æsj!

[AnonymBruker]

er så lei nå! jeg flyttet til en annen by for å studere, bodde først i et kollektiv, men fant raskt ut at det ikke funket for meg. er ikke sånn kjempe sosial av meg, og å bo med fremmede folk funket virkelig dårlig.

etter første semester fikk jeg flytte inn i en hybel eid av studentsammskipnaden. det var jo ganske perfekt, leie som gjorde at jeg kunne klare å leve på lånet og slapp å dele med noen.

nå må jeg flytte ut, fordi jeg har støket på noen eksamener. vi hadde mange tunge mattefag i år, som jeg rett og slett ikke klarte å følge med i, pga depresjon. jeg er så forbanna! akkurat nå har jeg mest lyst til å reise hjem til foreldrene mine, få meg en jobb og bare drite i studiene, men da har jeg jo kastet vekk 1,5 år på universitetet og et hardt år med å ta påbygg som privatist. jeg klarer ikke å få ordentlig ro på meg før jeg har en plass å bo som er litt mer permanent en dette!

en annen ting er at nå må jeg sannsynligvis få økonomisk hjelp fra foreldrene mine, igjen. jeg er så lei av det også! jeg vet jo at de ikke har noe imot å hjelpe, men det er en så dårlig følelse å faktisk være mindre selvstendig enn det jeg var som 17-18 åring. å bo i et mer rimelig kollektiv er ikke et alternativ.

jeg skjønner ikke hvordan studentsammskipnaden kan være strengere enn det lånekassen er! jeg skjønner at det er viktig for de å være sikre på at vi som bor her faktisk er studenter, men dette synes jeg blir for dumt. og det hjelper tydeligvis ikke at jeg skal konte en eksamen om en måned, selv om jeg står får jeg ikke bo her mer. kjerringa jeg snakket med så det var for at de nye studentene som kommer skulle få en plass å bo, men når de kaster meg ut er det jo fortsatt en student som ikke har noen plass å bo, så jeg ser ikke helt hvordan det hjelper.

jeg trodde sammskipnaden var en organisasjon som skulle hjelpe studenter i hverdagen. da er det jo veldig fint at den hjelpen bare er til de som klarer seg bra, og ikke til de som sliter med studiene.

jeg vet bare ikke hva jeg skal gjøre nå. jeg føler meg som den mest misslykkede personen på planeten, sammtidig føler jeg meg som en idiot som blir så satt ut av dette. det er jo bare å finne en ny hybel å flytte dit. men jeg klarer ikke å slutte å tenke, får hvertfall ikke sove. har egentlig lyst til å kjefte på en eller annen, men det funker vel kanskje ikke så bra...

aaarrrgh, dette var bare så ekstremt unødvendig! jeg brukte masse tid i ferien på å forberede meg til å jobbe hardt dette semesteret, og følte meg skikkelig klar til å gjøre det, så er det dette som skjer. skulle virkelig ønske at jeg ikke ble så stekt påvirket av en sånn fillesak. det verste er egentlig at folk kommer jo til å få vite dette, kommer liksom ingen vei uten å forklare sannheten, som jeg ikke akkurat er veldig stolt over.

og så vet jeg ikke om det beste ville være å finne hybel nå, eller vente til kontrakten går ut. men det er til sommeren og da er det jo tusenvis av andre som skal finne bolig og. men eg føler ikke helt at eg har tid dette semesteret...

dette ble mye lengre og mye mer rotete enn jeg hadde tenkt, og er ikke sikker på om jeg poster på rett sted. det ble hvertfall litt bedre av å få skrevet det ned...

Anonym poster: f2e950cfc944ef1fbcac83d326ee1f73

[stortsettglad]

Kan det hjelpe å ha en legeerklæring ift depresjonen? Hvis du har vært i kontakt med legen i denne perioden da

[AnonymBruker]

Kan det hjelpe å ha en legeerklæring ift depresjonen? Hvis du har vært i kontakt med legen i denne perioden da

nei, det hjalp ikke det heller....

Anonym poster: e37aa4d3cfdb63184b0f7379a9ef525e