Sjokk, venninne døde...

[Alvina]

Nå er jeg så uendelig trist. Kom fra ferie i "syden"i går og når jeg åpnet facebook fikk jeg en melding fra niesen til en eks - og - en av mine beste venninner er død... Fikk også en mail fra mannen hennes og han vet ikke hvordan han skal leve videre uten henne...

...Sist gang jeg så henne var i min fars begravelse og nå ... vet ikke når begravelsen er, men det blir fryktelig tøft å gå i begravelsen hennes. Hun bor i et annet land, og det er ikke sikkert jeg takler å dra dit eller har mulighet til det... jeg må selv til legen om par dager.

Hun sa at når pappa døde var det som å miste faren sin to ganger (hennes far døde fire fem år tidligere, hun hadde et nært forhold til sin far)

Vi var som søstre i femten år.

Sitter bare her og gråter, tårene bare renner. Og jeg er ikke typen som gråter ofte.

For litt over to uker siden døde en god venn (hjertet), en uke før det døde en venninne (insulinsjokk og fall mot badekaret), før jul døde en eks-svigerbror som jeg var glad i og som ... alle de mest snille dør rundt meg som fluer og jeg forstår ingenting.

Det i går - åpne facebook - kom som et sjokk, men kanskje det var meningen at jeg ikke skulle gå på mail og faceboka under ferien. Skrev også et kort til henne, satt på en utecafe med havet og bølgeblikk, men glemte å sende det.

Og nå er alt for sent.

Men jeg er takknemlig for at jeg fikk lære henne å kjenne, hun var en som spredde glede og som hadde omtanke for andre.

Jeg klarer ikke forstå det ...makter ikke ta det innover meg.

Hun sendte en mail der hun skrev at hun følte at hun ville dø, hun hadde hatt en drøm og fått et tegn. Jeg roet henne ned og sa at det er vel noe alle kan føle /tro iblant.

Hun var veldig følsom. Drakk ikke siden moren var alkoholiker, dømte ingen, var morsom og ... og en av de mest snille på jord.

Jeg tror ikke jeg makter dra i begravelsen. Men skal sende blomster. Føler meg helt forvirret nå, helt totalt i sjokk.

Endret 21. januar 2013 av Alvina

[saltvann]

[Cho Kon It]

Kondolerer

[Alvina]

Takk dere for å forsøke å forstå... Det har skjedd så mye i det siste og alt kan ikke legges ut på Kg.

Møkkamannen jeg trodde var glad i meg, banket meg opp når vi kom hjem fra ferien i går kveld, jeg ble rasende og ringte politiet og de kjørte meg hjem. For så å åpne faceboka og mail og få ... den triste beskjeden.

Nå er han i totalt selvforsvar, jeg har anbefalt han å gå på sinnemestringskurs men han går til motangrep og mener jeg må ... (lang historie som jeg ikke vil legge ut). Det handler om at vi drikker for mye, men han har sine rutiner og jeg har andre.

Ferien var morsom, og alt var bra. Den beste ferien noensinne, egentlig.

Han kommer ikke hit, politiet ga oss 24 timers besøksforbud. Tror ikke jeg anmelder han, men er ikke sikker - og gjør jeg det er det på grunnlag av når/hvis han møter en ny dame og banker henne også.

Alt på en gang nå...dette er egentlig mer enn jeg makter, men man får vel ikke større ryggsekk her i livet enn man kan bære...

Er helt totalt i sjokk. Noen støtte eller trøst av han kan jeg ikke regne med, men da er han så iskald at han kan bare gå, som revenka sa.

Han er snill, og fikk nå en melding om at vi møtes edru og når vi har roet oss ned begge to. Jeg krever ingen trøst, ingen kan gi trøst når en man er glad i dør. Når pappa døde, valgte jeg å være alene, ringte bare en eks og pratet med han midt på natten...siden han også har mistet mange. Vi lo til og med midt opp i alt.

Før helga satt vi på en utecafe, med en øl og jeg skrev et morsomt kort til henne som døde, satte på frimerke og alt, men glemte å postlegge det... Og det er like bra.

Nå er jeg sinna på livet. Sitter her med et talgelys på bordet og har ringt psykologen min, skal dit om få dager. Fortalte henne hva som har skjedd...

Endret 21. januar 2013 av Alvina

[Gjest O___o]

[Chloe-]

[Alvina]

So long, so far away...

