Gå til innhold

Gjeninnfør Sadomasochisme som diagnose!


Fremhevede innlegg

Skrevet

I 2010 valgte Helsedirektoratet, etter press fra sadomasochister, å fjerne diagnosen Sadomasochisme fra den norske versjonen av WHOs diagnosemanual.

Det samme skjedde i Sverige, og nå er noen nettopp drept fordi "leken" gikk for langt: http://www.dagbladet...sexlek/25449178

Det verste er at de som ønsker behandling for dette ikke lenger får det, fordi diagnosen ble fjernet.

Jeg leste om noen som døde i en trafikkulykke her om dagen.

Forby biler!

  • Liker 3
Videoannonse
Annonse
Skrevet

Ja, men de har full anledning til å overbevise WHO med vitenskapelig eller medisinsk evidens at det bør bli en diagnose, hvis de ønsker. Da er ønsket om hjelp et viktig moment.

I de to store internasjonale diagnoseregistrene - ICD (som WHO benytter) og DSM - er sadisme og masochisme klassifisert som mentale lidelser eller patologiske avvik av samme type som personlighetsforstyrrelsene. Den norske versjonen av ICD er ikke på linje med den internasjonale - antakelig snarere av politiske enn av vitenskapelige grunner. Jeg tror det politiske establishment har gjort en gruppe behandlingtrengende mennesker en bjørnetjeneste ved å late som om tilstanden ikke er sykelig.

Skrevet

Om man skal følge din logikk så er det mye som bør bli forbudt eller få en diagnose. At noen drar strikken litt langt, betyr ikke at den gjennomsnittlige SM'er vil ende opp med å drepe sin partner.

Hva har forbud med dette å gjøre? Flere her som sier "så nå skal det og det bli forbudt"? Diagnoser har ingenting med lovverk og forbud å gjøre.

Skrevet

Jeg mener nødvendigvis ikke at det skal være sånn, min oppfatning er at det er sånn. Jeg mener det tar samfunnsmessige hensyn fordi det ligger i vår kultur å mene at pedofili er galt, og det er med på å beskytte barn mot overgrep.

Utelukker det ene det andre?

Man har ikke diagnoser for å si at noe er galt. Pedofili-diagnosen er der IKKE for å si at det er galt å være pedofil. Tror du virkelig psykiatrien er så useriøs? Pedofili-diagnosen har heller aldri spart et eneste barn for overgrep.

Man anser ikke depresjon for å være noe galt, selv om det er en diagnose.

Skrevet

Ja, de ekstremt innflytelsesrike, mektige og tallrike SM-folka truet dem vel med ris på blanke messingen, da? Eller kanskje de henviste til vitenskapen? "Science is a cold hearted bitch with a 14 inch strap-on!", sa de kanskje? Ikke en kjeft som våger å si noe mot det.

Eller kanskje det var så enkelt som at man anså at når to voksne mennesker bestemmer seg for å ha en bestemt form for sex sammen, og det er frivillig fra begges side, så kan man vanskelig kalle det for en sykdom.

Tviler på at de truet de, men de fikk i hvert fall overbevist Helsedirektoratet om at ingen sadomasochismer noen gang vil ha ønske om å bli kvitt dragningen sin. Diagnoser og frivillighet/ikke frivillighet har ingenting med hverandre å gjøre.

Ikke engang voldtekt er en diagnose. Selv om noen fagfolk har prøvd å få det inn som diagnose. Til stor protest for massene av fagfolk.

Skrevet

Åja, så du TROR noe, du? Du vet ikke, gjør du vel? Du kjenner ikke til et eneste tilfelle der en person som liker SM-sex har forsøkt å få behandling for å slutte med det, og blitt nektet det fordi det ikke står i diagnoseregisteret lenger? Jeg vedder forresten på at du ikke kjenner til et eneste tilfelle der NOEN har søkt behandling for dette noen sinne, OGSÅ mens det ble definert som en sykdom.

Har du forståelse for kriteriene for å få offentlig psykatrisk behandling?

