Hvorfor er du religiøs/ikke-teligøs?

[AnonymBruker]

Hvorfor har du den troen du har, eller fravær av tro? Er det bare sånn du er oppdratt, funnet det ut på egenhånd, eller annet?

Anonym poster: 478a8f03037b5d57da97f5cd61673605

[Marionette]

Jeg er oppvokst i en katolsk familie, men har selv aldri vært troende. Hvorfor vet jeg ikke, men det er bare sånn..

[AnonymBruker]

Jeg er ikke religiøs selv, tross at jeg har gått flere år på en kristen privatskole. Har egentlig ingen god grunn, men føler ikke jeg trenger det heller.

Bevisbyrden ligger nemlig på de som hevder at akkurat de har svaret på livets store spørsmål. Det som er fremlagt av bevis er ikke troverdig for fem flate øre: Det er nesten utelukkende førstepersonsberetninger eller såkalt hellige skrifter. "Det står i skriftene, ergo er det sant, for det sier skriftene" er ikke bevis for noe som helst. Det er bare sirkelargumentasjon.

Jeg sier som Ricky Gervais: "Everyone has the right to believe anything they want. And everyone else has the right to find it fucking ridiculous."

Anonym poster: 5332d3924ad85d075910f2608e73e03e

[AnonymBruker]

Jeg var en god kristen. Som Bibelen sier - man skal forkynne Jesu ord og lyse opp verden med det. Man skal gå fra hus til hus, fra by til by, hvis man skal følge det Jesus forkynte. Slik er ikke kristne i dag. I dag fungerer Gud mer som en slags overnaturlig terapeut, en slags "forsikring" om evig liv, håp og mening. Religionen blir bare et verktøy for egen selvrealisering. Hva troen egentlig går ut på er ikke så nøye, "bare jeg har det bra."

Jeg har alltid hatt sympati og medlidenhet for andre mennesker. Derfor ønsket jeg at andre også skulle få arve evig liv og slippe å bli torturert i Helvete til evig tid. Hvis mine handlinger i dette livet vil få konsekvenser for andre menneskers evige skjebne, så må jeg la hver eneste lille handling her på jorden telle. Og de eneste handlingene som er verdifulle, er handlinger som fører mennesker nærmere Gud.

Slik tenkte jeg som kristen, og jeg har problemer med å respektere kristne som tenker annerledes (med andre ord - bruker sin tro kun som et verktøy for egen lykke). Saken ble litt vanskeligere når jeg skulle forsøke å forkynne troen min. I diskusjonene som oppstod måtte jeg forsøke å finne argumenter for å støtte kristendommen, og for å dermed kunne gi den troverdighet. Hver gang jeg trodde at jeg hadde et godt argument for kristendommen og Guds eksistens, ble argumentet rask skutt ned. Etter en god stund måtte jeg innse at det rett og slett ikke finnes slike gode argumenter. Kristendommen er akkurat like troverdig som islam, som hinduismen, som gresk eller norrøn mytologi.

Dette er kanskje grunnen til at kristne regner "blind tro" som en dyd, noe som fortjener all verdens respekt. Okei. Men hvis en tro ikke baseres på argumentasjon og resonnering, så baseres tro på tilfeldigheter. Det er tilfeldig hvor på kloden man er født, hvlket samfunn og hvilken familie man blir født inn i. Disse tilfeldighetene er helt avgjørende for hvilken tro du ender opp med, og altså hvilken religion du eventuelt ender opp med å tro "blindt" på. Det er tilfeldigheter som avgjør om du er kristen eller muslim, eller noe annet.

Det koker altså ned til dette: Enten er troen din et resultat av tilfeldigheter, eller så er den et resultat av fornuftige resonnementer. Jeg velger å basere min (manglende) tro på det sistnevnte.

Anonym poster: 6f7c7791e2a9a7131efab7e9d3e7af9a

[Mann 42]

Jeg sluttet for alvor å tro på religioner den dagen det gikk opp for meg at det finnes en mengde av dem, og de er alle sammen uenige om en masse, samtidig som de insisterer på at akkurat deres religion er den rette, og sanne, og rett fra gud.

Enkel logikk tilsier at det ikke er mulig. Alle kan ikke ha rett, og hvis alle unntatt en religion tar feil på vesentllige punkter, så er det akkurat like plausibelt å si at alle tar feil på de vesentlige punktene. De har jo alle den samme begrunnelsen. En eller annen fikk en åpenbaring og noen skrev det ned. Det er ingen grunn til å tro på noe av dette.

Jeg var veldig ung da jeg kastet religion på dynga for dårlige ideer. Har ikke angret.

Endret 26. januar 2013 av Mann 42

[Gjest JesusElskerDeg]

Jeg tror på Gud, Jesus og Den Hellige Ånd fordi det er for meg logisk. Men jeg tror på Gud på den vitenskapelige måten, ikke Bibelsk. Det må være en Skaper som står bak alt, og skapte universet. Det er umulig at universet begynte å eksistere utifra "ingenting", det må være en Skaper som skapte det. Hvis universet kom plutselig utifra "ingenting" så blir det samme som at en brusflaske også kom utifra ingentingen. Men det går ikke. Brusflasken er skapt av noen, det samme universet. Derfor tror jeg, og jeg er døpt og konfirmert.

Endret 27. januar 2013 av JesusElskerDeg

[Gjest Purple Haze]

Jeg tror på Gud, Jesus og Den Hellige Ånd fordi det er for meg logisk. Men jeg tror på Gud på den vitenskapelige måten, ikke Bibelsk. Det må være en Skaper som står bak alt, og skapte universet. Det er umulig at universet begynte å eksistere utifra "ingenting", det må være en Skaper som skapte det. Hvis universet kom plutselig utifra "ingenting" så blir det samme som at en brusflaske også kom utifra ingentingen. Men det går ikke. Brusflasken er skapt av noen, det samme universet. Derfor tror jeg, og jeg er døpt og konfirmert.

Og for meg som er ateist, er nicket ditt rett og slett fornærmende. Du burde heller kalt deg "Jesuselskermeg". Det kan du stå inne for. Jeg tror ikke Jesus elsker meg, så hvorfor mener du at du kan avgjøre det på mine vegne.

Og brusflasken er produsert på en fabrikk - av mennesker og maskiner. Universet kom ikke fra ingenting. Hvis du tror det, anbefaler jeg at du setter deg litt inn i vitenskap, ikke bare leser bibelen.

[Gjest JesusElskerDeg]

Ingen Skaper - ingen univers og ingen liv. Det må være en Skaper.

Og selvfølgelig er jeg inni vitenskapen, og leser Bibelen lite.

Endret 27. januar 2013 av JesusElskerDeg

[Gjest Purple Haze]

Ingen Skaper - ingen univers og ingen liv. Det må være en Skaper.

Og selvfølgelig er jeg inni vitenskapen, og leser Bibelen lite.

Typisk troende. Det MÅ ikke være en skaper. Innlegget ditt vitner om at du ikke er inne i vitenskapen i det hele tatt. Et åpent sinn er ikke så bastant på at man har rett.

Du tror, det er noe helt annet enn å vite. Og du må selvfølgelig ha din tro i fred.

[AnonymBruker]

Hvis alt som eksisterer må ha en skaper, hvem skapte da skaperen? Hvis du sier at skaperen er evig og ikke trenger en skaper, så sier du at noe kan være evig og ikke trenge en skaper. Da kan universet (eller et slags meta-univers) være evig og ikke trenger en skaper, og Gud blir altså overflødig. Brusflaske-analogien din er jeg ikke helt enig i. Det er ikke åpenbart i seg selv at brusflasken må ha en skaper. Vi vet fra erfaring at mennesker lager brus og brusflasker, altså er det rimelig å anta at brusflasken du ser også er skapt av mennesker. Hvis du ikke visste at mennesker lagde brusflasker (og lignende ting), så ville du nok antatt at brusflasken bare var et naturfenomen (som blomster, bananer og snøkrystaller).

Ikke for å hakke på troen din, det står stor respekt av at du grunner troen din på fornuft og vitenskap. Jeg tror bare at kritikk av hverandres ideer er den beste måte å tilnærme oss sannheten på.

Anonym poster: 6f7c7791e2a9a7131efab7e9d3e7af9a

[Gjest JesusElskerDeg]

Hvordan kan universet bare plutselig oppsto uten en Skaper?

Endret 27. januar 2013 av JesusElskerDeg

[Gjest Riskjeks]

Jeg er ikke religiøs. Hadde vel en kristen "barnetro" som liten, som jeg tenkte lite over, og "vokste av meg" uten dramatikk etterhvert i tenårene. Har siden hatt perioder der jeg har forsøkt å tro, av ulike grunner, men har ikke greid det. Synes rett og slett det er usannsynlig. Likevel finner jeg religion og teologi interessant ut i fra et historisk-filosofisk synspunkt.

[Tobben70]

Hvordan kan universet bare plutselig oppsto uten en Skaper?

Hvordan kan skaperen plutselig bare oppstå?

[AnonymBruker]

Hvordan kan universet bare plutselig oppsto uten en Skaper?

Det er vel ingen som hevder at universet "bare plutselig oppsto" fra ingenting? Kanskje universet alltid eksisterte (per definisjon har universet alltid eksistert, for du kan ikke ha tid uten å ha et univers), kanskje naturlovene alltid var, eller kanskje det finnes et evig univers "utenfor" vårt som ga opphav til vårt. Dette forblir spekulasjoner helt frem til fysikken finner plausible teorier. Dette behovet for en skaper er en feilslutning som kommer fra vår menneskelige måte å tenke på. Vi tenker årsak -> virkning i alt vi ser og gjør, og slutter med at selve universet også må ha en årsak (vi tillegger også ofte årsakene en vilje/intelligens, fordi det er fordelaktig å gjøre i en natur full av levende farer). Men når vi tenker kausalt, så tenker vi på kjente objekters samspill innenfor en tidsdimensjon. Universet er hverken et kjent objekt, eller befinner seg innenfor tidsdimensjonen (tid er et produkt av universet, ikke omvendt). Rent filosofisk finnes det ikke noe grunnlag for å påstå at universet har en skaper.

Anonym poster: 6f7c7791e2a9a7131efab7e9d3e7af9a

[AnonymBruker]

Hvorfor har du den troen du har, eller fravær av tro? Er det bare sånn du er oppdratt, funnet det ut på egenhånd, eller annet?

Anonym poster: 478a8f03037b5d57da97f5cd61673605

Svar:

Alternativ 2: funnet ut på egen hånd.

Jeg tror at folk er forskjellig, der noen ser en and, ser andre en hare, det noen kaller for bråk og mas,kaller andre for musikk. Det spørs nettopp hva du ser etter. For meg er alt med gud feil, og hvis det viser seg at en Gud virkelig eksistere den guden fra kristendommen feks, så vil jeg helst aldri møte han, fordi for meg er det lite i bibelen som vitner om god moral, gode valg og snille mennesker. Eller gode handlinger fra Gud.

Anonym poster: 4be940eb4573378b994b9a66ab386cc5

[Gjest meh]

Ingen Skaper - ingen univers og ingen liv. Det må være en Skaper.

Dette blir bare å dikte opp en forklaring som man ikke har noe som helst grunnlag for å tro på, samtidig så blir det jo bare å svare på et svært komplisert spørsmål, mens det samtidig dukker opp et minst like komplisert spørsmål; hvordan oppsto gud?

Forresten, hvorfor tror du bare på enkelte utdrag av bibelen som f.eks at "guds sønn" heter Jesus, og ikke hele boken som en helhet? Hvordan kan du vite at akkurat det du velger å tolke som sant, er det, mens resten er svada? Som det at jorda tilsynelatende er 6000 år gammel det at gud er god, samtidig så han velger å utslette nesten alle menneskene på jorda, det hører jo også til den fortellingen at nesten alt liv i biosfæren fikk plass i en relativt små båt (noahs ark) osv.