Skrev jeg også på kortet, og også glad i deg, må hilse.

(kortet som aldri ble sendt og som aldri ville kommet frem)

Dette fatter jeg ikke, jeg klarer ikke ta det innover meg, men skal ringe noen som også kjente henne, men ikke i like stor grad som meg, så hva er vitsen da....

Føler så med datteren hennes som har aspergers, barnebarna, mannen hennes.

Jeg klarer ikke forstå.

[Alvina]

Pokkern, fy fillern. Jeg gråter og hyperventilerer. Har sobril, men til hvilken nytte - kanskje for å få sove i kveld. Vet ikke om det er normalt å hyperventilere, egentlig burde jeg gått på kickboksing-kurs akkurat nå.

Jeg forstår det ikke, jeg bare gråter og bare gråter og gråter.

Fan fan fan, hvorfor.

Skal ringe en venninne og en venn og spørre om de kommer innom etterpå. Venninna mi sa at hun kommer i dag men det er kanskje for å sjekke hva jeg kjøpte på taxfreeen... trolig ikke, hun har selv en alvorlig sykdom. Jeg skal ringe henne, men forstår ikke hvordan noen ...noen kan gi meg trøst. Nogen ganger fins det ikke trøst og lise...

Hun ble influensasyk og det gikk ikke bra, lungebetennelse og komplikasjoner. Hun ble 54 år.

Rip. Jeg vil alltid savne henne.

Og forstår det ikke. Dette er helt for jævlig.

[Alvina]

Og nå hadde jeg trengt møkkamannen her, men kjenner han ikke sååå godt, men tror han hater at man viser følelser. Men han kan jo komme for å få meg til å smile igjen. Jeg er den typen som aldri gråter offentlig, unntatt i begravelser.

Omg, hvor mange ganger har jeg ikke hatet dette livet.

[Alvina]

En kamerat kommer innom, tar med seg en venn som jeg glemte spørre hvem er, men samme det. De blir ikke lenge. Jeg fortalte at hun er død og ... da snudde de på veien og kommer. De blir ikke lenge, skal på jobb, men da kan jeg ... er skikkelig forbannet... hele livet er en LØGN.

(de kjenner meg, og de er ikke lettskremte)

Afire er iskald. Men det er best at vi ikke møtes før jeg har roet meg ned. Samtidig som alle mine ekser ville kommet i en lignende situasjon. Det er ikke ord som teller, det er bare å være tilstede... for svarte helvete.

Dette minner meg om et mareritt. Jeg som pleier å si hvis noen har dummet seg ut; ingen er død, så slapp of.

Skal bruke magen til han ene og spørre om jeg kan få bokse litt, er så så for jævla forbannet nå.

[Alvina]

Jeg skal samle meg. Driter i om jeg ser helt forgrått ut. Men når jeg får besøk skal jeg ta hensyn og ikke være helt hysterica.

Veldig takknemlig for at jeg fikk lære henne å kjenne, men klarer ikke forstå at hun er død.Nå ringer det på her...

[Alvina]

Kort resyme, to kamerater var på besøk og han ene er datakyndig så han fikset pcen min og tven osv.

Han er godt gift og har barn, kjempesnill og drittsexy. Han andre er nyseparert og var kanskje litt for full etter min smak.

Men hva betyr det. Troll? Er det ingen som har levet et liv her eller er det fjotisklubben????

[Gjest Fleecejakke]

Men Alvina, bruker du enda dop? Kanskje på tide å kutte ned på noe av det om du skal takle dette livet? Livet er tøft, det er ikke til å komme unna, men du gjør det verre til deg selv en du må.

Kondolerer.

[Torepop]

Å herligheten, stakkars deg. Så utrolig mange på så kort tid.

Jeg vet ikke hva jeg kan si/skrive, for ingen ord gjør vel dette noe lettere for deg.

Eneste jeg føler at jeg kan skrive er kondolerer og med tiden vil det forhåpentligvis bli lettere.

[Gjest Crow]

Det er j**lig vondt å miste noen, og sjokkerende når det kommer så brått. Vi som har mistet noen vi er glad i vet hvor vondt det er. Det finnes ingen trøst - ingen mening når vi står midt oppi det, Med tiden kan vi håpe at de gode minnene vinner over smerten,

Kan ikke annet en å sende deg en god klem og varme tanker.