Kriteriene er:

1. Det må være en diagnose

2. Personen må ha svekket funksjonsevne eller lide tilstrekkelig subjektivt

3. Det må finnes vitenskapelig dokumenterte behandlingsmetoder

4. Det må lønne seg økonomisk at personen får hjelp, enn om vedkommende ikke skulle få det.

Alle disse kriteriene må være på plass. Sadomasochister oppfyller ikke første kriterium.

Skrevet

Her er det ikke sadomasochisme som er problemet, men en som ikke vet når man skal si stopp ...!! Har selv blitt slått mange ganger fler enn det der i løpet av en kveld, lekt med pustekontroll, blitt bundet fast og "mishandlet" - og ikke bare likt det, men også kommet helskinnet ut av det! For meg er BDSM kombinasjonen av det "tøffe" fysiske og det ufattelig sterke psykiske som foregår i leken. For det er det det er for meg - en lek. En alvorspreget sådan, men en lek. Noe jeg gjør fordi jeg liker det. Er jeg syk fordi jeg liker den ekstra harde fysiske stimulansen fra pisken, fordi jeg liker å bli bundet fast, fordi jeg liker å bli fortalt hva jeg skal gjøre, og kanskje gjøre ting som er ydmykende og likevel tenner meg så hinsides mye? God sadomasochisme skal være sikker. Man skal være trygg på at når man er ferdig har man ingen varige skader. God sadomasocisme er rusfri (kanskje med unntak av et lite glass vin eller to, men helst ikke det heller ...). Og ikke minst: God sadomasochisme fordrer kontinuerlig, gjensidig tillit og kommunikasjon! Den som holder pisken må være trygg på at den som blir pisket bruker stoppordet når det er nok, og den som blir pisket må være sikker på at den som pisker stopper øyeblikkelig når stoppordet kommer. Bruker man ikke stoppordet samtykker man kontinuerlig til det som skjer.

I denne saken er det så mye som svikter at jeg har ikke ord ... Enten har hun ikke sagt stopp, eller så har han ikke lyttet. Han burde også stoppet momentant når han merket at noe ikke riktig stemte. Og tro meg: Det skal mye til før man blir blå i ansiktet av pustekontroll-lek! På toppen av det hele hadde hun fått i seg en solid dose med medikamenter.

Det er mange BDSM-aktiviteter som på ingen måte er helseskadelige, og jeg tror ikke jeg kjenner noen som driver med ting hvor det er en reell skaderisiko (utover blåmerker, selvfølgelig ...)! Man skal slå ganske mye og hardt før man klarer å skade noen forutsatt at man slår på de riktige stedene. Man må ha kunnskap før man kan utøve BDSM. Det er seksualverdenens ekstremsport.

Vær så snill - ikke si at jeg lider av en psykiatrisk diagnose bare fordi mitt seksualliv fra tid til annen avviker fra ditt. Ikke si at alle som utøver BDSM er sinnsyke bare fordi en idiot ikke evner å tenke konsekvens. Det blir i mitt hode like logisk som å si at alle som drikker alkohol er alkoholikere, eller kreve at hele Norges befolkning skal parkere bilene sine fordi en idiot har kjørt som et svin nedover Karl Johan og drept fotgjengere ...

Jeg sier ikke at du lider av en psykisk lidelse. For at man skal ha en psykisk lidelse så må man lide subjektivt. Det ligger i ordet. Men er du sikker på at det ikke finnes de med samme preferanse som deg, men som skulle ønske de ikke var der? F.eks. mannen som ikke får seg kjæreste og kan stifte familie, fordi sexlivet ødelegger hele forholdet fordi han ikke får seg kjæreste som liker disse tingene? Hvis denne personen skulle ønske hjelp, burde han ikke få muligheten til det? Uten å betale dyrt for privat psykolog?

Husk at å vaske hendene ikke er en sykdom, men tvangsvasking (OCD) er det. Er forskjell på når noe er sunt og bra, eller når det blir problematisk.

Skrevet

Pedofili er i en særstilling, fordi den retter seg mot barn. Dersom den pedofile ikke utøver sin legning, så er den til konstant plage for ham eller henne. Dersom vedkommende har sex med barn, begår han eller hun en kriminell handling. Det er altså bare negative konsekvenser av å være pedofil. Det kan man helt klart kalle en lidelse.