Men jeg tror på Gud på den vitenskapelige måten, ikke Bibelsk.

Sorry, men den finnes ikke.

Endret 28. januar 2013 av meh

[Anglofil]

Fordi jeg er født sånn, jeg fant det ut helt av meg selv. Trodde i lang tid jeg var kristen, men etterhvert fant jeg ut at jeg er agnostiker.

Mvh Yvonne

[AnonymBruker]

Jeeesus, literally. Jævlig mange bastante idioter på dette forumet som skal rette på og overgå alle som tror annerledes enn dem selv... LA DET GÅ!

Jeg tror uansett at det finnes enda mer enn vi kan forstå i dag (tross hva faen folk allerede vet, så fuck det) når man ser på hvordan naturen er bygd opp, universet, energier, galaksene osvosv! Vi forstår så latterlig lite i forhold til hvordan alt bare er satt sammen til et eneste stort nettverk. Jeg tror fremdeles ikke at det ligger en bevissthet bak det hele, ihvertfall ikke slik VI oppfatter bevissthet, det vil bli for usannsynlig. Men man kan (eller jeg kan) heller kalle det for en ufattelig avansert intelligens som ligger i alt og hver minste lille ting som er blitt bygd opp i universet. DEN ideen liker jeg fordi den virker mer logisk enn hva som står i Bibelen

Den religionen jeg kan resonnere med blir nok buddhismen, fordi den virker mer jordnær og harmløs

Anonym poster: b4aba6893c579d566660fa5e2ce58c12

[Gjest Riskjeks]

Det er vel ingen som hevder at universet "bare plutselig oppsto" fra ingenting? Kanskje universet alltid eksisterte (per definisjon har universet alltid eksistert, for du kan ikke ha tid uten å ha et univers), kanskje naturlovene alltid var, eller kanskje det finnes et evig univers "utenfor" vårt som ga opphav til vårt. Dette forblir spekulasjoner helt frem til fysikken finner plausible teorier. Dette behovet for en skaper er en feilslutning som kommer fra vår menneskelige måte å tenke på. Vi tenker årsak -> virkning i alt vi ser og gjør, og slutter med at selve universet også må ha en årsak (vi tillegger også ofte årsakene en vilje/intelligens, fordi det er fordelaktig å gjøre i en natur full av levende farer). Men når vi tenker kausalt, så tenker vi på kjente objekters samspill innenfor en tidsdimensjon. Universet er hverken et kjent objekt, eller befinner seg innenfor tidsdimensjonen (tid er et produkt av universet, ikke omvendt). Rent filosofisk finnes det ikke noe grunnlag for å påstå at universet har en skaper.

Anonym poster: 6f7c7791e2a9a7131efab7e9d3e7af9a

Veldig enig i dette. I en menneskelig tenkemåte finnes det alltid en begynnelse og en slutt. Men selv om vi mennesker tenker slik/er lært opp til å tenke slik, er ikke det noe bevis for at universet er slik, kanskje tvert om. Universet kan like godt være noe evig - noe som alltid har vært og alltid kommer til å være - selv om vi mennesker ikke helt har tankeverktøyene som trengs for å kunne forstå noe slikt.

[AnonymBruker]

Veldig enig i dette. I en menneskelig tenkemåte finnes det alltid en begynnelse og en slutt. Men selv om vi mennesker tenker slik/er lært opp til å tenke slik, er ikke det noe bevis for at universet er slik, kanskje tvert om. Universet kan like godt være noe evig - noe som alltid har vært og alltid kommer til å være - selv om vi mennesker ikke helt har tankeverktøyene som trengs for å kunne forstå noe slikt.

tror at noe MÅ ha vært evig, til og med gud kunne ikke bare ha kommet av seg selv,og hvis han alltid har eksistert,hvorfor nølte han så lenge med å skape universet? Enda rare å tenke på at mange i USA mener at jorden er 6000 år gammel,mens gud "alltid " har eksistert.. hva gjorde han i mellomtiden? hva var hans hensikt?

Anonym poster: 4be940eb4573378b994b9a66ab386cc5