Barn som ikke liker seg selv.

[rosa_smurf]

i kveld hadde jeg en forferdelig samtale med min sønn. Han er 5 år og har veldig liten tro på seg selv. Han sa at han er dum, at han er stygg og at han ikke er flink til noen ting. Og mye annet som er like negativt. Det gjør så forferdelig vondt å se at han har det sånn, for jeg vet hvordan det er å føles.

Jeg har selv følt det sånn så lenge jeg kan huske og det er ikke før etter jeg var 21 år at jeg klarte å si det til noen. Siden da har jeg jobbet som F for å tro på meg selv og har de siste 3 årene enelig begyntå tro på at jeg er god nok. Så jeg er glad for at han forteller det til meg, men skulle ønske det var mulig å ta de følelsene vekk fra han.

Jeg gjør at for å styrke selvbilde hans, jeg trakk frem mange eksempler bare fra i dag om ting som har vært bra, fint, omtenksomt osv. Men da sa han til meg at det var ikke godt nok, han var ikke god nok.

Er det noen der ute som har barn som har eller har hatt så negative tanker om segselv? hvordan takler dere det?

Heldigvis er det spes.ped på vei inn i barnehage hverdagen hans nå, men jeg må også hjelpe han.

Jeg støtter han, hjelper han å se han slik jeg ser han, og roser han for både det han gjør og den han er. Hva mer kan jeg gjøre?

Det er så vondt å se at den fantastiske gutten min har det sånn, at jeg er helt knust.

[Ciara]

Jeg har ingen råd, ville bare si at jeg føler med deg - dette høres vondt ut for alle parter. Håper du får noen gode råd fra noen andre her inne

[Sulosi]

Dette er trist å lese, min gutt har det slik i perioder.

Jeg og skolen jobber med dette året rundt og har holdt på i over to år nå. Før det hadde han tre år uten hjelp i skolen og ett år med hjelp i bhg. Det ser ut til å løsne litt men vi må hele tiden bruke alle anledninger til å løfte han. Vi bruker å sette opp mål for ting han skal gjøre eller lære og belønningen er at han klarer det (passe på at målene er innen rekkevidde) og at han kan se resultatet svart på hvitt. Eks. poengscore på målprøven. Andre ting som hjelper er at han får ansvar for ulike oppgaver. Å jobbe langsiktig er altså viktig, ros mye men ikke så mye at han får urealisitiske forventinger som voksen. Å rose kan være å si "så fint", trenger ikke være jubel og ballonger

Jeg ville tatt dette opp med barnehagen og bedt om et samarbeid og gode tilbakemeldinger på alt gutten gjør. Kanskje har han vert i krangel men klarte å avslutte den på en fin måte eller ved å kontakte en voksen,-det er positivt fremfor å begynne å sloss. Når PPT kommer så vil nok de bygge ett opplegg som tar for seg helheten, sørg for å få god kontakt med spesialpedagogen (jeg prater med alle min sønn har hatt i løpet av årene).

[Gjest Gjest]

Hvem har satt de her tankene i hodet hans? Blir han mobbet?

[Sulosi]

Kognitive vansker kan skape slike tanker, etter hvert som barn vokser til så merker de at de ikke mestrer de samme oppgavene like bra som alle andre. Etter hvert merker andre barn det og da kan de bemerke det og det kan være nok til at det oppleves som mobbing. Å informere foreldrene til barna rundt dette barnet kan være viktig for å forebygge.

[AnonymBruker]

Slik sier min 6 åring også og det er så vondt. Han blir tatt ut av noen timer på skolen pga han leser ikke så fort som de andre. Han sier selv han er dum og at han må på gangen og lese. Dette ser de andre elevene og de sier han er dum. Han leker heller ikke med noen i klassen på fritiden. Fine gutten min som føler seg dårlig, han er bare 6 år. Da jeg var 6 år så kunne jeg ikke lese, vi startet jo som 7 åringer. Føler nivået er blitt så høyt på skolen, de forventer så mye av disse små. Han min klarer å lese, men de mener han ikke leser fort nok. Er ikke i mot ekstrahjelp, men kunne de ikke tatt flere grupper ut sammen, slik at det ble litt likt. Hver dag føler han seg dum og vil ikke gå på skolen :/

Anonym poster: e98945360566b7a1d253d4aa0d2a91ec

[rosa_smurf]

Barnehagen er klar over problemet. Og vi har et gansk bra sammarbeid nå. har ikke vært det tidligere, men nå er vi heldigvis på samme spor. Det som er så frustrerende er at han er så utrolig flink på så mange områder, det eneste område som gir han store utfordringer er i overgangssituasjoner. Jeg vet ikke om noen som har mobbet han. Han har heller ikke sagt at noen har det.

Han har to gode venner i bhg som han er med på frididen og i bhg. Men han tror ikke på at de liker han, selv om de kommer løpende når han kommer i bhg. Det er så frustrerende at den eneste som ikke liker han er han selv.

Han mestrer de fleste oppgaver, noen ganger bedre enn andre. Men han er forsatt ikke fornøyd. det er ikke bra nok for han..

[Sunshower]

Uff, det er var trist lesing synes jeg. Barn, og så små barn, skal absolutt ikke kjenne på slike følelser i det hele tatt! (ikke voksne heller for den saks skyld). Håper det løser seg for alle de små

[Gjest Reza08]

Slike tanker og følelser er ikke godt for noen. Ingen fortjener å oppleve en sånn hverdag, hvor alt man gjør føles meningsløst, og selvbildet gradvis blir dratt nedover. Verden har desverre blitt et sted hvor slike saker oftere og oftere opptrer. Vanskeligheter som dette må tas på alvor, på jobben, på skolen, i barnehagen og på fotballaget. Alle må i fellesskap støtte opp og være tilstede for de som sliter. Hvis mange i barnhagen utsetter din sønn for traumatiske opplevelser, må disse gå i seg selv, og jobbe med sitt eget bilde av miljøet rundt seg. De skal ikke få tråkke din sønn ned i kjelleren ved fysisk eller psykiske påkjenninger.

Selvbilde hans må helt klart forbedres, og som sagt må alle rundt han hjelpe til med dette. Noe som er positivt er at han har en mor som deg, som har opplevd noe lignende selv. Tror at det da er lettere å forstå. Du ser også på saken som svært viktig, og du er der for han. Bra at du er så omsorgsfull. Spør han om hvordan hans hverdag er, få han til å fortelle så mye som mulig.