Spare til barna, hvordan gi dem pengene?

[AnonymBruker]

Trenger innspill når det gjelder barn og sparing. Jeg har helt siden barna mine ble født spart til dem, både i bank og i fond/aksjer. Heldigvis var jeg så forutseende at jeg har spart i mitt navn (kontoene er alle på meg, jeg har bare bestemt meg for at pengene på disse kontoene skal være til barna).

Dette ble gjort fordi barnas far ikke ønsket å sette av noen av sine penger til barna, og fordi jeg allerede betalte alt av barnehage/SFO + ting til ungene (utover det barnetrygden dekket), ble det til at jeg har betraktet oppspart beløp som noe jeg har spart, ikke vi. Dette var jeg veldig glad for da vi ble skilt og han plutselig ønsket at oppspart beløp var fra begge foreldrene. Det er mine penger, jeg kan i prinsippen gjøre hva jeg vil med dem.

Ungene vet ingenting om dette og eldste begynner å nærme seg 18 år. Det er ikke så kjempestort beløp han får, men det er godt over 100.000,-. Jeg er usikker på hvordan han skal få disse pengene, å gi han hele beløpet når han blir 18 er uaktuelt. Han har ennå ikke lært seg å være økonomisk, håper bare han noen gang lærer seg det!

Jeg ønsker heller ikke å sette min xmann i forlegenhet ved å overrekke et såpass stort beløp når jeg vet at han ikke kan gjøre noe tilsvarende. Han sa forøvrig da vi ble skilt og vi gjorde opp økonomien at noe av frigjort kapital skulle settes på konto og skulle gis til ungene når de ble eldre. Det holdt visst helt til den nye kjæresten hans ville ha et litt dyrere hus enn de egentlig hadde råd til.

Hvordan har andre løst dette? Jeg funderer litt på å avvente til han er ferdig med videregående. Dersom han skulle studere videre er det sikkert greit med noen tusenlapper ekstra i måneden? Og hvis han ikke skal studere og finner seg en lærlingejobb er det vel ikke allverdens godt betalt og det kan være greit med litt økonomisk støtte. Hva mener dere?

Og så lurer jeg faktisk på hva andre synes om at jeg holder på at pengene kun er fra meg og ikke fra faren? Er det egoistiskt og slemt? Føler bare at jeg prioriterte ungene og satte av penger i alle de årene vi var gift, mens han sløste bort hver en krone og overlot alle ekstrautgifter til meg. Ønsker ikke at han skal få være "gratispassasjer" på min gave til ungene. Er jeg slem?

Anonym poster: f1a538e11b96ee6c39626e0d598bddf5

[SmallTalk]

Jeg ville beholdt pengene til den dagen han skal inn på boligmarkedet og trenger egenkapital.

Og det hadde ikke kostet meg 5 øre å si at disse pengene utelukkende hadde vært fra meg.

[Gjest Magdalene]

Det er DU som har spart pengene, ferdig med det.

Her får barna pengene vi har spart når de skal kjøpe seg leilighet.

Ikke snakk om at de skal få tulle bort på byen, klær etc..

[Wolfmoon]

Jeg hadde holdt tilbake pengene til de skulle på boligmarkedet, eller ev. hjulpet til hvis de ønsket å studere i utlandet.

Og man trenger jo ikke gjøre en stor greie av at faren ikke har spart, bare si at du har spart litt gjennom mange år når tiden er inne. Du skal ikke se bort fra at de har skjønt hvordan økonomien er hos faren innen det!

[tingeling]

Støtter de andre. Ikke gi pengene litt og litt. Gi dem samlet når han skal kjøpe bolig. Du kan gjerne fortelle ham at de kommer den dagen han skal kjøpe bolig. Kanskje med en oppfordring om at han selv skal begynne å spare til egenkapital

[AnonymBruker]

Hold igjen pengene til store studier utenlands, boligmarked, osv.

Når jeg var 18 fikk jeg 100.000. dårligste avgjørelsen mine foreldre tok var å tro at jeg var økonomisk ansvarlig

Anonym poster: c11e9349541dff085bbfca83ed88b472

[stortsettglad]

Jeg vil i fremtiden gi oppsparte penger kun til boligkjøp. Studier (innenlands og utenlands), lappen, bil osv. er ting man som ung prioriterer å bruke penger på, for man ser i større eller mindre grad nytten av det der og da. Boligkjøp kan derimot for mange være så langt fram i tid, at man ikke prioriterer penger til dette underveis. 100 000,- vil være en kjempebra starthjelp på egenkapitalen.

Hvis de har vært flinke og spart litt selv også, eller du eller far er villige til å stille som kausjonist, så kan de jo til og med kunne bo i eid bolig som student. Jeg har sett eksempler på studenter som har brukt hjemmet sitt som kollektiv for andre studenter, og på den måten tjent noen kroner ekstra i studenthverdagen.

[kaprifolen]

Hvis gutten ikke allerede har en bsu, så ville jeg sørget for å sette 20 000 over der hvert år. Gjerne også med en klausul om at de 4000 han får igjen på skatten også skal brukes på noe fornuftig.

Og selvsagt er du ikke slem!

[AnonymBruker]

Spar de til han kan bruke beløpet på noe nyttig. Jeg fikk barnetrygden fra foreldre da jeg var 18 år, ikke det lureste de gjorde akkurat. Skulle gjerne sett at de sparte dem ennå noen år og gav meg de den dagen jeg skulle kjøpe bolig f.eks. Særlig nå som det er krav til relativ høy egenkapital er det ikke så lett å komme inn på boligmarkedet.

Anonym poster: af19d0f320ee0569252df8940f995609

[Gjest sol]

Hvis gutten ikke allerede har en bsu, så ville jeg sørget for å sette 20 000 over der hvert år. Gjerne også med en klausul om at de 4000 han får igjen på skatten også skal brukes på noe fornuftig.

Og selvsagt er du ikke slem!

det hadde jeg gjort også! satt pengene inn på BSU i årene fremover. Da får han en veldig go start når han skal inn på boligmarkedet. Også får han 4000,- igjen på skatten som sikkert kommer godt med om sommeren!

[Brunhilde]

Hvis gutten ikke allerede har en bsu, så ville jeg sørget for å sette 20 000 over der hvert år. Gjerne også med en klausul om at de 4000 han får igjen på skatten også skal brukes på noe fornuftig.

Og selvsagt er du ikke slem!

Bare husk at det ikke er noen vits i å betale inn på BSU-konto hvis han ikke har skattet minst like mye som han kan få i skattefordel!

Ingen jobb, ingen skatt, ingen vits i å fylle BSU-kontoen enda!

[Gjest Gjest]

Det er ikke så kjempestort beløp han får, men det er godt over 100.000,-.

Anonym poster: f1a538e11b96ee6c39626e0d598bddf5

Enig i de andre. BSU må jo være perfekt til dette. Da må han selv lære seg å være fornuftig i studietida, og ikke få penger i fanget som dessverre mange av dagnes bortskjemte undommer får. I tilegg er pengene låst til boligformål, og du slipper å være redd for at pengene skal gå bort til bare tull og tøys.

[Gjest Elissima]

Et annet tips, i tilfelle han ikke skal jobbe så mye. Da vil en boligsparekonto være bedre løsning. Renten er den samme for BSU (gjelder iafall DNB og Nordea). Han vil ikke få skattefradraget, men kan spare totalt kr 300.000 (ikke medregnet renter).

[AnonymBruker]

Da jeg ble 18 fikk jeg masse penger. Det var farsarven min etter min far som døde et halvt år før jeg ble 18. Jeg hadde bursdag i mai, så var nesten ferdig med vgs. Iløpet av sommeren ble det mye moro for pengene. Og gjennom hele 3.klasse levde jeg livet med pengene, og tok en lang ferie når jeg var ferdig med 3.klasse...

For å si det sånn, IKKE gi barna deres penger når de er 18 ... 18-åringer flest har ikke peiling på økonomi, Mine penger forsvant iløpet av 1 år eller 2... Det var snakk om mye penger...

Jeg skulle ønske moren min passet på pengene til jeg var 30 år, for det var da jeg kom meg innpå boligmarkedet for første gang...

Og når du en gang gir barna dine pengene DU har spart, sier du at det er fra deg. At det er DU som har spart det, helt alene!

Anonym poster: 72121589c500f170e9ba98de9dcf568f

[Montefalco]

Juridisk sett skulle pengene ha gått inn i skilsmisseboet da dette ble delt (forutsetter at dere har vært gift, siden du skriver eksmann). Dersom pengene ble holdt utenfor da, er de egentlig fra begge.

Ville ha gitt pengene ved huskjøp. Høye egenkapitalkrav.

[Ciara]

Vi gjør som andre her. Vi har oppretter kontoer (i våre navn til barna), hvor vi både sparer og setter inn alt av pengegaver som de får. Pengene skal brukes til bolig. Eventuelt kan vi også vurdere å gi noe av pengene til noe annet, men da skal det dreie seg om et spesifikt formål som vi synes er fornuftig. Jeg er såpass kjip at jeg tenker vi har rett til å mene noe om hva de brukes til når det er vi som har spart dem, og kommer ikke til å overføre en haug med penger uten videre.

[AnonymBruker]

Vi har også kontoer i våre navn til barna. Det skal i første omgang gå til førerkort, og så forhåpentligvis litt egenkapital når de skal inn på boligmarkedet. Men vi sparer ikke enorme beløp. En god del av barnetrygda går til huslånet vårt, for eksempel. Vil jo komme barna til gode at vi har god råd i familien og lite lån når de blir eldre.

Anonym poster: 59d38adc13ca950e08e2bdaf3551da18

[Thalassos]

Jeg er 19 år, og kan kun snakke for meg selv, men av erfaring vet jeg at det å gi en stor sum penger til en på den alderen er høl i huet. Venninnen min arvet et par mill da faren hennes døde, dette fikk hun dagen hun fylte 18. Nå er det ikke en krone igjen, og hun har fortsatt ikke lappen, leilighet eller noe annet, bortsett fra minner fra fylleturer og noen ekstra kilo på kroppen etter å ha spist ute hver dag i endel måneder. Hun har rett og slett kastet bort 2 millioner..

Jeg skulle virkelig ønske mamma sparte for meg til bolig, det er det "eneste" rette å gjøre mener nå jeg, når du tar avgjørelsen om hva penger skal gå til. Med mindre sønnen din er EKSTREMT fornuftig, ville jeg ikke gitt pengene til noe annet enn bolig.

Og jeg hadde presisert at de pengene var fra meg

[kaprifolen]

Bare husk at det ikke er noen vits i å betale inn på BSU-konto hvis han ikke har skattet minst like mye som han kan få i skattefordel!

Ingen jobb, ingen skatt, ingen vits i å fylle BSU-kontoen enda!

Jeg forventer egentlig at folk på 18+ jobber nok til å skatte skarve 4000,- i året...

[Brunhilde]

Jeg forventer egentlig at folk på 18+ jobber nok til å skatte skarve 4000,- i året...

Mange gjør ikke det, nei, og mange tenker ikke på at det er en forutsetning at man skatter hvis man skal få noen fordel av BSU.