Vitsen med å leve?

[AnonymBruker]

Lurer på hva som er vitsen med å lide seg igjennom livet, når alt bare går imot hele tiden..

Holder ikke ut tanken på at jeg har 50 år igjen å leve.

Jeg blir syk av samfunnet vi lever i, alt presset som et menneske opplever. Og alle lykkes i å nå målene sine, bortsett fra meg! Er JEG som sitter uten utdannelse, jobb, kjæreste, barn, bil eller eget hus..

Hvorfor er det akkurat meg som måtte miste pappaen min som liten? Hvorfor akkurat meg som sliter med absolutt alle av det voksne livets faser? Blitt utstyrt med et ytre som ingen jenter tiltrekkes av, angst for sosiale situasjoner, angst for bilkjøring, osv..

Kommer aldri til å få et normalt liv. Psykolog-hjelpen har ikke fungert noe for meg. Jeg er bare nedbrutt og ser meget negativt på fremtiden.

Anonym poster: b08487fbce767fb8a8aa5fe4f24bc49b

[Gjest Thea]

Trist å lese dette her, men en ting skal du vite er at du er slettes ikke alene. Det finnes mange som er i lignende situasjon som du er i, møtt motgang gang på gang. Jeg har møtt på motgang over lang tid, helt fra da jeg ble født til idag, men likevel prøver jeg å tenke at man bør ikke fokusere for mye på det negative for det vil bare ta overhånd. Det som er viktig er å prøve å fokusere på det positive, prøve å gjøre noe positivt ut av hver dagen uansett hvor tungt enkelte dager er.

Det å ha en hobby kan hjelpe, det å skrive en dagbok kan faktisk hjelpe en på vei, og takle hverdagen bedre, skrive en liste over ting du liker å gjøre, og deretter gjøre de tingene, lage en liste over hva du drømmer om å få gjort, og prøve å få det oppfylt, etc. Det har så fall hjulpet meg veldig, og det har fått meg til å takle hver dagen bedre, ved å gjøre ting som gjør meg positivt innstilt, og ikke minst mer innstilt til å bryte ned det negative ved å oppfylle ting jeg drømmer om, og ta ting som kommer for fine ting kan skje når man minst aner det. I fjor året møtte jeg en fyr, og nå nyter jeg livet til det fulle mens jeg kan til tross for jeg har iblant tøffe dager fordi det finnes faktisk positivitet i hverdagen og ellers. Man må bare ha troen på det.

For å ramse opp noen av motgangene jeg har møtt i løpet av livet mitt, jeg har hørselstap fra da jeg ble født, min far forlot meg og min mor da jeg var baby, jeg har mistet mange familiemedlemmer jeg var svært glad i pga kreft og ellers, jeg opplevde brann i boligen jeg bodde i, har fått en sykdom som førte til jeg måtte avslutte studiene, sliter med angst i ettertid etter å ha blitt forfulgt av en gal fyr som drapstruet meg.....det var i all fall noen av motgangene, jeg har enda flere på lager, men jeg stopper her.

Jeg har bare to ord til deg, stay strong.

[AnonymBruker]

Spørsmålet er vel, hva gjør du for å vellykes da, sitter du bare inne og synest synd på deg selv, og tror at andre skal komme å gjøre alt for at du skal få et god liv?

Anonym poster: 761f3c08b4dcb51cb94f7fbdc4e00c1d

[Gjest Thea]

Nei, slettes ikke. Jeg jobber med meg selv, og tar en dag av gangen. Det er stort sett alt man kan gjøre, gjøre daglige gjøremål, prøve å henge med venner, familie og driver med ting jeg elsker. Jeg sitter slettes ikke inne, og synes synd på meg selv. Venter heller ikke på at noen skal komme, og gjøre noe for at jeg skal ha et godt liv.

Det hjelper ikke å ha medlidenhet med seg selv til en hver tid, og stenge seg inne hver dag. Jeg utfordrer meg selv hver dag, og tar en dag av gangen. Det er KUN du som vet å vellykkes, og føle deg mer vellykket. Det er DU som har svaret på hva som gjør at du føler deg vellykket, og positivt innstilt. Du må bare finne ut hva som gjør deg lykkelig, eller får deg til å føle deg bedre. Lag et liste over ting du drømmer, og ønsker, da ser du mye klarere og vet hvor du vil begynne.

Jeg har et godt liv, og jeg er lykkelig til tross for at jeg må takle sykdommen min i hverdagen. Det jeg prøvde å si i forrige post er jo at det finnes fine ting når man minst aner det, man må bare ha troen på det, noe som du tydeligvis mangler, og ikke minst viljestyrke til å utfordre deg selv i hverdagen.

[AnonymBruker]

Lurer på hva som er vitsen med å lide seg igjennom livet, når alt bare går imot hele tiden..

Holder ikke ut tanken på at jeg har 50 år igjen å leve.

Jeg blir syk av samfunnet vi lever i, alt presset som et menneske opplever. Og alle lykkes i å nå målene sine, bortsett fra meg! Er JEG som sitter uten utdannelse, jobb, kjæreste, barn, bil eller eget hus..

Hvorfor er det akkurat meg som måtte miste pappaen min som liten? Hvorfor akkurat meg som sliter med absolutt alle av det voksne livets faser? Blitt utstyrt med et ytre som ingen jenter tiltrekkes av, angst for sosiale situasjoner, angst for bilkjøring, osv..

Kommer aldri til å få et normalt liv. Psykolog-hjelpen har ikke fungert noe for meg. Jeg er bare nedbrutt og ser meget negativt på fremtiden.

Anonym poster: b08487fbce767fb8a8aa5fe4f24bc49b

Da er vi to, men håper på at psykolegen kan hjelpe meg. Eller jeg har ikke angst jeg har bar ikke forstått at man ikke kunne sitte alene og vente på å få venner, kjæreste, utdannelse, osv. I kid you not, og jeg forstår det fortsatt ikke så venter i sengen på at ting skal ordne seg.

Anonym poster: adbdfc5d92a9782f5e965ecd7d8dac94

[Gjest navnelapp]

Den einaste som kan gjere noko med ditt liv er deg sjølv. Alle andre er opptekne med sitt.

Men den mest effektive måten å fylle sitt eige liv med meining på er å vere noko for andre. Kan du melde deg til den lokale frivilligsentralen? Kan du vere støttekontakt for ein tiåring som slit heime? Kan du vere besøksvenn eller telefonvenn for eldre gjennom Røde Kors? Kan du vere leksehjelpar på barneskulen der du bur? Å vere saman med andre og å gi av seg sjølv er det mest meiningsfulle og meiningsgivande du kan gjere. Lykke til!

[AnonymBruker]

Spørsmålet er vel, hva gjør du for å vellykes da, sitter du bare inne og synest synd på deg selv, og tror at andre skal komme å gjøre alt for at du skal få et god liv?

Anonym poster: 761f3c08b4dcb51cb94f7fbdc4e00c1d

Hvis man ikke har lyst da, og ikke greier å finne en motivasjon til å endre seg?

Anonym poster: b08487fbce767fb8a8aa5fe4f24bc49b

[Gjest navnelapp]

Hvis man ikke har lyst da, og ikke greier å finne en motivasjon til å endre seg?

Anonym poster: b08487fbce767fb8a8aa5fe4f24bc49b

Men har du lyst på ein annan type liv? Har du det så har du jo lyst! Kven andre kan gjere det enn du?