Dating og barn...

[AnonymBruker]

Jeg har veldig god kontakt med en fyr som bor et stykke unna meg. Vi kjenner hverandre litt ifra før, men for 4 mnd siden skjedde det plutselig noe mer.

Vi har ikke sett hverandre siden, men har hatt kontakt hele veien, og nå i det siste har det tatt seg opp veldig. Kan snakke sammen i flere timer på telefon, kjemien er helt super.

Nå har det seg sånn at vi snakker om at jeg skal komme på besøk til ham, men de eneste helgene som passer er når jeg har sønnen min (11 år). Han sier at jeg bare kan ta ham med, virker som han syns det bare er koselig. Jeg på min side holder litt tilbake, er jo prentet inn i hodet mitt at man ikke skal involvere barn før man er sikker..

Samtidig så vet jeg jo at vi nok klarer å holde oss i skinnet når sønnen min er der, og jeg tror faktisk ikke sønnen min vil syns det er så fælt om han hadde skjønt at vi er mer enn bare venner. Jeg har vært alene i mange år nå, siste forholdet jeg hadde var han så liten at han ikke husker noe av nå. Han er ikke vant til å se mor sammen med andre menn, har aldri hatt noen på overnatting mens han har vært hjemme. Men han lurer fælt på når mamma skal få seg mann da, ettersom pappa er godt gift.

Hva tror dere, vil han ta skade av å være med? Det kommer til å bli mye morsomme aktiviteter der (han bor i et vinter-eldorado), så det blir ikke slik at han må sitte hele helgen og se på oss prate liksom....

Usj, har så blanda følelser. Har såå lyst til å tilbringe en helg med ham, men kvier meg for å blande inn sønnen min så fort....

Anonym poster: af392c050f17393db5b808cd1dbe6b5c

[AnonymBruker]

skjønner dette kan være vanskelig. men jeg heller mot dine tanker. at du burde holde igjen.

jeg er kanskje ekstrem men jeg involverte ikke sønnen min før jeg hadde vært sammen med dama i nesten 1 år. pga jeg ville være så sikker som mulig. møttes som venner på kaffe osv da sønnen min var hjemme og spurte innimellom hva han syntes om henne . gjorde det så trygt som mulig følte jeg selv.

Anonym poster: 198a65447589e932f373b9701aa48697

[Gjest myr]

Jeg tror nok jeg ville ventet til forholdet var helt sikkert.

Er skilt og ei jeg snakket med på FVK anbefalte oss å IKKE presentere kjæreste som *venn* fordi de fleste barn uansett forstår det og kan bli såret av å bli løyet til.

Men uansett du som kjenner ditt barn best.

Endret 17. januar 2013 av myr

[AnonymBruker]

Jeg har ikke barn selv, men jeg tenker at det ikke er så farlig å finne på noe sammen som venner. Men da er det vel ganske viktig at det er det man oppfører seg som, om det er overnatting i samme seng mens barnet er der blir det jo for dumt (og dårlig gjort ovenfor barnet) å late som man er venner. Da er det bedre å være ærlig. Men i så fall ville jeg ventet til forholdet var mer etablert, akkurat tidsperspektiv vil vel variere fra forhold til forhold, jeg bare tenker at helt i starten er det litt usikkert uansett hvor bra det føles.

Man har selvsagt ikke garantier for noe som helst, men en bør ha en litt sikker følelse av at forholdet skal vare en stund framover om man skal introdusere barnet for en kjæreste? Noen ganger har man den følelsen etter noen måneder, andre ganger etter et år. I tillegg til at jeg tenker det kommer litt an på fortiden, om man har introdusert flere kjærester tidligere, om det er kort siden forrige forhold/brudd osv, men i ditt tilfelle er det jo ikke noe problem sånn sett.

Jeg møtte barnet(jevnaldrende med din sønn) til min kjæreste etter at vi hadde kjent hverandre ca fire måneder, da ble det ikke lagt skjul på at vi var kjærester. På en måte synes jeg det er litt i tidligste laget, på den annen side har vi det veldig bra sammen og ønsker virkelig å bygge på dette forholdet. Dessuten tror jeg begge var obs på barnets signaler og legger opp tida framover litt etter det (heldigvis gikk det veldig bra og barnet ga uttrykk for at det var helt greit at jeg var der).

Anonym poster: 936a9717c4b257efa2ab02bd3699c737

[Nettinettet]

Sønnen din er like gammel som sønnen min, så jeg ville tatt en prat med han og hørt hva han selv mente. Forklar at denne mannen er en venn som du trives sammen med og som nå har invitert deg og sønnen din til han en tur og fortelle litt om hvordan plassen han bor på er osv. Hør om han har lyst og hør hva han tenker om det.

