Sukkerkutt og folks reaksjoner

[momo]

Men er det ikke mulig at fordi du tidligere var et kakemonster, så maser de litt mer på hvorfor du da ikke engang vil smake på kaken.

De fleste i min omgangskrets bryr seg ikke om hva jeg takker nei til. Og hvem som har sukker i te og kaffe er virkelig noe vi ikke tenker på. Men i min ex svigerfamilie ble det mye mer styr rundt det å takke nei til kake. Nå har jeg både hvete og egg allergi, noe som i sånne anledninger kan være veldig praktisk.

[Gjest Blondie65]

Og selvsagt kan man få det inn i skolten at sukkerkutt ikke nødvendigvis innebærer lavkarbo, og sist jeg sjekket var det faktisk opp til hver enkelt å få frihet til å sette sammen sitt eget kosthold uten kommentarer og innblanding fra andre, inkludert hyklerske tanker fra blondiner på nett.

Man kan dessverre ikke forhindre at folk kobler sukkerkutt og lavkarbo. Det er tross alt veldig vanlig at det er en sammenheng. Forøvrig er jeg enig i at andre ikke skal blande seg i hva du spiser og nøde deg til å spise eller drikke det du allerede har takket nei til. Det har jeg allerede sagt flere ganger. Men i en debatt på nett forbeholder jeg meg retten til å delta med mitt syn akkurat som du gjør med ditt, ikke sant?

[makkapakka]

Ja det er voldsomt som folk henger seg oppi hva du spiser eller ikke. Det akkurat som det skal være en god forklaring mot det også.

Jeg har sluttet å drikke kaffe, og får jo kryssforhør hver gang jeg takker nei til det. Skjønner ikke hvorfor det er noe å lage baluba for.

[bergans]

Jeg spiser kun sukker en gang i uken, om jeg gjør det i det hele tatt. Merker ikke noe nå lenger, og merket ikke noe da jeg kuttet ut heller. Drikker te uten søtning rett som det og ingen reagerer eller bryr seg om det, og jeg synes det er godt

Du får heller "lyve" og si at du ikke tåler sukker, da er de litt lettere for folk å respektere det. Eller bare si nei, og ikke bry seg om det. Skjønner ikke hvorfor folk må prakke på folk noe som helst egentlig.

Jeg håper virkelig ikke at den praksisen om å lyve på seg allergier sprer seg, og at du har vett til å slutte med en billig og usann unnskyldning asap. Det er derfor ekte allergikere/cøliaki-slitere sliter med å bi trodd, fordi det finnes så mange som "ikke tåler" fisk, hvetemel, hvitt sukker, brød osv.

For en allergiker så har det store konsekvenser (ofte farlige), mens for andre som har jugd på seg en motegreie gir det i verste fall noe ubehag. Ha nå et halvt gram med respekt for de som virkelig sliter, og spis på deg litt ryggmarg i form av kunnskap om allergi vs intoleranse vs unnskyldninger.

[Snurrebart]

Makan til eksplosjon da. Mitt innlegg støtet deg tydeligvis noe voldsomt.

I mitt tilfelle (lavkarber) så orker jeg ikke legge ut i bredt og langt om hvorfor jeg mener det jeg mener og hvorfor jeg spiser det jeg spiser, så da sier jeg det som rett er : Sukker er ikke bra for meg, jeg kan ikke spise mel, tåler heller ikke gjærbakst, så ferdig med det. Det er ikke løgn, men da takler de svaret mitt bedre enn at jeg f.eks. sier "Jeg spiser lavkarbokost jeg..."

[bergans]

Takk for svar, fint å se at det er flere som "sliter" med det samme.

Folk på jobben vet det og respekterer det, da det var de som måtte lide de to ukene jeg hadde abstinenser Er også mest gutter der og de driter i hva jeg eter eller ikke eter.

Jeg lager ikke noe big deal ut av det, men føler jeg må forklare meg hver gang jeg sier nei, spesielt når jeg blir spurt både 1 og 2 og 3 ganger.

Når jeg tenker meg om så er det faktisk bare jenter som har reagert på at jeg sier nei takk...hmmm...

I sosiale settinger som på kafe og i selskap så har det litt med psykologi og kodeks å gjøre også. Da kan det være måten man postulerer sin kostholdsvisjon på som provoserer, eller man kan inngå et kompromiss og heller ta et lite stykke (evt ihvertfall smaker på kaka). Jeg liker ikke kaffe, men serveres det og det betyr litt for vertinnen så tar jeg selvsagt en kopp og nyter den så godt jeg kan (får barelitt mindre søvn). Kroppen er heller ikke så skjør at den ikke takler et hopp i inntak av raffinert sukker innimellom. Det er jo hva du gjør i mellom de sosiale anledningene som' vil ha noe å si.

Mye av reaksjonen på søtt og fett hos friske, unge,aktive jenter ligger i hodet, ikke i tarmen,Det er vel også litt denne tankegangen som ligger bak den voksende prevalensen av ortoreksi, der alt sunt forgudes og jentene får dårlig samvittighet hver gang fingrene rørr noe som ikke består av erythriol, protein eller stevia......

Trenden nå er at de sunne og tynne blir enda mer ekstreme (jeg kunne ha kneblet samtlige rosabloggere og fitnessjenter med matbilder), mens de med lav utdannelse og fedme i heimen fra de blir født blir taperne.

[AnonymBruker]

Og selvsagt kan man få det inn i skolten at sukkerkutt ikke nødvendigvis innebærer lavkarbo, og sist jeg sjekket var det faktisk opp til hver enkelt å få frihet til å sette sammen sitt eget kosthold uten kommentarer og innblanding fra andre, inkludert hyklerske tanker fra blondiner på nett.

?? Hvorfor spyr du opp dette til meg, egentlig? Jeg er da enig med deg..

Anonym poster: 2687ea3438907629ff3f0ddeade487b5

[bergans]

Makan til eksplosjon da. Mitt innlegg støtet deg tydeligvis noe voldsomt.

I mitt tilfelle (lavkarber) så orker jeg ikke legge ut i bredt og langt om hvorfor jeg mener det jeg mener og hvorfor jeg spiser det jeg spiser, så da sier jeg det som rett er : Sukker er ikke bra for meg, jeg kan ikke spise mel, tåler heller ikke gjærbakst, så ferdig med det. Det er ikke løgn, men da takler de svaret mitt bedre enn at jeg f.eks. sier "Jeg spiser lavkarbokost jeg..."

Fordi jeg jobber endel med ekte allergikere så provoserer dette meg. MEd mindre du har en påvist allergi/cøliaki/klinisk intoleranse så lyver du jo for å slippe billig unna (det var dete med ryggrad og kunnskap, samt respekt). Folk hører deg si dette, men så ser de at du likevel kan ta litt, smake litt, skeie ut litt, og dermed tenkes det at allergi er da ikke så farlig. Alle kan jo ta litt.

Unner ingen alvorlige matallergier, men litt oppblåst og urven er ikke i samme gate som blodig avføring, anemi og langvarige kortisonkurer. For all del, kan hende du hadde syntes det var bedre, for da snakker du jo sant.

Nei, tror jeg må si nei til å hjelpe å vaske. Tåler ikke støv skjønner du. Har kanskje astma

[AnonymBruker]

Jeg prøver igjen:

Kan det være ekstremisme vennene deres reagerer på? Jeg synes ikke noe om at de ikke aksepterer svaret deres og nøder dere to og tre ganger. Men kan det være at de oppfatter dette som en fiks ide fra en som vanligvis spiser det som blir budt?

Og vedrørende vin: de aller fleste oppfatter sikkerhet som slanking. For de fleste av oss som ikke har satt oss dypt inn i lavkarbo er det å drikke alkohol og slanking et absolutt no-no grunnet mengden kalorier. Så lenge kroppen må forbrenne alkohol blir all annen forbrenning nedprioritert. For meg blir det da hyklersk med et ukontrollert eller et stort alkoholinntak samtidig som man sier nei til sukker i teen, eller et kakestykke. Dette var det jeg mente med hyklersk.

