Diagnosejungelen

[Gjest Shakti]

Det er en ny æra, tydligvis, for 90-tallets ADHDére har nå fått en ny og hottere diagnosebror: Aspergere! Dessuten skal visst ADHD-diagnosen under en skarpere vitenskapelig lupe ettersom tidligere diagnoser er ufullstendige i vitenskapelig øyemed. Dårlig oppdragelse, og dermed påfølgende dårlig oppførsel, skal ikke nødvendigvis inn i en diagnostisk kriteringsliste for personlighetsforstyrrelser og andre psykiske lidelser.

Hvorfor jeg poster det på samliv og relasjoner? Jo, fordi det florerer av nettopp Aspergere per tiden.

Hva skjedde?...og hvorfor?

[AnonymBruker]

Ingen vil lenger ta ansvar.

Har man en diagnose, kan en skylde på den dersom man ikke orker å jobbe for å få til ting.

Anonym poster: f0d2dce88c0d0775dec015e6f9145102

[Glis**_**]

Jeg har ADHD, har slitt med det hele livet, er i dag 23 og fikk diagnosen for 2 år siden.... Oppførselen, slite på skolen osv, men var ingenting med oppdragelsen men med min diagnosen!... Får følelsen av at du drar alle "diagnostiserte" under en kam. og tror neppe hvem som helst får en diagnose uten en grunn. Og at ingen tar ansvar og man kan bruke diagnose som unnskyldning for å ikke orke å jobbe å for å få ting, som også er nevnt over her? Helt ærlig, den var drøy, og dessuten så synes jeg det fremstår lite troverdig i uttalemåten, kanskje det er noe som plager deg.....

[Gjest Shakti]

Ingen vil lenger ta ansvar.

Har man en diagnose, kan en skylde på den dersom man ikke orker å jobbe for å få til ting.

Anonym poster: f0d2dce88c0d0775dec015e6f9145102

Joda, det handler ikke om det, tror jeg. De fleste føler seg bedre om de kan bidra, men hvis de sliter med psyken så skal du ikke ta så fordømmende lett på det. Når jeg spurte: "Hva skjedde?", så handlet det om endringer i diagnosesettingen. Ser dere den? De fleste vil nok ønske å være et viktig bidrag i samfunnet, men det er ikke gitt for alle å møte den utfordringen uanstrengt. Jeg mente på ingen måte å sjikanere de som sliter, jeg bare undret meg over, også inne psykologien, at der er trender og nye svingninger.

[Glis**_**]

Joda, det handler ikke om det, tror jeg. De fleste føler seg bedre om de kan bidra, men hvis de sliter med psyken så skal du ikke ta så fordømmende lett på det. Når jeg spurte: "Hva skjedde?", så handlet det om endringer i diagnosesettingen. Ser dere den? De fleste vil nok ønske å være et viktig bidrag i samfunnet, men det er ikke gitt for alle å møte den utfordringen uanstrengt. Jeg mente på ingen måte å sjikanere de som sliter, jeg bare undret meg over, også inne psykologien, at der er trender og nye svingninger.

Da forstod jeg ditt innlegg bedre, men man skal være forsiktig med å uttale seg så veldig mye hvis man ikke er eller vet noe om en sånn situasjon, sårt for mange.. sånn tanke bare

[Gjest Shakti]

Det er da ikke jeg som har satt diagnosene under lupen? Dere går virkelig hardt ut i forsvar her. Jøss! Er dere virkelig ikke nysgjerrige på hva den videre forskningen sier om dere? Jeg bare undrer meg, og er milevis ifra fordømmelse, men hadde én av disse diagnosene vært mine, så hadde jeg pinadø vært nysgjerrig.

[Gjest Gjest]

Hvem er det som har satt diagnosene under lupen, og hva sier den videre forskningen?

Du må komme med kilder, vet du. Nytter ikke bare å slenge ut sin egenfunderte synsing.

