Samlivsproblemer

[Gjest Hmmmm]

Vær så snill å hjelp meg med å sortere..

Dame, 41 år, gift i 15 år, tre barn i alderen 4-11.

Mannen min hadde en del kontakt med ei dame for ca to år siden. Det gikk svært mye inn på meg. Begynte å få trua på at dette skal bli bra- oppdager igjen at det fortsatt var kontakt mellom dem, noe det har vært hele tiden. Vil ikke røpe hvordan jeg fant det ut- da blir jeg nok halshugd;-)

Han jobber veldig mye. Den siste måneden har han nesten ikke spist middag sammen med oss. Jeg jobber også 100%.

Jeg tar meg av alt, og da mener jeg alt, som har med hus og barn å gjøre. Kjenner så veldig på at dette er jeg så lei

av- vet inne jeg gidder mer. Har prøvd å prate med han- men til ingen nytte.

Tenker på barna og at det beste for dem er nok at vi fortsetter samlivet- vil ikke gi opp for lett heller. Kunne skrevet så mye her, for det er så mye mer som jeg ønsker å fortelle.. da ville s blitt et meget langt innlegg.

Hva mener dere der ute jeg bør gjøre? Råd og tips mottas med takk..

[AnonymBruker]

Ungene klarer seg fint, så ikke bekymre deg for det.

Har selv vokst opp med skilte foreldre, og jeg har det fint jeg!

Det høres ut som du egentlig lever alene allerede, bare at du har en ekstra person å vaske, rydde og late mat for.

Anonym poster: f354b89839b5584450e083b38650e033

[Gjest Ts]

Takk for svaret. Du har ok rett i det du skriver.

Ts

[AnonymBruker]

Begge mine foreldre ble mye lykkeligere på egenhånd enn med hverandre, og begge fant nye partnere.

Min far hadde ett lite forsprang siden han hadde vært utro og ble sammen med elskerinnen, men min mor ble så utrulig mye gladere når hun ikke trengte å tenke på han og hva han gjorde mer.

Anonym poster: f354b89839b5584450e083b38650e033

[Gjest Ta]

Takk for svar. Ja den tanken har jeg også tenkt. Jeg er ikke lykkelig nå.

Ts

[Gjest Gjest]

Noen flere med meninger?

Er så redd for at jeg kommer til å angre hvis jeg skilles...

Ts

[AnonymBruker]

Folk kan poste haugevis med meninger, men når alt kommer til alt, så vet du aldri hvordan du kommer til å reagere før det faktisk skjer.

Anonym poster: f354b89839b5584450e083b38650e033

[Gjest Gjest]

Jeg er skilt, det var mannen som ville gå. Jeg tror det har mye å si om man blir forlatt eller er den som forlater.

Jeg synes livet er uendelig mye mer ensomt uten barna, og sånn det er i dag ville jeg heller at vi holdt ut med hverandre videre enn sånn det er nå.

Men når det er sagt: jeg var nok ikke helt lykkelig før, nå har jeg kanskje mulighet til å oppleve forelskelse igjen! Jeg ville ikke klart å bli forelsket igjen i eks-mannen min.

Men prøv å jobb med forholdet før dere bestemmer dere!

[Steinar40]

Hvis du klarer å beholde boligen alene så blir alt det praktiske mye lettere.

Ellers er det nok bare din egen magefølelse som gjelder.

[Gjest Gjest]

Tipper han har hatt den andre på si hele tida. I to år. Du er bare hushjelpa hans..

[Gjest navnelapp]

Du kan jo lese litt i denne tråden: http://forum.kvinneguiden.no/index.php?showtopic=719387

[AnonymBruker]

Jeg hadde ikke klart å leve med en mann som har følelelsesmessig engasjert med en annen i to år! Det må jo slite deg helt ut psykisk? Og vær klar over at de fleste forteller ikke hele historien når det gjelder utroskap, så det er antagelig mer enn du vet også.

Det er vondt og det er tøft å klare seg alene. For å vite hva du virkelig vil, kan dere like godt bestille time til megling. Begynner dere på skilsmisseprosessen kan ting bli klarere for deg - og for han. Da blir alt mer "ekte" og det kan hende du ser annerledes på det da.

Lykke til!

Anonym poster: e3e9a36ebd560bcd5d723614ec0de6db

[Gjest Gjest]

Ja, jeg er nok hushjelpa hans. Har nok innsett d nå. Jeg sliter så vanvittig mye med at han har kontakt med henne. Han påstår at de bare er venner, men man sier ikke "slike" ting til venner- jeg takler det iallfall ikke.

Hver kveld sitter jeg alene - mens han jobber. Han jobber en del hjemmefra, men det er nesten mer irriterende. Jeg savner så veldig en kjæreste, som ønsker å se en film sammen med meg...

Huff..... Så redd for at det blir feil for barna..

Ts

[Gjest navnelapp]

Barna vil ha det bedre med to lykkelege foreldre enn med ein fråverande og ein ulykkeleg forelder.

[Gjest Gjest]

Ja, de vil nok det..

[AnonymBruker]

Jeg er usikker på om barna blir mer lykkelige med to foreldre som endelig skal realisere seg selv og være forelsket igjen enn å bo med to voksne ansvarlige foreldre. Det skal være rimelig mye krangling og bråk i hjemmet hvis det på noen måte skal bli bedre at foreldrene skiller lag. Her må ikke de som lengter ut av forholdet forsvare seg selv med å tro at de er bedre foreldre hver for seg enn sammen. De færreste er vel strengt tatt det....

Anonym poster: e3e9a36ebd560bcd5d723614ec0de6db

[Merete76]

du har kun et liv. Hvis du er red for barna i dette så kansje kan du bruke noe af disse argumenter:

Det er ikke bra for barn at vokse op med en moder som ikke behandles bra -

de ser en måte at leve sammen på som du ikke synes er ok.

de ser at de har en sterk mamma som sir fra

hvis du er red for at angre kan det jo gjøres om hvis begge er enige og hvis ikke der blir noe af detvar det jo ikke et bra forhold fra starten.

min søster 41 år to barn 9 og 12 år, skilt etter 23 år sammen, har her et år etter aldi had det bedre selvom det mest var han som ville skilles seg ;-)

[Gjest Gjest]

Takk

[AnonymBruker]

Barna blir mye lykkeligere hvis de vokser opp med foreldre som er lykkelige. Hvis du ikke er lykkelig og ser at forholdet ikke kan reddes, er skilsmisse veien du bør gå. Lykke til!

Anonym poster: 6c5e068605a723aec90f3bb11a0ccf0d

[Havbris]

Hvis du mener at forholdet ikke kan reddes så er det bare en vei. Men jeg lurer på hvorfor du sitter og ser på at du selv blir behandlet dårlig uten å si fra, uten å skrike, uten å melde deg inn på en eller annen måte?