VIL gå i gruppeterapi - men får ikke

[Gjest Para]

Leste en annen bruker her som har blitt tilbudt gruppeterapi, men som ikke ønsker det.

Det ga meg motivasjon til å skrive om at jeg har det motsatt. Jeg får alene-timer med psykolog hver uke. Men jeg føler ikke at jeg kommer lenger uten gruppeterapi.

Har gått i terapi i 2 år nå, og jeg har flere ganger spurt om dette. Og hver gang virker det som de ikke vil at jeg skal få dette. De sier sånn "tror ikke vi har noen grupper som passer for deg..." osv osv. Bare bullshit-ting for å ikke la meg prøve.

OK, jeg har diagnosen paranoid psykose, og de har ingen psykosegrupper, men de har personlighetsforstyrrelses-grupper, og jeg har nemlig emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse.

Hele vitsen med å prøve gruppeterapi, føler jeg, er at jeg får sjansen til å eksponere meg overfor andre voksne. Ute i hverdagen isolerer jeg meg, fordi jeg tenker alle er mordere.

Jeg ville helt sikkert blitt livredd for alle i gruppa også, men jeg tror jeg har godt av det. Som noen med angst, som trenger å eksponere seg for å bli kvitt det.

[Antique]

Nå er ikke jeg noen ekspert på dette området, men syns jo det er rart at du bare får "avslag" når du faktisk har lyst til å gå i gruppeterapi. Men vet jo at sammensettingen av folk er veldig viktig i et sånt tilbud - så kan jo hende det rett og slett ikke finnes noe lignende tilbud for deg i området. Men ja, litt rart..

Har du spurt psykologen din om det finnes en annen grunn til at du ikke kan benytte deg av dette, annet enn at "tror ikke vi har noen grupper som passer for deg..." ?

[AnonymBruker]

Det handler vel gjerne om at de som allerede passer inn i gruppen skal få være der med andre med samme lidelse?

Hvis det ikke finnes en gruppe som passer for deg, så er det helt klart veldig synd. Uansett så må man tenke litt at det er andre som virkelig har behov for å være i den gruppa de er i nå, med de menneskene som er der.

En gruppe-time er ikke for din del, men for alle som er der sin del.

Anonym poster: 612ffa95a54f7eacd144ca22fa8eb4a3

[pingeline]

Jeg tenkte det samme som anonym 3. Det er mange personlighetsforstyrrelser, og noen av dem vil gå meget dårlig overens. Noen kan faktisk forværre situasjonen for andre.

Jeg synes uansett det er veldig trist hvis du ikke får den hjelpen du føler at du trenger, men som i den andre tråden vil jeg nevne psykiatrisk sykepleier (igjennom kommunehelsetjenesten) eller støttekontakt. Har du vurdert disse alternativene? Hvis du synes det er vanskelig å møte de på egenhånd første gang, kan du garantert ha et familiemedlem eller en venn som støtte mens du får opparbeidet en tillit. Så kan dere sammen trene på eksponering etter veiledning fra psykologen din.

Jeg aner ikke om dette kan være et alternativ, men hvis du ikke føler du kommer lengre i enetimer med psykolog så må du prøve å høre om han har noen tanke om hva du skal gjøre for å komme deg videre, om det finnes andre behandlingstilbud du kan prøve.

[Gjest Blomst83]

Jeg tenkte det samme som anonym 3. Det er mange personlighetsforstyrrelser, og noen av dem vil gå meget dårlig overens. Noen kan faktisk forværre situasjonen for andre.

Signerer den. Personlighetsforstyrrelser kommer i et vidt spekter, og det er noen av de som vil "kræsje" med hverandre og det er jo veldig lite gunstig og kan fort slå feil vei. Jeg forstår selvfølgelig frustrasjonen din,men det er dessverre rent lite man får gjort med det hvis tilbudet ikke er tilgjennelig der du bor.