[Gjest Gjest]

Grunnen til at navnene på diagnosene svinger er fordi det har vært forsket på og gjort undersøkelser en god stund, på de som har det og her ute i samfunnet, mens vi ikke har fått høre om dette fordi det ikke finnes som en diagnose enda. For at dette skal skje, så er det en stor gruppe med mennesker som går rundt og har det sånn og sånn flere steder.... uten å kjenne diagnosen sin.

Så har de endelig funnet ut og gjort nok tester, og kan komme ut med den nye diagnosenavnet og psykiske problemet..... og da kommer flere av de i gruppen som er nevnt over frem med en diagnose, som de ikke hadde navn på før.

ADHD kom kanskje stort ut på 90tallet, men det har eksistert lenge før det. Når det får et navn, merker man at man hører dette navnet ofte, fordi en stor gruppe med mennesker kommer frem med endelig diagnose. Og det er mange som skal ha en diagnose for at den skal bli så omfattende. I årevis etter så er det fortsatt mange som får ADHD i dag også, men nå foregår det rolig for seg i en gruppe av lærere som kjenner til det nå, psykologer, foreldre, ADHD-grupper, til å hjelpe dem eller snakke om det.

[AnonymBruker]

Noen mener at ADHD ikke er en diagnose, snarere et personlighetstrekk.

Anonym poster: f0d2dce88c0d0775dec015e6f9145102

[Gjest LineaAlba]

Grunnen til at navnene på diagnosene svinger er fordi det har vært forsket på og gjort undersøkelser en god stund, på de som har det og her ute i samfunnet, mens vi ikke har fått høre om dette fordi det ikke finnes som en diagnose enda. For at dette skal skje, så er det en stor gruppe med mennesker som går rundt og har det sånn og sånn flere steder.... uten å kjenne diagnosen sin.

Så har de endelig funnet ut og gjort nok tester, og kan komme ut med den nye diagnosenavnet og psykiske problemet..... og da kommer flere av de i gruppen som er nevnt over frem med en diagnose, som de ikke hadde navn på før.

ADHD kom kanskje stort ut på 90tallet, men det har eksistert lenge før det. Når det får et navn, merker man at man hører dette navnet ofte, fordi en stor gruppe med mennesker kommer frem med endelig diagnose. Og det er mange som skal ha en diagnose for at den skal bli så omfattende. I årevis etter så er det fortsatt mange som får ADHD i dag også, men nå foregår det rolig for seg i en gruppe av lærere som kjenner til det nå, psykologer, foreldre, ADHD-grupper, til å hjelpe dem eller snakke om det.

Så man er i ferd med å oppdage en ny sykdom/tilstand?

Noen mener at ADHD ikke er en diagnose, snarere et personlighetstrekk.

Anonym poster: f0d2dce88c0d0775dec015e6f9145102

Hvem er disse "noen"? ADHD medfører at hjernen ikke kan selektere hvilke stimuli som skal vies oppmerksomhet like godt. Alle inntrykk man får fra omgivelsene kan ikke vies oppmerksomhet på en gang. Dersom man sitter i et klasserom og skal jobbe med en oppgave, er det nødvendig å kunne stenge ut bakgrunnsstøy for å konsentrere seg, men det er ikke like enkelt for de med ADHD. Kunne aldri falle meg inn å kalle dette et personlighetstrekk, og jeg er spent på å høre hvem som gjør det.

For øvrig er det helt vanlig at diagnoser vurderes og revideres stadig vekk, det er ikke særegent for ADHD.

[Gjest Tekola]

Tråden er ryddet for personangrep og flyttet til riktig underforum.

Tekola, mod.

[Gjest Gjest]

Asperger... Tja.. Jeg tror mange tilfeller dreier seg om dårlig oppdragelse, feil type støtte fra omsorgspersoner og manglende evne til å gå ut av sin egen komfortsone og utvikle seg.

[AnonymBruker]

Kjenner jeg blir lei meg på dine vegne for at du kan være såpass tett i hodet.