1. Pedofili-diagnosen i ICD handler ikke om overgrep, så den har ingenting med skade mot andre å gjøre.

2. Pedofili-diagnosen handler om prepubertale barn. Altså er ikke preferanse for barn i 13-14-15-års alder med her. Dette er også kriminelt, umoralsk og potensielt skadelig.

3. Videre er det vitenskapelig bevist gjennom studier at mange pedofile ikke lider subjektivt.

4. De fleste kriminelle handlinger er ikke diagnoser. Kun pyromani, hvis jeg ikke glemmer noen.

Skrevet

La meg gjette... du mener kanskje også at man skal forby dataspill fordi noen gærninger som har gjennomført skolemassakrer (samt også Breivik) har spilt dataspill?

Diagnoser er ikke lover. En diagnose kan ikke forby noenting. Man har ikke diagnoser for å forby noe, eller for å uttrykke noen moralsk eller etisk mening.

Skrevet

Jeg sier ikke at du lider av en psykisk lidelse. For at man skal ha en psykisk lidelse så må man lide subjektivt. Det ligger i ordet. Men er du sikker på at det ikke finnes de med samme preferanse som deg, men som skulle ønske de ikke var der? F.eks. mannen som ikke får seg kjæreste og kan stifte familie, fordi sexlivet ødelegger hele forholdet fordi han ikke får seg kjæreste som liker disse tingene? Hvis denne personen skulle ønske hjelp, burde han ikke få muligheten til det? Uten å betale dyrt for privat psykolog?

Husk at å vaske hendene ikke er en sykdom, men tvangsvasking (OCD) er det. Er forskjell på når noe er sunt og bra, eller når det blir problematisk.

Jeg kjenner flere som har veldig spesifikke fetisher som sliter med å finne sin livspartner. Ikke bare er det vanskelig å finne en person som man har lyst til å dele livet sitt med; den personen må også like eller kunne godta en og annen veldig spesifikk handling.

Hvis det er slik at man har en seksuell preferanse og ikke finner noen man liker OG som deler den preferansen og det blir et problem er jeg helt sikker på at man kan få hjelp uten å måtte betale i dyre dommer. Et problem av seksuell art er ikke en diagnose, men det kan i mer ekstreme tilfeller føre til f.eks. depresjon - og det er noe man får hjelp med. Den seksuelle legningen eller fetisjen er ikke hovedproblemet, det er ikke diagnosen. Det er de eventuelle problemene fetisjen fører med seg og hva det gjør med deg og ditt liv som eventuelt er temaet.

En annen faktor er at diagnosen "sadomasochist" har, såvidt meg bekjent, vært en passiv diagnose i minst tjue år. Den har, i likhet med fetisjisme og transvestisme som ble fjernet fra diagnoselisten samtidig, ikke vært brukt på årevis. Land det er logisk å sammenligne oss med har fjernet diagnosen(-e) for lengst. Og skulle jeg brått ende opp hos psykiater og få diagnosen "sadomasochist", hva ville det innebært? Hva er sykdomstegnene? Hvordan medisinerer eller behandler man en sadomasochist? Og hvordan i alle dager er "sadomasochist" beskrivende for en tilstand?

Husk at man ikke skal lenger tilbake enn åttitallet før _homofili_ var en diagnose i Norge ... Går man enda noen år tilbake i tid ser man at noe så grunnleggende som kvinnelig kåthet ble diagnostisert og behandlet (det ble kalt "kvinnelig hysteri", og behandlet med manuell underlivsmassasje av en dyktig lege). Kvinner var tross alt ikke i stand til å ha seksuell nytelse, så da kalte man seksualdriften hos kvinner for "hysteri" isteden. Den hysteriske kvinnen var gjerne kortpustet, ukonsentrert, nervøs, hadde insomnia, var irritabel, hadde dårlig matlyst ...

Formeningen om at seksuelle avvik skal karakteriseres som tegn på en abnormal psykisk helse, som et problem, er så håpløst viktoriansk at jeg har virkelig ikke ord. Stikk og lek med Marie Antionette, folkens!