Og jeg skulle så gjerne ønske at du kom deg bort fra den mannen. Du fortjener ikke å bli slått - Ingen gjør det! Nei, han er ikke snill når han kan finne på å slå deg. Du trenger og fortjener mennesker som er -virkelig- snille mot deg i livet.

Ta godt vare på deg selv. Be om hjelp hvis situasjonen er uholdbar for deg.

Stor klem

Endret 25. januar 2013 av Crow

[Alvina]

LIvet må gå videre, har bare grått i hele dag, har fleipet litt når jeg hadde besøk. og danset magedans... Par kamerater på besøk hjalp. Resten vil jeg ikke skrive om.

Pratet med min mor nå og min søster, og selv om de ikke kjente henne, gråt de med meg.

Afire har stilt krav, vi har pratet i tlf, og det omhandler alkoholen - -men samtidig må han selv ta en runde med seg selv hvis han forventer at jeg skal bli avholds.

....han må i alle fall skjerpe drikkemønsteret sitt.

I hele dag har tårene bare trillet, jeg har grått og ulet mot månen, jeg har vært så sinna og fremdeles er jeg i sjokk.

Men jeg kommer til begravelsen, siden det blir her i Norge, etter hennes ønske.

Om noen tror jeg troller nå, har de fri fantasi eller er fjortiser.

Noen ting troller man overhodet ikke med. Ikke i det hele tatt.

En fin ferie var det, og jeg og mr. AFire skal prate sammen i morgen, vi pratet om at vi må prate. Og det er jo bra. Sender alle mine gode tanker til barna, mannen hennes og barnebarna og bikkjene.

Dette var et sjokk. For oss alle som fikk ta en del av livet og humoren hennes.

Vil ikke skrive mer, men å kalle meg et troll nå. Det er noe jeg overser. LIvet er noen ganger et møkkaliv, man blir født og dør liksom. Ikke mer å si...

[Alvina]

[Gjest annemor30]

[Alvina]

Men Alvina, bruker du enda dop? Kanskje på tide å kutte ned på noe av det om du skal takle dette livet? Livet er tøft, det er ikke til å komme unna, men du gjør det verre til deg selv en du må.

Kondolerer.

Jeg har ikke dopet meg. Har nettopp kommet fra utlandet og har vært restrikiv med meg og mitt dopbruk, dvs hasj osv. Drakk mindre i utlandet enn her hjemme siden det var nesten gratis der. Var den beste ferien og den mest morsomste jeg har opplevd, og Afire var enig. Jeg trenger ikke dop, er født dopa jeg egentlig... og nå lærte han meg å kjenne.

Det er j**lig vondt å miste noen, og sjokkerende når det kommer så brått. Vi som har mistet noen vi er glad i vet hvor vondt det er. Det finnes ingen trøst - ingen mening når vi står midt oppi det, Med tiden kan vi håpe at de gode minnene vinner over smerten,

Kan ikke annet en å sende deg en god klem og varme tanker.

Og jeg skulle så gjerne ønske at du kom deg bort fra den mannen. Du fortjener ikke å bli slått - Ingen gjør det! Nei, han er ikke snill når han kan finne på å slå deg. Du trenger og fortjener mennesker som er -virkelig- snille mot deg i livet.

Ta godt vare på deg selv. Be om hjelp hvis situasjonen er uholdbar for deg.

Stor klem

Den mannen... jeg tenker jeg gir han en sjanse før jeg gir opp... vil det hjelpe om han banker opp andre damer han møter... Jeg er rolig nå. Og vi skal prate, jeg er villig til å gi opp sexlivet for all fremtid, men jeg er glad i han. Men han også må ta tak i aggresjonen sin. Sjalusien sin osv.

Jeg er villig til å gi det en sjanse, elsker man noen slipper man de fri. Men vet ikke hva han mener. Heldigvis har jeg en kjempekul psykolog som også forstår at jeg er utsatt for pstd.

Nå har jeg mest lyst til å tenke på alle gode minner, for det ville hun likt. Et døgn med tårer... og resten av tiden vil jeg ikke tenke på.

Satt med Afire og jeg skrev kort til henne, han leste det, de har aldri møtt hverandre, men han påpekte hva jeg skulle skrive som var morsomt, de har pratet i tlf, det har de gjort.

Jeg klarer ikke fatte det, det er utrolig tungt nå. Men stapper i meg en sovepille og sover. Det hjelper ikke, men søvn er sunt.

Endret 25. januar 2013 av ninuska_

[Alvina]