Jeg har en sønn med diagnosen barneautisme. Det er ikke en diagnose som bare blir slengt ut i histen og pisten, det er grundig utredning. Det er helt klart at han har det, han scora langt over grensa.

Sånne som deg gjør livet mitt så utrolig mye tyngre. Når folk kaster et blikk på oss så tenker de nok "faen for en bortskjemt unge" uten å tenke over at det kan hende det er noe som ligger bak. Det er en alvorlig utviklingsforstyrrelse, det er ikke en bagatell og noen mennesker lever faktisk med disse diagnosene. Det er ikke bare bare for de og det er heller ikke bare bare for dems pårørende.

Ta deg en tur i en kommunal bolig som har barn med forskjellige handicap og hospiter et par dager så kanskje du får opp øynene dine for at dette faktisk er reelle diagnoser og ikke bare unnskyldninger fra foreldrenes side.

Anonym poster: 242ccc276ac6e2f41722ef48613954b6

[Glis**_**]

Asperger... Tja.. Jeg tror mange tilfeller dreier seg om dårlig oppdragelse, feil type støtte fra omsorgspersoner og manglende evne til å gå ut av sin egen komfortsone og utvikle seg.

Man får ikke en slik diagnose ved slike grunner, det er noe som er i kroppen, hjernen?? Du vet da vel forskjell på drittunger og andre med en diagnose? Helt utrolig! Så Asperger = Dårlig barneoppdragelse og omsorgs svikt? Ta også les mer om slike diagnoser, Også sier jeg meg enig med Anonym over.

Blir faktisk lei meg på dine vegne!

[Gjest BV]

Det er en ny æra, tydligvis, for 90-tallets ADHDére har nå fått en ny og hottere diagnosebror: Aspergere! Dessuten skal visst ADHD-diagnosen under en skarpere vitenskapelig lupe ettersom tidligere diagnoser er ufullstendige i vitenskapelig øyemed. Dårlig oppdragelse, og dermed påfølgende dårlig oppførsel, skal ikke nødvendigvis inn i en diagnostisk kriteringsliste for personlighetsforstyrrelser og andre psykiske lidelser.

Hvorfor jeg poster det på samliv og relasjoner? Jo, fordi det florerer av nettopp Aspergere per tiden.

Hva skjedde?...og hvorfor?

Jeg blir ærlig og oppriktig lei meg på deres vegne som ikke klarer å se lengre enn at ett barn med en aspergerdiagnose er ett barn med dårlig barneoppdragelse. Jeg har to barn med autismediagnose. Jeg har også ett tredje barn uten diagnose. Hvorfor skal liksom desse tre barna ha fått så forskjellig oppdragelse at to av de må settes diagnose på.? svar: De har ikke fått det. Det er tre barn som har fått nøyaktisg samme oppdragelse. Men to av de ser verden på en litt annerledes måte. De ser en vanskelig og i deres øyne rar verden som de skal vokse opp i.En verden som skaper kaos og frustrasjon. Og ett barn eller en voksen for den del som føler at alt inni seg er kaotisk, vil reagere annerledes på en masse ting.Jeg kunne skrevet i timevis for å forklare og ikke minst forsvare desse barna mine.Men jeg er dessverre redd jeg kommer til kort mot en tankegang som ikke inkluderer omsorg for desse våre minste små. Men jeg ber om en ting. Før dere uttaler dere om noe dere ikke kan noe om, sett dere ned og google aspergers, google autisme og les og lær. Åsså håper jeg ikke for deres skyld, men for ett eventluelt barns skyld. At det barne aldri blir utsatt for å ha dere som omsorgspersoner før dere har satt dere litt inni hva det vil si å være annerledes. For desse "annerledes barna" er de største god unger på jord når de bare får en forklaring på hvordan verden rundt de fungerer.

[Gjest WendyClear]

Jeg har inntrykk av at TS ikke har tilstrekkelig med informasjon om disse utviklingsforstyrrelsene til å uttale seg om dette. Du hevder at ADHD er "under lupen", men du kan ikke komme med noen kilder som forteller deg dette. Saken er at det alltid foregår forskning på diagnosene, det er ikke slik at diagnosen dukket opp helt ut av det blå FØR de startet å forske på denne problematikken.

