AnonymBruker Skrevet 15. januar 2013 #1 Skrevet 15. januar 2013 Hvordan takler dere å være skikkelig dårlige å i tilegg ta vare på baby/barn?? Jeg har vært syk en stund, og er rimelig tappet for krefter, men dette har gått greit. Nå derimot har jeg fått influensa oppå det hele.... Er kjempe dårlig! I tilegg har jeg en småsyk 2,5 åring hjemme og en vrælende baby på 3 mnd. Jeg er så siten, og har så vondt overalt at jeg sitter nesten bare å gråter og aner ikke hvordan jeg skal komme igjennom dette???? Hva gjør dere andre for å aktivisere barna når dere er for dårlige selv til å leke og styre masse???? Er lite hjelp å få fra mannen, han blir bare sinna og jeg nevner at jeg er syk og trenger hjelp, og prøver å unnga meg, så han slipper å se at jeg er dårlig.... Anonym poster: 8112477d1455e8c6588f6aa97f2d52d2
Gjest loren Skrevet 15. januar 2013 #2 Skrevet 15. januar 2013 Først bør du få mannen din til å hjelpe til, det er da like mye hans barn! (Regner jeg med, siden du ikke skriver noe annet) Når du er samboer med barnas far er det da virkelig urimelig at du skal ta deg av alt så lenge han er hjemme? Var syk selv i forrige uke, med en femåring som også var i dårlig form, vi tok med oss dynene i sofaen og så film/småslumra, eller lå på golvet og bygde lego. Er alene med han, så da måtte jeg bare ta det som det var og gjøre det beste ut av det, noe du som har en mann burde slippe.
Harlekin Skrevet 15. januar 2013 #3 Skrevet 15. januar 2013 Altså, det opplagte svaret her er mannen din. Selvsagt skal han ta ungene når du er syk! Han kan ha "syk barnepass"-dager fra jobb. Pleier han å være så lite behjelpelig som han virker? 6
AnonymBruker Skrevet 15. januar 2013 #4 Skrevet 15. januar 2013 TS Takk for svar. Mannen min er det vel stort sett bare å glemme, han sitter å spiller pc-spill og gjør bare noe med ungene hvis de maser på han... Meg blir han bare sinna på hvis jeg spørr om noe. Han er for øyeblikket arbeidsledig og hjemme, men det hjelper ikke stort. Så jeg regner meg egentlig som en "alenemor med samboer" selv om han er far til begge ungene ja. Føler meg virkelig ikke i forsvarlig stand til å ta meg av ungene akkurat nå.... Anonym poster: 8112477d1455e8c6588f6aa97f2d52d2
AnonymBruker Skrevet 15. januar 2013 #5 Skrevet 15. januar 2013 KJære TS. Du må virkelig se på forholdet til mannen din. Jeg fatter ikke at du holder ut å bo med noen som tar så lite ansvar! Spiller PC og blir sinna hvis du ber om hjelp... det hører ingen steder hjemme. Men så: Jeg er så siten, og har så vondt overalt at jeg sitter nesten bare å gråter og aner ikke hvordan jeg skal komme igjennom dette???? Du kommer igjennom dette, for det må du. Jeg har vært alene med tre små barn, og mantraet om at alt går, du kommer deg igjennom alt, er gull verdt. Tørk tårene, knytt nevene, det nytter ikke grine og du må bare bite tenna sammen. Sov så mye du kan innimellom slagene, blås i om det er midt på dagen. Ta noen lette løsninger med eldstebarnet, det er ok med tegnefilm og litt godteri hvis det gjør en pyton sykedag bedre. Dette går fint, selv om det er tøft, og dere kommer til å overleve. Men du bør virkelig ta deg en runde med han fysaken som er barnas far... jeg er sjokkert. Anonym poster: 7a916e4386cdc6c92ff6a87f05ab31d6 8
Harlekin Skrevet 15. januar 2013 #6 Skrevet 15. januar 2013 TS: Når dette er over, må du se på forholdet til mannen din. Dette kan umulig være en holdbar situasjon, verken for deg eller ungene. Men nå: Har du ikke familie eller venner som kan stille opp litt? Jeg har vært igjennom perioder med omgangssyke og influensa der jeg ikke engang klarer å gå, men er så dårlig at jeg må krype rundt. Da er det ikke forsvarlig å ta vare på et lite barn, og det hadde vært svært vanskelig om jeg ikke hadde fått hjelp av mann og familie.