Det er forskjell på å introdusere en kjæreste som en venn og en potensiell kjæreste som en venn.

Jeg ser ikke noe galt i å være sammen med potensielle kjærester med ungene som venner, det jeg ser på som galt er å introdusere ungene for kjærester, og vise at man er kjærester, bare fordi man selv føler at dette er det rette og er såååå forelsket! (klok av skade)

Endret 17. januar 2013 av Nettinettet

[AnonymBruker]

Takk for gode råd

Jeg har spurt sønnen min litt forsiktig nå, om han kunne tenkt seg å være med, jeg har bare sagt at det er en jeg kjenner fra jobben som har invitert oss, og at vi kan kose oss med å gå på ski etc. Det hadde han veldig lyst til! Så da spørs det om det blir slik, også får jeg bare være flink og holde fingra av fatet når han er der...

Anonym poster: af392c050f17393db5b808cd1dbe6b5c

[Nettinettet]

Takk for gode råd

Jeg har spurt sønnen min litt forsiktig nå, om han kunne tenkt seg å være med, jeg har bare sagt at det er en jeg kjenner fra jobben som har invitert oss, og at vi kan kose oss med å gå på ski etc. Det hadde han veldig lyst til! Så da spørs det om det blir slik, også får jeg bare være flink og holde fingra av fatet når han er der...

Anonym poster: af392c050f17393db5b808cd1dbe6b5c

Synes dette hørtes veldig fornuftig ut, og ja det er VIKTIG at du holder fingra av fatet, for det er ingenting som gjør mer vondt i morshjertet enn å skuffe et barn som tror han skal få seg en ny reservepappa bare fordi mamma har vært ufornuftig! Tro meg, jeg gjør det aldri igjen!

[Sophie-Ann]

Nei, syns ikke du skal gjøre det. Barn bør ikke blandes inn før man er veldig sikker på at forholdet funker og har en fremtid.

[Gjest Marmot]

Nei, det hadde jeg aldri gjort.

[Nettinettet]

Nei, syns ikke du skal gjøre det. Barn bør ikke blandes inn før man er veldig sikker på at forholdet funker og har en fremtid.

Hvis man er kjærester og klår på hverandre, enig, men ikke når det er noen man ikke vet hva det eventuelt kan bli og man er venner. Unger tar ikke skade av å være sammen med andre voksne og barn og legger ikke så mye i det som vi gjør.

[AnonymBruker]

Jeg ville ikke blandet et barn inn i mitt sex- eller dateliv. Ergo hadde jeg ikke tatt med sønnen min på noe slikt. Barn skal slippe å forholde seg til sine foreldres dating og nyforelskelse, og bør ikke involveres før det har gått rimelig lang tid, og man er så sikker som man kan bli på at forholdet er et forhold for fremtiden.

Anonym poster: 401eecd97ec4a91002c0c239d7bca827

[Nettinettet]

Barn skal slippe å forholde seg til sine foreldres dating og nyforelskelse, og bør ikke involveres før det har gått rimelig lang tid, og man er så sikker som man kan bli på at forholdet er et forhold for fremtiden.

Anonym poster: 401eecd97ec4a91002c0c239d7bca827

Men barn slipper å forholde seg til sine foreldres dating og nyforelskelser så lenge de ikke vet om det. For denne gutten blir dette en hyggelig opplevelse sammen med mamma som de ikke hadde fått muligheten til hvis ikke "kolegen" til mamma hadde invitert de.

[Sophie-Ann]

Jeg er fullstendig uenig...barn merker utrolig fort hva som foregår. Så hold sønnen din utenfor dette..

[AnonymBruker]

Jeg har veldig god kontakt med en fyr som bor et stykke unna meg. Vi kjenner hverandre litt ifra før, men for 4 mnd siden skjedde det plutselig noe mer.

Vi har ikke sett hverandre siden, men har hatt kontakt hele veien, og nå i det siste har det tatt seg opp veldig. Kan snakke sammen i flere timer på telefon, kjemien er helt super.

Nå har det seg sånn at vi snakker om at jeg skal komme på besøk til ham, men de eneste helgene som passer er når jeg har sønnen min (11 år). Han sier at jeg bare kan ta ham med, virker som han syns det bare er koselig. Jeg på min side holder litt tilbake, er jo prentet inn i hodet mitt at man ikke skal involvere barn før man er sikker..