[Gjest Yellow Taxi]

Det samme har skjedd med kreft! For bare 50 år siden fikk bare en brøkdel av de som nå blir diagnostisert med sykdommen den bekreftet. Jeg er så dritt-lei av folk som syter! Før i tiden så klarte man seg fint da, ja, vi hadde lavere gjennomsnittsalder, men vi SØYT da ikke?! Sykehus for ditt og datt, nei det blir for dumt! Alt for mange diagnoser i dag! Og nei det kan ikke ha noe med økt bevistgjøring og generelle fremskritt innenfor både forskning og fagfelt at vi oppdager flere tilfeller! NMRI-maskiner, PØØØØH i gode gamle dager så var man frisk om man fortsatt hadde puls og ferdig med det.

Ja, det er desverre akkurat så dum du høres ut TS.

Beklager.

[Gjest Gjest]

Jeg har selv en sønn med ADHD, TS, OCD og AS og en med ADHD og språkforstyrrelse. Jeg regner med du vet hva alle disse betyr i og med du uttaler deg slik.

De utsagnene dine er så utdattert at jeg forstår at foreninigene har en lang vei å gå for å informere "gud og hvermannsen" om hva det innebærer. Utviklingsforstyrrelser, konsentrasjonssvikt, ufrivillige bevegelser. tvangshandlinger, frustrasjon over manglende forståelse av hva som blir sagt, er daglig livet vårt. Lyst å komme på besøk så skal vi se hva du sier etterpå.

Det er sikt uttalelser fra folk som gjør livet vanskelig for de med diagnoser.Ikke nok med at de skal føle seg annerledes og misforstått de skal også forsvare seg mot voksen mennekser.

[AnonymBruker]

Asperger... Tja.. Jeg tror mange tilfeller dreier seg om dårlig oppdragelse, feil type støtte fra omsorgspersoner og manglende evne til å gå ut av sin egen komfortsone og utvikle seg.

Kanskje du tenker på tilknytningsforstyrrelser? Tilknytningsforstyrrelse gir omtrent samme symptomer som Asperger, og det skyldes "dårlig oppdragelse" som du kaller det. Det er velkjent blant rumenske barnehjemsbarn blant annet, hvor de får autistiske trekk som en følge av oppdragelsen.

Anonym poster: 88159d68e8d0d445fd144bef2dc572c2

[Gjest Åsmund Skålevik]

Det går an å differensiere mellom Asperger og tilknytningsforstyrrelse i 3dje autisme dimensjon, som handler om nedsatt fantasi, rigiditet, stereotypier, intense særinteresser, idiosynkrasi (nyord og eksentrisitet i atferd). Det er også denne dimensjonen som er mest misforstått. Det ligger også en annen forskjell i persepsjonsmodulen, kalt gestalt avhengig persepsjon. Barnets knytting av regler mot sammensatte situasjonsøyeblikk gjør det vanskelig å forstå hvorfor barnet i neste situasjon knytter nye regler til nesten like situasjoner. Hjernen er m.a.o annerledes enn andre barn. Det kan skyldes cellenes tetthet og antall eller koblingsmekansimer og synapser som opererer annerledes enn i "vanlige" hjerner. Det er en indre livsverden med mer genialitet og detaljfokus, men mindre generaliseringsforståelse og sosiale kvaliteter. Et uttrykk som er vanlig å bruke er at en autist er kontekst-blind. Aspier er "lette" autister, men det kan være mange grader også her. Ingenting av dette finner man igjen tilknytningsforstyrrelse. En fremmedromsobservasjon hos BUP kan også være med å differensiere. Det er forståelig at mangel på fagkunnskap bringer den gamle kjøleskapsmødreteorien inn på banen. Men samtlige eksperter og forskere er idag enig om at autisme er en biologisk komponent, ubetinget av miljø. Det finnes mange artikler skrevet om dette.