Gjest Magdalene Skrevet 15. januar 2013 #7 Skrevet 15. januar 2013 Jeg tror jeg hadde ringt rundt, mens mannen hørte det jeg, og spurt familie og venner om hjelp siden mannen er for lat og egoistisk til å gjøre det. Bort sett fra det.. Du kommer deg gjennom det. Plutselig er du bedre. Tar du noen smertestillende som kan få deg litt ovenpå? Hadde omgangssyken for en liten stundt siden, alene hjemme med to barn (3år, og en på 1mnd). Ingen familie som var hjemme og kunne hjelpe. Jeg klarte det, og vi overlevde helgen alle tre.Klarte jeg det, klarer jeg alt. 1
AnonymBruker Skrevet 15. januar 2013 #8 Skrevet 15. januar 2013 TS Takk for svar. Mannen min er det vel stort sett bare å glemme, han sitter å spiller pc-spill og gjør bare noe med ungene hvis de maser på han... Meg blir han bare sinna på hvis jeg spørr om noe. Han er for øyeblikket arbeidsledig og hjemme, men det hjelper ikke stort. Så jeg regner meg egentlig som en "alenemor med samboer" selv om han er far til begge ungene ja. Føler meg virkelig ikke i forsvarlig stand til å ta meg av ungene akkurat nå.... Anonym poster: 8112477d1455e8c6588f6aa97f2d52d2 Ja, da får du klare deg selv, da. Ikke skjønner jeg at kvinner velger å få barn med slike store babyer... Men når de først velger det, så må de også ta konsekvensene av det. Nemlig å klare seg selv. Anonym poster: b5d00cb93269aae02377a970d66f0970 1
AnonymBruker Skrevet 15. januar 2013 #9 Skrevet 15. januar 2013 TS Takk for noen oppmuntrende svar:) Jada vi MÅ jo bare klare det! Om jeg er syk sammen med gubben eller alene blir jo ett fett, så kommer nok ikke til å gå fra han på dette grunnlaget, selv om jeg mener han burde vise litt mer forståelse når jeg er syk... Akkurat som jeg gjør når han er syk.. Har prøvd meg på foreldra mine for å få litt hjelp, men de tørr ikke å komme hit, i frykt for å bli smittet, og de er de eneste som evt. kunne stillt opp, da alle vennene mine har flyttet langt avgårde, og mannens familie gir helt blaffen. (er vel der han har det fra?) Håper bare dette er en mild influensa, som ikke varer i 3 uker.... Så får jeg prøve å kreke meg på apoteket i morgen:) Anonym poster: 8112477d1455e8c6588f6aa97f2d52d2
Wolfmoon Skrevet 15. januar 2013 #10 Skrevet 15. januar 2013 (endret) Oi, hvis mannen min hadde sittet å spilt dataspill mens jeg var syk, istedet for å ta seg av meg og barna, så hadde det ikke tatt lang tid før jeg var ute av det forholdet. For da viser man faktisk så lite omsorg for familien sin, at jeg tror de fleste hadde klart seg bedre alene. God bedring, ts (Dette er forøvrig hypotetisk, jeg har ikke mann og barn ) Endret 15. januar 2013 av Wolfmoon 5
Harlekin Skrevet 15. januar 2013 #11 Skrevet 15. januar 2013 (endret) Jeg må si at jeg er lite imponert over familien din, TS, både mannen din, svigerfamilien og din egen famile. Er det slik at man ikke hjelper hverandre lenger? Uansett, god bedring, og håper du klarer deg Endret 15. januar 2013 av Harlekin 4
Ciara Skrevet 15. januar 2013 #12 Skrevet 15. januar 2013 Vet du, når du er frisk synes jeg du burde lage et helvetes spetakkel. Dette kan du da ikke finne deg i? Mine barn er på sme alder som dine, og de kam være krevende nok å ta seg av alene selv når jeg er frisk Både mann og familie må stille opp. 2
Gjest loren Skrevet 15. januar 2013 #13 Skrevet 15. januar 2013 Oi, hvis mannen min hadde sittet å spilt dataspill mens jeg var syk, istedet for å ta seg av meg og barna, så hadde det ikke tatt lang tid før jeg var ute av det forholdet. For da viser man faktisk så lite omsorg for familien sin, at jeg tror de fleste hadde klart seg bedre alene. God bedring, ts (Dette er forøvrig hypotetisk, jeg har ikke mann og barn ) Signerer denne, har heller ingen mann nå, men så liten omsorgsevne for egen familie at PCspill er viktigere enn familien er skremmende. 2
