kollapset, og trappet ned medisiner mer eller mindre helt nå. Har beholdt de som jeg vet hjelper meg og som ikke gir meg bivirkninger, og merker at hvertfall hodet begynner å komme på plass igjen nå. Også derfor jeg klarte å skrive her i dag.

Sliter ikke med forsikringsselskap som sådan, men mot staten. Er NPE som skal utbetale meg erstatning for et ødelagt liv. Har allerede fått medhold, og dermed venter jeg bare på utmåling av erstatningsoppgjøret og får heldigvis dekket advokat til dette. Og det er deilig å slippe den delen selv. I følge advokaten min er også NPE enklere enn forsikringsselskaper når det kommer til utbetalinger når de først har erkjent skyld. Så saken bør være ute av verden i løpet av 4-6 måneder nå.

Men uansett skal jeg jo fungere resten av livet med de smertene jeg har. Går til smerteklinikk, og det er de som har prøvd ut alt på meg nå. Føler meg som en prøvekanin til tider.

Det første de gjorde var å gi meg mer og annerledes smertelindring, noe som tar de verste smertene. Er aldri smertefri, men klarer noe. Og det er godt!

Men så skulle alt annet prøves. I løpet av de siste månedene har de satt meg på 8 forskjellige medisiner som alle har gitt meg kraftige bivirkninger. Har ikke før vært ferdig med den ene, før de har dyttet i meg den andre. På toppen av dette har det vært forskjellige behandlinger som skal prøves, noen har gjort meg ute av stand til å gå på flere dager.

Det er det jeg synes er så merkelig, de skal være dyktige - men har ikke gitt kroppen min ro til å fordøye alt som skjer. Enden nå er at fastlegen min også har satt stopp, særlig etter hvordan jeg kom inn der forrige dagen når jeg hadde fått infeksjon. Han kastet ett blikk på meg og sa stopp. Så jeg har heldigvis også en fastlege som ser meg og tar hensyn. Han ville legge meg inn på sykehus, men det turde jeg ikke rett og slett pga de opplevelser jeg har fra spesialisthelsetjenesten de siste årene.

Da skal jeg kvinne meg opp til neste time på smerteklinikken og si at nok er nok. At kroppen trenger ro, og at jeg kun vil ta den behandling jeg føler vil gjøre meg bedre. Ikke være en prøvekanin for dem. Det finnes nemlig ingen kjent "kur" for sykdommen, og derfor prøver de absolutt alt mulig

Men jeg kjenner min kropp best, og skal med hjelp av fastlegen klare å finne tilbake til balansen i livet. Selv om det blir en helt annen balanse enn den jeg hadde før skaden.

Anonym poster: 0ab8776d3adfe36a9fe356d3210f84e5

[AnonymBruker]

Bare kom til å tenke på at dersom du mottar aap kantet hende du mister den dersom du takker nei til behandling.

Anonym poster: aae3ea5168d0f00a6662673306402af7

[AnonymBruker]

Bare kom til å tenke på at dersom du mottar aap kantet hende du mister den dersom du takker nei til behandling.

Anonym poster: aae3ea5168d0f00a6662673306402af7

Takk

Har fortsatt behandling altså, selv om jeg stopper det som er utenom. Er ikke over på AAP enda, blir ikke før til høsten.

Tror forresten ikke NAV hadde satt seg mot den behandlingen jeg mottar nå som godkjent behandling, er jo foreskrevet av både fastlege og spesialisthelsetjenesten.

Anonym poster: 0ab8776d3adfe36a9fe356d3210f84e5

[AnonymBruker]

Takk

Har fortsatt behandling altså, selv om jeg stopper det som er utenom. Er ikke over på AAP enda, blir ikke før til høsten.

Tror forresten ikke NAV hadde satt seg mot den behandlingen jeg mottar nå som godkjent behandling, er jo foreskrevet av både fastlege og spesialisthelsetjenesten.

Anonym poster: 0ab8776d3adfe36a9fe356d3210f84e5

Jobber med aap, dersom du går i den behandlingen som er anbefalt av lege og/eller spesialisthelsetjenesten ordner det seg nok. håper du blir bedre snart!

Anonym poster: aae3ea5168d0f00a6662673306402af7