  • Liker 4
Skrevet

Man har ikke diagnoser for å si at noe er galt. Pedofili-diagnosen er der IKKE for å si at det er galt å være pedofil. Tror du virkelig psykiatrien er så useriøs? Pedofili-diagnosen har heller aldri spart et eneste barn for overgrep.

Man anser ikke depresjon for å være noe galt, selv om det er en diagnose.

Og jeg har heller aldri sagt at pedofili er en diagnose kun fordi det er galt.

Skrevet

Jeg kjenner flere som har veldig spesifikke fetisher som sliter med å finne sin livspartner. Ikke bare er det vanskelig å finne en person som man har lyst til å dele livet sitt med; den personen må også like eller kunne godta en og annen veldig spesifikk handling.

Hvis det er slik at man har en seksuell preferanse og ikke finner noen man liker OG som deler den preferansen og det blir et problem er jeg helt sikker på at man kan få hjelp uten å måtte betale i dyre dommer. Et problem av seksuell art er ikke en diagnose, men det kan i mer ekstreme tilfeller føre til f.eks. depresjon - og det er noe man får hjelp med. Den seksuelle legningen eller fetisjen er ikke hovedproblemet, det er ikke diagnosen. Det er de eventuelle problemene fetisjen fører med seg og hva det gjør med deg og ditt liv som eventuelt er temaet.

En annen faktor er at diagnosen "sadomasochist" har, såvidt meg bekjent, vært en passiv diagnose i minst tjue år. Den har, i likhet med fetisjisme og transvestisme som ble fjernet fra diagnoselisten samtidig, ikke vært brukt på årevis. Land det er logisk å sammenligne oss med har fjernet diagnosen(-e) for lengst. Og skulle jeg brått ende opp hos psykiater og få diagnosen "sadomasochist", hva ville det innebært? Hva er sykdomstegnene? Hvordan medisinerer eller behandler man en sadomasochist? Og hvordan i alle dager er "sadomasochist" beskrivende for en tilstand?

Husk at man ikke skal lenger tilbake enn åttitallet før _homofili_ var en diagnose i Norge ... Går man enda noen år tilbake i tid ser man at noe så grunnleggende som kvinnelig kåthet ble diagnostisert og behandlet (det ble kalt "kvinnelig hysteri", og behandlet med manuell underlivsmassasje av en dyktig lege). Kvinner var tross alt ikke i stand til å ha seksuell nytelse, så da kalte man seksualdriften hos kvinner for "hysteri" isteden. Den hysteriske kvinnen var gjerne kortpustet, ukonsentrert, nervøs, hadde insomnia, var irritabel, hadde dårlig matlyst ...

Formeningen om at seksuelle avvik skal karakteriseres som tegn på en abnormal psykisk helse, som et problem, er så håpløst viktoriansk at jeg har virkelig ikke ord. Stikk og lek med Marie Antionette, folkens!

Spørsmålet om hvorvidt seksuelle avvik - eller for den saks skyld andre personligsavvik - er å patologiske mentale tilstander, handler ikke primært om politikk eller samfunnsetikk, men om vitenskapelig observasjon og analyse. Å karakterisere en vitenskapelig teori som "Victoriansk" er derfor - i beste fall - beside the point, medmindre du driver med ide- eller vitenskapshistorie. Siden personens psykososiale funksjonsnivå står sentralt ved vurderingen av de fleste psykiske lidelser, vil selvsagt omgivelsenes holdninger til personens oppfatninger og handlinger rimeligvis ha betydning for hvor problematisk tilstanden er for vedkommende eller hans sosiale miljø. Og selvsagt er ikke enhver med sadistiske eller masochistiske tilbøyeligheter å anse som syk - her som på andre områder innen psykologien er forskjellen mellom normalt og patologisk et spørsmål om enn om art. Personer som av og til leker litt med dominans for pirringens og vaiasjonens skyld, hører selvsagt ikke til i samme kategori som den dypt forstyrrede heltidssadisten, eller masochisten som lever ut legningen 24-7.