Vera Vinge Skrevet 15. januar 2013 #14 Skrevet 15. januar 2013 (endret) Å være syk og ha syke barn samtidig, er utrolig slitsomt! Jeg har nylig drevet med det selv, og det var helt ille. Mannen min begynte i ny jobb akkurat da, så vi ønsket å unngå at han tok sykt barn-dag, så jeg hadde noen dager hjemme hvor både jeg og sønnen min på 1 år var dårlige. Og jeg hadde bare ett barn å ta meg av... Jeg skjønner så ikke hvordan du kan leve med en mann som ikke gjør noen ting. Det er ikke sikkert det riktige er å gå fra ham, men har du snakket med ham om samtaler på familievernkontor? Han trenger tydeligvis en oppvekker, slik at du ikke sliter deg ut. Det er ikke sånn at én forelder bare skal slappe av, mens den andre gjør all jobb. Da kan du jo like gjerne leve uten en mann - fordelen ville kanskje da være at du slapp ett irritasjonsmoment i hverdagen. Endret 15. januar 2013 av Vera Vinge 2
Jens Skrevet 15. januar 2013 #15 Skrevet 15. januar 2013 Altså da jeg leste innlegget ditt regnet jeg selfølgelig med at du var alene med barna. Er helt sjokkert over at det faktisk er en mann i livet deres som i tillegg er hjemme!!!! Nesten så jeg ikke syns synd på deg når du er så dum å forbli sammen med en sånn ubrukelig fyr. 4
fruBeist Skrevet 15. januar 2013 #16 Skrevet 15. januar 2013 (endret) Jeg må si at jeg er lite imponert over familien din, TS, både mannen din, svigerfamilien og din egen famile. Er det slik at man ikke hjelper hverandre lenger? Uansett, god bedring, og håper du klarer deg Tja, ikke at jeg nødvendigvis forsvarer Ts sin familie, men de kan ha gode grunner for å være redd for smitte. Er det influensa på gang, og en eller begge foreldrene er i en risikogruppe så gjør de lurt i å holde avstand. Det er bare noen dager siden en mann i en risikogruppe døde av svineinfluensaen. http://www.smp.no/nyheter/alesundogomland/article6945331.ece Hva samboeren til ts angår, så skulle han hatt seg et stort spark bak, og vært pappa istedenfor en gamingtenåring. God bedring ts Endret 15. januar 2013 av fruBeist 1
tingeling Skrevet 15. januar 2013 #17 Skrevet 15. januar 2013 For en utrolig ubrukelig mann. Jeg håper at han har noen fantastiske sider ved seg som ikke kommer frem i innlegget ditt , TS. Hvis ikke vil jeg si noe jeg svært sjelden sier: DUMP HAM!
charactouy Skrevet 15. januar 2013 #18 Skrevet 15. januar 2013 Altså, jeg er ikke storkrevende når det gjelder mannens deltagelse i hus og barn, men det der hadde jeg ikke funnet meg i! Og hvorfor spør du ham om å "hjelpe til"? Hadde det vært meg, hadde jeg sagt "jeg er syk, jeg går og legger meg, vekk meg klokka x/om x timer" og gått og lagt meg. 4
ViljaH Skrevet 16. januar 2013 #19 Skrevet 16. januar 2013 Jeg hadde blitt veldig vrang hvis jeg opplevde det der, skulle nok klart å kreke meg over til datamaskinen.. Avhengig av hvor sint jeg var, enten kastet de jævla spillene eller hele maskinen ut vinduet, sagt i klartekst at nå må du passe barna fordi jeg er syk, så gått inn på soverommet og lagt meg. Selvsagt ligget med ørene på stilk for å sikre at han faktisk begynner med det. For en fjomp, hjemme hele dagen uten å hjelpe til en drit,;jeg blir helt matt av sånne folk assa. 2
Gjest Hedda-78 Skrevet 16. januar 2013 #20 Skrevet 16. januar 2013 Jeg foreslår at du viser denne tråden til mannen din. Jeg henger meg på de andre her som mener at mannen din er ubrukelig. Hvis det er så ille som du beskriver, at han ikke gidder å være sammen med barna sine når du er syk, fordi han heller vil spille på PCen, er dette helt utrolig patetisk. Dere er en familie, og han plikter å stille opp for barna sine, uansett om du er syk eller frisk. Barna har rett på en tilstedeværende far. Hvis du forlater ham, tvinger du jo ham til å være sammen med barna på samværsdagene i det minste. Det høres jo faktisk ut som en forbedring for barna...
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå