Hva er dette? psykisk "utmattet"?

[HHH]

Jeg har hatt et problem jeg har oversett den siste tiden. Etter et tøft år psykisk har jeg det bedre, men jeg lurer på om kanskje kroppen min har en slags etterreaksjon. Jeg kan endelig senke skuldrene etter en helt del problemer med både meg selv og andre rundt meg. Og resultatet er at jeg har blitt helt akutt utmattet, det er påfallende at det har skjedd akkurat nå. Har aldri følt meg sånn før.

Skulle trene her om dagen og møtte meg selv litt i døra, en av de første øvelsene var planke, og jeg klarte på ingen måte å holde meg oppe, armer og benm svikter og jeg følte at all energi bare forsvant. jeg fikk rett og slett ikke tii noe fysisk, og måtte gå hjem igjen.

En annen dag så snublet jeg i en dørstokk og falt på gulvet, da jeg skulle reise meg igjen brukte jeg lang tid og trengte hjelp av en kollega for all styrke bare forsvant og jeg klarte ikke samle noe styrke til å reise meg (akkurat som hodet mitt ikke klarte kommunisere med kropp)

Det føles mer psykisk en fysisk, da jeg kjenner et psykisk ubehag i disse hendelsen, klarer ikke si helt hva det er, men får en veldig vond følelse i kroppen, akkurat som at hodet blokker. Jeg føler meg svak og synes det er et stort problem nå, da ddet går utover min treningshverdag og også er noe jeg skjuler, men som folk har begynt å kommentere. Jeg føler meg generelt slapp (vet at årstiden har litt å si) men det er først når jeg skal "samle" styrke til et tungt løft osv at kroppen svikter. Jeg er også endel svimmel, faller lett og får vedldig ofte rykninger i kroppen (benet kan plutselig sprette opp, eller ligger og rykker mye når jeg sover)

Noen som har erfaringer med dette? Vet hva det er? Er dette psykisk som jeg tror?

Vil legge til at jeg som oftest føler meg glad, men bare veldig sliten.

[altflyter]

Heisann. Det høres ut som om du har fått deg en knekk, men det er viktig å ikke sykeliggjøre naturlige følelser heller. For meg høres det ut som om du har en naturlig reaksjon på noe som har vært tøft for deg. Det er som oftest når man får tid til å tenke at det går opp for en hvordan man har det.

Prøv å ta litt vare på deg selv og pust ut. Prøv å kjenne på signalene kroppen gir deg uten å overdrive. Du høres "bare" ganske utmattet ut. I noen perioder trenger man en pause. Ta deg mer fri og ikke gjør mer enn du orker. Om du blir mye verre vil jeg anbefale deg å kontakte fastlegen din

Syntes det kan høres litt ut som angst

Endret 20. januar 2013 av altflyter

[HHH]

Heisann. Det høres ut som om du har fått deg en knekk, men det er viktig å ikke sykeliggjøre naturlige følelser heller. For meg høres det ut som om du har en naturlig reaksjon på noe som har vært tøft for deg. Det er som oftest når man får tid til å tenke at det går opp for en hvordan man har det.

Prøv å ta litt vare på deg selv og pust ut. Prøv å kjenne på signalene kroppen gir deg uten å overdrive. Du høres "bare" ganske utmattet ut. I noen perioder trenger man en pause. Ta deg mer fri og ikke gjør mer enn du orker. Om du blir mye verre vil jeg anbefale deg å kontakte fastlegen din

Syntes det kan høres litt ut som angst

Takk, ja jeg sliter jo med litt angst. Synes det er fryktelig vanskelig å skille ting fra hverandre noen ganger, og noen ganger kommer det reaksjoner som jeg ikke skjønner hva skyldes og blir jo litt redd for å bare avskrive ALT som angst, da det oppleves ganske fysisk.

Men takk for svar, jeg skal puste ut jeg, og se om det kanskje slipper litt taket med litt hvile.

[up!]

Gå til legen og få undersøkt det somatiske først

[AnonymBruker]

Jeg har hatt et problem jeg har oversett den siste tiden. Etter et tøft år psykisk har jeg det bedre, men jeg lurer på om kanskje kroppen min har en slags etterreaksjon. Jeg kan endelig senke skuldrene etter en helt del problemer med både meg selv og andre rundt meg. Og resultatet er at jeg har blitt helt akutt utmattet, det er påfallende at det har skjedd akkurat nå. Har aldri følt meg sånn før.

Skulle trene her om dagen og møtte meg selv litt i døra, en av de første øvelsene var planke, og jeg klarte på ingen måte å holde meg oppe, armer og benm svikter og jeg følte at all energi bare forsvant. jeg fikk rett og slett ikke tii noe fysisk, og måtte gå hjem igjen.

En annen dag så snublet jeg i en dørstokk og falt på gulvet, da jeg skulle reise meg igjen brukte jeg lang tid og trengte hjelp av en kollega for all styrke bare forsvant og jeg klarte ikke samle noe styrke til å reise meg (akkurat som hodet mitt ikke klarte kommunisere med kropp)

Det føles mer psykisk en fysisk, da jeg kjenner et psykisk ubehag i disse hendelsen, klarer ikke si helt hva det er, men får en veldig vond følelse i kroppen, akkurat som at hodet blokker. Jeg føler meg svak og synes det er et stort problem nå, da ddet går utover min treningshverdag og også er noe jeg skjuler, men som folk har begynt å kommentere. Jeg føler meg generelt slapp (vet at årstiden har litt å si) men det er først når jeg skal "samle" styrke til et tungt løft osv at kroppen svikter. Jeg er også endel svimmel, faller lett og får vedldig ofte rykninger i kroppen (benet kan plutselig sprette opp, eller ligger og rykker mye når jeg sover)

Noen som har erfaringer med dette? Vet hva det er? Er dette psykisk som jeg tror?

Vil legge til at jeg som oftest føler meg glad, men bare veldig sliten.

Jeg slet og sliter fortsatt med noe av det samme i perioder - da spesielt når det har vært mye påkjenninger. Det er kroppens måte å fortelle at det er på tide å roe ned, og lytte til seg selv. Det er oftest når kneika er over psykisk at en først kjenner på de fysiske belastningene, for det er nå den har "tid" til det. Det er hvertfall min erfaring.

Men om det fortsetter, ville jeg kanskje anbefalt lege uansett.

Anonym poster: 13aad520bab42f82247acd147cc68914

[Sophie-Ann]

Tråden er ryddet for avsporinger

Sophie-Ann, mod

[Amber]

Kjenner meg litt igjen i det du skriver. Ble veldig overrasket da jeg følte at livet generellt falt på plass og jeg hadde det mye bedre med meg selv; mens kroppen på en måte ikke hang med. Den var utbrent. Måtte gå noen runder med meg selv da og se på hva jeg hadde gjort med meg selv, og innse at kroppen trengte hvile og oppladning. Fikk hjelp hos akupunktør og startet med riktig kosttilskudd; og kom meg fortere enn jeg hadde trodd. Men utfordringen er jo å ikke havne i samme situasjon igjen Et tips er at du ikke presser deg når du har det sånn; det gjør vondt verre.