Tar et barn skade av dette?

[AnonymBruker]

Hvis et barn er sykt og våkner på kvelden/natta og mamman eller pappaen går inn og trøster og roer inne på rommet, så er vel det greit? Det er mulig det kunne blitt roet lettere ved å bli tatt ut av rommet, men uvanen med å opp også når det ikke er sykt kommer fort.

Det skaper vel ikke dårlige assosiasjoner til soverommet så lenge det blir trøstet?

Anonym poster: 987b7587e5513f3ef6f6ca71fba10673

[AnonymBruker]

Hvis et barn er sykt og våkner på kvelden/natta og mamman eller pappaen går inn og trøster og roer inne på rommet, så er vel det greit? Det er mulig det kunne blitt roet lettere ved å bli tatt ut av rommet, men uvanen med å opp også når det ikke er sykt kommer fort.

Det skaper vel ikke dårlige assosiasjoner til soverommet så lenge det blir trøstet?

Anonym poster: 987b7587e5513f3ef6f6ca71fba10673

Eh, nei, dette høres ut som helt normal situasjon. På hvilken måte skulle det bli skadet liksom?

Anonym poster: fe00af271385f926ed94d7ad93f12f6b

[Silfen]

Ikke her hos oss iallfall. Jeg har aldri skjønt meg på dette med at rommet skal blir så utrygt og farlig bare fordi det hender ting der som ikke er råsa skyer og sukkerspinn. Men jeg antar vel at barn er ulike også på det området.

[Vera Vinge]

Jeg ser heller ikke problemet. Jeg gjør helst det fordi jeg ikke vil utsette gutten for lys og inntrykk ved å ta ham ned i stua, dersom han våkner om kvelden eller natta. Er han derimot lys våken og umulig å legge igjen, har det hendt vi har gjort det fordi vi ikke gidder å holde på inne i mørket der om han uansett ikke er interessert i å sove med en gang.

[Gjest LostCase]

Hvilke skader skal et barn kunne få av å bli trøstet av sine foreldre på sitt eget rom?

Det er så mye rart her inne................................................

[Gjest annemor30]

Hva slags skader tenker du på? Overfølsomhet for trøst og nærhet?

[AnonymBruker]

Jeg har alltid hatt ungene inne på mitt rom når de har vært syke.

Anonym poster: b3da0195e604b2714cdd0a061df5cdb4

[Japp]

Hvilke skader skal et barn kunne få av å bli trøstet av sine foreldre på sitt eget rom?

Det er så mye rart her inne................................................

Feil av meg

Endret 23. januar 2013 av Japp

[Gjest LostCase]

Det tviler jeg sterkt på. Barnet er jo i kjente omgivelser på sitt eget rom og blir trøstet av sine egen foreldre.

Jeg tror heller det bygger opp tryggheten til barnet. Det vet at det vil få trøst selv om det ligger på sitt eget rom.

[AnonymBruker]

Jeg har alltid hatt ungene inne på mitt rom når de har vært syke.

Anonym poster: b3da0195e604b2714cdd0a061df5cdb4

Men du legger deg vel ikke kl 19 selv om ungen er syk?

Jeg tenkte kanskje barnet kan bli mer stresset av at det gråter lenger på soverommet enn det kanskje hadde gjort andre steder. Og at barnet skal få vond følelser for soverommet fordi det husker at det har grått mye inne der.

Men jeg ser at jeg bare er dum som tenker det, ut fra reaksjonene her....

Anonym poster: 45b8bc0564d138e582990b641e76e2ba

[AnonymBruker]

Synes du har fått noen merkelige reaksjoner, TS... Men jeg tror også at det er greit å ikke ta barnet ut av rommet selv om det er sykt. Hvis det ikke er helt krise, selvfølgelig, med oppkast eller lignende. Vi er veldig nøye med at jenta vår ikke venner seg til å stå opp og komme ned i stuen el inn på rommet vårt i tide og utide, og da må man være konsekvent med å la barnet sove inne hos seg selv.

Så lenge dere kommer inn til barnet og trøster og sitter der litt når han/hun gråter og er syk, selvfølgelig

Anonym poster: 28cb635ae7d628dbd1342eebb1f84d20

[Ciara]

Jeg har også trøstet barnet på soverommet hans. Noen ganger foretrekker jeg å sove sammen med ham når han er syk - nå er det lenge siden sist, men da han var mindre og hadde høy feber føltes det tryggere å være rett i nærheten. Jeg la meg da inne på hans soverom. Hvis vi skulle hatt ham i vår seng ville ingen fått sove.

[onyx]

Hvis de er friske og kommer til å sovne igjen med en gang, så trøster vi på soverommet. Er det vonde drømmer, sykdom etc som medfører mer stress og gråt så tar vi med ungen til stua eller vårt soverom. Sånn har vi alltid gjort det og har til dags dato aldri vært noe problem eller blitt noen voldsom uvane. Her er erfaringen at miljøskifte ofte gjør at barnet roer seg fortere og slapper av og sovner som regel igjen ganske kjapt.

[AnonymBruker]

Hvis et barn er sykt og våkner på kvelden/natta og mamman eller pappaen går inn og trøster og roer inne på rommet, så er vel det greit? Det er mulig det kunne blitt roet lettere ved å bli tatt ut av rommet, men uvanen med å opp også når det ikke er sykt kommer fort.

Det skaper vel ikke dårlige assosiasjoner til soverommet så lenge det blir trøstet?

Anonym poster: 987b7587e5513f3ef6f6ca71fba10673

Slapp helt av, du tenker for mye.

Så lenge du trøster vil det jo være postivt for ungen, ikke traumatisk....

:-)

Du er sikkert en nydelig ansvarsfull forelder.

Anonym poster: 5286baeed568ba02afc40bf06a5417ac

[charactouy]

Hvis de er friske og kommer til å sovne igjen med en gang, så trøster vi på soverommet. Er det vonde drømmer, sykdom etc som medfører mer stress og gråt så tar vi med ungen til stua eller vårt soverom. Sånn har vi alltid gjort det og har til dags dato aldri vært noe problem eller blitt noen voldsom uvane. Her er erfaringen at miljøskifte ofte gjør at barnet roer seg fortere og slapper av og sovner som regel igjen ganske kjapt.

Vi har samme erfaring med vårt barn.

[Harlekin]

Så lenge det funker, er det vel helt greit å trøste på soverommet? Ingen grunn til å ta barnet inn på foreldrene soverom eller stuen så lenge de har det fint på sitt eget rom. Men hvis barnet derimot IKKE roer seg på sitt eget rom, er det best å ta ut og trøste det der det roer seg.

[Miss moneypenny]

Vi har alltid gjort det sånn, med mindre det har vært oppkast så sengetøy må skiftes osv. Barna får kos og trøst, vi synger litt, så sover de videre er det helt krise får de komme ned i stua, så koser og trøster vi der før vi prøver å legge igjen

[AnonymBruker]

Hvis de er friske og kommer til å sovne igjen med en gang, så trøster vi på soverommet. Er det vonde drømmer, sykdom etc som medfører mer stress og gråt så tar vi med ungen til stua eller vårt soverom. Sånn har vi alltid gjort det og har til dags dato aldri vært noe problem eller blitt noen voldsom uvane. Her er erfaringen at miljøskifte ofte gjør at barnet roer seg fortere og slapper av og sovner som regel igjen ganske kjapt.

Er slike tilfeller jeg tenker på. Når det tar en time og vel så det før barnet sovner. Om det da hadde vært bedre å ta det med ut istedenfor å trave inne på rommet.

Anonym poster: 45b8bc0564d138e582990b641e76e2ba

[onyx]

Er slike tilfeller jeg tenker på. Når det tar en time og vel så det før barnet sovner. Om det da hadde vært bedre å ta det med ut istedenfor å trave inne på rommet.

Anonym poster: 45b8bc0564d138e582990b641e76e2ba

Tja, om det er bedre eller ikke er vanskelig å si. Man kan jo nesten ikke vite før man har prøvd. Det er jo sikkert ikke skadelig å bli på soverommet, men som forelder blir man jo kanskje litt utålmodig av å sitte i mørket og siden barn ofte merker sånt, så kan det være gunstigere å ta barnet med. Når du slapper av, så slapper ungen av og avslappede barn sovner lettere. Nå skal det sies at våre barn (tvillinger) er vant til å bli tatt ut av soverommet fra de var babyer. Det var uaktuelt for meg å sitte i et mørket soverom kveld etter kveld med urolige barn og for oss har det fungert helt fint.

[AnonymBruker]

Hvilke skader skal et barn kunne få av å bli trøstet av sine foreldre på sitt eget rom?

Det er så mye rart her inne................................................

Syns forresten du kunne spart deg for denne....

Jeg er til tider litt usikker og engstelig for å ikke gjøre det som er best for ungen min. Det hjelper ikke å høre at det jeg spør om er rart.

Anonym poster: 45b8bc0564d138e582990b641e76e2ba