Samtidig så vet jeg jo at vi nok klarer å holde oss i skinnet når sønnen min er der, og jeg tror faktisk ikke sønnen min vil syns det er så fælt om han hadde skjønt at vi er mer enn bare venner. Jeg har vært alene i mange år nå, siste forholdet jeg hadde var han så liten at han ikke husker noe av nå. Han er ikke vant til å se mor sammen med andre menn, har aldri hatt noen på overnatting mens han har vært hjemme. Men han lurer fælt på når mamma skal få seg mann da, ettersom pappa er godt gift.

Hva tror dere, vil han ta skade av å være med? Det kommer til å bli mye morsomme aktiviteter der (han bor i et vinter-eldorado), så det blir ikke slik at han må sitte hele helgen og se på oss prate liksom....

Usj, har så blanda følelser. Har såå lyst til å tilbringe en helg med ham, men kvier meg for å blande inn sønnen min så fort....

Anonym poster: af392c050f17393db5b808cd1dbe6b5c

Følg intuisjonen din. Hvorfor sier magefølelsen din at du skal vente? hva skjer om du ikke følger intuisjonen?

Hva er alternativene? finnes det andre muligheter for inrtoduksjon med sønnen?

Er målet at sønnen skal bli kjent med ham eller er målet at du skal få være sammen med din hjertes utkårede?

Anonym poster: 7e60a039aacb0798ca37e786048e9b6c

[AnonymBruker]

Om dere skal overnatte såvtror jeg at jeg feks hadde sovet på stuen med sønnen, slik at han ikke blir værende i et fremmed rom.

Anonym poster: 707566d584efa89bd2a809bcb649ce58

[Jodi]

Jeg har vel mer eller mindre bestemt meg for å ta med sønnen min neste helg. Han får eget soverom (vil helst ha det), også tar jeg det andre ledige soverommet.

Jeg ser mange mener at man ikke bør involvere barna før man har vært sammen en stund, men jeg tror faktisk det kan virke mot sin hensikt i mitt tilfelle. Hvis sønnen min hadde fått vite at jeg hadde hatt en kjæreste i flere måneder som han ikke hadde hørt noe om, tror jeg kanskje han hadde blitt skuffet og lei seg... Selvfølgelig skal jeg ikke stå og kline med fyren foran ham, men jeg tror nok å være litt åpen om hva som skjer er det beste i mitt tilfelle.

Så jeg tenker at vi drar til ham i helgen, koser oss med uteaktiviter, god mat og skravling, så de blir litt kjent, også får vi ta det derfra.

Jeg er bare veldig glad for at mannen inviterer oss begge jeg, det vitner vel på at han er seriøs og ser på meg og sønnen min som en enhet på en måte...

[Jodi]

Jaja, jeg er da TS, ikke så anonym lengre....

[AnonymBruker]

Men barn slipper å forholde seg til sine foreldres dating og nyforelskelser så lenge de ikke vet om det. For denne gutten blir dette en hyggelig opplevelse sammen med mamma som de ikke hadde fått muligheten til hvis ikke "kolegen" til mamma hadde invitert de.

Barn er utrolig vare for hva som foregår, så gutten til trådstarter kommer garantert til å skjønne at det er mer enn en venn på en slik helgetur.

TS får besøke vennen når hun har barnefri og vice versa. Dersom vennen ønsker besøk av TS så strekker han seg såpass at han klarer det når barnet ikke må være til stede.

Anonym poster: 401eecd97ec4a91002c0c239d7bca827

[Nettinettet]

Barn er utrolig vare for hva som foregår, så gutten til trådstarter kommer garantert til å skjønne at det er mer enn en venn på en slik helgetur.

Så lenge de ikke kliner forran sønnen, tar på hverandre som kjærester gjør osv, vil ikke sønnen se noe annet enn vennskap. Voksne mennesker skal få lov til å ha kjærester og det er ikke noe skadelig for et barn å vite at mamma eller pappa har kjæreste eller er mye sammen med en annen voksen som man har fått følelser for.

Det som er skadelig er å prakke på ungene nye kjærester hele tiden som skal ta del i livet til barnet. Det blir forrvirrende for barnet og forholde seg til nye menn/kvinner hele tiden som skal være deres nye mor eller far.

Når man har barn som er 11 år er det viktig å la barna få være en del av det helhetlige livet man lever, slik at kommunikasjonen er god og de tør stille spørsmål de måtte ha om forskjellige ting. Hvis man går rundt å lever et skjult liv vil man skape usikkerhet.

[Gjest Sunheart]

Jeg har tatt imot han på besøk. Er jo bare å si at det er en venn, så venter dere med intimiteten til ungen er sovnet

Skal da ikke slutte å gi seg selv gleder selv om man har fått barn. Barn takler da andre folk på besøk!!