Selvsagt kan man velge alkohol med lavt sukkerinnhold - og selvsagt skal ens venner respektere ens nei takk.

Det er da ikke nødvendigvis snakk om slanking selv om man velger bort sukker!!

Anonym poster: 2687ea3438907629ff3f0ddeade487b5

[AnonymBruker]

?? Hvorfor spyr du opp dette til meg, egentlig? Jeg er da enig med deg..

Anonym poster: 2687ea3438907629ff3f0ddeade487b5

Beklager! Det var kanskje ikke or å kverulere på det jeg sa?

Anonym poster: 2687ea3438907629ff3f0ddeade487b5

[Snurrebart]

Fordi jeg jobber endel med ekte allergikere så provoserer dette meg. MEd mindre du har en påvist allergi/cøliaki/klinisk intoleranse så lyver du jo for å slippe billig unna (det var dete med ryggrad og kunnskap, samt respekt). Folk hører deg si dette, men så ser de at du likevel kan ta litt, smake litt, skeie ut litt, og dermed tenkes det at allergi er da ikke så farlig. Alle kan jo ta litt.

Unner ingen alvorlige matallergier, men litt oppblåst og urven er ikke i samme gate som blodig avføring, anemi og langvarige kortisonkurer. For all del, kan hende du hadde syntes det var bedre, for da snakker du jo sant.

Nei, tror jeg må si nei til å hjelpe å vaske. Tåler ikke støv skjønner du. Har kanskje astma

Nå er jeg, og sikkert veldig mange andre som leser denne tråden, vanlige oppegående mennesker og lyver ikke om stort og smått. Det tror jeg du forstår.

Jeg lyver heller ikke, men forklarer ting veldig banalt for å få folk til å slutte å krangle, for det er veldig mang kranglete folk når jeg nevner ordet "lavkarbo". Jeg vet jo veldig godt hva jeg reagerer dårlig på og ikke i matveien, uten at jeg har fått diagnoser på alt. Jeg har en lege som ikke vil teste meg for noe som helst uansett hva jeg spør om, så jeg må rett og slett bare ta alt på "feeling" selv. Men det er meg, denne tråden handler ikke om meg.

Så hvis TS sier "Jeg kan ikke spise sukker", så sier ikke det noe om hvorfor. Så kanskje TS kan si det i stedet for å si "er allergisk", da. Om det er bedre for deg.

[AnonymBruker]

Man kan dessverre ikke forhindre at folk kobler sukkerkutt og lavkarbo. Det er tross alt veldig vanlig at det er en sammenheng. Forøvrig er jeg enig i at andre ikke skal blande seg i hva du spiser og nøde deg til å spise eller drikke det du allerede har takket nei til. Det har jeg allerede sagt flere ganger. Men i en debatt på nett forbeholder jeg meg retten til å delta med mitt syn akkurat som du gjør med ditt, ikke sant?

Forstår fortsatt ikke logikken din? Hvaspiller det for noen rolle om man kutter sukker pga lavkarbo eller ikke?

Anonym poster: 2687ea3438907629ff3f0ddeade487b5

[Gjest Emmanuelle]

Jeg mener det er en forskjell på cafè og selskap. Dersom jeg blir bedt i selskap hvor vertinnen har bakt kake så er jeg høflig og spiser. Men er det cafè hvor jeg selv betaler for det jeg spiser og drikker selv.

Jeg er også sensitiv/allergisk mot gjær, men må veldig sjelden forklare meg ang brød og annen sukkerfri gjærbakst, derfor jeg synes dette med sukker er litt spesielt.

Og det er ikke det at jeg absolutt ikke kan gi kroppen min litt sukker i ny og ne, men jeg har veldig lett for å bli avhengig av ting med mindre det går på prinsipp, så da ønsker jeg ikke å spise bittelitt kun for at noen andre skal bli tilfredse.

[Sura]

Beklager! Det var kanskje ikke or å kverulere på det jeg sa?

Anonym poster: 2687ea3438907629ff3f0ddeade487b5

Nei, det var ikke rettet mot deg.

[AnonymBruker]

I sosiale settinger som på kafe og i selskap så har det litt med psykologi og kodeks å gjøre også. Da kan det være måten man postulerer sin kostholdsvisjon på som provoserer, eller man kan inngå et kompromiss og heller ta et lite stykke (evt ihvertfall smaker på kaka). Jeg liker ikke kaffe, men serveres det og det betyr litt for vertinnen så tar jeg selvsagt en kopp og nyter den så godt jeg kan (får barelitt mindre søvn). Kroppen er heller ikke så skjør at den ikke takler et hopp i inntak av raffinert sukker innimellom. Det er jo hva du gjør i mellom de sosiale anledningene som' vil ha noe å si.

Mye av reaksjonen på søtt og fett hos friske, unge,aktive jenter ligger i hodet, ikke i tarmen,Det er vel også litt denne tankegangen som ligger bak den voksende prevalensen av ortoreksi, der alt sunt forgudes og jentene får dårlig samvittighet hver gang fingrene rørr noe som ikke består av erythriol, protein eller stevia......

Trenden nå er at de sunne og tynne blir enda mer ekstreme (jeg kunne ha kneblet samtlige rosabloggere og fitnessjenter med matbilder), mens de med lav utdannelse og fedme i heimen fra de blir født blir taperne.

.

Mener u at alkoholikere også bør ta seg "bare en liten drink" eller i den minste "smake bare litt" for ikke bryte noen sosiale regler, eller ikke oner, noen??

Anonym poster: 2687ea3438907629ff3f0ddeade487b5

[AnonymBruker]

Jeg jobber med å gå ned 18 kilo. Totalt har jeg gått ned 10 kilo. Jeg holder totalt kjeft om det til omverden. Når folk kommenterer, sier jeg bare at i tidlig 20-årene så mister mange valpefettet og smiler lurt.

Hvorfor gjør jeg det? Jeg har en vennine som var åpen om livstilsendringen og herregud, det er ikke måte med formaninger hun har fått fra "slankepolitiet". Spiser hun ikke kake er hun hysterisk anorektiker, spiser hun burde hun da virkelig ha intelligensen til å droppe sånn mat nå som hun er sunn.

Anonym poster: be46c5a13f7cf38c8a37031be1365e99

[AnonymBruker]

.

Mener u at alkoholikere også bør ta seg "bare en liten drink" eller i den minste "smake bare litt" for ikke bryte noen sosiale regler, eller ikke oner, noen??

Anonym poster: 2687ea3438907629ff3f0ddeade487b5

Og til de som ikke forstod det: oner, = fornermer

Anonym poster: 2687ea3438907629ff3f0ddeade487b5

[AnonymBruker]

I min søsters vennekrets er det tabu å velge sukkerfrie alternativer, lettere varianter av yohurt o.l., droppe brød ved siden av salaten osv. Det er så rart

I min vennekrets er det sjelden noen legger seg oppi det.. Ei vennine går stadig på juicekurer o.l. Ei annen spiser lavkarbo. Mange spiser litt av alt, noen spiser veldig usunt og det er også heelt stuereint å velge kyllingsalat uten brød når vi spiser på peppes feks. (å fråtse i sjokolade dersom man vil det er også helt innafor) Det er så deilig! :D

Hjemme hos Mamma blir man møtt med interesse og nysgjerrighet dersom man velger å kutte ut noe fra kosten og hos svigers sier de ingenting men man får litt rare blikk dersom de merker at noen velger ekstra sunt osv

Veldig rart hvor store kulturforskjeller det er på det der

Anonym poster: 2ffdac4518f907b4c7fd19508e914f30

[Gjest Emmanuelle]

Men er det ikke mulig at fordi du tidligere var et kakemonster, så maser de litt mer på hvorfor du da ikke engang vil smake på kaken..

Godt mulig, men de vet at jeg er en person som må passe på vekten. Har vært alt fra 50 kg til nesten 80 kg, men fikk aldri tilsnakk på at jeg droppa sukker da jeg var overvektig. Da jeg var 50 kilo fikk jeg bekymringsmeldinger og beskjed om å spise enda mer mat, sukker og drikke brus. Nå som jeg er normal men har en god del muskler går greia på at jeg ikke unner meg noe, at jeg er alt for streng.

Kan jo aldri gjøre noe riktig

[Gjest made4u]

Hei!

Før jul valgte jeg å kutte sukker. Finnes det litt i suppe etc er det ikke farlig, men er mer det å ikke spise sjokolade, kjeks, kaker, godteri eller drikker med tilsatt sukker.

Jeg spiser en sjokolade kanskje en gang i uka (og da kan det være en proteinbar istedet for "ordentlig" sjokolade) og er veldig stolt av at jeg har klart å opprettholde dette uten noen særlige problemer. Er ikke overvektig, men ønsker en mer definert kropp og trener 3-4 dager i uka. Har ikke verdens sunneste matvaner (mikromat er dagligdags) så det er også en grunn til at jeg dropper sukker.

Første uka var helt forferdelig, jeg var sur, hadde massiv hodepine og ekstremt kort lunte. Nå, 8 uker etter går det mye bedre men nå kommer reaksjonene fra folk rundt meg.

Dersom jeg takker nei til godteri, kjeks, kake etc. får jeg dømmende blikk og kommentarer. I går var jeg på cafe med noen venninner jeg ikke ser ofte og ei ville dele kaken sin med oss. Jeg sa nei takk første gangen, andre gangen sa jeg at jeg ikke spiste sukker (forklarte hvorfor) og 3. gangen sa hun "kom igjen da, det er da ikke så farlig." Dette opplever jeg ofte og jeg tenker WTF? Hvorfor må folk på død og liv prakke på meg sukker?

Føler jo meg helt unormal som er så gærn at jeg holder meg unna sukker. Er ikke fanatisk, har jeg lyst på så tar jeg en bit, men suget er så godt som borte.

Er det flere som vil dele opplevelsene sine med dette? Er det tabu å ikke ete sukker?

Strengt tatt så trenger ikke kroppen sukker i form av farin, du går således ikke glipp av noe, snarere tvert imot vil kroppen din slik få mer av hva den trenger da du jo må ha energi, som du nå henter fra bedre matvaner.

Hvorvidt jeg har tro på deg med dette eller ei, kommer an på deg selv faktisk... Om du finner dette vanskelig og kjenner sug etter og savner sukker stort og tidvis nesten faller for fristelsen, og dersom sukkerinntak bare er et stort tomrom hos deg - da har jeg ikke tro på deg.

Om sukker ikke er et tomrom hos deg, f.eks. ved at det mentalt er fylt opp med sunnere og bedre vaner som du liker bedre eller like godt, føler deg vell med, og om du føler alt er enkelt og ikke føler et stort savn... Ja da synes jeg du har gjort et godt tiltak jeg tror kan gi deg mye bra, positivt er det også da sukker i den formen har som sagt uansett ikke noe verdi.

Tidvis kommer du i situasjoner der det kan være vanskelig å ikke spise sukker, f.eks. i sosialt lag ved f.eks. et kaffebesøk der alle andre spiser kake etc. Kanskje gir du i en anledning etter, en sprekk som mange kaller slik. Hvorvidt jeg skal ha tro på deg eller ei kommer an på hvordan du vil takle slikt. Om din verden da bryter sammen og du får mange negative følelser rundt det, som dårlig samvittighet og anger etc., da har jeg ikke tro på deg... Om du derimot, dersom du skulle gi etter, klarer å se at det betyr intet og at du fordet føler deg veldig flink og ser hvor flink du er og står på videre tross sprekken, da har jeg troen på deg...

Er altså dine følelser og tanker rundt tiltaket samt din innstilling som gir meg troen på deg eller ei, så langt har jeg ikke noen grunn til å ikke tro du kan lykkes ut fra ditt åpningsinnlegg. Likte spesielt godt at du ikke var redd sukker tilsatt i matvaner du ikke kan påvirke, det viser at du ikke tar dette så fanatisk at jeg hadde tenkt at det aldri ville gått bra i lengden.