Et tema som har vært mye diskutert i den anglo-amerikanske psykiatrien, er forøvrig om sadist-diagnosen har noen selvstendig betydning så lenge svært mange i denne kategorien, også vil bli diagnostisert som lidende av anti-sosial og/eller narcissistisk personlighetsforstyrrelse. På samme måte, hører masochisten kanskje mest fundamentalt hjemme i borderline-diagnosen.

Uansett: i landene som har vært toneangivende innenfor psykiatriens utvikling de siste 100 år, eksistrerer kategoriene forsatt i diagnoseregistrene.

Skrevet

Jeg kjenner flere som har veldig spesifikke fetisher som sliter med å finne sin livspartner. Ikke bare er det vanskelig å finne en person som man har lyst til å dele livet sitt med; den personen må også like eller kunne godta en og annen veldig spesifikk handling.

Hvis det er slik at man har en seksuell preferanse og ikke finner noen man liker OG som deler den preferansen og det blir et problem er jeg helt sikker på at man kan få hjelp uten å måtte betale i dyre dommer. Et problem av seksuell art er ikke en diagnose, men det kan i mer ekstreme tilfeller føre til f.eks. depresjon - og det er noe man får hjelp med. Den seksuelle legningen eller fetisjen er ikke hovedproblemet, det er ikke diagnosen. Det er de eventuelle problemene fetisjen fører med seg og hva det gjør med deg og ditt liv som eventuelt er temaet.

En annen faktor er at diagnosen "sadomasochist" har, såvidt meg bekjent, vært en passiv diagnose i minst tjue år. Den har, i likhet med fetisjisme og transvestisme som ble fjernet fra diagnoselisten samtidig, ikke vært brukt på årevis. Land det er logisk å sammenligne oss med har fjernet diagnosen(-e) for lengst. Og skulle jeg brått ende opp hos psykiater og få diagnosen "sadomasochist", hva ville det innebært? Hva er sykdomstegnene? Hvordan medisinerer eller behandler man en sadomasochist? Og hvordan i alle dager er "sadomasochist" beskrivende for en tilstand?

Husk at man ikke skal lenger tilbake enn åttitallet før _homofili_ var en diagnose i Norge ... Går man enda noen år tilbake i tid ser man at noe så grunnleggende som kvinnelig kåthet ble diagnostisert og behandlet (det ble kalt "kvinnelig hysteri", og behandlet med manuell underlivsmassasje av en dyktig lege). Kvinner var tross alt ikke i stand til å ha seksuell nytelse, så da kalte man seksualdriften hos kvinner for "hysteri" isteden. Den hysteriske kvinnen var gjerne kortpustet, ukonsentrert, nervøs, hadde insomnia, var irritabel, hadde dårlig matlyst ...

Formeningen om at seksuelle avvik skal karakteriseres som tegn på en abnormal psykisk helse, som et problem, er så håpløst viktoriansk at jeg har virkelig ikke ord. Stikk og lek med Marie Antionette, folkens!

Man kan stille akkurat de samme spørsmålene om de andre sex-diagnosene, som pedofili, voyeurisme, ekshibisjonisme og div andre parafilier, uten å ha bedre svar. Så lenge alt dette er diagnoser så er det ingen grunn til at sadomasochisme ikke også må være det.

Det er i grunn alt eller ingenting. Alt annet setter psykiatrien i et useriøst lys.

Skrevet

Ser at de som kommer med tilsvar til meg og er uenige ikke kommenterer at diagnosen "sadomasochist" ikke har vært brukt siden åttitallet ...

  • Liker 1
Skrevet

Hva har forbud med dette å gjøre? Flere her som sier "så nå skal det og det bli forbudt"? Diagnoser har ingenting med lovverk og forbud å gjøre.

Tja, på måten du legger fram "saken" på, så virker det som om det er et forbud du ønsker.

  • Liker 1
Skrevet

Kan ikke si meg mer enig med Eleutheria, som dominant er det helt uaktuelt å bruke noen som er påvirket av alkohol eller dop/medisiner.

Anonym poster: a613eed7d57956a6db67133925caf7eb

  • Liker 1
Skrevet

Tåpelig sammenligning, all den tid sadomasochisme tidligere var en offisiell psykiatrisk diagnose/lidelse, og bare for noen få år siden ble fjernet som diagnose/lidelse i Norge og Sverige i det som mest av alt ligner på politisk lobbyvirksomhet mer enn fagpsykiatriske vurderinger. Som et slags argument ber du meg i tillegg gi fagpsykiatriske vurderinger jeg som lekmann ikke har noen faglige forutsetninger for å gjøre. Tåpelig, rett og slett tåpelig.

For øvrig er det ikke snakk om å påtvinge mennesker hjelp for dette, men at mennesker som ønsker og trenger hjelp ikke kan få det uten en diagnose, og at de ikke får en diagnose fordi noen fisefine mennesker av forfengelige årsaker ikke ønsker å kvalifisere til en diagnose. Sånn sett får saken en tilleggsdimensjon som neppe er tatt opp i denne tråden, nemlig at BDSM-folket og deres politiske lobbyorganisasjoner bidrar til å opprettholde psykisk sykdom som en skam- og tabubelagt tilstand.

Men du som lekmann kan argumentere for at det er en diagnose?

Det å bli ansett som "psykisk syk" er i enkelte situasjoner svært belastende. Forsikring, barnevern, diverse yrker osv er noe av det mest vesentlige. Skal en da risikere at folk ikke kan være åpne om sitt sexliv til helsepersonell pga at de da vil få en diagnose på papiret?

Skrevet

http://www.dagensmedisin.no/nyheter/sadomasochisme-ikke-lenger-en-sykdom/

Vi mener at det ikke er grunnlag for, verken i dagens samfunnsnorm eller i den helsefaglige tenkingen, å klassifisere disse diagnosegruppene som sykdom, sier helsedirektør Bjørn-Inge Larsen.

Mener også å ha lest at det er over 20 år siden denne diagnosen ble tatt i bruk i Norge, men finner ingen kilder på det så skal ikke være skråsikker :) Men du vet kanskje bedre gjest.

Skrevet

Men du som lekmann kan argumentere for at det er en diagnose?

Det å bli ansett som "psykisk syk" er i enkelte situasjoner svært belastende. Forsikring, barnevern, diverse yrker osv er noe av det mest vesentlige. Skal en da risikere at folk ikke kan være åpne om sitt sexliv til helsepersonell pga at de da vil få en diagnose på papiret?

Sånn er det for alle med psykiske lidelser, inkludert "sex-diagnosene". Man kan ikke fjerne en diagnose fordi den er stigmatiserende. Alle diagnoser er stigmatiserende. Skal man fjerne schizofreni-diagnosen fordi de synes den er belastende?

Skrevet

Tåpelig sammenligning, all den tid sadomasochisme tidligere var en offisiell psykiatrisk diagnose/lidelse, og bare for noen få år siden ble fjernet som diagnose/lidelse i Norge og Sverige i det som mest av alt ligner på politisk lobbyvirksomhet mer enn fagpsykiatriske vurderinger. Som et slags argument ber du meg i tillegg gi fagpsykiatriske vurderinger jeg som lekmann ikke har noen faglige forutsetninger for å gjøre. Tåpelig, rett og slett tåpelig.

For øvrig er det ikke snakk om å påtvinge mennesker hjelp for dette, men at mennesker som ønsker og trenger hjelp ikke kan få det uten en diagnose, og at de ikke får en diagnose fordi noen fisefine mennesker av forfengelige årsaker ikke ønsker å kvalifisere til en diagnose. Sånn sett får saken en tilleggsdimensjon som neppe er tatt opp i denne tråden, nemlig at BDSM-folket og deres politiske lobbyorganisasjoner bidrar til å opprettholde psykisk sykdom som en skam- og tabubelagt tilstand.

Til orientering så ER sadomasochisme fremdeles en psykiatrisk diagnose i hele verden bortsett fra tre-fire land, blant dem Norge. Det ser ikke ut som diagnosen blir fjernet i den nye diagnosemanualen som kommer om et par år. M.a.o. må behandlingstrengende reise til utlandet eller betale dyrt for privat behandling her i Norge.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...